Sogndal, eller Sogndalsfjøra på folkemunne

Vi skal til Sogndal sentrum eller Sogndalsfjøra som tettstedet ved Sognefjorden også kalles. Bli kjent med severdigheter og hvorfor veifarende godt kan ta en overnatting her.

Orientering

Sogndal kommune brer seg ut langs nordsiden av Sognefjorden, og ble utvidet ved siste endring av kommuneinndelingen (2020). Vi skal imidlertid til tettstedet som ellers i Norge er mest kjent som Sogndal. Kanskje mest for å skille tettstedet fra kommunen bruker man Sogndalsfjøra, eller bare Fjøra, om tettstedet. Sogndal er ikke en by. For noen år siden vedtok kommunestyret å ikke gi «bystatus» til Sogndal. Som kjent er det kommunestyrene selv som bestemmer slikt.

Kommunen rommer 12 000 sogndøler og folk med andre demonymer, for eksempel systrendinger. SSB regner at tettstedet Sogndalsfjøra har en befolkning på 4 200, altså over en tredjedel av kommunen. Den store tiltrekningskraften, i en del av Norge som ikke er utpreget magnetisk hva gjelder befolkningsendringer, kan neppe skyldes fotballinteressen alene.

Hva som kjennetegner Sogndal

Ikke desto mindre er fotballklubben Sogndal en merkevare som gjennom tiår har fungert aldeles strålende med å sette Sogndal «på kartet», som man sier. Sogndal er også «saftbygda», og det kommer av syltetøyet vi spiser og saften vi drikker, det som er laget av Lerum. Selvsagt er kommunen selv en stor arbeidsgiver, men her er Høgskulen på Vestlandet største arbeidsplass. Og da er vi inne på noe. Campus Sogndal på Fosshaugane rommer det meste.

I dag har omlag 970 tilsette og 4 200 studentar og elevar sitt virke på Campus Sogndal. Ca. 50 bedrifter har i dag tilhald på Campus Sogndal. Mange av dei er oppstartsbedrifter.

Med så mange høyt utdannete ansatte, det være seg forskere og studenter, entreprenører og gründere, så må det bli en dynamikk som er til å ta og føle på. Ikke langt unna finner vi også en god del fylkeskommunale og statlige kontorarbeidsplasser i Hermannsverk/Leikanger.

Sogndalsfjøra ligger svært sentralt i Sogn, som kommunikasjons- og handelssentrum. Den som vil kjøre langs Sognefjorden vestover på riksvei 13, passerer gjennom tettstedet. Det gjør også de som skal nordvest forbi Jostedalsbreen på riksvei 5. Og det gjør de som vil over Sognefjellet til Lom, også fylkesvei 55.

LES MER:

• Opplevelser langs Sognefjorden fra Lærdal til Lavik
• Nasjonal turistveg Sognefjellet

Opplevelsen i dag

Men så er da spørsmålet: Hva skal vi som ikke skal bo her, bare er på gjennomreise, ta oss til?

Tja, si det. De som absolutt vil dra med seg sykkelen opp på en fjelltopp og sykle ned, eller prøve seg på puddersnø, klatrevegg eller havkajakk, har store muligheter i den flotte naturen rundt Sogndal. Les om det på andre nettsider.

Sandalsand har kjørt gjennom Sogndalsfjøra noen ganger, uten å ha funnet vesentlige grunner til å stoppe. Denne gang la jeg inn en overnatting. Vi skal ikke ta med oss Campus eller boligområdene som ligger ovenfor sentrum, men heller det nye iblandet det gamle sentrum av Fjøra nede ved fjorden.

Sogndal i Sogn (Fotograf Knud Knudsen, 1880-tallet, Kilde: Universitetsbiblioteket i Bergen) (Kolorert av Sandalsand, klikk for å forstørre)

Knud Knudsen er en av de store fotografene i norsk historie, og dette bildet tok han antakelig en gang på 1880-tallet. Det antyder at tettstedet vokste fram i fjøresteinene ved fjorden. Her var det allmenning for gårdene i området, mellom utløpet av Sogndalselvi og det som ble hetende kommunekaien. Den ligger litt over midten av bildet. Bakerst i bildet ligger blant annet Stedjegården, og vi ser Stedje kirke bakerst mot høyre.

Vandring gjennom historien i Fjøra

Vi skal gå innover i Fjøra, langs en fin turvei som er tilrettelagt. Vi starter så å si i nedre billedkant. Der ligger det tradisjonsrike familiehotellet Hofslund. I riktig gammel tid var det et tingsted.

Hofslund fjordhotell ligger som navnet tilsier helt ved fjæresteinene, midt i Sogndal sentrum. Det har siden 1912 vært et bra sted å søke ro og hvile for veifarende. En god hage mot sjøen og et svømmebasseng gjør nytten på vakre sommerdager. Innvendig finner vi flere behagelige salonger og sittegrupper, foruten bar og spisesal. 

LES MER: 10 klassiske steder å overnatte

Det var i skattemanntallet for 1664 at det først ble notert bosatte i Fjøra. I 1801 var det 222 registrerte i dette smale området i sjøkanten. På 1600- og 1700-tallet blir området beskrevet som slum. De var fattigfolk, husmenn og håndverkere som levde svært nøysomt, og som fikk lov til å føre opp ringe boliger på den gamle allmenningen. Slike strandsittermiljøer finner vi også spor av andre steder i Sogn, blant annet i Solvorn og lengre ut i fjorden, i Vikøyri.

En tid etter at Knudsen tok sitt bilde ble det registrert 500 personer i Fjøra. Vi er da kommet til år 1900.

LES MER: Solvorn og Vikøyri

Bevart trehusbebyggelse

Gå altså havnepromenaden fra hotellet til elva og litt opp i bakkene, og få med deg gamle bolighus, naust, sjøhus, brygger og kaier. Her finner vi også en kafe og ved utløpet av elva også et nyere leilighetsbygg. På andre siden av elva er det et uinteressant industriområde.

Den gamle trehusbebyggelsen langs Fjøra er bevaringsverdig. Når vi nærmer oss elva går det flere geiler (goter som de kalles her) bratt opp til flaten. I denne delen fortsetter trehusene å dominere, og vedlikeholdet viser tydelig at beboerne er stolte av å bo i et historisk miljø. Her finner vi blant annet huset hvor Fjøras store sønn, eller kanskje ikke, Gjest Baardsen vokste opp. Ham er det også statue av lenger inne i sentrum.

Inn i sentrumsgatene

På 1900-tallet vokste bebyggelsen innover fra Fjøra, handelsvirksomheten økte, og arkitekturen utviklet seg organisk gjennom skiftende tider. Det er som i andre norske tettsteder. Vi finner inne på flatene noe eldre trehusbebyggelse. Vi finner også en del kjedelige prefab-bygg fra de siste tiårenes sentrumsutvikling med lite sans for estetikk.

Parken foran det gamle kommunehuset er trivelig, mens andre torg og plasser har et forbedringspotensiale. Gode krefter må gjerne også forsyne plassene med enda mer kunst.

Sandalsand har ikke spist på mange steder, men anbefaler burgeren på Vågal burger og gin. Øl fra Balder brygg i Leikanger er en velsmakende ledsager til maten.

Finn fram

Googlekartet legger Sogndalsfjøra sør for Sogndalselvi, ved siden av Stedje. Egentlig lå Fjøra nord for elvemunningen, i samme område som dagens sentrum, som et triangel avgrenset av riksvei 5, elva og fjorden.

Les mer

Les mer historikk på Kulturhistorisk leksikon og Allkunne.

Sandalsand har flere artikler fra Sogndal kommune i Vestland fylke.