Sandalsand Global >>
Kystkulturveien (Fv825) gjør godt å følge for den som er på biltur mellom Narvik og Harstad. Den går om Gratangen i stedet for europaveien. Foruten flott natur og viktige krigsminner får vi her anledning til å besøke et båtmuseum av nasjonal betydning.
Bjerkvik
Vi var på biltur fra Narvik til Harstad. De som kun skal transportere seg mellom byene, vil da velge E6 og E10 fra Narvik fram til Tjeldsundbrua og Rv83 inn til Harstad. Da kommer man fram på 1:20 timer (92,5 km). Den som er på biltur i denne delen av Nord-Norge bør likevel vurdere å kjøre det som markedsføres som Kystkulturveien om Gratangen og Skånland. Den kommer inn på E10 på Tjeldsundbrua og følger samme Rv83 inn til Harstad. Omveien bringer turen opp i 142 km, 2:20 timer på veien – altså en time lengre.
LES MER: Biltur i Ofoten, Lofoten og Vesterålen
Vi tar E6/E10 nord fra Narvik, men i Bjerkvik holder vi fram på E6 over fjellet. Dette er en fin rute, men også en rute med mye dyster krigshistorikk. Våren 1940 var der harde kamper rundt her. Bjerkvik ble bombet av britiske krigsskip natt til 13. mai. 95 hus ble ødelagt og 16 sivile mistet livet. Beskytningen var naturligvis rettet mot de tyske styrkene som hadde forskanset seg her. Senere samme dag gjennomførte franske fremmedlegionærer en landgangsoperasjon og tok kontroll over Bjerkvik og Elvegårdsmoen like ved. Kampene fortsatte innover i fjellet.
Øst for Bjerkvik strekker Vassdalen seg. Den ble kjent i 1986 da 16 norske soldater omkom i snøras under en øvelse.
Øse og Gratangsbotn
Vi kjører altså nordover, og over fjellet. På Øse gjør vi et stopp, både fordi her er naturskjønt med flere små vann og fordi der er satt opp rastebord ved veien. Her finner vi ikke minst et krigsmonument og informasjonstavler til minne om kampene i disse traktene. Etter Øse fortsetter vi nordover og svinger etter få kilometer av på Fv825 ned mot Gratangsbotn. Her er det godt skiltet fram til Båtmuseet. Også i Gratangsbotn og rundt var det kamper våren 1940. Ved museet finner vi under trærne en minnelund med tre felt. Den ene steinen er satt opp for Alta bataljon, den andre om falne fra 1/IR12 og den tredje delen har to steiner viet enkeltpersoner.
For øvrig er det slående hvor langgrunt det er her, og for så vidt også sør ved Narvik. Man kan ved fjære sjø gå i sandbunn temmelig langt utover i Gratangsbotn. På nordsiden av fjorden ligger det en rekke naust, idyllisk. Selve båtmuseet kan du lese om i en egen artikkel.
LES MER: Nordnorsk båtmuseum i Gratangsbotn
Gratangen som kulturhistorisk landskap
Gratangen er et av 92 «kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse» (KULA) i Norge. I Riksantikvarens begrunnelsen for å inkludere fjordlandskapet i en slik prestisjefyll liste, heter det blant annet. «Fjorden er det samlende elementet i landskapet. Den, og til en viss grad elvedalene, var veien inn og ut av bygda før veiutbyggingen kom utover på 1900-tallet. Dette er et typisk nordnorsk fjordlandskap, der sjøen har vært hovedarbeidsplass.»
Videre skriver Riksantikvaren: «De store bryggene og nothjellene ses tydelig langs fjorden og vitner om stor aktivitet tilknyttet fiske og ishavsfangst. En smal stripe land mellom fjell og hav gjør det mulig å bo og drive småskala jordbruk. Dalførene gir adkomst til og fra beiteområder i fjellene omkring, både for de fastboende og for reindriftsutøverne. Elvene og fossestrykene har gitt grunnlag for viktige næringer som møller og kraftproduksjon.
Flere steder i terrenget finnes fortsatt spor etter krigshandlingene i 1940 og fra tida da landet var okkupert.»
Dette kulturhistoriske landskapet favner de innerste to tredjedelen av fjorden. Videre omfattes viddene på begge sider rundt, og et stykke videre inn i fjellet, blant annet til Øse.
LES MER: Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA)
Utover mot Tjeldsundbrua
Fra Gratangsbotn tar vi bilen fatt og stopper knapt før vi har kommet til endes på Kystkulturveien, Tjeldsundbrua. Veien går gjennom Gratangen og Skånland på sørsiden av fjorden. Jeg skal nevne steder vi ikke stoppet på. Noen kilometer lenger framme kan man krysse fjorden på bru over til Årstein, og kanskje oppsøke kirken der. Her ligger kommunesenteret i Gratangen kommune. Litt lengre framme kommer vi til Foldvik som også merket krigen sterkt i 1940. Hurtigruteskipet Dronning Maud var blitt overtatt som hospitalskip og var i ferd med å legge til kai. Tyske bombefly gikk til angrep og 18 mistet livet. Skipet kom i brann, og la seg over på siden. Det ble siden senket på dypere vann utenfor Foldvik.
Når vi kommer til Grovfjord er det mulighet for å ta avstikkeren inn til Helleren Kraftverksmuseum. Det skal være en meget godt bevart kraftstasjon med utstyr fra begynnelsen av 1900-tallet, overtatt fra Tinfos da man bygget ut kraftverket i Helleren i 1958.
Vi passerer så Tovik. På en 3 km lang vandring på merket sti kan vi inne ved Vilgesvarri/Blåfjell oppsøke en gammel markesamisk boplass med gammer – og få et innblikk i livet for denne gruppen bofaste samer.
Vi ankommer snart Tjeldsundbrua, den markante 1007 meter lange hengebrua som forbinder Hinnøya med fastlandet. Litt sør for brua kan vi oppsøke Steinsland klyngetun, en gammel landsbyaktig gård med bygninger fra før jordskiftetida.
Markebygdene i Skånland som kulturhistorisk landskap
Vi har ikke mange nasjonale KULA-områder, men i den regionen vi nå beveger og oppholder oss i, er der et i tillegg til Gratangen. Landskapet kalles «Markebygdene i Skånland» og viser kulturelle, næringsmessige og sosiale endringer i et samisk landskap. Området ligger i det indre av den tidligere Skånland kommune (nåværende Tjeldsund) og omfatter jordbruks- og utmarksområdet mellom de overveiende norske bosettingsområdene ved sjøen i nord og vest, og fjellmassivet sørøst for dette.
Kjerneområdet for markesamisk kultur finnes i dag i markebygdene i Tjeldsund og Evenes kommuner. Riksantikvaren skriver at landskapet formidler i hovedsak overgangen fra reindrift til småbruk, og vitner om en spesiell samisk tilpasning i skjæringspunktet mellom en tradisjonell sjøsamisk bruk og reindriftsnomadisme, samt mellom nordsamer og lulesamer lenger sør. Landskapet bidrar dermed til å eksemplifisere mangfoldet i samisk bosetting og identitet og den fleksibilitet i næringstilpasning som har preget historien i Troms for alle folkegrupper.
Vurdering av Kystkulturveien
Markebygdene ligger inn i landet, mens vi fulgte kystveien. Det betyr at vi avsluttet Kystkulturveien med ankomsten til Tjeldsundbrua. Der er ikke mange flere severdigheter underveis, så vidt jeg har klart å bringe på det rene. Når jeg i ettertid leser Riksantikvarens beskrivelse av kulturlandskapene De store bryggene og nothjellene
Turen ble gjennomført og artikkelen skrevet i 2017. I 2022 synes betegnelsen Kystkulturveien å ha gått ut av bruk. Det er synd, for det bør være salgbart for reiselivets skyld.
Finn fram (kart)
Vi var på en lengre biltur i Ofoten, Lofoten og Vesterålen. Kartet under er en detaljering av det større bildet, og viser strekningen fra Narvik til Harstad. Teksten konsentrerer seg om mellomstykket fra Bjerkvik, via Gratangen til Tjeldsundbrua.
Omtalen av Båtmuseet i Gratangsbotn og denne om Kystkulturveien ble opprinnelig publisert i 2017 i en og samme artikkel, etter en biltur det året. I 2022 ble artiklene delt fordi begge fikk oppdatert og utvidet innhold.
Synes du det er greit å følge med på hva som publiseres på denne nettsiden, så kan du gå til Abonner og registrere deg for ukentlige oppdateringer. Vil du se bilder fra oppsøkte steder på denne turen, gå til fotoalbumene og særlig de som vedrører Nordland og Troms.
