Sandalsand Global >>
I Helland-Flekkstad er det bratt oppover med utsikt utover havet og horisonten, på stier innover lyngheier med enda mer utsikt, og slakt nedover gjennom dyrket innmark på gårdsveier i en fin rundtur på 5,3 km. Denne turen på Rennesøy går i et nasjonalt verneverdig kulturlandskap.
Bakgrunn
Bakgrunnen for turen var ikke mer oppsiktsvekkende enn at vi var en gjeng som ville på fottur på Rennesøy. På parkeringsplassen hang det imidlertid et skilt med påskriften «Utvalgte kulturlandskap». Begrepet var ukjent og måtte derfor googles etter vel gjennomført rundtur.
Det viste seg raskt at dette turområdet på Rennesøy var et av tre områder på øya som samlet utgjør ett av 46 «utvalgte kulturlandskap i jordbruket» i Norge. Ved nærmere øyesyn viser det seg at Sandalsand har opplevelser knyttet til hele 10 av dem. Det avstedkom dermed først en artikkel om hele ordningen med utvalgte kulturlandskap i Norge, og en annen artikkel som dykker ned i denne ene på Rennesøy.
Turopplevelsen
Oppstarten på Helland
Den artikkelen du nå leser, vil konsentrere seg om selve turopplevelsen. Den skårer høyt selv uten å smykke seg med nasjonale betegnelser. Det handler om en rundtur på 5,3 km, gradert til middels vanskelighetsgrad, og med et tidsforbruk på litt over 2 timer, inkludert en spisepause.
Det følger et kart med inntegnet rute lengre ned i artikkelen, samt lenker til andre fotturer på Rennesøy – også i dette spesielle kulturlandskapet.
Vi kjører gjennom, eller rundt Vikevåg sentrum og parkerer på en god parkeringsplass på Helland. Her ligger gårdsbrukene med ryddet mark og spredt trevegetasjon rett opp av Mastrafjorden på vestsiden av øya.
Vi fulgte et råd om å gå rundturen med klokka. Det gir noen saftige oppstigninger i starten, men føltes mest naturlig der og da, og riktig også i ettertid.
Fram til utsiktspunktet på Kitlingen
Det går jevnt oppover på traktorvei, og med tiltakende bratthell ned mot Mastrafjorden i vest. Den som klarer å løsrive seg fra den stadig mer spektakulære utsikten til venstre, over fjorden mot Mosterøy, vil på høyre hånd observere er sjeldent syn. Det gikk jeg glipp av.
Til høyre og litt opp i bakken ligger et sammenbygget bolighus og driftsbygning. Driftsbygningen er bygget i naturstein mellom 1825-1850, mens våningsdelen i laft stammer fra slutten av 1700- eller på begynnelsen av 1800-tallet. Det heter seg at bygninger av denne typen var nokså vanlige i eldre tider. I dag finnes det få eksemplarer igjen.
Lengre opp kommer vi til et stiskille, med et stort skilt. Vi følger merkingen med tegning av en rundtur og navnet Kitlingen. Her fortsetter vi videre på en opparbeidet vei i bratthellet fram mot noen grasbakker og opp mot utsiktspunktet på Kitlingen. Skiltet viser at vi nå er 119 moh. mens parkeringsplassen var på 32 moh.
Inn over lyngheia og ned til dyrket land ved Flekkstadmyra
Fra Kitlingen går vi ned og litt til høyre for et nytt skilt. Derfra går stien, godt merket, opp enda noen høydemetre og bortover på et stup. Lengre framme ser vi ned mot gressbakkene som strekker seg oppover i dalsøkket fra gården Litladal i sjøkanten.
Her drar vi innover i landet og legger utsikten mot sjøen i sørvest bak oss. Det går først litt ned og deretter på skrått innover og oppover i lyngheia. Vi bommet litt på merkingen og fulgte en lang, våt myr litt for langt før vi tok opp i lyngen og traff på stien. Det skal uansett bære mot nord gjennom det området som på kartet kalles Mannsvatnet, men som ikke er noe vann.
Her er kystlyngheia aldeles praktfull og det er bare i vandre i vei i lettgått, flatt terreng med fantastisk utsikt i nær sagt alle retninger. Litt lengre framme på det som kalles Årheia, klatrer vi på vanlig gjerdeklyver over et piggsteingjerde. Sistnevnte karakteriseres ved at gjerdestolpene er lange og smale skifersteiner satt på høykant. Det var svært vanlig på 1920-tallet av å bygge gjerdene på denne måten, her på Rennesøy. Nede til venstre ser vi for øvrig flere eksemplarer av de svære steingardene fra utskiftningsperioden på slutten av 1800-tallet.
Snart er vi nede på flatene og et temmelig stort myrområde, Flekkstadmyra.
Fra Flekkstadmyra på traktorvei tilbake til utgangspunktet
Når vi kommer ned bakkene på merket sti kommer vi til et veivalg. Vi kan følge traktorvei til høyre (vest) under et skogs- og hogstfelt bort til parkeringsplassen på Flekkstad. Eller vi kan følge rundløypa på sti rundt på andre siden. Vi valgte det siste og kom også da til traktorvei. Turen fortsetter under høydedraget til Hestvarden (161 moh.), før vi dreier skarpt til høyre ved Hjarthaugmyra og bort til nevnte P-plass. Som på Helland er det her satt opp et stort skilt med turalternativer i området.
Herfra er det å følge traktorvei, og kart, forbi gressbakker, store steingjerder og ned mot gårdene på Helland. Rundturen Helland-Flekkstad treffer bilveien et par hundre meter fra vår parkeringsplass, og en meget vellykket fottur er over.
Bildegalleri fra Helland-Flekkstad
Her er bilder fra turen. Klikk på miniatyrene og se dem i større versjon, dersom du har en større skjerm.
Finn fram
Vi er altså på Rennesøy, en av mange øyer nord i Stavanger kommune. Ved Vikevåg svinger vi av fra E39 i vestlig retning og følger lokalveien forbi Hausken kirke til en godt opparbeidet parkeringsplass på Helland. Kartet viser også en annen parkering, på Flekkstad. Den gir muligheter for en annen tur, kortere i slaget, rundt Flekkstadmyra.
Runden i kartet bygger på omtalen av Helland-Flekkstad på turnettsiden Ut, men med noen justeringer i etterkant.
Les mer
Dette turområdet på Rennesøy er et av tre områder på øya som samlet utgjør ett av 46 «utvalgte kulturlandskap i jordbruket» i Norge. Du kan lese om hele ordningen med utvalgte kulturlandskap i Norge, og en annen artikkel som dykker ned i denne ene på Rennesøy.
Hovedsiden med Fotturer har flere turbeskrivelser fra dette spesielle landskapet på Rennesøy:
