Sandalsand Global >>
De som kjører E6 på Helgeland vil gjerne komme raskt fram. Her skal du i stedet få forslag til steder å stoppe underveis. Forslagene vil sinke deg betraktelig om du følger dem, men berike din ferd ganske vesentlig.
Orientering og kart
De to sørligste av Nordlands fem regioner, Salten og Helgeland, har to bilveier mellom nord og sør. Den ene følger kysten på Fv17 og kalles både Kystriksveien og Nasjonal turistveg Helgelandskysten.
LES MER: Nasjonal turistveg Helgelandskysten
Den andre følger E6 på Helgeland, og det er den du skal få lese om nå. Riktignok skal vi også ta andre veier enn bare E6 på Helgeland. Vi starter i Bodø og kjører Rv80 til Fauske hvor E6 kommer nordfra. I Fauske tar vi også en avstikker tur-retur på Fv830 inn til Sulitjelma. Lengst i sør bryter vi av fra E6 i Grane kommune, 34 km nord for fylkesgrensen til Trøndelag, og følger Fv71 til Brønnøysund.
For oss var dette en bilferie med rundtur mellom Brønnøysund og Bodø. Denne artikkelen er nummer to i serien, den første kan du lese ved å følge lenken over.
Kartet og beskrivelsen under tar oss med gjennom Salten og Helgeland og følgende kommuner: Bodø, Fauske, Saltdal, Rana, Hemnes, Vefsn, Grane og Brønnøy. Etter Bodø la vi inn to overnattinger, først i Mo i Rana og deretter i Mosjøen. Kartet over angir plasseringen av kommunenes rådhus og severdigheter underveis. Mange av dem stoppet vi ved, andre lot vi derimot fare. Kartet kan du dykke inn i på egen hånd. Les videre og bli kjent med hva du finner underveis. Du får en mengde bilder med på kjøpet, samt lenker til videre lesning.
Opplevelser i Bodø
Bodø er en by og kommune i regionen Salten. Den er Nordlands mest folkerike kommune (ca. 53 000) og administrasjonssenter i fylket. Folk herfra kalles bodøværing. Bodø kommune ligger sentralt midt i fylket og ute ved kysten. Fem av Saltenkommunene grenser til Bodø: Sørfold, Fauske, Saltdal, Beiarn og Gildeskål. Den sentrale delen av kommunen ligger på Bodøhalvøya. Kjerringøy ligger nord for sentrum, mens Tverlandet, Saltstraumen og Skjerstad ligger sør i kommunen.
Vi hadde vært i Bodø før og hadde bare lagt inn én overnatting før returen på E6 på Helgeland. Artiklene under kommer som følge av dette siste besøket. Lenken over (og under) inneholder også artikler fra tidligere besøk.
LES MER:
- Nyholmen skandse
- Bodin steinkirke
- Bodøsjøen friluftsmuseum
- Jektefartsmuseet i Bodø
- Alle artikler fra Bodø
Opplevelser i Fauske
Inn i sentrum av Fauske
For å komme til E6 fra Bodø, må man følge riksvei 80 til Fauske. Det er en kommune i regionen Salten. Kommunesenteret heter det samme og har bystatus. Her bor også de fleste av kommunens ca. 9 500 innbyggere. Fauske grenser mot Bodø, Saltdal og Sørfold. I øst strekker kommunen seg helt til Sverige.
Vi hadde på forhånd blinket oss ut to severdigheter innenfor kommunegrensene. I kommunesenteret finner vi Fauske bygdetun. Det ligger fortryllende til i fjordkanten under høye bjørketrær. Der er ikke mange bygninger på tunet, men den som kommer inn kan være med på omvisninger og aktiviteter. For vår del hadde vi brukt så mye tid i Bodø og hadde planer for resten av dagen, at vi måtte la det være.
Avstikker til Sulis
Vårt hovedmål i Fauske kommune var nemlig å følge fylkesvei 830 inn til det gamle gruvesamfunnet i Sulitjelma, ganske nær svenskegrensen. Her drev de stort fra slutten av 1800-tallet og inn på 1900-tallet. Den siste resten av bergverksdrift holdt ut helt til 1991. Det var harde bud den gang det var virksomhet her inne. Det får man inntrykk av visuelt i området og ved å oppsøke gruvemuseet, slik vi gjorde.
Det er også mulig å kjøre videre til det som heter Sulitjelma besøksgruve. Da kan man få bli med inn i fjellet. Dessverre er åpningstidene heller sparsommelige, og det passet ikke den dagen vi kom. Videre har man mulighet til å kjøre inn i fjellet til den nedlagte gruvebyen Jakobsbakken. Også der var vi uheldige og havnet i et trafikkuhell eller noe, og veien var stengt.
LES MER: Sulitjelma gruvemuseum
Opplevelser i Saltdal
Først litt om Saltdal kommune
Saltdal kommune finner vi ikke overraskende i Saltendistriktet i Nordland fylke. Halvparten av de ca. 4 600 saltdalingene bor i tettstedet Rognan, som også er kommunens administrasjonssenter. Som kommunenavnet indikerer, består kommunen av et dalføre. Det er bredt, og kommunen strekker seg langt av lei også utenfor dalen. Den deler grenser med Rana, Fauske, Bodø og Beiarn, og med Sverige i øst.
Nord i Saltdal
Mange vil dessverre knytte kommunen til det som skjedde under andre verdenskrig, den gang okkupasjonsmakten satte i verk en utstrakt utbygging av veiene og jernbanen gjennom Nordland. Blodveien er det navnet som knyttes eksplisitt til en veistrekning nordøst for Rognan. Den ble bygget av krigsfanger under andre verdenskrig. Senere er begrepet knyttet til flere andre veistrekninger. Begrepet er godt, for det vitner om det slavearbeidet som krigsfanger ble satt til å utføre, under umenneskelige forhold. Svært mange døde av behandlingen de fikk.
Vi finner et monument på selve Blodveien inn til Rognan, dersom vi svinger av fra E6 på Helgeland, mot sentrum. Det bør man gjøre, for i Rognan finner vi Blodveimuseet. I en tyskerbrakke fra Dunderlandsdalen fortelles historien om krigsfangenes liv og arbeid under tyskernes regime 1942-45. Museet ligger på området til Saltdal bygdetun som i seg selv er en veldig fin avkobling.
LES MER: Saltdal bygdetun og Blodveimuseet (KOMMER)
Litt sør for Rognan kan vi ta en avstikker på Fv812 vestover til Beiarn kommune. Den er litt inneklemt og med få veiforbindelser. De byr på et bygdetun på den gamle prestegården fra 1857. Her ligger 12 gårdsbygninger, datert rundt 1700- og 1800-tallet. Det er også mulig å komme dit fra Bodø.
Sør i Saltdal – opp mot Saltfjellet
Sørover fra Rognan bærer det langs Saltelva oppover mot Saltfjellet. Noen mil mot sør kommer vi til et sted å stoppe. Besøkssenter nasjonalpark Nordland på Storjord har som formål å speile mangfoldet i fylkets nasjonalparker gjennom utstillinger og lekne uterom. Her finner vi også Adde Zetterquist kunstgalleri med formål å formidle kunst, natur og samisk kultur. Vi hadde i planleggingen vært for lite oppmerksom på dette, og kjørte dessverre forbi. Det gjør ikke alle andre, for der er et bredt utvalg av overnattingsmulighet og aktiviteter verdt å utforske på Storjord.
Her ved Storjord sier vi også farvel med Saltelva, for den bryter av i Junkerdalselva og Lønselva. Sistnevnte følger E6 opp mot toppen av Saltfjellet, før vannskillet.
Elveskillet indikerer også at sør for Storjord kan man kjøre av på Rv77 opp Junkerdalen og over Graddis til Sverige. Vi skal imidlertid følge E6 på Helgeland, og kommer etter hvert inn i første Helgelandskommune, Rana. Jo lengre sør vi kommer i Saltdal, jo mer høyfjellspreg blir det. Tankene flyr hen til veien over Valdresflye, for det er luftig langs veien her oppe på Saltfjellet, med lange slake vidder. Det er lett å skjønne at veien kan bli stengt på strenge vinterdager (30 ganger er gjennomsnittet), men i godvær er det nydelig natur.
Opplevelser i Rana
Først litt om Rana kommune
Rana kommune ligger på Helgeland i Nordland fylke. Kommunen har kystlinje og strekker seg helt inn til svenskegrensen. Den har stort areal og en ganske stor befolkning, med ca. 26000 ranværinger. De fleste bor i kommunesenteret og byen Mo, normalt benevnt Mo i Rana. Kommunen har godt med kommunikasjoner, er et kjent industristed og med mye å ta seg til for fastboende og tilreisende.
For Sandalsand og medreisende var Rana en positiv opplevelse. Ikke bare hadde vi kjørt gjennom de flotte kystområdene på vår ferd oppover langs Nasjonal turistveg Helgelandskysten, men vi fikk oppleve et stort antall severdigheter også på den indre veien, E6 på Helgeland.
Vi krysser Polarsirkelen på Saltfjellet
Første stopp er ikke lenge etter at vi har passert veiens høyeste punkt over Saltfjellet, 692 meter over havet, og krysset kommunegrensen fra Saltdal i nord. Dette stoppet er nokså obligatorisk for de som ikke har vært her før, eller de som behøver en rastepause. Stedet er Polarsirkelsenteret (Arctic Circle Center). Navnet kommer selvsagt av at vi passerer polarsirkelen på dette stedet. På vår ferd nordover kysten, hadde vi på en ferjetur noen dager tidligere observert et monument tilegnet den samme sirkel. Her på Saltfjellet er der flere monumenter som markerer det samme. Senteret er et eldorado for suvenirshoppere. De har vært flinke til å markedsføre stedet og har en utmerket nettside. Videre finner vi en restaurant, og alle i vårt reisefølge satte pris på maten.
Like bak senteret går alle opp den lille bakken. Der finner vi en eventyrlig mengde små varder. Det er synd at varder lages i norsk fjellheim uten at de har noen annen betydning enn å vise vei. Det er også synd at varder lages dersom man ødelegger kulturminner. Dette har det vært strid om akkurat her. Advarende skilt om å ikke ødelegge for samiske kulturminner er satt opp, men like fullt. Innenfor et avgrenset område på høyden bak Polarsirkelsenteret, burde det være helt kurant å bygge sin varde, eller vedlikeholde andres varder, uten sjenanse for noen.
Så kan vi legge til at også her finner vi et monument, inkludert en sovjetisk stjerne, om krigsfangene under andre verdenskrig. Vi kan skyte inn at Nordlandsbanen har fulgt oss temmelig tett like siden Fauske.
Mulige stopp ned fra Saltfjellet
En markør på kartet øverst i artikkelen viser plasseringen av Bredek fjellgård. Det er Helgeland museum som har overtatt den og inviterer til besøk om sommeren. De kaller den en historisk perle ved foten av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, 320 moh., og et yndet turmål. Gården ble bebodd på 1830-tallet, og det var drift her frem til 1965 da den ble nedlagt. Inn dit følger man merket løype til fots, ca. 5 kilometer oppover.
Vi dro ikke til fjellgården, ei heller gjorde vi et stopp noe lenger sør, like ved E6 på Helgeland. Vi så selvsagt skiltet på veien om krigsminne, men vi var ikke klar over at vi passerte Dunderland fangeleir. Dette er nemlig en krigsfangeleir som man fremdeles finner rester av. Her holdt tyskerne russiske og polske krigsfanger som de brukte under byggingen av Nordlandsbanen. Blodveiene hadde vi imidlertid oppsøkt tidligere, og vi skulle også senere langs E6 på Helgeland få stifte bekjentskap med fangeleirer eller monumenter over dem. Akkurat denne burde vi ha stoppet ved, nettopp på grunn av tuftene.
Etter polarsirkelsenteret bærer det i hovedsak nedover, og vi skal langt ned. For Mo i Rana, målet for dagens tur, ligger ved en fjord, Ranfjorden.
Mo i Rana – byen
Sandalsand hadde ikke vært her i Nord-Norges fjerde største by tidligere, og må si at byen var en positiv og veldig interessant opplevelse. I den grad der var forventninger så var nok de mest knyttet til byens fortid som jernverksby, til nedleggelser og tunge tider. Industrielle hjørnesteinsbedrifter som klapper sammen, har vært en mare for mange ensidige industristeder i Norge.
Er Mo i Rana, stedet som fikk bystatus i 1923, noe annerledes? Hvordan arter byen seg nå? Jeg tenker spørsmålene må finne tilløp til svar i en egen artikkel, en som tar for seg det store bildet, og det lille fra en vandring i sentrumsgatene.
LES MER: Byvandring i Mo i Rana (KOMMER)
Museene i Mo i Rana bør oppsøkes
Dernest har vi de vanlige attraksjoner som lokalbefolkning og tilreisende gjerne oppsøker på en reise, for eksempel langs E6 på Helgeland. For Sandalsand er det nærliggende å tenke på museer.
Da finner vi for det ene et tradisjonelt friluftsmuseum på Stenneset, på andre av bukta og med utsikt inn mot byen. Museet tilbyr en fri vandring mellom tjue historiske bygninger fra perioden 1750 til 1890.
I et moderne samdriftsbygg inne i sentrum finner vi to museer, eller skal vi kanskje heller si sentre for opplevelser. De er av temmelig ulike slag. Rana museum er et lokalmuseum med ulike utstillinger knyttet til natur, samisk og nyere historie fra 1940.
Vitensenter Nordland er noe helt annet. Det er et av landets etter hvert mange vitensentre. Akkurat dette tar for seg Nordlands naturressurser, teknologi og digitalisering. Interaktive utstillinger og pedagogiske undervisningsopplegg er valgt ut fra disse temaene. Begge museene var gode, men vitensenteret var helt fremragende. Sandalsand har utelukkende godord å si om denne type tilbud.
LES MER:
- Stenneset friluftsmuseum (KOMMER)
- Rana museum (KOMMER)
- Vitensenter Nordland (KOMMER)
Litt praktisk informasjon på veien
Vi hadde kjørt fra Bodø på morgenkvisten og la inn en første overnatting i Mo i Rana. Vi valgte da å leie en kjekk leilighet på Airbnb. Det hadde vært en lang dag slik at sentrumsopplevelsene i Mo i Rana tok vi for oss på morgenen og formiddagen dagen etter ankomst. Etter det fortsatte vi E6 på Helgeland sør til Mosjøen for neste overnatting. Det er gjerne slik på bilferier, at noen reisedager er lengre enn andre, og mellom disse to byene er det bare 86 km. Dagen før hadde vi kjørt om lag 300 km.
Med mye tid til disposisjon kunne vi strengt tatt ha kjørt inn til Marmorslottet. Det er et sted med jettegryter og fantastiske utforminger i marmoren laget av smeltevann fra Svartisen. Imidlertid skal det være en krevende fottur på 30 minutter inn, pluss 2×50 minutters kjøring, og vi droppet det. Dermed ble det nevnte museer.
Opplevelser i Hemnes
Først litt om Hemnes kommune
Hemnes kommune ligger også i regionen Helgeland. Den deler grenser med Rana og Vefsn, og med Sverige i øst. Administrasjonssenteret ligger på Korgen. Halvparten av de ca. 4 500 hemnesværingene har bosatt seg i de tre tettstedene Korgen, Bjerka og Hemnesberget. I Hemnes finner vi Nord-Norges høyeste fjell, Oksskolten på 1 915 meter. Den er del av det mektige fjellområdet Okstindan.
Bjerka og et bygdetun
Når vi kjører E6 på Helgeland fra nord kommer vi ikke lenge etter kommunegrensen fram til tettstedet Bjerka. Her kan man svinge innom Hemnes museum og bygdetun. Tunet er bygget opp rundt et originalt gårdsanlegg fra 1700-tallet, men har også fått bygninger fra andre deler av kommunen. Vi stakk innom og gjorde oss noen inntrykk. Derimot fant vi det noe eiendommelig at et oppslag forkynte at museet var stengt i fellesferien. Vi kan jo ha forståelse for at ansatte også vil ha ferie, men må man stenge samtidig som alle mulige tilreisende har ferie? Ikke hadde museet et rastebord å tilby en gang.
LES MER: Hemnes bygdetun (KOMMER)
Korgen
Vi kjørte videre til kommunesenteret Korgen, passerte rådhuset og kirken, og tok en rast ved den elegante hengebroen fra 1938 over Røssåga. Et krigsminne ligger også i Korgen, nemlig Lager Korgen. Der er det satt opp et monument, men krigsfangeleiren er det ingen spor igjen av.
Den som vil kjøre en litt lang tur/retur ferd (Fv806), kan oppsøke Sørfjelltunet i Bleikvasslia. Det består av Gammelskolen, Køtaplassen og Barnas Naturpark. Stedet ligger 25 minutter sør for Korgen, og vi dro ikke dit. Tunet er imidlertid den stolte innehaver av Olavsrosa fra Norsk kulturråd.
Over Korgfjellet, eller gjennom
Ved Korgen går E6 inn i en lang tunnel gjennom Korgfjellet. Vi hadde imidlertid bra med tid og valgte gamleveien over fjellet. Det er skiltet til den i fra Korgen. Den som kjører her, vil få en strålende naturopplevelse. Det kan samtidig være lett å skjønne at gamleveien må ha forvoldt adskillig hodebry på strenge vinterdager, inntil tunnelen åpnet i 2005.
Når vi kommer på toppen, og like før det bærer nedover igjen i en ny kommune, kommer vi til Korgfjellet fjellstue. Her frister det med en kaffe og vaffel. På parkeringsplassen utenfor står det store informasjonstavler som forteller oss at tyskerne bygget fjellveien under krigen med bruk av krigsfanger. Dette var også en «blodvei».
Fjellstuen tilbyr mat og overnatting. I tillegg er det lagt merket løyper for fotturer innover i fjellet. En bildetavle viser de ulike toppene i Okstindan, som vi kan se i det fjerne. Det betyr, dersom været er like bra som under vårt besøk.
Opplevelser i Vefsn
Først litt om Vefsn kommune
Vefsn kommune ligger på Helgeland i Nordland fylke. Den grenser til kommunene Leirfjord, Hemnes, Hattfjelldal, Grane, Brønnøy, Vevelstad og Alstahaug. De fleste 13 000 vefsninger, eller vefsnværinger, bor i Mosjøen. Det er kommunens eneste tettsted og dessuten kommunens administrasjonssenter. Viktige næringsveier er handel, industri og landbruk. Ellers ligger Vefsn på både E6 og Nordlandsbanen og har rikt med natur.
Første stopp, et krigsminne
Vårt første stopp i Vefsn var da vi kom ned fra Korgfjellet, omtrent der E6-tunnelen kommer ut gjennom samme fjell. Det kalles Lager Osen krigsminne, og var en fangeleir for jugoslaviske krigsfanger i andre verdenskrig. Minnet er i form av en minnelund med et enkelt trekors av bjørkegreiner og et monument i stein. Utenfor minnelunden er det satt opp samme type informasjonstavler vi har sett tidligere på ferden. Det er gripende beretninger. Sommeren 1942 ankom 400 jugoslaviske fanger denne leiren. Våren etter var kun 40 av dem fremdeles i live.
Etter krigen ble det avdekket massegraver med til sammen 435 drepte.
Kilde: Informasjonstavle på Lager Osen
Inntrykket man får fra å lese disse informasjonstavlene langs E6 på Helgeland, fra museet i Saltdal, og ellers på nett, er at det var SS som etablerte leirene og som drev den mest umenneskelige behandlingen av krigsfanger. Fangene var sovjetiske som enten var tatt til fange på Murmanskfronten, eller lengre sør, eller de var jugoslaviske partisaner. SS sin fangebehandling var grotesk, og menneskeverdet spilte ingen rolle. Meningen var at fangene skulle dø. Etter hvert overtok Wehrmacht ansvar, og behandlet fangene mer i tråd med internasjonale konvensjoner. Det betød at fangebehandlingen bedret seg, og med tiden kom også Røde Kors inn og bidro til en mer human behandling av krigsfangene. Norske fangevoktere levnes liten ære.
Inntrykk fra Mosjøen
Det første inntrykket vi får fra Mosjøen er det industrielle. I likhet med Mo i Rana lengre nord, er Mosjøen et gammelt, men levende industristed. Her driver Mosjøen aluminiumverk sin aktivitet nede ved fjorden. Det neste inntrykket er av et lavmælt, men typisk norsk småbymiljø. Det tredje inntrykket er det som gjør Mosjøen helt spesiell i en nasjonal sammenheng. Vi snakker da om trehusmiljøet innerst i fjorden, der hvor elva Vefsna renner ut.
Kulturmiljøet er av nasjonal interesse på grunn av sin betydning som en viktig handels- og industriby i Nordland noe som vises gjennom det godt bevarte bygningsmiljøet. Kulturmiljøet Sjøgata forteller Mosjøens historiske utvikling fra uregulert strandsted til planlagt by, og er fortsatt i dag et viktig handelssentrum for innbyggere og besøkende.
Kilde: Kulturminnesøk
Vi hadde en overnatting på gang, og hadde booket oss inn hos Fru Haugans, et tradisjonelt hotell med særpreg – et av få i denne landsdelen. Sandalsand er svak for denne type etablissementer, og har laget flere artikler fra mange besøk. Fruen skuffet ikke, for fellesområdene i historisk del med stuer og oppholdsrom, den nye delen med bevertning, og parken nede ved elva, var en fryd. Vårt familierom var derimot helt ordinært, men rent.
Fortellingen om Fru Haugans Hotel startet for over 200 år siden. De siste 150 årene har hotellet vært drevet av samme familie, og kan i dag skilte med å være Nord-Norges eldste hotell. Hotellet er kjent for sin lune atmosfære med detaljer og særpreg som tar deg med til en historisk tid.
Kilde: Hotellet
Ettermiddagen i Mosjøen ble tilbrakt med å vandre gatelangs Sjøgata, som naturlig kan være. I tillegg satte vi oss i bilen igjen for å kjøre gjennom det ordinære senteret, inklusive byparken som Riksantikvaren har vedtaksfredet. Vårt korte reisemål var Vefsn bygdetun på andre siden av byen. Det ligger rett ved Dolstad kirke, en severdighet i sin egen rett. Bygdetunet er blant landsdelens eldste, opprettet i 1909.
I tilfellet Mosjøen er det ikke førsteinntrykket som er blitt sittende, men heller det tredje vi fikk. Nemlig av trehusmiljøet. Det gjør virkelig at byen skiller seg ut i Nord-Norge. Selv om vi må ta høyde for at det strålende været spilte en viss rolle, ønsker Sandalsand å dvele litt med det. Derfor kommer det egne artikler om både byen og bygdetunet.
LES MER:
- Gatevandring i Mosjøen (KOMMER)
- Vefsn bygdetun (KOMMER)
- Overnattingssteder med særpreg
Opplevelser i Grane
Grane kommune ligger sør på Helgeland i Nordland fylke. Kommunen grenser til Vefsn, Hattfjelldal, Bindal, Brønnøy, og til Røyrvik og Namsskogan i Trøndelag. Administrasjonsstedet ligger på Trofors. Kommunen ligger i det sørsamiske området og er kjent for sin reindrift. Ellers passerer både E6 og Nordlandsbanen gjennom Grane. Antallet graneværinger er ca. 1 500, hvorav drøye halvparten bor i tettstedet Trofors.
Rådhuset og jernbanestasjonen ligger altså i Trofors, kommunens eneste tettsted. Om ikke det er grunner nok til å svinge av fra E6, så kan man kanskje tenke seg å se Marcus og Martinus-huset. Vel, for noen er det en attraksjon å se huset der de bor (?) eller i det minste bodde. For andre kan det være greit å vite at et par minutter på andre siden av E6, finner vi kommunens bygdetun. Det ligger fint til, og kan med fordel oppsøkes om man har tid.
I Grane fortsetter E6 sørover det ganske land. Helt sør i kommunen passerer man over fylkesgrensen til Trøndelag. På stedet er det satt opp en portal til Nord-Norge, med navnet Nordlandsporten. Før det har vi tatt av fra E6 på Helgeland og svingt rattet vestover på Fv76.
LES MER: Grane bygdetun (KOMMER)
Opplevelser i Brønnøy
Brønnøy er en kommune på Helgeland i Nordland fylke. Den grenser mot Vega i vest, mot Vevelstad i nord, i øst mot Vefsn og Grane, og i sør mot Bindal og Sømna. Kommunen strekker seg fra et øyrike omkring skipsleia i vest, langs fjorder og fjell mot øst. Kommunesenteret er byen Brønnøysund. Et mindre senter er Hommelstø i Velfjord. Antallet innbyggere i Brønnøy er på knappe 7 800. De kalles brønnøyfjerding eller brønnøyværing.
Fv76 østfra Grane kommune passerer gjennom berg og dal, skog og fjord, og innbyr ikke til så veldig mange stopp. Tre må nevnes.
Velfjord bygdemuseum (Minnetun) består av sørsamiske bygninger, og bygninger og gjenstander fra bonde- og fiskekulturen. Som stengt bygdetun uten mulighet til å kikke inn i bygningene var det helt greit.
Nøstvik kirke (Naustvik eller Velfjord kirke) er en korskirke fra 1674. Den ligger i nærheten av Hommelstø og sies å være den eldste trekirken i Nord-Norge. Det er et flott bygg, og heldig er den som kommer inn og får observere interiøret fra 1600- og 1700-tallet. Dette er en liten avstikker fra hovedveien, og kanskje mest for de spesielt interesserte i gamle kirkebygg.
Dernest har vi Trælvikosen rasteplass som er omtalt i artikkelen om turistvegen. 55 stabbesteiner er satt opp i rett linje. De vises eller skjules med tidevannet. Det er et fascinerende sted, eller skal man si kunstinstallasjon.
Og så er vi inne i Brønnøysund. Sandalsand har besøkt og omtalt byen tidligere, både fra et besøk med Hurtigruten og som startsted for denne bilferien på Helgeland, nordover på Nasjonal turistveg Helgelandskysten.
LES MER:
- Velfjord bygdemuseum, Minnetun (KOMMER)
- Brønnøysund er kystbyen midt i Norge
- Gjennom Torghatten
- Brønnøy kirke har spor fra middelalderen
Les mer
Vi har kjørt E6 på Helgeland, med noen tilkjørsels- og avstikkerveier underveis. Dersom du selv ønsker å kjøre denne delen av Norge på langs, er E6 det raskeste alternativet. Alternativet er å følge Nasjonal turistveg Helgelandskysten.
Kartet og beskrivelsen i artikkelen har tatt oss med til følgende kommuner: Bodø, Fauske, Saltdal, Rana, Hemnes, Vefsn, Grane og Brønnøy – i den rekkefølgen. Du har også fått en mengde bilder. Dersom du klikker deg inn på Bilder fra Nordland, vil du finne enda flere fotografier fra disse kommunene og (nesten) alle andre kommunene i Nordland fylke.
Du vil i tillegg kunne ha glede av å sjekke ut samlesiden om Nordland fylke, og ikke minst alt om bilturer i Norge. Alt dette på Sandalsand, siden som ønsker å gi deg inspirasjon til turer og opplevelser i hele Norge.
