Jærkysten: Kvassheim – Brusand – Ogna

Turen fra Kvassheim til Ogna er variert. Kvassheim har en trivelig liten havn og et fyrtårn, og de første kilometerne sørover går på gressmarker forbi store og små rullesteiner. På Brusand går vi langs en meget lang sandstrand. Når vi kommer til Ogna får vi et markant skifte i geologien – høydedragene markerer slutten på Jæren.

Jærkysten fra Tungenes i nord til Ogna i sør er over 100 km å gå. Den består av lange strender med sand, rullestein og svaberg. Det er gode muligheter for fotturer i naturskjønne omgivelser langs omtrent hele strekningen. Denne artikkelen beskriver en av turene langs kyststripa i Hå kommune.

Orientering

Vi gikk 9,4 km i motsatt retning, og startet ved Ogna, men det er smak og behag. Turen utgjør hele Jærkysten i et nøtteskall, og mer til. I sør finner vi nemlig overgangen til Dalanedistriktets nakne bergnabber og den siste rest av sandstrendene på Jærkysten. For de som ønsker mer av disse klippeformasjonene kan det anbefales å følge turveien videre til Sirevåg, eller å starte denne turen der.

LES MER: Rundturen mellom Ogna og Sirevåg

Jæren-dikteren Arne Garborg skrev i romanen Fred (1892) blant annet dette om Jæren:

… Over det heile spanar himmelen seg vid og grå, frå fjellgarden til havs og så vidt ein ser – det einaste ljoset over tilværet. Den har ein for augo kvar ein går. Full av skyer og storm heng han mest alltid. Stundom sig han åt jorda og sveiper landet i regn og skodd som i ein duk. Og det regner og regner til landet fløymer.

Ogna

Dette var en dag slik, bortsett fra regnet. Tåken gjorde det til tider vanskelig å se mer enn hundre meter rundt. Det forsvant ikke før vi var ferdig med turen og var kommet vel hjem. På den annen side ga tåken oss en spennende opplevelse. Hva ventet rundt svingen, over den neste sanddynen?

Her på Ogna endres landskapskarakteren dramatisk, fra Jærens flater til de bølgende åsene i Dalane. Grunnfjellet i Dalane består for det meste av granitt, 930 millioner år gammel. Stien fra jernbanestasjonen i Ogna, hvor vi parkerte, er ikke lett å finne der den svinger seg mellom høyder og små, bortgjemte strender. Underveis kan vi tenke over at det var hit de såkalte jærmalerne kom på slutten av 1800-tallet, med Kitty Kielland i spissen.

LES MER: Jæren i malerkunsten

Brusand

Snart kommer vi ut på den svært lange Brusand-stranda, et flott sted selv på en grå dag. Der er campingplasser i begge ender, i stor bestående av campingvogner på langsiktige kontrakter. Sjekk ut min artikkelserie om camping i Norge.

LES MER: Første av fem artikler om campingplasser i Norge

Kitesurfing kombinerer vindsurfing og paragliding, og har blitt svært populært. Ekspertene vil påstå at noen av de beste surfestedene i landet finnes på Jærkysten, særlig på strendene ved Hellestø, Bore og her på Brusand. Vi kom over en gruppe i den nordre enden av stranda. Jeg må innrømme at det så fascinerende ut, og litt fristende også. Surferne vi oppdaget midt i tåken klarte å komme opp i svært god fart.

Brusandstranda, eller Brusanden, er lang, nesten 3 kilometer. Sandstranda er ca 20 meter bred og slutter i noen ganske høye sanddyner. Bak sanddynene finner vi en lavtliggende våtmark og en kystvannslagune kalt Vaulen. Lagunen tørker ut til tider og tømmer seg uansett i havet ved den nordvestlige enden av stranda. Store betongplater er lagt ut over bekken og gjør at vi kan krysse over uten å bli våte. Vi tar oss en liten varmlunsj mellom dynene og fortsetter så å følge strandkanten i nordlig retning.

Brusand, Holmastø

Snart kommer vi til naustmiljøet i Holmastø. Der er en riktig trolsk stemning når vi kommer fram, kikker mellom naustene og den mengden av båtopptrekksspor der er her. Noen få hundre meter etter Holmestø er der en liten ås som heter Ørnekula. Vi droppet den i dette været. I godt vær får man etter sigende en fin utsikt fra toppen, samt synlige rester av tyske skytestillinger, grøfter og så videre fra 2. verdenskrig. I stedet fortsatte vi nordover på bakdynene, altså området mellom dyrket mark og de høyere sanddynene som skiller oss fra kysten.

Det neste landemerket på denne fotturen er det berømte «hvite båthuset» på Kvalbeinstranda. Naustet er ikke verdt å dvele ved, rent utseendemessig. Berømmelsen stammer fra det faktum at det var en livbåt som var stasjonert her fra 1894 til 1977, brukt til bergingsoppdrag. Det var en flatbunnet båt som gjorde det mulig å ri oppe på bølgene for å komme skipbrudne til hjelp i området utenfor denne delen av kysten. Båten var bemannet av folk fra de lokale gårdene. Fra oppstarten og fram til 1947 ble hundre menneskeliv reddet.

LES MER: Se omtalen av livberging på Jæren i Hvordan forstå Jærkysten

Som også beskrevet i den artikkelen var der en utbredt aktivitet på kysten henimot slutten av 1800-tallet, med å plante strandrug og marehalm. Ønsket var å stoppe sandflukten utover oppdyrket mark. Disse typene strandgress har omfattende rotsystemer som binder sanden.

Kvassheim

Fra den tidligere redningsstasjonen er det en lett tur på gressletter de resterende to kilometerne. Til slutt kommer vi til fyret og havnen på Kvassheim. Fyret ble bygget i 1912 som det siste av fyrene på denne kysten. Det ble automatisert i 1990, og huser i dag kafé og utstillinger. Havnen er et fint sted, full av mindre fiskefartøy. I området rundt finnes en god del gravhauger fra jernalderen.

LES MER: Friluftsfyret Kvassheim på Jæren

Andre opplevelser

På Kvassheim satte vi oss inn i vår første bil og dro tilbake til Ogna for å plukke opp den andre. Vi gjorde to stopp på veien.

Den første var ved den nordlige enden av Brusandstranda for å se nærmere på «Hitlertennene», et forsvarsverk tyskerne bygget innenfor våtmarksområdet Vaulen. «Tennene» ble satt opp under andre verdenskrig for å hindre pansrede kjøretøy fra å komme innover land i det som okkupasjonsmakten trodde ville komme – en alliert invasjon av Norge. Det var to elementer i festningen: En seks meter bred og tre meter dyp grøft i nordenden; og et stort steingjerde av støpte betongelementer og naturlige steinblokker.

Vår neste stopp var Varden sjøredningsmuseum ved Ogna Camping. Det var stengt på vårt besøk, men det er ganske lite. Ser man gjennom vinduene virket det som å inneholde gamle bilder, utstyr og båten Tryg som ble brukt under redningsoperasjoner fram til 1965. Denne båten ble stasjonert ved ovennevnte «hvite båthus» mellom Brusand og Kvassheim. (Som vist på bildet heter den Trygg med to g. Jeg har ingen forklaring på hvorfor de endret den fra sin original med én «g».)

LES MER: Varden sjøredningsmuseum

Vintertur, deler av strekningen

Jærstrendene er populære utfartsmål året rundt, også når snøen har lagt et fint dekke over landskapet og underlaget er iset og hardt. Faktisk er det nesten lettere å gå i sanden da. Her følger noen bilder fra en tur i januar 2021 fra parkeringsplassen på nordre enden av Brusand og nord til det nevnte Hvite hus. 

Da vi kom til naustene i Holmastø fortsatte vi nordover over og bak sanddynene, mens returen gikk på sandstranda – på Kvalbeinsanden.

Høsttur, nordre del av strekningen

Sandalsand vendte tilbake seint i november 2021 og parkerte på Kvassheim. Herfra er det en grei liten tur-retur sør til Krossen og det Hvite hus. Se på disse bildene.

Finn fram

Kartet under viser ruten vi går, og markørene særskilte steder underveis – slik teksten over forklarer.

Turen er på ca. 9,4 km, og nokså lettgått for personer med normale bein og kondisjon. Turen kan selvsagt stykkes opp om man vil. En mulighet er å stoppe på Kvalbein midtveis. Helt sør på Ogna er det parkering og togstasjon på Jærbanen. Der er også parkering i «Svingen» ved Ognasanden og på campingplassen. Vi brukte to biler på turen og parkerte i hver ende.

På Brusand er det parkering litt nord for sentrum. Nede i sentrum er det også togstasjon for Jærbanen. Det går selvsagt fint å ta toget til Brusand, spasere langs stranda ned til Ogna og ta toget hjem derfra. Eller motsatt. Servering er sannsynligvis tilgjengelig i Ogna-Brusand området, og de har delvis åpent for servering også på Kvassheim fyr.

Filmen under er fra 2013 og inneholder levende bilder og stillbilder. Stillbilder er også inntatt i teksten over.

Les mer

Les introduksjonsartikkelen til turene og les bakgrunnsartikkelen om Jæren. Turbeskrivelsen foreligger også i en lignende engelskspråklig artikkel.

Neste tur

Miniatyrbildet viser alle turene i søndre del av Jærkysten. Klikk for å se det i full størrelse. Utforsk alle turene langs Jærkysten i Google Maps.

Nordover: Kvassheim til Varhaug Gamle Kirkegård

Sørover: Ingen i denne serien om Jærkysten, men likevel en egen artikkel om rundturen mellom Ogna og Sirevåg.

Vi er kommet til veis ende på denne ferden langs jærstrendene fra Tungenes til Ogna. Du har kunnet bla deg gjennom artiklene i sørlig eller nordlig retning. Ved Ogna begynner det særegne landskapet i Dalane, med runde knauser og svaberg like ned i sjøkanten.