Opplevelser langs Sognefjorden fra Lærdal til Lavik

Sist endret 16.05.2022 | Publisert 01.02.2016Bilturer, Vestland | , , ,

Anslått lesetid:

Er det mulig å ta seg på en dag fra Lærdal til en ferjekø ved Lavik? Ja ved Lavik! …Synger Lillebjørn Nilsen sånn omtrent. Denne artikkelen viser hva vi kan oppleve på en biltur langs Sognefjorden.

Introduksjon til bilturen

Vi snakker da om en avstand på 200 km og 4 timer på veien. I realiteten er det så mye å oppleve at dagen blir mye lengre før vi kommer fram. Vi snakker også om nordsiden av fjorden, for det er her bilveien følger fjorden omtrent hele veien. Sognefjordens sørside er uframkommelig i øst-vest retning.

Vårt mål for dagen er altså Lavik, ferjeleiet på E39 temmelig langt ute i Sognefjorden. Fjorden er som kjent en av verdens lengste. Jo lenger inn man kommer, jo mer splittes den opp i fjordarmer. Disse strekker seg som tentakler enda lengre inn i landet: Lustrafjorden mot nord, Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden mot sør, og fram mot Lærdal og Årdal helt mot øst.

Sogn og Fjordane - Sogndal - Rv5 - Ferjesambandet Mannheller-Fodnes
Ja, det går fremdeles ferjer i Norge. Denne tok vi på ferjesambandet Mannheller-Fodnes

Vi skal følge Rv5 fra Lærdal til Sogndal, deretter Rv13 fram til Hella, og Fv55 til Vadheim. Der kommer vi inn på E39 og kjører den fram til Lavik. To ferjestrekninger får vi også gleden av, først Fodnes-Mannheller og deretter Hella-Dragsvik. Fra sistnevnte ferjesteder er det mulig å ta ferje over til et knippe attraksjoner på sørsiden av fjorden, i Vik kommune. Du skal få vite hvilke.

Fra Lavik er det mulig å kjøre langs fjorden enda 25 km, til Rysjedalsvika. Derfra må vi ty til øyhopping ut mot Sula lengst i vest. Det skal altså ikke vi.

Et kart følger til slutt i artikkelen. Merk at hensikten er å gi en oversikt, i én artikkel, til hva vi kan oppleve langs veien. Stedene omtales i korte ordelag, og det er lagt inn lenker til videre lesing i spesialartikler her på Sandalsand, og i noen tilfeller også til eksterne nettsteder.

Sogn og Fjordane - Sogndal - Rv5 - Sognefjorden
Typisk norsk vei. Dette er Rv5 langs Sognefjorden

Lærdal

Vi starter dagen i Lærdalsøyri, et vernet gammelt trehusmiljø helt nede ved fjorden. Her finner vi 161 bygninger som er temmelig unike i Norge, og ganske visst også i videre omkrets. Bygningene stammer gjennomgående fra 1700- og 1800-tallet, fra en tid da Lærdal levde stort på handelen mellom Østlandet og Vestlandet. Varene ble fraktet til og fra med skip ut fjorden, ofte til Bergen, og med kløvhest oppetter dalen og over fjellet. Det er en utsøkt opplevelse å vandre gjennom denne flotte bebyggelsen.

Er du heldig, har du også fått overnatte på lille, koselige Sanden pensjonat. Dette er et søtt sted, tilsynelatende et beboelseshus hvor vi klatrer oppover i etasjene for å komme til vårt rom.

Selv om det blir en omvei, må vi kjøre oppetter Lærdalselva, kjent for sitt laksefiske, opp til Borgund stavkirke. Den dateres tilbake til slutten av det 1100-tallet og hadde en strategisk beliggenhet på den gamle ferdselsveien over Filefjell, mellom øst og vest i Norge. Det er en utsøkt vakker stavkirke, og et av de fremste bygningsikoner vi har i Norge. Den som har tid, bør kikke nærmere på Vindhellavegen like ved.

Til Kaupanger og inn i Sogndal sentrum

Fra stavkirken returnerer vi til Lærdal og kjører gjennom fjellet til Fodnes der vi tar ferje over til Mannheller. Mot nord strekker fjordarmene seg inn mot Luster og Årdalstangen, men vi er med denne ferja kommet inn i Sogndal kommune. Vårt første stoppested er ved Kaupanger, en av landets eldste handelssteder (som det for så vidt ligger i navnet). Her kunne vi kjørt om bord på det som undertegnede er tilbøyelig til å mene er landets vakreste ferjereise, den som går over Sognefjorden og inn Nærøyfjorden til Gudvangen.

Her i sjøkanten finner vi også et fjordmuseum som jeg ikke har besøkt. Det er del av de Heibergske Samlinger som vi skal til senere, men er avgrenset til det som har med sjøen å gjøre.

Det jeg har grunnlag for å gi råd om å oppsøke, er dagens andre stavkirke. Kaupanger stavkirke ble bygget rundt 1140 og er en av våre eldste. Den har vært ombygd og utvidet, og ble også malt hvit som andre kirker i Norge på 1800-tallet. Men den middelalderske konstruksjonen er intakt, og den regnes som en godt bevart kirke. Særlig interiøret er spennende.

Vi kjører videre oppover og vestover til vårt neste stoppested, og her er det lett å tilbringe både en og to timer. Vi bør absolutt gjøre et stopp ved Sogn Folkemuseum, også kalt De Heibergske Samlinger etter han som startet det hele. Det er noe tiltalende ved folkemuseer: Her finner vi nemlig et bredt utvalg av bygninger og gjenstander innsamlet fra et stort område, tilgjengeliggjort på et lite område. Ved Kaupanger finner vi et av de fremste i landet.

Sogndal sentrum

Vi har hittil kjørt Rv5, og den fortsetter vi på like til Sogndal sentrum. Her gjorde jeg før avreise et søk for å lete opp mulige attraksjoner. Dessverre var det lite å finne. Jeg gjorde derimot et stopp ved statuen av Gjest Baardsen. Forbryteren og rømlingen fra første halvdel av 1800-tallet ble født her. For øvrig har Sogndal et trivelig sentrum. I stedet for å vente på statuer over andre nasjonale berømtheter herfra, som Olav Stedje og Tone Damli Aaberge, velger vi å fortsette i sørlig retning på Fv55. Et senere besøk ga flere opplevelser, så les om dem her.

  • LES MER: Sogndal, eller Sogndalsfjøra på folkemunne
  • Veien vest for Sogndal sentrum

    Vi kommer i Sogndal inn på Rv13. Når veien etter en stund bikker vestover i himmelretningen kan vi kikke over fjorden mot Fimreite, åstedet for et berømt slag i 1184. Her skal Kong Sverre har slaktet sin kongsrival Magnus Erlingsson og 2000 av hans menn.

    Leikanger og Hermansverk

    Sogn og Fjordane er fylket med mange småbyer og administrasjonssentre for fylkeskommunale og statlige virksomheter. Vi kjører ganske radig gjennom Hermansverk som blant annet huser fylkesadministrasjonen, men som ellers er bortimot grodd sammen med tettstedet Leikanger noen få kilometer lenger ute i fjorden.

    Jeg fant i grunnen få grunner til å stoppe, men angret etterpå at jeg ikke gjorde mer ut av passeringen av den middelalderske steinkirken på Leikanger. Det gjorde jeg ved en senere anledning, så les artikkelen og se bildene.

    LES MER: Kloss i Sognefjorden ligger Leikanger kirke

    Beliggenheten til disse stedene, og flere til langs fjorden, er aldeles utsøkt. Skråningene oppover mot fjellet gir grobunn for jordbruk av en viss størrelse, samt noe fruktdyrking. Det er dette kultiverte landskapet i kombinasjon med utsikten utover fjorden, som gjør ferden framover mot neste ferje til en utsøkt fornøyelse. Det er pent her.

    Nevnes må også Baldersteinen, ikke langt fra steinkirken. Bautasteinen går for å være Norges høyeste, og står i en privat hage ned mot fjorden. Høyden er 7,8 meter og bredden 1,25 meter. Kjører du veldig sakte, ser du den fra bilveien, men gjør heller et stopp. Det kan du også gjøre ved den mektige Kvinnefossen ikke lenge før vi kommer fram til ferjeleiet ved Hella.

    Vi kommer fram til et slags endepunkt, i hvert fall hva gjelder bilvei. Fra Hella må vi ha ferje for å komme videre. Min rute gikk rett fram over fjorden til Dragsvik og Balestrand. Jeg klarer likevel ikke la være å nevne de stedene jeg gikk glipp av ved å ikke ta en avstikker over Sognefjorden i sørlig retning.

    Avstikker til steder i Vik

    Denne kommunen på sørsiden av fjorden har ferjeforbindelse til både Hella og Dragsvik, i et trekantsamband. Da jeg kom kjørende langs Sognefjorden denne dagen, var det mange år siden jeg hadde vært i Vik sist gang. Også denne dagen måtte jeg la være. Derimot kom jeg tilbake en annen gang, og oppsøkte en rekke av stedene i Vik. Se artikkeloversikten under.

    I skråningen opp fra Vangsnes ferjekai finner vi for det første Fridtjofsparken, og midt i parken den 22 meter høye Fridtjofstatuen fra 1913. Det er en eiendommelighet og selvsagt det som må være et av landets høyeste kunstverk.

    En drøy mil sørover kommer vi til Vikøyri. Her finner vi et gammelt strandsittersted, et bygningsmiljø bestående av gamle naust og bygninger i strandsonen. Dessuten finner vi Hopperstad stavkirke, en av de 28 originale stavkirkene vi har igjen i landet, og Hove steinkirke, en av landets middelalderkirker i stein. 

    Det var avstikkeren. Her er det for øvrig Rv13 som kommer inn sørfra, over Vikafjellet fra Voss.

    Balestrand

    Fra Hella fortsetter imidlertid ferden langs nordsiden av Sognefjorden over til Dragsvik. Her kan vi kjøre nordover Fv13 til Førde, men vår vei (Fv55) fortsetter vestover. Den gjør en stor omvei inn Esefjorden før den kommer ut igjen til Balestrand.

    Her finner vi, foruten det berømte Kviknes Hotel, flotte villaer langs fjorden og den særegne St Olaf’s Church. På Kviknes hadde jeg ikke fått overnattet enda, men visste at det går for å være et av de mest historiske og spennende hotellene i landet. Samme opplevelser gir det å vandre gatelangs i sentrum, og kjøre veilangs sørover.

    Olavskirken ble bygget i dragestil i 1897 og tilhører faktisk den Anglikanske kirken, underlagt biskopen i Gibraltar. Den er imidlertid langt i fra den eneste særpregete bygningen her. Mitt råd er kjøre Villavegen i sakte fart sørover noen kilometer, i stedet for fylkesveien. Her finner vi en lang rekke aldeles utsøkte gamle villaer i sveitserstil. Balestrand har nemlig siden turismens spede begynnelse i Norge fra midten av 1800-tallet, vært et yndet reisemål for både norske og utenlandske turister. Følgelig er også Norsk Reiselivsmuseum lagt til Balestrand. Med rette.

    Det er bare så synd at turistinformasjonen er så ubegripelig dårlig, uansett hvor man leter. Jeg bestemte meg for å vende tilbake hit med mer tid tilgjengelig, og skrive mer fyllestgjørende om Balestrand. Det gjorde jeg, og resultatet finner du i artikkelen under.

    Vi er imidlertid ikke ferdig med Balestrand med dette, for bilturen fortsetter utover Sognefjorden. Etter en stund svinger veien inn i Lånefjorden og en liten bygd helt innerst før vi kjører inn i Høyangertunnelen på 7,5 km.

    LES MER: Opplevelser i Balestrand

    Høyanger

    Etter tunnelen er vi kommet inn i en ny kommune, den siste på denne ferden langs Sognefjorden. Høyanger er et av de gamle industristedene, og sentrum bør absolutt vies et besøk av den veifarende.

    For min del begynte skumringen å bli litt vel påtrengende denne dagen og jeg fikk ikke anledning til å kikke innom Industristadmuseet. Innerst i en fjordtarm ligger nemlig et av landets gamle industristeder, basert på elektrisitetsproduksjon fra vannkraft. Vi har noen av dem. Aluminiumproduksjonen i Høyanger grodde fram i de første tiårene av 1900-tallet slik den gjorde det andre steder på Vestlandet. I dag er det omstilling som preger lokalmiljøet, og vanskelige tider.

    Man bør ta en kikk på boligmiljøet nederst ved sjøen, men også litt rundt ellers i sentrum, og på de gamle industriområdene like ved. 

    LES MER:

    Høyanger ligger altså innerst i en fjordarm, og fjellene er høye og mektige overalt man ser. Inn kommer man gjennom tunnel, og ut kommer man gjennom tunnel også.

    Neste fjordarm langs Fv55 ender i Vadheim lengst inne, og et lite sentrum. Derfra og fram til endeholdeplassen for denne beskrivelsen, er det i bunn og grunn en ren transportetappe.

    Framme i Lavik

    Lavik finner vi Lavik Fjord hotell, et praktisk og helt greit overnattingssted rett ved ferjekaien. Ellers er det ikke mye å se her. Ruten sør til Bergen og Stavanger på E39, kan du lese om i en annen artikkel på Sandalsand. Se nederst på siden.

    Sogn og Fjordane - Høyanger - Lavik
    Ferjekaien på Lavik, uten kø.

    Finn fram

    Kartet under viser vår ferd fra Lærdal til Lavik, med attraksjonene underveis markert. Klikk på markørene og les sammendrag av omtalen i artikkelen.

    Les mer

    Det er flere andre bilturer som er aktuelle å lese om her på Sandalsand. Akkurat denne turen fra Lærdal til Lavik ble gjennomført mellom to andre etapper, som en rundtur.

    Les følgende miniserie:

    Se menyvalget Bilturer for flere forslag, også i det samme området som miniserien her dekker.

    Hva mener du?

    Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

    1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
    2. Besvar et anonymt spørreskjema.
    3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

    0 kommentarer

    Pin It on Pinterest

    Share This