Orre gamle kirke

Kirken den er et gammelt hus, og på Orre har de en kirke som rundet 750 år ved inngangen til vårt årtusen.

En middelalderkirke i stein

Grundvigs salme om de gamle kirker rimer likevel ikke helt med Orre gamle kirke, for salmen fortsetter med «står om enn tårnene faller». Faktisk bygget de ingen tårn på Orre i 1250, den gang kirken ble oppført som langkirke i romansk stil med bistand fra engelske munker og finansiert av den lokale storbonden på Orre til bruk for seg selv og den inviterte kirkelyden.

Vi skal her kombinere litt historikk med en beskrivelse av hvordan det er å komme hit til Orre i Klepp kommune på Jæren i dag.

Som så mange andre av Rogalands gjenværende 10 steinkirker fra middelalderen, har gamlekirken på Orre gjennomlevd en broket historie. Den er ført opp på samme tid som selveste kongskirken på Avaldsnes. Kirken er plassert midt på kirkegården, men uten at vi der finner spor fra middelalderen.

Den gang var det ikke om å gjøre å la lyset få utfolde seg inne i kirkerommet. Der var en spissbuet portal mot vest og et lite spissbuevindu bak alteret. På loftet var der et meget lite spissbuet vindu mot vest. Dette var de eneste åpningene i middelalderkirken. Punktum. Det er i grunnen samme ideer vi finner i de samtidige stavkirkene.

Endringene etter reformasjonen

I årene etter reformasjonen og fram til ut på 1800-tallet var det skiftende eiere av kirken, og tidvis mye forfall. Det kom et våpenhus på vestenden av steinkirken. Første generasjon av våpenhuset er fra 1663, men allerede i 1649 bygget de faktisk også et tømret tårn. Videre ble et kor, også det med bruk av tre som materiale, satt opp i 1651.

Nyere våpenhus mot vest. Middelalderbygningen i stein bak.

Dramatikken i 1863, og en lykkelig utgang

I 1863 var det forfallet kommet så langt at soknerådet søkte Kongen om å få rive kirken. Heldigvis var svaret nei. Da det ikke fantes midler til å bygge en helt ny kirke, var utbedringer svaret. Her kan man merke seg at til spørsmålet om rivning svarte Fortidsforeningens styre i 1862 at kirken «ikke frembyder saadan antikvarisk Interesse, at den fortjener at bevares«. Antikvar Nicolay Nicolaysen som i mangt og mye var forløper in persona til dagens Riksantikvar uttalte den gang at kirken «frembyder i det hele et usselt skue».

Interessant.

I 1864 gjennomgikk kirken store endringer. De rev ned koret, og bygget et nytt og større. Utseendet fikk endringer med større vinduer. Middelalderens skikk var å bygge kirker med små vinduer, men i 1864 valgte man å slippe mer naturlig lys inn gjennom å sette inn tre nye, rektangulære vinduer på ene langsiden, og ett øverst i gavlen. «Stygt skjemmet», sier fagfolk. Det sies også at man ved endringene i 1864 fant balsamerte lik under alterringen. De var meget godt bevart og fikk plass under alterringen i det nye tilbygget.

I 1950 ble kirken endelig tatt ut av bruk som sognekirke og erstattet av den nye Orre kirke på Pollestad. Gamlekirken fikk likevel stå. 

Hva finner vi av det virkelig gamle i Orre gamle kirke?

Bortsett fra de metertykke veggene er det lite synlig. Døpefonten i kleberstein er faktisk eldre enn kirken og tillegg har vi kirkeklokken i gotisk stil.

Derimot har kirken på innsiden flere klenodier fra renessansen. På 1600-tallet var det i flere kirker i Rogaland forskjønnelser etter tre hundre års stillstand på kirkefronten. På Orre resulterte det i ny altertavle og prekestol, begge laget av Jørgen Gundersen, kalt Jørgen snekker. Gottfried Hendtzschel malte prekestolen mens Daniel maler tok for seg altertavlen. Det kan være verdt å merke seg at de samme håndverkerne arbeidet på andre kirker i fylket i samme tidsperiode.

Her har vi middelalderkirken midt på, med tilbygget (koret) til venstre og våpenhuset til høyre. De store vinduene bryter helt klart med det originale uttrykket fra 1250.

Innvendig er kirken dessverre blitt overmalt flere ganger, også kunstverkene. Noe av arbeidet fra 1660-tallet er likevel beholdt.

Opprinnelig var den enkle steinkirken på 12,1 x 7,3 meter. Koret utvidet lengden med ytterligere 8 meter og våpenhuset ga et par meter til.

Vi merker oss for øvrig at kildene som denne artikkelen bygger på, opererer med veldig ulikt antall sitteplasser. Både 150 og 250 er nevnt. Kirken har vanlige seterader, men også et galleri ved inngangspartiet og ene langsiden. Dessverre kom vi ikke inn i kirken under vårt besøk, og informasjon om åpningstider foreligger ikke.

Som i alle middelalderkirker var det her brukt kleberstein i hjørnene, og som i de aller fleste kirkene er veggene blitt atter hvitkalket utenom på klebersteinene.

Kirkegården

Inne på kirkegården merker vi oss den avrundete steinen som er nedfelt i gressplenen. Den er satt opp til minne om franske sjøfolk som omkom i et skipsforlis på Orresanden i 1853.

Kirkegården er hevet over jordet ned mot Orreelva med en steinmur. Muren er stedvis utfallende, men vi ser også en minnestein eller liten bauta som er satt opp bare et par meter utenfor kirkegården. Steinen er satt opp til minne om dikteren Alexander L. Kielland som ferierte en del her på Orre.

Finn fram

Vi finner kirken ved sørenden av Orrevatnet, der hvor Orreelva krysser Riksvei 507. Sving inn mot det hvitmalte gårdsbruket og hold til høyre rundt låven. Der kan du parkere.

Les mer

Les omtalen på Fornminner, Kulturminnesøk, Kirkesøk og på Wikipedia. Jan Hendrich Lexow omtaler kirken i sin omfattende gjennomgang av Rogalands steinkirker.

Bli enda bedre kjent med kirken gjennom artikler fra Asbjørn Jacobsen og Helge Schjelderup. Hein Steinskog har også skrevet en artikkel. Nevnte tre artikler har nå forsvunnet fra nettet, men ettersom de to første ble utgitt av Klepp kommune som er et offentlig organ, har jeg valgt å gjengi dem her i pdf-format. Steinskog sin artikkel har jeg valgt å ikke legge ut, ut fra min vurdering av opphavsrett.

Denne artikkelen er del av en større serie her på Sandalsand om norske Steinkirker fra middelalderen. Les også hovedartikkelen om Rogalands klostre og steinkirker.

Når du først er på disse kanter av Jæren, så kan det være greit å huske på at strendene her i Klepp kommune er blant de flotteste i landet. Les om turen fra Orrestranda til Revtangen, og turen mellom Hå gamle prestegard og Orre.

Klikk på bildene under, se dem i større format, og bla gjennom dem.