Sandalsand Global >>
Rennesøyhodnet på 234 moh. ligger lengst sør på Rennesøy i Rogaland. Turen dit går gjennom et velpleid kulturlandskap og bevarte rester av den kystlynghei som opprinnelig preget dette landskapet. Dessuten får vi skogsopplevelse og ikke minst en fantastisk panoramautsikt.
Bakgrunn
Vi skal på tur inn i et av de utvalgte kulturlandskap i jordbruket i Norge. På øya Rennesøy er der tre områder som inngår i dette fornemme selskapet. Kildene (se til slutt i artikkelen) forteller at Rennesøy ble avskoget for 4000 år siden. Lyngen preget alle høydedragene på øya frem til andre verdenskrig. Da ble arealbruken intensivert ved gjødsling på gressdekte kulturbeiter og maskinell dyrking til gressmark, slik landskapet fremstår i dag. Mellom Vikefjellet og Rennesøyhodnet er det i dag 4 km2 sammenhengende kystlynghei tilbake.
Dit skal vi på denne turen.
Vi skal til høyeste fjell på øya, og faktisk i hele Stavanger kommune. Det kalles Rennesøyhodnet, eller bare Hodnet, og ligger på 234 meter over havet. Den som vil kan gå opp fra 0 meter, men de to vanligste rutene starter en god del høyere.
Om turen til «Hodnet»
Én rute går opp fra Hegglandslia ovenfor Østhusvik mot øst, og er nok den mest populære. Det er den korteste ruten og er beregnet av tursiden Ut til 2,5 km og én time. Hver vei. Altså 5 km totalt. Dette er en meget godt tilrettelagt tur med grus- og steinlegging på de vanskeligst tilgjengelige strekkene. Det kan virke som de fleste vandrere til Rennesøyhodnet velger denne turen. Tursiden Ut karakteriserer den som middels vanskelig, men det må være en overdrivelse.
Vår rute, som teksten og bildene under viser, går opp fra Sel på andre siden av øya. Det er en rundtur og karakteriseres som enkel av tursiden Ut. De oppgir at rundturen er på 5,7 km og at den tar 3 timer. Vi målte derimot rundturen til 6,3 og brukte litt over 2 timer utenom pauser.
Å komme dit
Turen starter på gården Sel. For å komme dit må man kjøre fra Stavangerområdet gjennom begge to tunneler i Rennfast og ta av mot Vikevåg sentrum. Deretter følger man skiltingen framover sjøkanten mot Dale og så opp hårnålsvingene til Sel. Det er veldig smalt hele strekket fra Vikevåg til Sel, og du skal være heldig om du unngår å måtte rygge til nærmeste møteplass. De er sjeldne. Vi var heldige.
På Sel er der en slags parkeringsplass ved enden av asfaltert vei. Dersom du kjører noen få meter videre finner du en langt større P-plass som attpåtil er utvidet med enda flere kvadratmetre med årene. Vennligst Vipps eller betal i kassen de 30 kronene de ønsker.
Opplevelser underveis til Hodnet
Første opplevelse til fots er den herlige bruken av Rennesøys flate skiferstein, i form av steingjerder og grunnmur for bygningene på Sel. Følg den meget godt merkede løypa innover og du kommer snart til Dalestemmen. En stem er en demning og vannet innenfor innbyr til piknik.
Vi skal imidlertid på tur, og observerer hvor dyktig bygget stemmen er. Ganske visst for hånd.
Turen innover i utmarka går over diverse gjerdeklyvere i smålendt terreng, over myr og gress. Tidvis går vi gjennom skogholt med noe varierende treslag, men stort sett gran. Typisk planteskog. Når vi er på utsiden av skogen øyner vi utsikten i nær sagt alle himmelretninger. Den er strålende. Gitt at været står oss bi, og det gjorde det gradvis mer ut over dagen.
Noen har gjort det enklere for oss. Slike er det mange av innover, over fuktige partier.
Rennesøyhodnet
Rennesøyhodnet er faktisk en aldri så liten fjelltopp. Det er noen meter å klatre opp, men så er vi der. Fiks ferdig står det diverse master, og et par steder rester av grunnmurer fra tidligere tider. Videre finner vi en kikkert som ikke virker, en gjestebok å skrive navnet inn i, og flere steder å søke ly dersom vinden skulle bli brysom. Noen bygningsrester er fra krigens dager, altså anlagt av de tyske okkupantene. Dessuten finner vi et informasjonsskilt som forteller oss at det for veldig lenge siden var en bygdeborg her opp.
Folk setter seg ned for pause både her og der. Det kommer an på vær og vind, eventuelt hvor man ønsker seg utsikt til. Vi satte oss ned med utsikt mot øst: Østhusvik, Brimse, Talgje, og etter hvert som tåken lettet, også enda lengre. Andre valgte utsikten mot sør og vest, Sandnes og Stavanger. Denne dagen var det nemlig relativt vindstille.
Returen til Sel
Det ble å gå samme vei ned fra toppen. På flaten like nedenfor svinger vi inn i det som nå er en gruslagt vei til høyre. Inn i skogen. Det er på den vi møter folk som kommer opp fra Østhusvik (Hegglandslia). Grusen forsvinner etter noen hundre meter, men vi går hele veien nedoverbakke langs en høyt steingjerde. Det er et minne fra jordskiftet på slutten av 1800-tallet. Vel nede på flaten ser vi et kve, eller steininnhegning. Det ble lenge brukt som skilleplass og klippeplass for sauer i området.
Herfra og tilbake mot Sel følger vi samme grusvei som folket fra Hegglandslia. Grusveien er godt tilrettelagt med 1,5 meter bredde. Vi merker oss at når vi kommer ut av skogen, er det blitt ryddet mye vegetasjon av type einer. Langs hele Vestlandet er den i ferd med å ta livet av ikke bare aktive kulturbeiter, men faktiske hele landskapet. Det er ikke bra.
Et stykke nedover møter vi et nytt skilt og stiskille. Vi tar til venstre (nordvest) og går innledningsvis på grusvei et godt stykke. Deretter er det myrer som tar overhånd. Heldigvis er der de siste årene blitt lagt ut en hel mengde med sammenskrudde treplanker å gå på.
Jeg leste flere artikler fra tidligere år før denne turen. Alle berettet om myrlendt terreng og behov for godt fottøy. Ja, det stemmer. Men jeg tror nok at det er gjort vesentlige forbedringer for turgjengere de siste årene.
Dette er en herlig tur, og anbefales til alle som evner å bevege seg i utmark, over gjerdeklyvere, og som klarer å glede seg over fantastisk utsikt nær sagt langs hele løypa.
Bildegalleri
Her ser du bilder fra turen.
Finn fram
Kartet viser de to parkeringsplassene som brukes til turer inn mot «Hodnet». Den østlige P-plassen og den røde ruten ut fra denne, har jeg ikke gått. Den baserer seg på informasjon på turnettsiden Ut og er manuelt inntegnet. Vår rute er den blå, med start og slutt på Sel, og gjengir vårt GPS-spor.
Merk at skilting på stedet og Ut oppgir at rundturen er på 5,7 km, mens GPS-en på våre to mobiltelefoner viste 6,3 km. Jeg vet ikke hva som skaper forskjellene, men noe kan komme av våre små avvik fra den rette linje underveis. Uansett, ruten er den samme. Klikk på markørene og linjene i kartet for mer informasjon.
Les mer
Dette turområdet på Rennesøy er et av tre områder på øya som samlet utgjør ett av 46 «utvalgte kulturlandskap i jordbruket» i Norge. Du kan lese om hele ordningen med utvalgte kulturlandskap i Norge, og en annen artikkel som dykker ned i denne ene på Rennesøy.
Hovedsiden med Fotturer har flere turbeskrivelser fra dette spesielle landskapet på Rennesøy:
