Norsk Folkemuseum på Bygdøy

Norge har mange folkemuseer, men bare ett med stor «F». Norsk Folkemuseum på Bygdøy har svært omfattende samlinger fra hele landet.

Bakgrunn

Ifølge Store Norske Leksikon karakteriseres denne museumstypen først og fremst av at det innsamlede materialet skal gi et bilde av alle sider ved folkelivet i eldre tid. Det handler om å dekke flest mulig miljøer. Resultatet blir derfor svært allsidig, med eldre bygninger eller hele gårdsanlegg, interiører, systematiske samlinger og så videre.

På Bygdøy begynte man i 1898 å gjenreise en serie bygg innkjøpt for formålet. Resultatet godt over hundre år senere er ikke mindre enn overdådig. Her er bortimot hele landet representert med hele gårdstun, stabbur, bolighus, og ikke minst en hel stavkirke flyttet fra Gol i Hallingdal. Les mer om norske stavkirker.

Folkemuseet på Bygdøy er en stiftelse. Den forvalter idag 155 antikvariske bygninger fra middelalderen til moderne tid og ca. 155 000 gjenstander. Det er ikke bare på Bygdøy stiftelsen har forvaltningen, også blant annet Ibsenhuset i Skien og Eidsvoldsbygningen inngår i porteføljen.

Jeg formidler i en serie artikler om norske gårdstun eksempler på hva som er tatt vare på av norsk bygningshistorie. Der ligger også en rekke artikler fra norske folkemuseer. På Bygdøy viser Folkemuseet fram et velassortert utvalg av bygg. Det er helt enestående og bare må oppleves.

De gamle bygdemiljøene

På mitt siste besøk tok vi til høyre ved hovedinngangen og passerte først en prestegård, en skolestue og et bedehus. Som Rogalendinger følte vi oss hjemme her. Deretter bar det opp bakken til den opprinnelige delen av Folkemuseet, nemlig Oscar IIs samlinger. Det var med dette det startet, svenskekongens samling og deretter foræring av diverse bygninger. På bakketoppen ligger stavkirken fra Gol før vi kan kikke ned bakken mot Setesdal og Østerdal og vandre framover mot Trøndelag, like forbi en husmannsplass. Det er utrolig, det gamle Norge formelig passerer revy for våre øyne, og våre føtter.

I Trøndelag møter vi en virkelig gård med levende dyr og en «forrektige» Gråtass-traktor. Ettersom faren for å bli mett av inntrykk er overhengende dropper vi delene av Folkemuseet som viser fram bygninger fra Fjordane, Hordaland og til og med Jæren lengst i enden. Vi krysser over festplassen, svinger innom Østlandet og Hallingdal, og vandrer videre inn mot gårdstunene fra Østerdal, Numedal og Setesdal. Her er det yrende aktivitet både inni bygningene og utenfor, men vi går videre forbi Telemark med blant annet en ekstremt rosemalt stue før vi ender opp i den urbane delen av Folkemuseet.

Nyere bygningsmiljøer

Vi snakker om rett store avstander, vi snakker om et stort antall bygninger, vi snakker om at inntrykkene kan blir for mange. Dessuten, og det er viktig, et folkemuseum i Norge handler ikke kun om 1800-tallet og før den tid. Det handler også om nyere norsk historie. Derfor er Gamlebyen like interessant.

Vi ble simpelthen mettet på stabbur og tilsvarende, og søkte ly. Både for regnet i fysisk forstand og for alle inntrykkene. Vi fant det i OBOS-gården, vi fant det i apoteket og vi fant det på gamle Enerhaugen – alt sammen bymiljøer fra Oslo. Også dette er gårdstun, eller i hvert fall bomiljøer. Veldig bra, og uhyre interessante utstillinger, der man labber inn i Bonytthjemmet fra 1979 eller Pakistanerleiligheten anno 2002. For bare å nevne noe.

Prikken over i-en er egentlig ikke variasjonen av bygninger, men at «museumsvaktene» ikke bare er vakter, men er ikledd tidsriktige kostymer. De involverer oss i aktiviteter der de er, og inngår i miljøene på en helt fantastisk måte. «Skal det være en kopp kaffe?» hører vi fra piken med strikketøyet når vi kommer inn i et kjøkken fra en eller annen gang.

Innendørs

Det er begrenset hva man rekker over, men når man har løst sin billett så har man allerede stiftet bekjentskap med museumsbutikken. Like innenfor ligger en kafe med spennende og gode produkter. I samme bygning som billettskranken bør man gå opp en trapp og kikke inn i landets første stortingssal. Det var nemlig Katedralskolens store auditorium som ble brukt i perioden 1814-1854. Den er nå flyttet hit, sammen med lagtingssalen ved siden av. 

Innenfor den automatiske porten ligger torget, omkranset av flere bygninger. Også her er der innendørs utstillinger å få med seg. 

Jeg kan ikke nevne alt, les videre på museets hjemmesider og oppsøk Bygdøy.

Praktisk

Det er lett å ta seg ut til Bygdøy med kollektivtrafikk. Ta båt fra Rådhusbrygga i Oslo sentrum til Dronningen på Bygdøy eller buss nr. 30. Parkeringsplasser finner vi, men bare i begrenset omfang.

Kartet under viser gang/sykkelrute mellom museene på Bygdøy.

Folkemuseet er nærmeste nabo til Vikingskipshuset. Holocaustsenteret ligger et lite stykke unna, mens vi helt ute på Bygdøynes finner Frammuseet, Kon-Tiki museet og Norsk maritimt museum tett samlet.

Andre severdigheter på Bygdøy omfatter villabebyggelsen, Huk badestrand, Oscarshall og Bygdø kongsgård. Deler av halvøya er et fredet kulturmiljø – et av få i Norge med slik status. 

Denne artikkelen ble først publisert på Sandalsand i juli 2014. Den er senere oppdatert og utvidet flere ganger. Bildene er fra oktober 2018.

Bla gjennom alle artiklene om Oslo på Sandalsand.