Den viser fremdeles godt igjen i terrenget, festningen i Bergen. Her er gamle Bergenhus med sine voller, sin Håkonshall, sitt Rosenkrantztårn og sine store, åpne flater. Bli med på en vandring gjennom historien til landet og byen.
En festning ble til
Bjørgvin, den grønne byen mellom fjellene, ble den først kalt da Kong Olav Kyrre grunnla den i 1070. I de påfølgende århundrene vokste det fram en storby på den østre siden av Vågen, fra Holmen og innover mot Vågsbunnen. Byen skulle bli Nordens største til ut på 1600-tallet og landets største til inn på 1800-tallet. Mens erkebiskopen fikk sin hovedstad i Nidaros, var det i Bergen at den verdslige og økonomiske makten etablerte seg.
Bergen, landets hovedstad, måtte selvsagt befestes. Ytterst lå det området som ble kalt Holmen. Her ble det etablert en kongsgård, adskilt fra bergknausen bakenfor av et myrområde – dagens Koengen. Oppe på knausen bygget Kong Sverre sin borg, Sverresborg. Det finnes ikke rester av den opprinnelige borgen, og den forfalt gjennom middelalderen før en kraftig opprustning med skanseverk og voller gjorde den kampdyktig på 1600-tallet. (Sverre bygget også en borg i Trondheim – les om den.)
Sverresborg ble forbundet med kongsgården på Bergenhus lenger nede. Sistnevnte var allerede på 1200-tallet blitt forsterket med en ringmur i stein. Likevel, festningsverkene forfalt en del gjennom middelalderen og ble ikke rustet opp og bygget ut før på 1500- og 1600-tallet som et rent militært område.
Militært har det vært helt siden det, og fremdeles holder enkelte avdelinger til her så vel som at hele anlegget er forvaltet av Forsvarsbygg.
Adkomsten for de fleste
Vi skal ta for oss Bergenhus slik den gamle festningen i dag mottar sine antakelig fleste besøkende. De kommer vandrende utover fra Bryggen. Her møter vi det sørvestlige hjørnet av festningsmurene. Går vi til høyre kommer vi inn på Koengen, den store sletten der en rekke utendørskonserter er blitt satt opp de seinere årene.
Går vi rett fram langs veien kommer vi til terminalen hvor cruiseskipene klapper til kai. Vi tar imidlertid peiling på porten og tårnet innenfor.
Rosenkrantztårnet
Tårnet kalles Rosenkrantztårnet. Det ble opprinnelig anlagt av Magnus Lagabøte ca. 1270 som et kastell, et mindre forsvarsverk. Kongen anla også et kapell her inne, med fine kryssbuer i taket. Enkelte rester finner vi fremdeles, men kastellet brant i begynnelsen av 1500-tallet og ble få år seinere også utsatt for ødeleggelser som følge av eksplosjon i kruttkammeret.
Navnet kommer av lensherren på Bergenhus, Erik Ottesen Rosenkrantz. Etter forordning fra kongen i København satte han i gang med å opparbeide et nytt tårn, som både skulle tjene militære formål og mer verdslige. Det ble nemlig skapt et meget vakkert bygg, et av de flotteste renessansebygg vi har i landet. Det ble gitt et kraftfullt uttrykk også for å markere kongemakten overfor de selvrådige handelsmennene fra Hansaforbundet som holdt til innover mot Bryggen.
Slottsgården
Vi går inn i borggården bak tårnet og en smal gang videre. Da kommer vi inn i Slottsgården. Midt i mot kneiser den majestetiske og stilige Håkonshallen.
Navnet kommer av kong Håkon Håkonsson som etter bybrannen i 1248 bygget ringmuren på Holmen. Hallen kom opp før 1261 som kombinert slott og festsal, og ble den gang kalt Breidstova. I dag er det bare festsal. Innvendig ble den gitt tre høyder. Gildehall øverst, så boligkvarter under og nederst forrådskammer.
Også Håkonshallen forfalt gjennom seinmiddelalderen, som så mye annet i Norge. Fra slutten av 1600-tallet ble den til og med brukt som kornlager. På 1800-tallets nasjonalromantiske stemningsbølge kom imidlertid maleren J.C Dahl seilende inn og tok initiativ til gjenoppbygging av dette praktbygg. Det ble gjort mot slutten av århundret. Til og med de vakre trappeformete gavlene på hver kortende ble bygget opp igjen – selv om disse kanskje ikke var helt som originalen.
Vi er altså i Slottsgården, en ganske stor åpen plass omkranset mot nord av nevnte hall, og dessuten av Kommandantboligen, Stallbygningen og Portkastellet / Kapteinvaktmesterboligen. Disse stammer fra 1700- og tidlig 1800-tall.
Håkonshallen
For å komme inn i Håkonshallen må man løse billett. Det gjør man i Stallbygningen. Bygningen med de karakteristika trappetrinnsgavlene ble reist mellom 1247 og 1261. Det var kong Håkon Håkonsson som beordret bygget den kombinerte kongebolig og festsal. På denne tiden var Bergen landets hovedstad og hallen skulle komme til å stå i sentrum for denne makten helt fram til kongemakten flyttet til København og Oslo. Bergen forble landets største by helt fram til 1800-tallet.
Forfallet var imidlertid sterkt for Håkonshallen, men i 1916 ble den ferdig restaurert. I 1944 forårsaket en stor eksplosjon på havna i Bergen enorme ødeleggelser også på hallen. Restaureringen etter krigen ga Håkonshallen det uttrykket vi i dag møter.
Vi går altså inn via Stallbygningen i Slottsgården. Herfra fører en trapp inn gjennom en forhall. Der kan man enten gå ned eller fortsatte litt opp og inn i festsalen, den gamle gildehallen. De tre etasjene fra middelalderen er idémessig beholdt, men i dag er det bare stuer i de to underste etasjene. Håkonshallen ser om mulig mektigere ut innenfra, enn utenfra.
Det åpne området bak Håkonshallen
Vi passerer nå Håkonshallen på venstre siden, sjøsiden. Her finner vi tuftene av det som blir kalt Håkon Håkonssens Andre steinhall. Vi fortsetter opp bakken bak Håkonshallen og får nå et bedre inntrykk av selve festningsområdet. Mot høyre og litt bakover ligger det store, slake områder dekket av plen og grus, og trær. Her har det vært ekserserplass og mer til.
Svakt til høyre finner vi også et rektangulært område. En hekk er plantet og følger omrisset av den Store Kristkirken som en gang stod her. Det var byens domkirke, men ble revet i 1531 for å gi rom for en forsterkning av befestningen. Den ødela litt for siktlinjene. Kristkirken er omtalt i artikkelen om middelalderkirker og -klostre i Bergen, de som ennå går an å besøke. For øvrig var det et vell av kirker her ute: Foruten Store hadde vi Lille Kristkirke, Apostelkirken, Katarinakirken, og Dominikanerklosteret lenger ute. Av disse finner vi ingen spor.
Derimot finner vi spor av militær aktivitet her. Oppe på bastionen ut mot sjøen står det fremdeles kanoner, i dagens tilfelle saluttkanoner. Videre ut, og helt på pynten av stupet, finner vi en flott statue av Kong Haakon VII.
Vi vender skrittene våre tilbake mot utgangspunktet, men om du vil se mer, bør du kikke bortom militærets gamle bygninger inn mot fjellskrenten, kanskje særlig Regimentsbygningen, eller klatre opp på Sverresborg.
(Øvre) Sverresborg
Der er to adkomstveier til Sverresborg. Den ene er opp bilveien bak til høyre for festningsområdet. Den andre, som godt kan anbefales for de som har greie bein å gå på, er opp trappene til venstre. General Mansbachs trapp som de heter. Forlat festningsområdet gjennom Sortieporten og hold til venstre mot bilveien langs sjøen. Gå opp trappene til du kommer til en stor (idretts-)plass og fortsett så rundt, bak og opp på toppen av den gamle borgen.
Som nevnt er det ikke mye fra kong Sverres tid, men festningsfølelse får man. Utsikten er svært god i alle retninger, og like under mot Bergenhus står det oppstilt saluttkanoner. De brukes den dag i dag ved store anledninger.
Bergenhus festningsmuseum
Det skulle underlig nok gå helt til 2006 før det kunne åpnes et museum inne på Bergenhus. Festningsmuseet holder til i den tidligere Magasinbygningen på Koengen. Her vil man finne utstillinger av ganske så variert karakter. En av utstillingene tar for seg motstandskampen i Bergensområdet i årene 1940-45, en annen om hvordan Bergenspressen dekket nyhetsbildet i de samme årene.
En tredje utstilling tar for seg Tysklandsbrigaden 1947-53. Jeg vet ikke hvor mange som faktisk vet det, men i løpet av disse årene deltok 50 000 nordmenn i okkupasjonen av det beseirede Vest-Tyskland. En seksjon tar videre for seg norsk deltakelse i diverse FN-operasjoner opp gjennom etterkrigstiden.
For egen del framstår utstillingen om kvinners plass i Forsvaret som den mest overraskende, og samtidig mest interessante. Særlig seksjonen som tar for seg utvalgte kvinner, og deres skjebner, er både lærerik og tankevekkende. Til slutt har selvsagt festningsmuseet på Bergenhus beretninger, og objekter, fra festningens mangehundreårige liv. Her trekkes linjene tilbake helt til Kong Øysteins kongsgård på Holmen.
Museet er interessant å få med seg, men framstillingene er nok litt tilårskomne i hvordan de presenterer seg for publikum. Det er for så vidt tilfelle med andre av Forsvarets museer også.
Til slutt
Og så er da spørsmålet: Har Bergenhus noen gang vært involvert i kamp?
Ja, faktisk, en gang. Vi skal tilbake til 2. august 1665. En nederlandsk handelsflåte på 60 skip var forfulgt av engelske krigsskip. Noen av handelsskipene hadde kommet helt fra den nederlandske kolonien Batavia i Indonesia. Mot 36 tonn gull hadde de der byttet til seg rikelig med krydderier, elfenben og diamanter.
Kommandanten på Bergenhus fulgte stående ordre om å slå tilbake mot de som brøt den norske nøytraliteten. Batteriene på Bergenhus og Sverresborg åpnet ild og jaget engelskmennene bort. Fire nordmenn lå døde igjen, de engelske tapstallene skal ha vært langt høyere.
Det kommandanten ikke hadde fått klar beskjed om, var at dansk-norske kong Frederik III hadde akseptert kapringen i en avtale med kong Karl II av Storbritannia.
Finn fram til festningen i Bergen
Kartet viser hvor vi er i byen. Det er ikke lett å gå feil.
Les mer
Den som vil inn i Rosenkrantztårnet og Håkonshallen kan konsultere Bergen Bymuseum. Se også nettsiden til Bergenhus festningsmuseum. Les mer om Bergenhus i for eksempel Bergen byleksikon og Wikipedia.
På Sandalsand kan du lese om andre gamle festningsanlegg i Norge, blant annet: Akershus, Bergenhus, Kristiansten, Sion (Sverresborg), Vardøhus, Fredriksten og Kongsvinger. Les Sandalsands hovedartikkel om Festninger og fort landet rundt.
Les andre artikler fra Bergen.
Under finner du flere bilder fra Bergenhus. Klikk for å se en større versjon.
Denne artikkelen ble først publisert i 2015, og utvidet med tekst og bilder fra Håkonshallen, Sverresborg og festningsmuseet i 2019 og 2020.