Sandalsand Global >>
KODE 4 er et klassisk bildegalleri, et av landets viktigste og mest omfattende. Vi finner det i den stilige bygningen ved sørenden av Lille Lungegårdsvann. Dessuten følger den opp trenden internasjonalt med en restaurant som tilbyr retter preget av god smak og høy kunstnerisk kvalitet.
Bakgrunn
Dette er et museum som kan strekke sine aner helt tilbake til etableringen av Bergen Museum i 1825. Med en stortingspresident (WF Koren Christie) og en maleriprofesser (JC Dahl) som drivende krefter, ble det bygget opp en anseelig bildesamling. Engasjementet var idealistisk fundert, ikke ulikt den innsats samme to personer stod for i oppbyggingen av det nye Norge. Befolkningen skulle dannes og utdannes gjennom å stimuleres med gode eksempler på kunst av europeisk format og tradisjon.
Bergen Kunstforening (1860) bidro også med både iver og malerier til at en stor basissamling kunne innlemmes i det første faste kunstgalleri, Bergen Billedgalleri, fra 1878. Små lokaler bidro til at billedgalleriet flyttet inn i den nye Permanenten (dagens KODE 1) i 1896. Mot slutten av de påfølgende hundre år ble det både flytting (1978) til bygget som huset Stenersens samling (dagens KODE 2), før man kunne flytte inn i «Lysverket» i 2003. Gjennom de siste tiårene har det dessuten pågått en vidtgående organisatorisk konsolidering av kunstmuseene i Bergen, kjent fra 2013 som KODE, med undertittelen Kunstmuseene i Bergen.
Lysverket ble oppført i 1938 som administrasjonsbygg for Bergen Lysverker. Arkitekter var Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø. Bygningen er stilig å se til, med sitt runde tårn på toppen. Vi vipper stilmessig mellom klassisisme og funksjonalisme. Da bygningen på slutten av 1990-tallet ble lediggjort, besluttet kommunen å bygge den om til kunstmuseum. I dag inneholder bygningen både museumsadministrasjon i fjerde etasje, restaurant i første etasje, og for øvrig utstillingssaler.
Tårnsalen på toppen av kunstmuseet
Museumsopplevelsen
Det kan være naturlig å dele kunstmuseet inn i fire deler, slik opplevelsen framstod under vårt besøk.
Del 1, Barnas kunstmuseum
Den nyeste tilvekst, Barnas kunstmuseum, åpnet i førsteetasjen i 2011 som «Norges første kunstmuseum spesielt tilrettelagt for barn og unge». KunstLab som denne delen også omfatter, innbyr til egenaktivitet og utforsking av både fascinasjon for kunst, kreativitet, og sanseutvikling. Dette må være et eldorado for barn i alle aldre, for den oppbygging av kunnskap om farge- og perspektivlære som det legges tilrette for, var også noe vi voksne satte pris på under vårt besøk.
Del 2, Astrupsamlingen
Museet disponerer en stor samling av malerier og papirarbeider av Nikolai Astrup. Dette er viet en egen fløy i museet. Astrups motiver er ofte fra hjembygda Jølster, men hans impulser ble gjerne hentet ute i den store kunstverdenen og hans betydning i norsk billedkunst er forblitt stor lenge etter hans død i 1928.
Del 3, Norsk kunsthistorie (1400-1900)
For det tredje tilbyr museet (i andre etasje) en vandring gjennom kunsthistorien fra 1400-tallet og fram til 1900. Her er ikke minst en stor samling av JC Dahls malerier, men samtidig et vell av kjente (primært) norske kunstnere. Også her ser vi tydelig inspirasjonen fra verden rundt, men ikke minst mange av de norske 1800-tallsmaleriene er trygt plantet i den nasjonalromantiske bølgen som jo JC Dahl stod så sentral i.
Del 4, Nyere kunst
Fjerde del (tredje etasje) er nyere kunst fra 1900-tallet og opp til vår tid. 1900-tallskunsten rommer verk av internasjonale størrelser som Braque, Klee, Rivera, Miró og dessuten flere av Picasso. En del av disse arbeidene er hentet fra Stenersens samling. Den andre fløyen av denne etasjen er viet avantgardistene i Bergen 1966-1985 og framstår som en herlig kontrast til opplevelsene i etasjen under.
Tårnsalen
På toppen av bygget finner vi den spesielle tårnsalen med enkelte arbeider av stort fysisk kaliber. Her ligger som nevnt også administrasjon og bibliotek, og da må vi bare legge til at trappeoppgangen er som et kunstverk i seg selv.
Min vurdering
KODE 4 utgjør et klassisk bildegalleri der det tar mål av seg å favne nær sagt alle tidsepoker og retninger innen billedkunsten. Det klarer de godt, og særlig utmerker den store samlingen av norske kunstmalere seg. Det jeg ofte kommenterer i vurderingen av norske kunstmuseer er at det er primært bildegalleri det handler om, der skulpturell kunst er for sterkt nedtonet. Den følelsen sitter jeg igjen med også etter besøket i KODE 4.
Nei, dette er ikke fra bergensbarn som har fått utfolde seg i første etasje. Det er verdensberømte Juan Miró sitt verk Folk og fugler lenger oppe i etasjene.
Spiseopplevelsen
Lysverket heter restauranten med sin utsøkte beliggenhet i første etasje. Den er noe for seg selv, riktig bra faktisk. Jeg publiserte følgende anmeldelse på Tripadvisor, der den rangeres høyt av flere enn meg.
“Utsøkt spennende og godt sammensatt måltid”
Denne anmeldelsen kommer som følge av et lunsjbesøk. Lysverket ligger sammen med KODE 4 i de stilige lokalene til gamle Lysverkene i Bergen, og vakkert ved Lille Lungegårdsvann. Vi var heldig å få vindusplass i finværet, elevert på en plattform i det relativt «rå» lokalet. Det var halvfullt, men det slo meg at ved full sal kunne tak og vegger nok gjengi litt vel mye lyd. Ikke nå.
Lunsjmenyen virket såvidt spennende sammensatt at vi alle fire fant hver våre retter å bestille, men så kom kelneren (ingen snakker norsk) og anbefalte en sammensatt meny med litt av hvert. Vi gikk for den bortsett fra yngsteperson som seifet med kun å bestille fiskesuppe.
Fiskesuppen viste seg ikke å være seif nok, og vi andre fikk en smaksprøve av den som del av vår meny. Fiskestykkene var gode og store, men suppen var med sin tilsetning av syltede grønnsaker på den syrligste siden – mente alle. De færreste av oss spiste hele.
Resten av rettene var med utstrakt bruk av surdeigsbrød – det syrlige har slått an på kjøkkenet – med topping av ulik slag.
Vi tar med litt til
Rørossmør som det helt grunnleggende, og ellers med et vell av grønne toppinger. Dette var spennende, dette var velsmakende. Stekt ost var god med bacon, rødbete var god under ruccola med mer, den friterte fisken blant de beste jeg har smakt.
Vi ble gode og mette. Servicen var litt anstrengende i starten, men da bordet ble ryddet og vi hadde takket nei til kaffe og dessert – så forsvant oppmerksomheten fra servicepersonalet. De virket i utgangspunktet profesjonelle, men ble også her til amatørfeilen blant servitører; det å se mer på egne bein enn signaler fra gjestene.
I det store og hele gjorde det siste ikke mye ugagn, for totalinntrykket var overveiende svært positivt. Prisene er ikke avskrekkende heller.
Finn fram
KODE 4 ligger i det lysmalte murbygget med rund flosshatt på toppen, ved sørvestre bredde av Lille Lungegårdsvann. Vi er et par steinkast fra bussterminal og jernbanestasjon, vi er like ved Grieghallen og de andre KODE-byggene langs vannet.
Les mer
All praktisk informasjon finner du selvsagt hos primærkilden selv, KODE Kunstmuseene i Bergen. Vil du ha mer bakgrunnsinformasjon kan du slå opp leksikalske beskrivelser på SNL og Wikipedia 1 og Wikipedia 2. Sjekk også ut den historiske omtalen i Bergen byleksikon.
KODE-byggene ligger som bygningsperler på en snor langs Lillelungeren. Her er de, fra nærmest sentrum og sørover, med de gamle navnene i parentes. Lenken går til artikler på Sandalsand.
- KODE 1 (Permanenten Vestlandske kunstindustrimuseum)
- (Ikke besøkt) KODE 2 (Stenersen)
- KODE 3 (Rasmus Meyers Samlinger)
- KODE 4 (Lysverket)
De gamle navnene skapte forvirring, utbrøt direktøren i 2013. Det var og er en meningsløs påstand. Dagens titulering angir ingenting om hva bygningene inneholder – kommunikasjonen med publikum er kort sagt kodet. Nettsidene er svært tilbakeholdne med å forklare hvor vi skal gå for å finne for eksempel norsk samtidskunst, 1900-tallskunst eller nasjonalromantikere fra 1800-tallet, enn si om vi finner temporære utstillinger her eller der. Kanskje burde de fire byggene, eller i det minste 2, 3 og 4, spesialisert seg mer og fristilt seg fra arven etter de to store velgjørerne, Stenersen og Meyer. KODE 1 vil også framover handle om kunstindustri og design, og det er et mer avgrenset og kommuniserbart tema.
Mellom KODE 2 og KODE 3 ligger for øvrig Bergen Kunsthall med utstillinger innen samtidskunst.
Lurer du på hva annet du skal finne på, les deg opp på Sandalsands mange artikler fra Bergen for dekoding av byens mysterier. Se også oppslaget med lenker til omtaler av ca. 100 museer i Norge.
Se flere bilder fra KODE 4 under.
