Profane middelalderbygninger i Norge

Hvilke profane (verdslige) middelalderbygninger har vi i Norge, hva er de, og hvor finner vi dem? Finn svaret i denne artikkelen.

Innhold

Innledning

I Norge definerer vi gjerne middelalderen som tiden før reformasjonen i 1537. Alle bygninger før den tid er automatisk fredet. De fleste er kjent med stavkirkene fra middelalderen. Det er 28 av dem i tallet, og den fremste av dem er også utpekt av UNESCO som del av verdensarven. Videre regnes ca. 180 kirker bygget i stein blant de fredete middelalderbygningene.

LES MER:

De er imidlertid alle kirkebygg. Hva så med profane bygninger, eller verdslige som det også heter? I prinsippet kan det være et våningshus, en låve, eller et stabbur - på landet eller kanskje til og med i en by.

Det som er et stort problem, er at ingen vet hvor mange de er, hvor de er, eller hvor gamle de er. Norge har ikke tilfredsstillende kunnskap om sine eldste bygningsklenodier, og har heller ikke evnet å gi en samlet presentasjon av dem. Sandalsand kan her legge fram en oversikt over alle kjente profane middelalderbygninger i Norge, 274 i antallet.

Jeg skal i denne artikkelen gå rett på sak, og gjengir alle bygningene i et kart. Hver markør viser til en bygning, og når man klikker på den vil det framkomme detaljert informasjon om bygningen.

Under kartet er det lagt inn en analyse av bygningene, hvilke det er og hvor vi finner dem. Til slutt følger en nokså omfattende gjengivelse av Sandalsands metode for å framskaffe denne informasjonen, med en del kritiske kommentarer i den forbindelse.

Norgeskartet

Sandalsand har som grunnide å inspirere til reiser over det ganske land. Kartet under viser hvor i landet vi finner verdslige, eller profane middelalderbygninger i Norge. Dette er bygninger som Sandalsand har sannsynliggjort er fra denne tidsperioden. Dersom det senere vil vise seg at noen av bygningene ikke lengre er fra middelalderen, så vil de bli fjernet.

Kartet er også dynamisk i en annen forstand. Leseren kan zoome seg inn og ut for detaljer, og klikke på markørene for å få opp faktainformasjon om hvert kulturminne.

For hver markør er følgende informasjon lagt inn:

Navn
KulturminneID: Viser til nummer på Riksantikvarens database Kulturminnesøk
Beskrivelse: Sandalsands automatiserte oppsummering
Beskrivelse (RA): Riksantikvarens beskrivelse av kulturminnet (Kulturminnesøk)
Fylke
Kommune
Art: F.eks. bur-stabbur-loft
Eksakt datering (dersom den finnes)
Ekstern lenke (til Kulturminnesøk hos Riksantikvaren)
GPS: Eksakt lokalisering

Til grunn for kartet ligger et omfattende regneark. Det er ingenting i veien for å kopiere kartet til andre steder for den som vil, gitt at Sandalsand oppgis som kilde. Det kan være mer av grunnlagstabellen for kartet legges inn i denne artikkelen ved senere oppdateringer.

Analyse

Sandalsand har mottatt grunnlagsdata fra Riksantikvaren, men har ryddet ganske omfattende i det. Den største utfordringen er at ingen vet hvor mange bygninger av verdslig karakter vi har igjen fra middelalderen. I offentlige databaser er registreringen mangelfull, sprikende i begrepsbruk og detaljeringsgrad, til dels feilaktig, lite tilgjengelig og generelt veldig lite etterrettelig.

De aller eldste profane middelalderbygninger i Norge

Tabellen under viser et utdrag av data knyttet til alle bygninger som har en (noenlunde) eksakt datering til tiden før 1300-tallet. Det handler da om 1100- og 1200-tallet og 32 bygninger i alt. Totalantallet er på 274 bygninger, hvorav 11 i mur.

De er her sortert etter nummerkolonnen til venstre for å få fram rekkefølge i alder. Velg selv å sortere i de andre kolonnene eller søke i tabellen.

Nr	Beskrivelse	Fylke	Kommune	Art	Eksakt datering	KulturminneID
1	Songedalstveiten - Loft	Telemark	Fyresdal	Bur-stabbur-loft	1097 / 1199	86890-1
2	Skjønne Søndre (Søre Skjønne) - Stabbur - Loft	Buskerud	Nore og Uvdal	Bur-stabbur-loft	1149	86553-1
3	Vindlaus Øvre - Loft	Telemark	Tokke	Bur-stabbur-loft	1167 (etter)	86685-1
4	Lunda - Vedskjul	Buskerud	Nore og Uvdal	Uthus-skjul	1168	86622-1
5	Vindsvål - Vinsvaal - Loft	Telemark	Seljord	Bur-stabbur-loft	1171	86909-1
6	Midgarden (Midtgarden, Midgaarden) - Steingardskroken - Loft	Telemark	Vinje	Bur-stabbur-loft	1172 - 1173	86813-3
7	Rauland Oppigard - Rauland Nordre - Loft	Telemark	Vinje	Bur-stabbur-loft	1177	86819-1
8	Alstad (Årstad) - Stabbur	Buskerud	Rollag	Bur-stabbur-loft	1180	86562-1
9	Vikåsen - Hus	Trøndelag	Oppdal	Bolig	1209	87491-1
10	Nordigard Øverland - Loft	Telemark	Seljord	Bur-stabbur-loft	1213 - 1229 og 1813 - 1814	297248-0
11	Haugen Åraksbø - Haugen Nordre - Haugeburet - Loft	Agder	Bygland	Bur-stabbur-loft	1218	87037-1
12	Agatunet - Lagmannstova (Storstova)	Vestland	Ullensvang	Røykstue	1220 - 1230	87213-23
13	Nigard Nerigard Bolkesjø - Eldhus	Telemark	Notodden	Eldhus-bryggerhus	1220-tallet	271798-0
14	Nordre Skrede, Hauggrend. No i Birtedalen - Loft	Telemark	Fyresdal	Bur-stabbur-loft	1226 og 1250	86774-1
15	Røysland Øvre (Røisland) - Loft	Buskerud	Nore og Uvdal	Bur-stabbur-loft	1233 og 1350 ombygget	86624-1
16	Raulandstua	Oslo	Oslo	Bolig	1238	86184-2
17	Lognvik Nordre - Loft	Telemark	Vinje	Bur-stabbur-loft	1239	270408-1
18	Lognvik Nordre - Veslebur	Telemark	Vinje	Bur-stabbur-loft	1239	270408-2
19	Tveit Vestre - Loft	Telemark	Kviteseid	Bur-stabbur-loft	1240	271926-0
20	Metveit Oppigard - Øvre - Loft	Telemark	Fyresdal	Bur-stabbur-loft	1241 (etter)	86776-1
21	Bergenhus - Portkastell	Vestland	Bergen	Vaktstue	1200-tallet (midten)	87123-2
22	Bergenhus - Håkonshallen	Vestland	Bergen	Borg-slott	1250-tallet	87123-1
23	Sudistog Tveito i Vinje - Loft	Telemark	Vinje	Bur-stabbur-loft	1254	213438-1
24	Berge - Museumsanlegg - Stue Røykstove	Telemark	Skien	Røykstue	1260 - 1261	86859-1
25	Åsheim (Aasheim) Østre M-Jonsli - Loft	Telemark	Seljord	Bur-stabbur-loft	1260 (+?)	86844-1
26	Bergenhus - Rosenkrantztårnet	Vestland	Bergen	Borg-slott	1270 (cirka)	87123-3
27	Guggdal - Guggedal - (Kolbeinstveit) - Loft	Rogaland	Suldal	Bur-stabbur-loft	1281	87034-1
28	Uvdal - Opdal - Loft	Telemark	Midt-Telemark	Bur-stabbur-loft	1291	86679-1
29	Finnesloftet - Loft	Vestland	Voss	Bur-stabbur-loft	1295	87226-1
30	Bøen Søndre - Loft	Telemark	Hjartdal	Bur-stabbur-loft	1295	86883-1
31	Kravik Mellom - Stue - Hovedbygning	Buskerud	Nore og Uvdal	Bolig	1296	86546-2
32	Oppheim - Løe	Vestland	Ulvik	Låve	1296	87637-1

Leseren skal være klar over at det loftet som her er identifisert som den eldste profane middelalderbygningen i Norge, loftet på Songedalstveiten i Fyresdal, er en tvilsom oppføring. Dessverre, som så mye annet. Denne eksakte dateringen (riktignok med to årstall) er oppgitt av Riksantikvaren, men dateringen er ikke lagt inn i det offentlige registeret Kulturminnesøk.

De påfølgende i listen er det større grunn til å feste lit til. Merk likevel at nummer 2, Søre Skjønne, ikke har tekstlig beskrivelse på Kulturminnesøk - ut over å være tatt med. Det er jo smått utrolig. Mer om dette senere.

Geografisk spredning, eller mangel på det

Kartet over viser at vi finner bare et par unntak i Nord-Norge, de aller fleste er konsentrert i sør og som tabellen viser, svært mange i Telemark og et par andre fylker.

Fylker	Antall
Telemark	143
Buskerud	33
Vestland	33
Agder	27
Innlandet	16
Oslo	7
Møre og Romsdal	6
Rogaland	3
Trøndelag	3
Nordland	2
Vestfold	1

Dykker vi ned i dette med geografi, finner vi at de 10 fremste kommunene hver har et tosifret antall middelalderbygninger. Om vi tar med de to neste kommunene, dekker vi 65 % av profane middelalderbygninger i Norge.

Kommune	Fylke	Antall
Tokke	Telemark	32
Vinje	Telemark	24
Fyresdal	Telemark	16
Nore og Uvdal	Buskerud	15
Valle	Agder	14
Hjartdal	Telemark	14
Tinn	Telemark	12
Kviteseid	Telemark	12
Notodden	Telemark	12
Seljord	Telemark	11
Rollag	Buskerud	8
Midt-Telemark	Telemark	7

To kommuner ligger i Buskerud (Numedal), nemlig Nore og Uvdal, og Rollag. Valle ligger i Agder. Alle de andre ni er i vestre delen av Telemark.

Numedal kaller seg i reiselivssammenheng for Middelalderdalen. Det kan de ha mye rett i, for kommunene fra Flesberg i sør via Rollag til Nore og Uvdal i nord, har til sammen 26 registrerte bygninger. Det tilsvarer 9 % av landet. I tillegg finner vi fire stavkirker opp etter dalføret.

Til sammenligning har kommunene fra sør til nord i Setesdal, nemlig Bygland, Valle og Bykle, 18 bygninger.

Om man kjører E134 fra Heddal i Notodden og rett vest gjennom Hjartdal, vil man passere 14.

Uklar datering

Neste tabell viser hva myndighetene har registrert omkring datering. Alle har en datering på dette nivået. Begrepsbruken i dette dateringsfeltet framstår uinteressant og tilfeldig.

Datering	Antall
Høymiddelalder	8
Middelalder	249
Senmiddelalder	14
Tidlig middelalder	1
Etterreformatorisk tid	1
Førreformatorisk tid	1
Totalsum	274

De offentlige registre har også et felt som heter "eksakt datering". Imidlertid finner vi at 75 av de 274 bygningene i oversikten ikke har annen spesifisering enn i tabellen over.

Noen av dateringene i listen er derimot svært konkrete, typisk et enkeltår. Vi kan anta at dette er bygninger som har vært undersøkt dendrokronologisk, dvs. at det har vært foretatt en årringsundersøkelse. Dette burde vært notert i databasen.

Svært mange (ca. 100) har en aldersbestemming som begrenser seg til "1350 (før)" og synes å vise til vurderingene av hver middelalderbygning som nestor Arne Berg gjorde på 1990-tallet, i et stort kartleggingsprosjekt i regi av Riksantikvaren. Det kan virke som at forekomst av byggemetoden findalslaft er utslagsgivende, for denne metoden sluttet brått med svartedauden i 1350.

Det synes å mangle konkrete data for ca. 200 bygninger i min liste og altså 75 av dem er helt uten årstall annet enn "middelalder". Begrepsbruken i feltet "eksakt datering" varierer dermed svært.

Hva koster det å få en datering?

Etter Berg sin tid har antallet dendrokronologiske undersøkelser økt i omfang, og tilnærmet revolusjonert bransjen. Prisen for en dendrokronologisk datering varierer, men et standard tilbud fra NTNU for datering av en bygning er NOK 18 000 eks. mva., inkludert ca. 10 prøver.

Hva vil kostnaden være for å slå fast hvor mange og hvilke middelalderbygninger vi har i Norge?

Svaret er at det ikke vil koste mer enn 200 bygninger x 18K kroner = 3,6M kroner å tidsfastsette resterende. Hver dateringsjobb tar noen få uker.

Dette burde vært prioritert. Hva er problemet?

Et av problemene kan du lese om i metodekapitlet under, nemlig om hvordan Riksantikvaren har ønsket å begrense korrekt datering av gjenværende bygninger - og samtidig kan ha tildelt offentlige midler til bygninger som ikke er tilskuddsberettigede.

Bygningstype (formål)

La oss se på art bygning. Her er det en stor variasjon i registreringen, men det meste er likevel i en enkeltkategori; bur-stabbur-loft. Sandalsand har gjort enkle endringer for å sikre en likere begrepsbruk.

Bygningsart	Antall
Annen bygningsart	3
Bolig	26
Borg-slott	2
Bur-stabbur-loft	213
Eldhus-bryggerhus	5
Fjøs-stall	1
Hovedbygning	1
Låve	7
Røykstue	8
Sel (seterbu)	1
Skole	1
Steinkjeller	1
Uthus-skjul	4
Vaktstue	1
Totalsum	274

Noen spørsmål

Det er litt underlig at vi har 32 bevarte trekirker i Norge fra middelalderen, og 179 steinkirker (stående eller i noen grad i ruin. (De 14 klostrene er med unntak av Utstein alle ruiner). Se lenker til Sandalsands artikler øverst på siden.

De aller fleste resterende kirkebygg fra middelalderen er altså bygget i mur. Med verdslige (profane) middelalderbygg er det helt motsatt. Veldig få er av mur.

Hvorfor er det slik?

Når det gjelder kirkebygg må kirkelovgivningen fra 1830-tallet ta en stor del av ansvaret. Den forutsatte mye større kirker enn hva de gamle små middelalderkirkene kunne levere på. Menighetene bygget derfor nye kirker, og da ble de gamle trekirkene revet, hundrevis av dem. Tilsvarende ble ikke gjort med steinkirkene. De var mer arbeidskrevende å rive og også lettere å utvide.

Verdslige bygninger, i all hovedsak i form av små tømmerloft på selveide gårdsbruk, stod ikke i veien for annen gårdsdrift, men kunne bli brukt til nye formål.

Veldig få middelalderbygninger av tre er bevart oppover dalførene på Østlandet. (Kartet illustrerer det godt.) Årsaken skal ha vært at i dalstroka i Telemark og Agder, og på Vestlandet, så var det langt mer selveiende bønder enn på indre Østland. Selveierne var mer opptatt av å bevare bygningene enn husmennene i det indre av Østlandet. Det virker troverdig.

Se interessante drøftinger om slike kulturelle forklaringsmodeller i bind 6 i serien om Norske tømmerhus frå mellomalderen. Les også senere kapittel om årringsundersøkelse (side 261).

Metode - hvordan opplysninger ble gravet fram

Sandsalsand har i mange år vedlikehold artikler over religiøse bygninger fra middelalderen, i form av stavkirker, steinkirker og klostre. Gradvis vokste det fram et ønske om også å få en tilsvarende oversikt over verdslige bygninger fra middelalderen. Det viste seg å være lettere sagt enn gjort.

Sandalsand er ikke ansatt i en offentlig kulturminneetat, og har derfor ikke tilgang til Askeladden, den nasjonale databasen over hele landets kulturminner. Jeg har som alle andre oppslagsmulighet i Kulturminnesøk, men den databasen er uegnet til å gjøre analyser eller filtrere oppføringer i.

Steg 1-2, grunndata fra Riksantikvaren

Følgelig rettet jeg en henvendelse til Riksantikvaren, øverste nasjonale myndighet for kulturminneforvaltningen i Norge. Jeg ba om en oversikt over profane (ikke-kirkelige) bygninger fra middelalderen (før 1537) i Norge. Videre ba jeg om at oversikten – dersom tilgjengelig – kunne leveres i et strukturert format, for eksempel som Excel- eller CSV-fil. Det fikk jeg, og jeg fikk dessuten utfyllende informasjon.

Opprinnelig liste fra Riksantikvaren var på 356 oppføringer. Etter en grovvask og ny runde med Riksantikvaren ble den redusert til 290.

På konkrete kontrollspørsmål om enkeltbygninger fikk jeg til svar at oppdateringsansvaret siden 1.1.2020 er lagt til fylkeskommunene.

Steg 3, Riksantikvarens bevaringsprogram (1991-1999) og sluttrapporten fra 2009

Jeg gikk så videre til Riksantikvarens bevaringsprogram (1991-1999), et omfattende arbeide med kartlegging, tilstandsvurdering og istandsetting av middelalderbygninger. Det ble utarbeidet en sluttrapport i 2009, en rapport som nå synes å være fjernet fra nett. Se imidlertid Riksantikvarens veileder for forvaltning av profane middelalderhus.

Kort om programmet

I innledningen til sluttrapporten kan vi lese:

"Alle stående bygninger som er eldre enn 1537 er automatisk fredet i Norge. Dette er fordi de nesten er de eneste kildene vi har for å forstå og få innblikk i byggeskikk, bo- og leveforhold i landet på denne tiden. I Norge var det i 1991 registrert 220 profane middelalderbygninger i tre i Norge, dvs eldre enn 1537. Det dreide seg hovedsakelig om loft, bur, stabbur og stuebygninger på gårdsbruk.

De fleste av disse befant seg i Telemark, Setesdal og øvre deler av Buskerud, (se vedlegg kart). Den tekniske tilstanden var meget variabel. Derfor startet en opp middelalderprosjektet med fokus på beskrivelse, tilstandsvurdering og tiltak for å sikre disse verdiene for fremtiden."

Sandalsands tanke var å bruke sluttrapporten som grunnlag for å bygge en liste med middelalderbygninger. Med tilsendt regneark fra RA falt denne bort, men jeg gjorde meg i etterkant noen tanker om dette med utvalg og aldersfastsettelse.

Fra konklusjonen i sluttrapporten

"Middelalderprosjektet startet opp med 220 registrerte profane bygninger fra middelalderen. Dateringene var basert på lafteteknikk, dekor og tømmerstokkenes størrelse og form. Årringsanalyser ble foretatt fortløpende på de bygningene hvor man var usikker på alderen, og dette resulterte i at 46 bygninger ble datert til etter 1537. Imidlertid kom det til det en rekke ”nye” middelalderbygninger, slik at totalt sett endte en opp med 231 sikre profane bygninger fra før reformasjonen. Av de opprinnelige 220 bygningene, ble 171 istandsatt, inkludert 20 bygninger som ble 'degradert' til etter 1537, (se vedlegg 4)."

Sandalsand hentet ut vedlegg 4 og fant listen høyst mangelfull. Den bestod av 151 bygninger. Tallene spriker altså betydelig. Rapporten ble skrevet mange år etter at prosjektet ble avsluttet, og jeg mistenker de ansvarlige for å være flinkere håndverkere enn de er til å rapportere.

Når vi så i Riksantikvarens nevnte veileder kan lese at "i Norge har vi litt over 250 slike hus spredd ut over hele landet", så aner vi at her er kunnskapen mangelfull.

Litt mer om alder

Videre leser vi sluttrapporten: "De aller fleste middelalderbygningene er dokumentert i Arne Bergs bokverk Norske tømmerhus frå mellomalderen. " Boka, eller rettere sagt bokserien foreligger i flere versjoner og oppdateringer. (Lenken går til Nasjonalbiblioteket).

Den har bare delvis fått med seg de siste årenes dendrokronologiske undersøkelser. Bøkene i serien kom på 1990-tallet.

Et eksempel er Eldhuset (loftet) på Sørestad i Suldal. Berg skriver at "novforma, der er findalshogg, og dør-dekoren gjer det ikkje tvilsamt å seia at loftet, eller den delen av loftet som vi kan sjå, er frå mellomalderen og før 1350."

I Kulturminnesøk, oppføringen 87060-1 kan vi lese at eksakt datering er satt til 1573. Det er over 200 år etter Berg sitt anslag ut fra byggeteknikken. Den eksakte dateringen må komme av en nyere dendrokronologisk undersøkelse, selv om det ikke framgår av oppslaget i det offentlige registeret. Her er det verdt å nevne at en lang rekke oppføringer i Kultuminnesøk er omtalt som findalshogg og er da automatisk blitt definert til å være et fredet middelalderbygg - etter anbefalingene av nevnte Arne Berg.

Jeg finner det pussig at Søre (Søndre) Skjønne ikke er med i listen til bevaringsprogrammet. Bygningen skal være datert til 1149 og er en av våre aller eldste.

Riksantikvarens skepsis til eksakt datering

I en veileder tar Riksantikvaren for seg forvaltningen av profane middelalderhus. Den konsenterer seg mest om tre som bygningsmateriale.

"85 av de 240 middelalderbygningene er dendrokronologisk datert. Datering ved hjelp av boreprøver er et inngrep vi helst bør unngå, og det krever i alle tilfelle dispensasjon. Bare på de færreste bygningene ligger det til rette for avlesing av årringsbredder på overflatene, såkalt ikke-destruktiv prøvetaking.

For om lag 50 av middelalderbygningene kan det være tvil om bygningen er fra før 1537. Disse bygningene kan det være aktuelt å få datert. Hvis en bygning må demonteres helt er det svært gode sjanser for å ta gode prøver, og det på steder som blir helt skjult når bygningen gjenoppbygges. Også i forbindelse med takarbeider og annen delvis demontering kan man komme til å ta svært gode prøver på steder som ikke blir synlige når arbeidene er ferdige.

Prøvene må tas av en kyndig prøvetaker, og det må alltid skrives en god feltrapport. Analysen av prøvene må foretas på et vitenskapelig laboratorium. Utgiftene bør dekkes helt ut av det offentlige, enten ved tilskudd til eieren eller ved faktura til fylkeskommunen."

Min kommentar

Her opererer RA med 240 bygninger. De skriver videre at 85 av dem er dendrokronogisk datert. Basert på RAs egen eksport fra Askeladden synes det første tallet å være for lavt, mens det andre er for høyt. Dette er lite etterrettelig.

Når de skriver at 50 av 240 har en tvilsom middelalderregistrering, så kan det framstå som få, men de utgjør tross alt 21 % av hele dette universet - gitt at 240 er riktig tall. Hver femte såkalte middelalderbygning kan altså vise seg å ikke være det. Det er ikke tilfredsstillende som grunnlag for korrekt kunnskap om våre kulturminner. I Norge behøver vi bedre kontroll og oversikt enn dette. Også derfor er det beklemmende at Riksantikvaren er så tilbakeholden med å finansiere dendrokronologiske undersøkelser av bygningene.

Det kan synes som forsvarere av den tradisjonelle kulturhistoriske dateringstilnærmingen, dvs. byggemåten, har møtt veggen i form av en naturhistorisk tilnærming. Den dendrokronologiske metoden utfordrer det bestående og slipper ikke helt til. Sistnevnte kan i beste fall gi helt bestemte årstall.

Les mer om dette mot slutten av bind 6 i nevnte serie.

Litt mer om murbygg fra middelalderen

Sandalsand har valgt å inkludere 11 profane murbygninger fra middelalderen i sin oversikt. Disse framkommer som et resultat av en egen drøfting.

Bygning	Beskrivelse
Bergenhus - Håkonshallen	Bergenhus - Håkonshallen er en fredet bygning av mur fra middelalderen, i Bergen kommune, Vestland. Den daterer seg tilbake til 1250-tallet.
Bergenhus - Portkastell	Bergenhus - Portkastell er en fredet bygning av mur fra middelalderen, i Bergen kommune, Vestland. Den daterer seg tilbake til 1200-tallet (midten).
Bergenhus - Rosenkrantztårnet	Bergenhus - Rosenkrantztårnet er en fredet bygning av mur fra middelalderen, i Bergen kommune, Vestland. Den daterer seg tilbake til 1270 (cirka).
Erkebispegården - Nordfløyen	Erkebispegården - Nordfløyen er en fredet bygning av mur fra middelalderen, i Trondheim kommune, Trøndelag. Nærmere datering foreligger ikke.
Erkebispegården - Vestfløyen	Erkebispegården - Vestfløyen er en fredet bygning av mur fra middelalderen, i Trondheim kommune, Trøndelag. Nærmere datering foreligger ikke.
Gran - Stenhuset	Gran - Stenhuset er en fredet bygning av mur fra middelalderen, i Gran kommune, Innlandet. Nærmere datering foreligger ikke.
Hovinsholm - Kjeller i hovedbygning	Hovinsholm - Kjeller i hovedbygning er en fredet bygning av mur fra middelalderen, i Ringsaker kommune, Innlandet. Nærmere datering foreligger ikke.
Kongsgård Skole - Bispegård	Kongsgård Skole - Bispegård er en fredet bygning av mur fra middelalderen, i Stavanger kommune, Rogaland. Nærmere datering foreligger ikke.
Ringsaker prestegård Hovedbygning - Kjelleren	Ringsaker prestegård Hovedbygning - Kjelleren er en fredet bygning av mur fra middelalderen, i Ringsaker kommune, Buskerud. Den daterer seg tilbake til 1747-48 (ombygget 1800-tallet og 1960).
Storhamar gård - Hamar Bispegård Låve	Storhamar gård - Hamar Bispegård Låve er en fredet bygning av mur fra middelalderen, i Hamar kommune, Innlandet. Nærmere datering foreligger ikke.
Østre Toten prestegård (Hoff prestegård) - Øl- eller vinkjeller	Østre Toten prestegård (Hoff prestegård) - Øl- eller vinkjeller er en fredet bygning av mur fra middelalderen, i Østre Toten kommune, Innlandet. Nærmere datering foreligger ikke.

Hovedpunktene i drøftingen av hva som skulle vært inkludert og ikke fra Riksantikvarens oversikt, følger her.

Nonneseter har egentlig to stående bygningsrester, men bare den ene er del av eksporten fra RA. Begge var (del av) kirke og kloster. De tas ut. Begge oppføringer for Utstein er tvilsomme. Klosteret var religiøst og hører ikke hjemme her. Abbedens hus var en ruin som nå har fått nybygg på toppen med et litt spekulativt nytt navn. Jeg har dekket dem i min oversikt over klostre og steinkirker, og i egne artikler. Jeg velger å ikke inkludere dem.

De tre fra Bergenhus og Steinhuset på Hadeland er greie. Erkebispegården i Trondheim beholdes under tvil da den i seg selv ikke var kirke(lig) bygg. Jeg har artikler fra alle tre.

Hovinsholm (storgård) og prestegårdene Ringsaker og Østre Toten er kun kjellere med nyere hus oppå. Kongsgård og Storhamar har også nyere bygg oppå murverk fra middelalderen. Tilsvarende med Abbedens hus, som nevnt. Det skal ikke være lett.

Men hva med festningsanleggene? Vardøhus, Sverresborg (Sion) i Trondheim, og Sverresborg i Bergen har alle bruk av stein fra det opprinnelige middelalderbygget. Det i Trondheim er likevel bare en ruin. Steinvikholm burde vel vært med, ettersom den stod ferdig rett før reformasjonen inntrådte? Og hva med steinrester på Tunsberghus, med flere tildels stående bygninger? Tilsvarende med Akershus og Austråttborgen. Disse blir å vurdere framover.

Steg 4, Tilskuddsmottakere

Norge ville ikke vært Norge om ikke det fantes en tilskuddsordning også for middelalderbygninger. I nevnte veileder hos Riksantikvaren kan vi bla oss videre til et skjema for "søknad om tilskudd til istandsetting av fredete bygninger i privat eie fra før 1537". Altså omtrent samme bygninger som Sandalsand jakter etter. Jeg vil gjerne ha de i offentlig eller museumseie også, men jeg ser samtidig at noen museumsbygninger er med. Så hva er "privat eie"?

I Excel-skjemaet (versjon 2025) var det mulig å hente ut navn på mulige søkere som tilsynelatende hadde vært kartlagt på forhånd eller fått tilskudd tidligere. Det kan virke som skjemaet er fra 2020, ut fra dato for siste endring. På den annen side ligger det fremdeles nedlastbart på RAs weboppslag om profane middelalderbygg, i en veileder til fagpersonell.

Min liste, opprinnelig fra Riksantikvaren (steg 1-2), inneholdt 25 flere enn disse. Samtidig er noen av de i tilskuddslisten ikke med i min. Det handler stort sett om at dendrokronologiske undersøkelser synes å ha gitt en eksakt datering som faller etter reformasjonen (1536), og dermed utenfor mitt tidsbilde.

Et interessant revisorspørsmål er om disse tilskuddsmottakere har mottatt statlige tilskudd på feilaktig grunnlag? Ingen av dem er berettiget til tilskudd fra denne potten. Se regelverket og les forskriften for tilskuddene.

Merk at forskriften ikke avgrenser noe i forhold til bygningens eierskap, slik RA ellers viser til i skjema og på nettsiden. Det virker misvisende. På nettsiden skriver de at "eiere og forvaltere av fredete middelalderhus fra før 1537" kan søke. Da kan det være andre offentlige myndigheter også, f.eks. en kommune. Hvorfor de kaller ordningen for "privat eie" er ikke forklart.

Listen inneholdt 261 tilskuddsmottakere. 11 av disse har en alder som blir feil (nyere enn 1537), mens 3 hentes inn i min liste.

Steg 5, Fram mot en endelig liste

Med lister fra Riksantikvaren (juni 2025, fra bevaringsprogrammet og fra tilskuddsordningen) var det mulig å starte en ryddejobb. Uten å bli for detaljert, her er noe av ryddingen:

Fjerning av noen oppføringer som åpenbart ikke var fra middelalderen: Tre hadde fått vernet opphevet. Jeg tok vekk to av tre benevnt "regionalt verneverdig" og en med "automatisk fredet".
Usikkerhet knyttet til en registrert som Regionalt verneverdig, to som Uavklart og en som kalles Vedtaksfredet. De er beholdt. Videre var jeg usikker på om jeg skal ta med ruinen på Utstein Kloster, Abbedens hus, men utelot den.
Endret syntaks på begrepsbruk i flere kolonner: Navn, Beskrivelse og Eksakt datering. Det synes ikke å være noen regel for hva man registrerer i det offentlige registeret (Askeladden). Det vanskeliggjør selvsagt enhver analyse.
Tillegg av kolonne for å skille mellom mur- og trebygg. Dette er anslag. Det er slående hvor få murbygg som ligger i listen, ikke minst i lys av det motsatte forhold hva gjelder religiøse middelalderbygninger.
Vask opp mot enkeltoppføringene i Kulturminnesøk og diverse nettkilder.

Resultatet er 274 bygninger. Merk her at jeg valgte å ta med 11 bygninger i mur - de er også verdslige og de er fra middelalderen.

Sluttord

Nesten 30 år etter at nasjonale myndigheter gjennomførte et omfattende program for å identifisere vår bygningsarv fra den eldste tidsepoken i norske bygningshistorie - dvs. den epoken som fremdeles har stående bygg - så foreligger det fremdeles store mangler i kunnskapsnivået. Nesten 20 år etter sluttrapporten fra prosjektet, som igjen understreket store kunnskapshull, så er det tilsynelatende gjort lite for å tette hullene.

Det handler ikke om mange bygninger, og de er gjennomgående veldig små. De ligger oftest på landsbygda, på de gårdene hvor de en gang i historien ble oppført. Noen står også på friluftsmuseer rundt om. Det beskjedne antallet taler for at man bør sluttføre det arbeidet som ble igangsatt for over 30 år siden, men som man forlot uferdig. Som artikkelen har vist, det handler ikke om store summer som skal til for å gjøre ferdig denne svært viktige jobben innen norsk kulturminnevern.

Sandalsands råd er:

Sluttfør kartleggingen av alder på alle gjenstående bygninger, slik at listen med automatisk fredete bygninger kan stå klar og upåklagelig.
Skriv omtalen av alle disse bygningene i offentlige databaser på nytt, og bruk enhetlig begrepsbruk.
Publiser resultatene på en slik måte at både lek og lærd kan hente ut data, og bruke dem.

Les mer

Lenker til andre eksterne kilder er lagt inn i teksten. Her skal du bare få noen lenker til andre artikler på det nettstedet du er på nå.

← Det er 2026, men her er 2025 i tilbakeblikk