Nasjonal turistveg Valdresflye

Nasjonal turistveg Valdresflye går øst for Jotunheimen fra Hindsæter i nord til Beitostølen i sør. Den er på 49 km med en liten avstikker ned til Gjende. Særlig søndre del gir oss vinger, vi formelig flyr over det vidstrakte landskapet.

Orientering og kart over turistvegen

Nasjonal turistveg Valdresflye følger fylkesvei 51. Den er vinterstengt i perioden desember til april på deler av strekningen i sørlig ende, mellom Garli og Maurvangen. Det er adkomst til Gjendesheim nordfra også om vinteren.

I sør kommer man videre ned til Beitostølen og Valdres. I nord splitter veien ved Randsverk. Den ene går nord til Vågå øverst i Gudbrandsdalen. Den andre følger elva Sjoa ned til stedet Sjoa mellom Kvam og Otta, også det i Gudbrandsdalen.

Kartet under viser hele strekningen og har avmerket steder å oppsøke underveis, enten som del av turistvegsatsingen til Vegvesenet, eller av andre årsaker. Denne artikkelen gir et overblikk. Turistvegmyndighetene nevner følgende stopp spesielt: Gjende, Vargebakkane rasteplass, kunstverket på Steinplassen, kafeen på Flye 1389, og Rjupa rasteplass.

Du finner dem alle på kartet, og flere til. Klikk på markeringene for å få opp informasjon om hver av dem, noen med lenker til videre lesning. Den videre beskrivelse av turistvegen følger en kjøretur fra nord til sør.

Fra Hindsæter til Gjende

Denne reisebeskrivelsen av Nasjonal turistveg Valdresflye går fra nord til sør, for det var på Hindsæter som Sandalsand hadde overnattet. Det er et av de beste overnattings- og spisestedene i landet, og et utmerket utgangspunkt for fotturer i østre delen av Jotunheimen og på østsiden av Sjodalen. Og altså denne bilturen.

Vi legger i vei sørover på gode veier. Veien holder seg til vestsiden av Sjoa som igjen går over i to store og sammenhengende vann, Sjodalsvannene. Her ligger det hytter og kiosk ved Besstrond og litt lengre borte passerer vi Bessheim fjellstue.

Det er ikke lange veien før skiltene peker mot Gjende og Gjendesheim, og det kan høve godt med en liten avstikker på et par kilometer. En stor parkeringsplass er anlagt ikke langt fra hovedveien, for å ivareta behovene til alle de som skal på fottur inn i Jotunheimen. Mange begrenser seg nok til Besseggen.

Gjende og Gjendesheim

Den som ikke har tenkt seg på langtur kan kjøre like fram til Gjendeosen ved enden av Gjende, en av landets mest vidgjetne og vakreste innsjøer. Her ligger DNT sin «hytte» Gjendesheim, og her er det til og med båtfart inn til Gjendebu i andre enden av vannet, 18 km i luftlinje. Båten tar besøkende med inn dit, og til Memurubu midtveis. Sistnevnte er det vanligste utgangspunktet for returene over Besseggen.

Det var over 30 år siden jeg var her sist, og det var interessant å merke at jammen var det skjedd endringer nede ved kaien, med kiosk og det hele. Men vi får si det med Ivar Aasen

Dei gamle Fjell i Syningom
er altid eins at sjaa,
med same gamle Bryningom
og same Toppom paa.

Salige Aasen har rett i det. Her strømmer minnene på, om turen opp fjellet den ene dagen, og returen ned seks dager senere etter en fantastisk fottur gjennom Jotunheimen.

Etter dette nostalgiske kvarteret for Sandalsand var det imidlertid å sette seg i bilen igjen.

• LES MER:
  • 10 klassiske steder å overnatte (med omtale av Hindsæter)
  • Jotunheimen: Gjendesheim til Glitterheim over Hestlægerhøe (fottur)
  • Jotunheimen: Gjendebu til Memurubu og Besseggen til Gjendesheim (fottur)

Gjende til Valdresflye

Vi skal tilbake på hovedveien, Fv51 og videre sørover. Neste stoppested er imidlertid ikke langt unna. Litt oppe i Vargebakkane har Vegvesenet lagt til rette en passe stor parkeringsplass. Herfra har vi strålende utsikt videre sørover, og ikke minst rett vest. Der kneiser Knutshøe, lang og slank.

«Besseggens tøffe lillebror» kalles den på turnettsiden Ut. Toppturen tar to timer, en merket rundtur er hakket mer krevende og tar 5-6 timer. Samme nettside har også forslag til flere andre turer herfra.

For denne bilturisten var det imidlertid andre planer denne dagen. Det er sør for Vargebakkane at vi virkelig tar til med «flye». Det bærer jevnt og ganske trutt oppover. Vegetasjonen går fra å være stående til å bli krypende. Vi kommer opp på høydene, og da flyr det virkelig av gårde.

Over Valdresflye

Valdresflye kalles noen ganger for Valdresflya eller Valdresflyi. Det kommer an på hvilken bøyningsform man ønsker å anvende i flertallsformen. Uansett, det er fly i betydningen av fjellslette, gjerne en steinete fjellvidde også.

Det er dette strekket som har gitt navn til den nasjonale turistveien, og som er mitt kjæreste minne fra første gangen jeg kom hit opp til fjells. Den gang kom jeg sørfra og ble fullstendig bergtatt av det fantastisk vidstrakte landskapet som utfoldet seg. Da kom jeg ikke lengre bilveien enn til Gjendesheim, men neste gang kom jeg inn nordfra, som nå. Da ble jeg skuffet over Valdresflye, for det var ikke det grann slik jeg husket dem.

Nå var jeg bevisst hva som møtte meg fra starten, ved Hindsæter i nord, og satte pris på også det landskapet. Likevel er det ingenting som slår selveste «flye». De møter man altså sør for Gjende.

Et kunstverk og så veiens høyeste punkt

Her inne har Vegvesenet som ledd i turistvegsatsingen plassert et kunstverk. Det er bare det at vi ikke helt aner at det er et kunstverk før vi leser om det. Vi kommer fram til Steinplassen.

Peter Fischli og David Weiss har nemlig skapt et kunstverk som kalles «Rock on Top of Another Rock» og for de som ikke forstår engelsk så står det for «stein på toppen av en annen stein». Mer presist kan det ikke sies. Hensikten skal være å illudere en varde, som jo består av stein på stein. Spørsmålet vi skal stille oss er dermed: Er dette naturens underverk, som det ofte er med slike steinformasjoner, eller er det menneskeskapt? I dette tilfellet er det siste riktig svar. Tenk litt på den.

Neste stopp følger bare en drøy kilometer etter. Vi er kommet til veiens høyeste punkt. Det kan vi lese på et skilt og dessuten har vi havnet på en parkeringsplass med navnet Flye 1389. Av det framgår også høyden over havet. Her kan vi nyte utsikten, vi kan dra på turer, og vi kan innta et måltid mat. Dette er en kafé som Turistvegene har laget, men som drives av Den norske turistforening. Kafébygget og toalettfasiliteter er elegant utformet. De er tegnet av Knut Hjeltnes arkitektfirma.

Vi startet turen i Vågå kommune, men oppe på Valdresflye passerte vi kommunegrensen til Øystre Slidre. Her følger noen bilder fra «flye» og litt nedover fortsettelsen.

Ned til Bygdin

Det er nå slik i livet at det som går opp, må komme ned. Fra høyeste punkt går det enda et stykke nokså rett fram. Men så bærer det nedover. Enda lengre nede øyner vi Vinstervatn, et temmelig langstrakt vann. Da nedoverbakkene begynner å merkes kan vi svinge inn på Rjupa parkeringsplass. Den er anlagt av Turistvegene og gir mulighet for et panorama av en annen verden utover Vinstervatn og fjellandskapet rundt.

Sør for Rjupa vil man se en avkjørsel til Jotunheimvegen. Det er nok en av de spennende fjellovergangene som holdes i live som en bomveg (kortbetaling i bommen, 100 kr). Veien fører på nordsiden av Vinstra og 45 km øst til Skåbu, selvsagt bare om sommeren. Fra Skåbu kan man fortsette øst til Vinstra eller sør til Gausdal. Veien er populær blant utlendinger. Her kan man fremdeles oppleve et aktivt stølsliv.

Vi som velger å holde oss på Nasjonal turistveg Valdresflye vil snart merke oss et veldig kraftfullt fjell midt i mot. På sett og vis er der flere fjellformasjoner vi kan merke oss på veien nedover mot Bygdin, men Bitihorn er helt særpreget. Så skal vi ikke glemme Synshorn heller.

Bygdin ja, der er vi for en stakket stund kommet inn i Vang kommune. Bygdin er et vann, eller rettere sagt en innsjø på 25 kilometers lengde. I likhet med Gjende er det båttrafikk på innsjøen. Nå har det seg slik at denne innsjøen er regulert, og det ser man. For på den bilferien Sandalsand var på, så var det rikelig med vann i de fleste vassdrag og vann. Bygdin syntes å ha vært tappet tomt. Jeg kjørte et godt stykke ut over, men det virket bortimot som Sahara. Trist.

Bygdin til Beitostølen

Fra Bygdin, som ligger omtrent 1000 meter over havet, skal vi stige litt opp i høyden. Vi skal gjennom et skar med det litt eiendommelige navnet Båtskaret. Navnet kommer av at man i gamle dager dro båter opp til Bygdin og Vinstervatnet gjennom dette skaret. Tenke seg til!

Skaret gir imidlertid for veifarende i dag en god utsikt mot sør, dit vi skal. Det kan være greit å stoppe noen hundre meter etter toppen bare for å nyte utsikten, men ellers bærer det nå jevnt nedover.

Snart passerer vi endepunktet for Nasjonal turistveg Valdresflye, Garli, og vi kommer ned i sivilisasjonen. I denne sammenheng heter den Beitostølen. Det er som en liten by å regne, med mye aktivitet, kanskje særlig om vinteren. Mange har gode minner og får hjertebevring av navnet, men for en veifarende fant var det liten grunn til å stoppe her.

Det betyr bare at en Nasjonal turistveg er til omme, en svært vellykket en. I likhet med alle de andre.

Les mer

Google anslår at turistvegen på 49 km tar ca. en time å kjøre. Sandalsand brukte noe mer, med de små stopp som er antydet i teksten.

Du har i denne artikkelen fått et overblikk og et kart. Noen av kartmarkørene gir lenker dersom du klikker på dem. Les hvordan Vegvesenet omtaler Turistveg Valdresflye og de totalt 18 nasjonale turistveger som de opparbeider og vedlikeholder.

Sandalsand kan tilby følgende inspirasjoner ut over de som er nevnt i artikkelen:

• LES MER:
  • Introduksjonsartikkelen Nasjonale turistveger – hva og hvor?
  • Alle artikler fra kommunene Vågå, Øystre Slidre og Vang
  • Bli kjent med Innlandet fylke
  • Denne turen var ledd i en Bilferie fra fjord over fjell til de lange daler
  • Søk opp enda flere Bilturer