Sandalsand Global >>
Norges arktiske universitetsmuseum i Tromsø har en historie tilbake til 1872, da det ble etablert som et natur- og kulturhistorisk museum for Nord-Norge og arktiske områder.
Bakgrunn
Norges arktiske universitetsmuseum i Tromsø, som inntil 2019 het Tromsø museum, er en viktig institusjon for arktisk forskning, natur- og kulturhistorie. Museet har i seg selv en rik historie som strekker seg 150 år tilbake i tid, og har siden den gang utviklet seg til å bli en av de viktigste samlingene av arktiske gjenstander, og forskning og formidling knyttet til dem. Universitetsmuseet omfatter fra 2019 Tromsø museum, Polarmuseet, selfangstskuta MS Polstjerna, Tromsø arktisk-alpine botaniske hage, Musikkonservatoriet og Kunstakademiet.
Siden etableringen har museet blitt utvidet og utviklet seg betydelig, og har nå en samling på over en million gjenstander, inkludert arkeologiske funn, etnografiske gjenstander, og zoologiske og botaniske samlinger.
Museets samlinger er en viktig ressurs for forskere og studenter innen en rekke fagområder, inkludert arkeologi, antropologi, biologi, kunst og kulturhistorie. De arkeologiske samlingene inkluderer funn fra hele Nord-Norge og Svalbard, og viser hvordan mennesker har levd i regionen gjennom århundrene.
De samiske utstillingene
De etnografiske samlingene inkluderer gjenstander fra samiske kulturer og andre urfolksgrupper i arktiske områder, og gir innsikt i deres liv og kultur. Av de kulturhistoriske samlinger utgjør den samiske kulturhistorien en sentral del av museets samling og utstillingsarealet. Denne er todelt.
Den ene delen tar for seg utviklingen fra de eldste tider og fram mot vår tid. Her formidles gjennom plakater, kart og gjenstander sider ved samenes næringsveier, bosetningsformer og spiritualitet i tett samvirke med sine naturgitte omgivelser. Det er en mangslungen utstilling, men kanskje noe utdatert i sin framstillingsmåte.
Den andre delen beskriver framveksten av samisk identitet og nasjonsbygging i etterkrigstiden. Denne faste utstillingen er veldig bra og viser utfordringene den samiske bevegelsen har stått overfor i møtet med majoritetsbefolkningen i Norge, og i grunnen i hele Sápmi.
Kirkekunstutstillingen
Sammenlignet med Sør-Norge finner vi nesten ingen kirkebygninger i Nord-Norge fra før reformasjonen (den eneste er på Trondenes ved Harstad), og dessuten ble mange kirkebygg brent ned ved slutten av andre verdenskrig i Finnmark og Nord-Troms. Derimot har utstillingen klart å fange opp, ta vare på, og stille ut et betydelig antall gjenstander. En del av dem er også fra middelalderen, altså før-reformatorisk tid. Samlet viser utstillingen både den store importen det var av gjenstander fra det øvrige Europa, men også hvordan enkelte kunsthåndverk tar opp i seg sider ved livet her helt mot nord.
Nordlys-, geologi- og dyreutstillingene
Tre andre faste utstillinger tar for seg de mer naturhistoriske sidene ved vår fortid og samtid. Disse utstillingene er moderne i sin utforming, spennende laget og med bruk av moderne multimedieteknologi. Nordlyset er det nær selvsagt at et så sentralt museum i Nord-Norge må befatte seg med. Ellers får vi oppleve fossiler, bergarter og dinosaurer.
Midlertidige utstillinger
En midlertidig utstilling under Sandalsands besøk sommeren 2022 behøver ikke være tilgjengelig når du leser denne artikkelen. Jeg tenker likevel å ta dem med, for de viser at dette er et aktivt og nytenkende museum.
«Hvem er du når verden brenner?» tar oss med tilbake til andre verdenskrig i Nord-Norge. Vi følger seks mennesker fra forskjellige steder i vår nordlige landsdel gjennom blant annet motstandskamp, tvangsflytting, krigshandlinger og grenseloser. Vi får personlige beretninger og vi får innblikk i krigens dilemmaer og farer. Jeg tenker at denne utstillingen ikke er mindre aktuell nå som Europa igjen står i brann.
«Grav i båt og båt i grav» tar for seg graver og gravlegging i førhistorisk tid. Slike arkeologiske utstillinger fenger ikke alle besøkende, men jeg vil si at denne er godt laget til, og gir et spennende tillegg til de faste utstillingene museet ellers rår over.
«Dugnad i veven» er en utstilling som åpnet etter at Sandalsand hadde vært her. Den tar for seg veving som tradisjon, kunnskap og historie, og markerer Tromsø Husflidslag sitt 100-årsjubileum.
Opplevelser i bilder
Museets framtid
Norges arktiske universitetsmuseum står på flyttefot, og har gjort det i flere år. Statsbygg som har hånd om byggeprosjektet, skriver at «dagens museum stod ferdig i 1961, men verken utstillingslokale, magasin eller kontor tilfredsstiller dagens krav. Lagringsforholda er dårlege, og fukt skaper problem for lagra gjenstandar.»
Gleden var derfor stor da regjeringen i 2016 ga klarsignal til å flytte museet til en ny tomt, nærmere sentrum. Året etter ble det satt en økonomisk ramme på 1,8 milliarder kroner, og noen år etter utarbeidet Statsbygg et forprosjekt på den såkalte Mack-tomta. Skissen ser god ut den, men det står som kjent ganske mange andre offentlige prosjekter i kø for å få statlige bevilgninger – både museer og andre. Når flytteplanene faktisk kan gjøres om fra ord til handling, er således usikkert.
Finn fram (kart)
Inntil planene om et nybygg blir realisert, finner vi Norges arktiske universitetsmuseum sør på Tromsøya, like ved friluftsområdet i Folkeparken. Vi finner parkeringsplasser foran museet.
Les mer
Norges arktiske universitetsmuseum har selvsagt egen nettside. De viser seg dessuten fram på DigitaltMuseum. Litt informasjon finner vi på VisitTromsø, mens Store norske leksikon byr på en historisk framstilling av museets utvikling.
Her på Sandalsand finner du en rekke artikler fra Tromsø og ellers fra Troms fylke. Se dessuten oppslaget om museer.
