Sandalsand >>
Trekirker fra middelalderen har vi noen håndfuller av i Norge. De aller fleste er stavkirker, men noen få skiller seg fra disse. Vi skal bli kjent med hvilke det er.
Innhold
En liten introduksjon
Sandalsand har i flere artikler kartlagt og presentert oversikter over religiøse bygninger fra middelalderen som er frittstående kirker av stein, klostre, eller bygget av tre i form av stavkirker.
LES MER:
Som kjent er Urnes stavkirke til og med innlemmet på UNESCOs verdensarvliste. Vi har imidlertid en liten rest-kategori av kirker fra middelalderen. Det er de som er av tre, men til dels med andre teknikker enn stavkirkene.
Det er de sistnevnte denne artikkelen skal handle om. Dette dreier seg om fire kirker. Noen vil oppleve disse kirkenes middelalderarv som noe overdrevet, all den tid tre av fire i realiteten er oppført etter middelalderen. Ikke desto mindre er de alle automatisk fredet grunnet sin alder. De har også viktige spor fra middelalderen i sin bygningskropp, og delvis også i sitt interiør.
Fiskerkapellet
Fiskerkapellet skal være eneste bevarte laftede kirkebygg fra middelalderen i Norge. I dag finner vi det i friluftsmuseet på Maihaugen i Lillehammer kommune og Innlandet fylke.
Ifølge en latinsk innskrift ble kapellet innviet i 1459, viet til Jomfru Maria og Olav den hellige, og knyttes til biskop Gunnar i Hamar. Kapellet stod trolig opprinnelig ved Øyra ved Gudbrandsdalslågen i Fåberg, i et miljø der lågåsildfisket ga både religiøs og økonomisk tyngde.
Etter reformasjonen (1537) ble bygningen flyttet til Fåberg prestegård og brukt som stabbur. I 1896 kjøpte Anders Sandvig kapellet, reiste det i sin hage og flyttet det videre til Maihaugen i 1904. På museet har det stått ved Breisjøen siden 1937.
Bygningen er laftet av smått tømmer, har tolv innvielseskors, og et middelaldersk steinalter der alterplaten stammer fra den nedrevne Lillehammer stavkirke. I dag formidler kapellet middelalderfromhet og fiskerkultur i friluftsmuseets «Bygda».
Kilder:
- Wikipedia-artikkel «Fiskerkapellet» (oppdatert 23. juni 2025). Wikipedia
- Maihaugens offisielle side om Fiskerkapellet. maihaugen.no
- DigitaltMuseum (Maihaugen): objektside «Fiskerkapellet». DigitaltMuseum
- Sandalsands besøk på Maihaugen
Fåvang kirke
Fåvang kirke i Ringebu kommune, Innlandet fylke, er en trekirke i korsform med panelt bindingsverk, der stavkirkeplanker er tilpasset og brukt om igjen.
Kirken ble oppført i årene 1627–1630. En stor del av materialene stammer fra en eldre stavkirke fra 1100-tallet, og flere av stavplankene ble gjenbrukt i veggene. På disse kan man fortsatt se middelalderske bumerker, innriss og knivmerker – spor etter håndverkere og brukere fra en fjern tid. Også enkelte konstruksjonsdeler i sviller og staver er middelalderske, noe som gjør kirken til et sjeldent vitnesbyrd om kontinuiteten fra stavkirketiden.
Byggmester var trolig Werner Olsen fra Hedemarken, kjent fra arbeid på Ringebu stavkirke og flere andre gudbrandsdalskirker. Fåvang kirke ble modernisert rundt 1900 med panel, større vinduer og nytt gulv, men en omfattende restaurering i 1949–1951 førte bygget tilbake til et mer opprinnelig preg. Vinduer ble gjort mindre, panelet fjernet, og middelaldermaterialet kom tydeligere frem. Altertavlen, prekestolen og kong Christian VII sitt monogram fra 1789 ble bevart.
Kirken har i dag omkring 170 sitteplasser og et høyt spir over korsmidten. Som aktiv menighetskirke fungerer den både som et levende gudshus og et viktig kulturminne. Særlig de mange bevarte middelalderdelene gjør Fåvang kirke til en sjelden bro mellom 1100-tallets stavkirker og 1600-tallets tømmerkirker i Gudbrandsdalen.
Kilder:
Hol gamle kirke
Hol gamle kirke i Hol kommune, Buskerud, trekker sine aner tilbake til ca. 1200. Menigheten bygget om trekirken i flere omganger.
Det eldste bevarte elementet er apsisen — den runde østlige delen — som stammer fra den opprinnelige stavkirken.
Kirken ble første gang nevnt i skriftlige kilder i 1328, og kan ha vært den tredje i rekken av kirker i bygda, etter at tidligere kirker i Kyrudalen og på Tingvollen ble tatt av skred. Bygningskroppen består av flere byggetrinn. På 1500-tallet fikk stavkirken en utvidelse vestover med tømrede tilbygg. I 1697 ble den østlige delen forlenget med et nytt kor i stavverk av byggmester Joen Joensson.
Den største ombyggingen fulgte i 1798–99, da de fjernet de gamle stavbygde delene og erstattet dem med laftet tømmer, samtidig som apsisen ble gjenreist og tatt i bruk som sakristi.
Interiøret er rikt på historiske detaljer: prekestolen og døpefonten er fra 1697, og altertavlen i renessansestil kom som gave til kirken i 1703. Restaureringer gjennom 1900-tallet forsøkte å gjenskape en eldre stil; særlig interiørarbeid av Halvor Vreim i 1938, og senere «avluting» av vegger, himling og inventar etter forslag av Finn Krafft rundt 1950.
Hol gamle kirke har vært et sentralt bygg i Holsbygda siden 1200-tallet, og står i dag som et levende kulturminne der både middelalderens stavkirketradisjon og senere byggestiler møtes.
Kilder:
- Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Buskerud I
- Store norske leksikon
- hol.kirken.no
- Visit Norway
Vågåkyrkja
Vågå kirke, eller Vågåkyrkja, kan minne om stavkirkene vi har noen håndfuller igjen av i Norge. Den er imidlertid i bindingsverk i fra årene 1625-27, i korsform. Vi skal altså til Vågå kommune i Innlandet fylke.
Tross alderen bærer bygget et sterkt preg av middelalderen, blant annet fordi store deler av materialene kommer fra en tidligere stavkirke fra 1100-tallet. Mange av veggplankene i skip og tverrskip stammer fra denne, og sørportalen har utskårne motiver med røtter i stavkirkekunsten.
Også inventaret knytter kirken tett til middelalderen. Døpefonten i kleberstein er fra slutten av 1100-tallet, mens et krusifiks på alteret kan dateres til 1200-tallet. Disse gjenstandene er blant de få bevarte fra den opprinnelige kirken og gir rommet en tydelig kontinuitet tilbake til høymiddelalderen.
Dermed framstår Vågåkyrkja ikke bare som en 1600-tallskirke i tømmer, men som en levende bærer av middelalderens byggeskikk og trostradisjon, der sporene fra stavkirken fortsatt er synlige i både bygg og inventar.
Kilder:
- Store norske leksikon: Vågå kirke
- Norske-kirker.net: Vågå kyrkje
- VisitNorway: Vågå kyrkje
- Sandalsands besøk på Vågåkyrkja
Les mer
Vel, det var det. For å summere opp kan vi si at to er bygget i lafteteknikk (Fiskerkapellet og Hol gamle), og to er med bindingsverk (Fåvang og Vågå). Tre av kirkene er fra Gudbrandsdalen, mens Hol er fra Hallingdal.
Som nevnt i innledningen har Sandalsand flere oversiktsartikler om norske kirkelige bygninger fra middelalderen.
I tillegg kommer det en lang rekke artikler fra de enkelte kirkene rundt om i landet. Vi snakker da om godt over hundre artikler fra slike reisemål. For det er å skape oppmerksomhet om kulturminner som reisemål at denne nettsiden har en misjon.
Alle disse bygningene framkommer dessuten i kart både i nevnte artikler, men også i fylkesoversiktene under menyen som heter Reisemål og som del av blant annet bilturene.