Vandringer blant nips og annen kunst i Stavanger

Stavanger er som andre byer full av kunst i det offentlige rom, nye og gamle, figurative og nonfigurative. Og som i alle andre byer oppstår sporadiske debatter om hva som er kunst, hvor den bør stå eller ikke stå.

Den evige debatt om kunst i det offentlige rom

Dette er en artikkel som henter fram figurative skulpturer av anonyme personer, dyr eller ting – kort sagt nips. Vi skal se hvor de står oppført i bybildet, og vi legger opp en vandringsrute fra skulptur til skulptur gjennom hele sentrum og mer til.

Artikkelen er del av en serie med forslag til urbane fotturer, altså fotturer som kan tas i bymessige omgivelser. Den umiddelbare inspirasjonen var imidlertid en smule debatt i byens største avis under agurksesongen 2014. Byens kultursjef ymtet frampå om at i alle fall noen av byens «frakkemenn» (oppfattet som å være skulpturer av avdøde, presumptivt viktige menn i byens historie) burde pakkes bort og helst ikke vises fram.

Ikke alle var like fornøyde med det, men andre hev seg på og var enige. Enkelte benyttet anledningen til å ytre seg om den kjønnsmessige skjevdelingen hva angår statuer, byster og tilsvarende. (Kun én hedrer en bestemt kvinne, flere titalls hedrer menn.) Kultursjefen selv måtte presisere, men gjorde antakelig ikke saken bedre for seg med å blande argumentene ettertrykkelig.

Det er noe besynderlig over en debatt som dreier seg om noe så banalt som at «this town ain’t big enough for both of us».

En verdikamp?

På overflaten handler det om kultureliten mot bredden, og maktkamper som ingen ende vil ta. Samtidig har alle byer en organisk utvikling, en gradvis utvikling, med få markante start- og sluttpunkter. Det blir litt som innredningen av hjem. Noe bevares, noe skiftes ut, og til slutt sitter man igjen med en stilblanding av dimensjoner.

For privathusholdninger kan man gjøre noe med det, starte på nytt, men for et bysamfunn som inneholder så mange ulike interesser og en mye lengre historie, så blir spørsmålet om kunstnerisk utsmykning til sjuende og sist et politisk spørsmål. Verdier skal avveies og prioriteres, mange hensyn skal ivaretas og vips så sitter man igjen med både nips og annen kunst.

Rom for egne tanker

Selv mener jeg byen trenger alt dette. Det skaper ro og harmoni å se en ren billedgjøring i bronse av et vakkert særtrekk i bybildet. Som ender. Det gir mening i å hedre byens viktige personer, funksjoner eller hendelser med et monument – byhistorien er viktig og skaper identitet. Dessuten er det kjekt å vandre rundt i en by som har kunstverker fra ulike tidsepoker – det gir inntrykk av at man er i konstant utvikling – og i en by med kunstverker som også gir grunnlag for fortolkning og ettertanke.

Mitt anliggende er likevel ikke primært å gå inn i denne evige debatten, men se på hva som faktisk finnes av kunstnerisk utsmykning av byrommet.

Utvalget og kategoriseringen

Jeg satte meg fore å plassere på et kart en oversikt over steder hvor byen smykker seg med kunst av ulike slag. Giverne kan variere, men noen mesener går igjen. Noen kunstnere går også igjen, og i sannhet er hele kommunen tatt i bruk. Grunnet omfanget har jeg her nøyd meg med Stavanger sentrum.

Men kunst er så mangt. Følgelig fant jeg det nødvendig å skille mellom det som jeg litt svivørdslig har kalt kategoriene 1, 2 og 3, vel og merke uten å knytte noen kvalitativ valør til dem.

1) Nips

Nips betyr i denne sammenheng figurativ kunst i form av skulpturer av ukjente personer, av dyr eller av identifiserbare gjenstander. Stavanger har ingen elg i solnedgang på sokkel, men vi finner en gutt i andeflokk. I kartet er disse inntegnet med en gul sol og forbundet med en gul linje.

2) Berømte personer

Disse er også figurative og er i kartet merket med en grønn statue. Byens fremste sønn, slik byen har ønsket å dyrke ham fram, står på stor sokkel på byens torg – selveste tusenårsstedet. Han heter Alexander Kielland.

Disse to første kategoriene er av typen WYSIWYG – What You See Is What You Get – for å bruke et låneord fra dataverdenen. Rommet for fortolkning er altså relativt lite. Vi ser det vi ser, og mer er det heller ikke ment å være.

3) Tenk selv

Disse kunstverkene er nok av nyere dato, men ikke nødvendigvis. De kan være figurative, slik som «Been» illustrert her for så vidt er, men også nonfigurative. Uansett innbyr de til en større grad av fortolkning av kunstverket, og til ulike tolkninger. I kartet er de merket med rød krøll. Kitty Kielland er for øvrig eneste høne i kurven, men ikke den eneste identifiserte person i Stavanger som framstilles som en kategori 3-kunst.

To kategorier til

I kartet nedenfor finnes det også en del kunstverk av typen relieffer, markert med grønn stang (eller noe) og kategorisert som nummer 5. De er egentlig av kategoriene 1, 2 eller 3, men de er likevel skilt ut i kartet selv om ikke alle omtales i teksten under. (Nummer 4 av skulpturene er for øvrig byens jernmenn.)

Det er en by ved havet i sol og regn og vind, med måker over himlen og sus frå bøk og lind. Det er en by i verden med gater, smug og våg, der torget er et møtested for flittig og for fjåg.

(Utdrag fra Sang for Stavanger av Odveig Klyve)

Enkelte presiseringer, og et kart

Jeg kan ha ubevisst oversett kunstverk, og jeg vet jeg bevisst har oversett flere. Videre utelates all kunstnerisk utsmykning innvendig. Heller ikke de 23 statuene tilhørende Broken Column er tatt med i kartet, men flere er omtalt i teksten. Se heller denne artikkelen for en introduksjon til dem. Det er laget en egen artikkel om Mosvatnet, og skulpturer i resten av kommunens bydeler kan du lese om her. De senere årene har brakt oss rett mange, og til dels forgjengelige, kunstverk av typen Street Art. Også de er presentert i en annen artikkel.

Jeg inkluderer for øvrig mange begreper innenfor det generelle domenet av kunstnerisk utsmykning, hva enten det er statuer, byster, skulpturer, monumenter, søyler, relieffer eller hva det nå måtte være. Bær over med det. Dette er ingen fagartikkel.

I kartet under kan du zoome inn og ut, flytte på det, og klikke på markørene for å få informasjon om stedet. Klikk i øvre, høyre hjørne for å åpne kartet i fullskjerm.

La oss vandre blant 95 kunstverk i Stavanger sentrum

Den byvandring som framgår av kartet, er i luftlinje beregnet til nær 8 km. De som er vant med å gå i terrenget vil da gjerne legge til en halvpart, og vi får en tur på ca. 12 km. Som kartet viser, kan man godt redusere lengden ganske betraktelig ved å unngå de østligste og vestligste delene. Den kan imidlertid også gjøres lengre ved å inkludere ikke bare «nipsrunden», men også bystene av viktige menn og de non-figurative kunstneriske bidragene.

Rekkefølgen i oversikten under, og i kartets innholdsfortegnelse, er ikke tilfeldig. De er lagt opp til å kunne besøkes i sammenheng, men gul rute markerer altså kun vandringen blant «nipsen», figurativ kunst uten identifiserte personer på. Klikk markørene i kartet for å få se et fotografi av skulpturen, kunstnerens navn og året for utplassering.

Turen kan godt starte helt innerst i Vågen, ved Sjøfartsmonumentet («Regå» på folkemunne). Her finner vi i sjøkanten også en av de 23 jernmennene, som det er laget en egen artikkel om. Ellers går turen på kryss og tvers i sentrum, utover i Østre bydel, tilbake til sentrum og opp på Våland, videre oppover på Vestre Platå før vi igjen svinger inn mot sentrum. Runden gir den som vandrer et flott innblikk i historiske Stavanger, de sentrumsnære bydeler som primært ble utviklet på begynnelsen av 1900-tallet og tiårene like før det.

Miniatyrbildene i framstillingen nedenfor er klikkbare: Du får dem opp i tilnærmet full størrelse.

Vågen og Torget

Sjøfartsmonumentet (Kat 3)

Monumentet står øverst på en høy sokkel innerst i Vågen. Ikke alle får med seg symbolikken i seilene, og mener den minner mer om en av de rekene som selges i fiskeutsalget ved foten av søylen. 1968. Kunstner: Arnold Haukeland

Forsoningens torg, fotavtrykk i Vågen (Kat 5, relieff)

Ved foten av Sjøfartsmonumentet finner vi, støpt i bronse, fotavtrykk av 15 tidligere vinnere av Nobels fredspris. Relieffene står litt spredt rundt om, så kikk deg rundt. Her er avstøpningen etter Wangari Maathais føtter. I min telling av kunstverk teller for øvrig disse 15 som én.

Jernmann

Her innerst i Vågen finner vi også en Jernmann, men vi hopper over den for anledningen. Se heller egen artikkel om dem. De 23 helt like statuene ble oppført i 2003 på forskjellige steder i byen. Kunstner: Antony Gormley.

Jernfontenen (Kat 1)

står på plassen foran Rosenkildehuset. Den ble innkjøpt for å markere åpningen av byens første vannverk. 1866. Kunstner: A. Hendyside & Co.

To andre forskjønnelser her innerst i Vågen, vet jeg ikke helt om jeg skal benevne kunstneriske bidrag – men de er nå der like fullt. Hva gjør at et gatemøbel blir til kunstverk?

Det ene er ganske enkelt et gammelt skipsanker og tilhører formodentlig Sjøfartsmuseet like ved. Det andre står nederst på Torget og er en stor, flat stein med avrundet overflate. Tidevannsbrønnen er fin å sitte på sommerstid, men egentlig skulle den laget lyd. Lyden skulle kommet fra bevegelser i sjøen utenfor, som en trompet, men det har aldri fungert slik.

Alexander L. Kielland (Kat 2)

Byens store sønn står ved Domkirkeenden av Torget og skuer utover Vågen og innseilingen til byen med sin flosshatt på. 1928. Kunstner: Magnus Vigrestad

Nordsiden av Breiavatnet

Been (til minne om Kitty Kielland) (Kat 3)

Dette spesielle minnesmerket over Kitty Kielland finner vi hundre meter bak broren, borte ved Breiavatnet. Den som vet at det skal forestille en fri fortolkning av Kiellands torvmyr-malerier, kan jo oppdage symbolikken. For alle andre er det en vannrenne og noen klosser. På bildet ser den jo faktisk riktig så stilig ut – sommerstid og i pent vær altså. På sett og vis er det litt synd at når en kjent kvinne først skulle få et monument i Stavanger, så er det ingen som vet eller skjønner at det er til en kvinne. Alle menn ser vi jo er menn, og da blir den manglende kjønnsbalansen enda mer skjev. 1998. Kunstner: Marit Aanestad

Sigbjørn Obstfelder (Kat 2)

Vi finner en annen av byens diktere fra slutten av 1800-tallet ved Breiavatnet, inne på Kongsgård videregående skole sitt område – like ved Kitty Kielland og Andemor. Det er en herlig statue, med høy rett sokkel og et enkelt bartehode på toppen. Kunstneren er jo veldig kjent, med en hel park i Oslo på sitt rulleblad. Dette er egentlig en kopi, for originalen står på Obstfelders gravstad i Fredriksberg Ældre Kirkegård, København. 1917. Kunstner: Gustav Vigeland

Det frister å ta med et av Obstfelders dikt, «Jeg ser». 

Jeg ser på den hvide himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.

Dette er altså verden.
Dette er altså klodernes hjem.

En regndråbe!

Jeg ser på de høie huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer samler sig. Solen blev borte.

Jeg ser på de velklædte herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser paå de ludende heste.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser …
Jeg er vist kommet på en feil klode!
Her er så underligt …

Selve nipsturen starter ved Breiavatnets nordlige bredde. “Been” og bysten med Obstfelders hode er bare fem meter unna den første nedenfor.

Andemor (Kat 1)

Her er gutten som leker med andemor og hennes små nøster. En flott statue er det. Den har en utmerket plassering også. I mange generasjoner har barn nettopp kommet hit til dette stedet ved Breiavatnet for å mate endene. Så nær som denne gutten kommer andemor med sine små, er det vel neppe andre som har gjort. Men det kalles vel kunstnerisk frihet. 1953. Kunstner: Erik Haugland

Krokodille (Kat 1)

Like foran ligger det en svær utskåret krokodille (Kat 1) i tre. De få kvadratmeterne akkurat her er en forferdelig lapskaus av kunst i utgangspunktet, om man ikke skal lempe inn noe slikt i tillegg. Vi skutter oss videre.

Østsiden av Breiavatnet

Arne Garborg (Kat 2)

Ved Rektorhagen på Kongsgård (Byparken) finner vi en statue av Arne Garborg. Han bodde jo aldri i Stavanger, men hva gjør vel det? Vi er rause i Stavangerregionen og faktisk bodde han i det som senere er blitt del av Stavanger, i Sandal. 1931. Kunstner: Gunnar Janson

Gutten og bukken (Kat 1)

Vi går til venstre langs Breiavatnet og finner gutten som drar i bukkeskjegget. Dette er nok en god, gammel Stavangerstatue som generasjoner har gledet seg over. Rett nok var der neppe geiter i Stavanger den gang den ble støpt i bronse, men la gå. 1925. Kunstner: Stinius Fredriksen

Vi jakter primært skulpturer, men skal nevne enkelte relieffer vi kan jakte etter i denne delen av byen.

Sidespor: Relieffene på Bergeland

Den som vil, kan på dette stadium ta seg en tur bortover i Kongsgata og kikke på Kongsgata 47-49 (Kat 5, relieff) hvor du finner flere relieffer høyt oppe på veggen. Vi finner en knelende gresk gudinne med et tempel i armene. Videre finner vi store arkitekter gjennom ulike tidsepoker, nemlig Kalikrates, Brunelleschi, Michelangelo og Schinke. 1920. Kunstner: Fredrik von der Lippe.

Fasaden på Salem (Kat 5)

Gå så opp i Bergelandsgata og kikk på det religiøse motivet øverst på den røde fasaden til Salem (Kat 5, relieff). Det er vakkert, og overlater lite til fantasien må man vel si. 1924. Kunstner: Bjarne Hansen.

Fortsett utover i Bergelandsgata og over i Birkelands gate. Her finner vi Rogaland kunstskole i det som tidligere var Bergeland sykehjem.

Eskulap (Kat 5)

Over inngangsdøren ser vi selveste Eskulap, legekunstens gud (Kat 5, relieff). Her drev Dr. Eyvin Dahl i mellomkrigstiden en privat klinikk. 1928. Kunstner: Øyvind Weltzin

Gå opp Kortegata og følg Vaisenhusgata tilbake mot byen.

Bergeland vgs (Kat 5)

Ved Bergeland videregående skole finner vi over en eldre inngang i Stiftelsesgata et relieff (Kat 5, relieff). Her ser vi ulike sider ved yrkesskolens utdanningstilbud representert ved bøker, tannhjul og linjal. Relieffet ser ut til å være støpt i betong. Ukjent år og kunstner.

Kongenes tilbedelse (Kat 5)

Vi fortsetter bortover Vaisenhusgata til vi kommer til Metodistkirken. Over en av inngangsdørene ser vi dette avbildete relieffet av Kongenes tilbedelse (Kat 5, relieff). Det er utført i kobber. 1924. Kunstner: Øyvind Weltzin

Riksløven (Kat 5)

Vi svinger nedover Hetlandsgata til vi møter Bergelandsgata. Her ligger Tinghuset. Inne i trappeoppgangen skimter vi en jernmann, og aller øverst på ytterveggen er der et relieff av selveste Riksløven (Kat 5, relieff). (Vi ser den likevel best nede fra Byparken.) Det er uvisst når løven ble satt på veggen her, men det var sannsynligvis i 1951 da bygget sto ferdig.

Apekatt (Kat 1)

Vi krysser gata og går nedover på skrå til vi finner Smedgata. Her finner vi noen apekatter (Kat 1) i hver sin ende av gata, i tilnærmet urban trehusjungel. Jeg kan som sagt ikke forstå hva byen skal med disse utskårne afrikanske dyrene i tre.

Vi er nå nesten nede ved der vi sluttet av hovedvandringen for å ta denne avsporingen på Bergelandssiden av Breiavatnet. Før vi fortsetter hovedferden skal vi ta med oss to relieffer til.

Merkurstaven på Handelens Hus og Innhøsting (Kat 5)

Bortover mot Domkirkeplassen finner vi to relieffer i Klubbgata, det ene er Merkurstaven på Handelens Hus (Kat 5, relieff), det andre på tidligere Bøndernes Hus.

Sistnevnte heter, som man nesten kan gjette seg til, Innhøsting (Kat 5, relieff). 1958. Kunstner: Ståle Kyllingstad

Tilbake i sentrum – Domkirken og Domkirkeplassen

Fire helgenstatuer (Kat 1)

Det er formfullendte, kjente størrelser som pryder den vakre østveggen av Stavanger domkirke. Slik sett er steinfigurene kanskje ikke for nips å regne, men jeg velger å kategorisere dem slik likevel. Samtidig er det også annen utsmykning på denne veggen, og ellers på Domkirken. Akkurat disse fire pleier å omtales spesielt. 1962. Kunstner: Stinius Fredriksen.

På vår ferd opp til Domkirkeplassen passerer vi nok en jernmann, en representant for kunstverket Broken Column.

Soltre (Kat 3)

Bronse igjen, som så mange andre, og ganske så fin attpåtil. På sett og vis utfyller den grana som settes opp på samme plass, Domkirkeplassen, i desember hvert år. 1984. Kunstner: Arne Vinje Gunnerud

Gutt og Ponni (Kat 1)

Vår vandring tar oss over Domkirkeplassen og inn i Kirkegata hvor vi finner nok et utypisk Stavangersyn i moderne tid, en ponni. Ikke desto mindre er også denne skulpturen populær som klatrestativ for de yngste. Det er vel dette som kalles norsk kos. 1976. Kunstner: Ottar Espeland

Bevere (Kat 1)

Javel, vi har altså fått flere av disse utskårne dyrene uten tilknytning til Stavanger. Her er bevere med en stabel ved – av alle ting. År og kunstner er ukjent.

Bortover Kirkegata, over Sølvberget og så nedover mot Østervåg

På Arneageren foran Kulturhuset finner vi også en jernmann, men de er altså omtalt i egen artikkel. Nå blir det noen sprang her og der, er jeg redd. Vi skal først bort i Kirkegata, byens viktigste handlegate.

Hygiea (Kat 1)

Høyt oppe på veggen, på et sted vi sjelden eller aldri løfter våre blikk, henger hun. Den greske gudinnen Hygiea pryder fasaden på det tidligere apoteket som bar samme navn. Nå er det en klesforretning her inne, og den gamle, vakre himlingen innvendig er skjult av en moderne variant. Men gudinnen henger der ennå, til pryd for byen. År og kunstner er ukjent.

Johanna og Broremann (Kat 1)

Vi finner Nygata hvor vi nederst i bakken, på Lars Oftedals plass, oppdager de kjente og kjære figurene fra Stavangerforfatteren Ajax sine historier. Det er en veldig søt statue av bror og storesøster. 1993. Kunstner: Svein Magnus Håvarstein

Go’dagen (Kånå) (Kat 1)

Den godt voksne, litt runde kvinnen som er på handletur i byen stod først på selve Torget, men ble forvist til et bortgjemt sted. Gadd vite når omkampen kommer. Tvillingsøsteren står forresten på prominent plass foran turistinformasjonen på Trondhjem Torg i Trondheim. 1983. Kunstner: Tone Thiis Schjetne

Cornelius Cruys (Kat 2)

Kikk gjerne på kultursjefens egen mørkemann, eller frakkemann som han kaller statuen over den person fra Stavanger som antakelig har gjort det størst på verdensarenaen gjennom tidene. Niels Olsen som han ble døpt bygget opp Russlands store marineflåte på Peter den Stores tid. På vår nipsrunde er han likevel ikke inkludert, han har jo frakk. 2000. Kunstner: Per Ung

Vekter (Kat 1)

Et godt stykke inn i Østervåg finner vi det som omtrent er en omvandrende reklame, men faktisk også en historisk viktig yrkesutøver i byen. 1995. Kunstner: R. Christensen

Skilpadden (Kat 1)

Like bortenfor vekteren finn vi et eksemplar av det jeg vil kalle tvilsom nips. Reptilet er laget av tre, utskåret så det virkelig minner om en skilpadde og er nok opphavsmessig fra samme engasjerte mennesker som krokodillen ved Breiavatnet – like ved Andemor. Vel, vel.

Merkurstaven og engelen (Kat 5, relieff)

Den som virkelig vil, kan nå kikke bortom Øvre Holmegate i retning av Victoria Hotell. Her finner vi inngangen til en restaurant i de gamle lokalene til Hetland Sparebank, og før det Stavanger Privatbank. Inngangsportalen på hjørnet er staselig, og Merkurstaven og engelen (Kat 5, relieff) på veggen til venstre er godt holdt. Vi så samme symbolbruken på relieffet til Handelens Hus, og minnes at staven skal symbolisere handel.

Børevigå og Oljemuseet

Årets Stavanger-bedrift (Kat 3)

I Børevigå og ved DSD-bygget står “originalen” til den statuett som Næringsforeningen har en årlig utdeling av. 1998. Kunstner: Reidar Aasland

Vi kommer nå fram til Norsk Oljemuseum, og her det mye å kunst å oppdage. Vi skal på denne vandringen se bort fra Geoparken og all gatekunsten som der florerer, og heller nøye oss med de andre kunstuttrykkene. Les heller artikkelen om Street Art i Stavanger.

Nedtellingsprosjekt Stavanger 2000, Alge, Olje, Tid (Kat 3, skulptur og relieff)

Når vi kommer fra Børevigå får vi på venstre hånd øye på en stor blank stein, og noen relieffer i plassen for museet. Tittelen forteller kanskje litt, men ellers kan det være greit å stoppe opp og tenke over hva kunstneren her har sett for seg. Tips: Se steinen og tenk oljesøl. Se relieffet og tenk første levende organismer. 2000. Kunstner: Marit Aanestad

Ukjent tittel (Kat 3)

Her finner jeg ingen forklaring, verken på stedet eller i andre kilder. Steinblokkene i rødbrun farge står like til høyre for inngangen til museet og må vel ha en eller annen geologisk betydning i det minste. Ti år etter at jeg skrev det foregående, kom jeg tilfeldigvis over svaret på Store norske leksikon: «Brumunddalsandsteinen finnes utstilt utenfor Oljemuséet i Stavanger. Sandsteinen er brunlig, porøs og med en mengde mindre deformasjonsstrukturer (deformasjonsbånd) relatert til bevegelser under dannelse av Osloriften.» Så, da er det bare å slå opp den lenken for å bli enda klokere.

Dans! (Kat 3)

Når man går bortover mot restauranten langsmed Oljemuseet finner vi denne konstruksjonen. Tittelen er kanskje ikke det vi skulle forvente, heller ikke at det er et kunstverk. Tanken om en offshorekonstruksjon er mer nærliggende. Saken er at det er en kombinasjon av kunst og teknologi. En vindturbin på andre siden av museet genererer energi slik at øverste delen av skulpturen beveger seg. Det fungerte ikke ved mitt besøk, den sto stille. Vindturbinen er laget av selskapet Gwind, mens kunstneren heter Else Leirvik.

Together (Kat 3)

Vi fortsetter ferden gjennom uteområdet til restauranten og kommer over denne saken i sjøkanten. Den har sikkert en mening. Tips: Steinen synes å være delt i to, men står likevel i sammen. 2000. Kunstner: Gunn Harbitz

Oljearbeideren (Kat 3)

Tilbake på plassen foran Oljemuseet finner vi en søylefontene, kalt en “fallos” av kunstkritiker. Her kan man stå lenge og fundere på hvor oljearbeideren er blitt av. Ved siden av den høye søylen som har vann sildrende nedover, står et lite brutt rør til minne om de oljearbeidere som har omkommet eller blitt skadet. 2002. Kunstner: Hugo Frank Wathne

Videre mot øst

Sau og lam (Kat 1)

Vi haster videre og finner enda et klatrestativ der Østervåg munner ut i Kongsgata. Dette er den ultimate kos i bybildet. Vi noterer oss bak øret at Stavanger faktisk ikke har noen villdyr i nips. 1985. Kunstner: Svein Magnus Håvardstein

Fiskaren (Kat 1)

Her finner vi i granitt nok en stolt yrkesutøver, er riktig kraftkar, utplassert ved Fiskepiren. I 1958 ble han satt opp ved Jorenholmen, deretter fjernet og satt opp igjen her i 1988. I sokkelen står inngravert Lars Oftedal 1877-1932. Han var blant annet statsråd og ivret mye for fiskernes kår. Statuen er til hans minne i den sammenheng. Dette er den samme Lars Oftedal d.y. som var redaktør i Stavanger Aftenblad 1900-1921. Kunstner: Kåre Orud.

Hans far, svovelpredikanten og stifteren av Stavanger Aftenblad, Lars Oftedal, har forresten fått en plass oppkalt etter seg, i krysset Nygata og Klubbgata. Sønnen Sven er som vi skal se beæret med både byste og plass på Storhaug.

Herfra kan vi legge ut på langtur inn i Østre bydel, eller gjøre et byks fram til Gasellen.

Mannen med fisken (Kat 5, relieff)

Dette er vel det nærmeste vi kommer å være ikonisk i Stavanger. Fiskeren som støtter opp en enorm brisling med påskriften Chr. Bjelland. Det lå jo en del hermetikkfabrikker i byen, og denne finner vi øverst på endeveggen i et av murhusene i Banegata. Vi har nå nemlig vandret fra Fiskepiren i retning Badedammen. 1911. Kunstner: Theodor Kittelsen

Innsyn – utsyn (Kat 3)

Dette kunstverket like ved Badedammen markerer avslutningen på Blå Promenade langs havnen i Stavanger. Den turen starter ved Konserthuset i Bjergsted. 2010. Kunstner: Kjersti Wexelsen Goksøyr

Christian Bjelland (Kat 2)

Ja, han er her også, industrimannen. Like bak foregående skulptur, inne i noen busker, ikke langt fra hans industrilokaler på Verven og ved Badedammen. Mens han i sentrum finnes i fullfigur, er han her i form av en byste. År og kunstner er ukjent, men det kan være 1915 og Sofus Madsen.

Halvor Sivertsen (Kat 5 – relieff)

Relieffet på en stein ved Badedammen er like ved det forrige kunstverket, og også det er velplassert. Hasiv var han kjent som, avismannen som også fikk tilnavnet «Badedammens far» for sin innsats for svømmeopplæring og for å bevare dammen. 1995. Kunstner: Jan Næss

Et langt byks til Johanneskirken

Folungene (Kat 1)

På dette tidspunkt i byvandringen er vi kommet langt innover i østre bydel, til Johannes kirke. 1960. Kunstner: Hugo Frank Wathne

Solegg (Kat 1)

Like bortenfor hestene står det en benk med en stor runding bak. Den minner om en appelsin, men skal være et egg som kan klatres på. Den lyser om kvelden. Inspirasjonen er Elsa Beskows fortelling. 2004. Kunstner: Smedsvig landskapsarkitekter AS.

Gabriel Olsen (Kat 5)

Her ved Johannesparken finner vi også en Jernmann, ved Kjelvene, og en inngravering til minne om søndagsskolelærer Gabriel Olsen (Kat 5, relieff). Han står på ene langsiden av kirken. 1967. Kunstner: Erik Haugland.

Johan Peter Lunde (Kat 2)

Statuen viser presten Lunde som velsigner to barn, på motsatt langside av Johannes kirke. 1966. Kunstner: Erik Haugland

Bortover mot Tou Scene og der omkring

Ti øre timen (Kat 1)

Dette er en kvinne som representerer hermetikkarbeiderne. Hun er rett i ryggen, rak i blikket og er en flott skulptur. Den står i Lervigtunet, foran gamle fabrikklokaler. 2006. Kunstner: Hugo Frank Wathne

Få gjerne med deg neste kunstverk, men ellers er vi her kommet så langt fra sentrum som denne vandringen kommer.

Phiole (Kat 3)

En vanntank i sjøkanten nedenfor Tou Scene. Se på vannsøylen som beveger seg inni tanken, hør på lyden og nyt omgivelsene. 2011. Kunstner: Claudia Schmacke (I parentes bemerket er det er itt no så kjem tå seg sjøl: I starten av august 2014 var tanken uvirksom, full av grønske og sjøgress. Ikke bra. Bildet av en pen tank er av eldre dato.)

Innover på Storhaug

Barn med fugler (Kat 1)

Dette er enda en barneidyll, i krysset mellom Taugata og Avaldsnesgata. 1956. Kunstner: Irma Bruun Hodne

Skolemusikanten (Kat 1)

Representerer en art mennesker som Stavanger og andre steder har kjent mange av. Denne helfiguren av en ung gutt står inne i skolegården på Storhaug skole. 1995. Kunstner: Gøril Førsund

På dette tidspunkt kan vi gjøre et valg, enten dra ned til St. Svithun skole eller ta direkte peiling på Breiavatnet. På veien finner vi:

Sven Oftedal (kat 2)

Oftedal var lege og lokal- og rikspolitiker for Arbeiderpartiet, sønn av redaktøren Lars d.y og sønnesønn av redaktør og predikant Lars d.e. Hans fangenskap i Sachsenhausen under krigen satt i ham til siste slutt. Bysten står på plassen som bærer hans navn. 1950. Kunstner: Per Palle Storm.

St. Svithun (Kat 2)

Byens skytshelgen er innfelt over inngangen til Svithun ungdomsskole. 1985. Kunstner: Tore Bjørn Skjølsvik.

Her kan skytes inn at i et av klasserommene er det satt opp en jernmann.

Dessuten finner vi en spesiell stein ved Bergeland bydelssenter, like ved Vår Frue kirke (Hetlandskirken).

Skrefsrudsteinen (Kat 5)

Her var det Lars Olsen Skrefsrud fikk sin misjonsbefaling. Det står skrevet (på steinen): «Ved denne steinen fikk Lars Olsen Skrefsrud Santalmisjonens grunnlegger avgjørende visshet for sitt kall. 4-2-1840 Faaberg – 11.12.1910 Santalistan.» Steinen er fredet som naturminne. 1950. Kunstner: Erik Haugland.

Ti par sko (Kat 3)

Har du hørt om Tjemsland-gruppa? Ikke det nei. Og det var heller ikke før i 2024 at gode krefter endelig fikk laget et minnesmerke om den motstandsgruppa som i 1944 ble oppbrakt av tyske okkupanter. Ti av dem ble henrettet, en i fangenskap i Stavanger, de ni andre i skogen på Trandum. Her finner vi ti par sko, i bronse. De skal minne om at de ni tok av seg skoene og ga dem til medfanger før de ble ført ut til retterstedet. 2024. Kunstner: AK Dolven.

Breiavatnets søndre ende

Vi er nå tilbake i sentrum, ved Breiavatnets sydøstlige hjørne, etter utflukten over i Østre bydel.

Gasellen (Kat 1)

Dette er et monument i takknemlighet over de nordmenn som tok del i byggingen av Amerika, uten at gaseller er spesielt vanlig der heller. Kunstverket ble gitt i gave fra kunstneren og kommunen bekostet sokkel. Grasiøs er den, det skal han ha. 1958. Kunstner: Marshall Fredericks.

Sigval Bergesen (Kat 2)

Står fast på sin sokkel mellom Jernbaneveien og Olav Vs gate og overlater ikke mye til fantasien. WYSIWYG som andre av kategori B-statuene. Plasseringen er ikke tilfeldig for reder Bergesen sto sentralt i arbeidet også med å få utviklet Sørlandsbanen. 1953. Kunstner: Ottar Espeland

Leda og svanen (Kat 1)

Er yndigheten selv der de står i en liten dam ved undergangen før Teateret. Etter hva jeg forstår har det unge paret levd et turbulent liv etter at de ble donert hit i 2001. Det heter seg at den greske guden Zeus tok skikkelse av en svane for å forføre den skjønne Leda. Kunstner: Per Ung.

Byens akropolis

Vi gjør en avstikker opp på Våland via byens akropolis, dvs. de gamle bygningene som rommer teater, museum og det tidligere sykehuset. 

Leiv Isaksen (Kat 2)

Utenfor Rogaland Teater, til venstre for inngangen, står en byste til minne om forfatteren av den ur-Stavangerske komedien «Maktå på Straen«. 1997. Kunstner: Hugo Frank Wathne.

Omdreiningspunkt (Kat 5, relieff)

På vei opp Musegaten finner vi først en kunstnerisk vindusdekorasjon (søyler) i lokalene til Rogaland Teater. Hvitt emaljeglass og klart glass bidrar i kombinasjon med lyspunkter som skifter farger gjennom døgnet å skape til variasjon.

Dernest finner vi en jernmann på gata foran Stavanger Museum. Vi kan nå gå like ut til Østerlide, men gjør en sving inn museumsparken og til følgende bauta.

Grensevaktbautaen (Kat 3)

Bautaen i granitt ble avduket 17. mai 1914 «for fædrelandets frihet og hæder» som det står inngravert. Den er til minne om soldater fra Stavanger og omegn som deltok i krigen 1808-1814 til lands og til sjøs. Bautaen står over Lagårdsveien like bak teateret, og er flankert av to rustne kanoner. Ukjent kunstner.

Lengre inne på Våland

Fole (Kat 1)

Dette er en søt liten fole, ganske så naturtro og helt sikkert en skulptur som faller i smak hos de barna som har fått tilbud på Østerlide gjennom årene. 1978. Kunstner: Svein Magnus Håvarstein

Den gode hyrde (Kat 1)

Denne ru skulpturen står i enden av skolegården på Våland. En pussig sak. Hyrden har en usedvanlig lang stav, og er foreviget med lam rundt seg. Kunstner: Roland Lengauer.

Skulpturobjekter i bakken (Kat 3)

Er et finurlig kunststykke i inngangspartiet til Arkeologisk museum. Her går det godt an å drømme seg bort og fundere over hva kunstneren har ment. Det at kunsten er i bakken reflekterer nok hva arkeologer driver med. 1994. Kunstner: Mari Røysamb

Tilbake til sentrum – Kannik

Gutten og havfruen (Kat 1)

En skulptur som var mer framme i bybildet tidligere. Det var svært så avbildet på postkort fra Stavanger, både som sommer- og vintermotiv. Nå er denne pene skulpturen dessverre bortgjemt blant støyende biler i byens verste kryss. 1933. Kunstner: Ståle Kyllingstad

Asbjørn Kloster (Kat 2)

Like over veien i Kannikkrysset sitter den kjente avholdsmannen og formodentlig tenker ut neste skritt i sitt alvorlige virke. Ved sin fot har Kloster et eksemplar av Menneskevennen, medlemsbladet til Det Norske Totalavholdsselskap som han stiftet. Hans positur minner sterkt om Rodins kjente tenker. 1912. Kunstner: Valentin Kielland

Litt lenger oppe i bakken fra Kloster, står det også en jernmann. Når vi først er her må følgende kunstneriske utsmykninger presenteres. De er begge relieffer.

Veggrelieffer på Televerkbygget (Kat 5 – relieffer)

Det er noen år siden dette var bygget til Televerket i Stavanger, men det er tydelig å se når man studerer relieffene som pryder veggen på to sider mot Kannikkrysset. De forestiller ulike sider ved kommunikasjon, menneskelige og tekniske. 1939. Kunstner: Ståle Kyllingstad

Veggrelieff (Kat 5 – relieff)

På St. Olav videregående finner vi denne ved inngangen til gymsalen inne i skolegården. Her er fiske og oljenæring som pryder veggen. Kunstverket er utformet i keramikk. 1984. Kunstner: Stein Emmanuel Simonsen

St. Svithun (Kat 2)

Ved søndre ende av Løkkeveien ligger Frimurerlosjens strenge bygning. Innfelt i en hylle på veggen troner byens skytshelgen St. Svithun. Denne symboltunge herreforeningen har i tillegg flere relieffer på veggen ut mot veien. Øverst troner to sfinkser. 

St. Olavskvartalet og Kleivå

Vi fortsetter mellom høyhusene i St. Olavskvartalet til et tett knippe med 1, 2 og 3-kategorier. Omtrent midtveis i kvartalet kan vi kikke til høyre og observere den runde granittsteinen som på gode dager ruller rundt i fontenen. Lenger framme ved krysset med Jens Zetlitz gate finner vi så en jernmann til høyre, og en terning til venstre. Vi følger bakken kalt Olavskleivå nedover på høyre side. Kryss over veien når du ser følgende frakkemann.

Christian Bjelland (Kat 2)

Her ser vi bedriftseieren i fullfigur på solid sokkel, nederst i Olavskleivå. Han har et mektig skue foran seg, mannen som for all framtid vil være selve innbegrepet på hermetikkindustrien i Stavanger, grunnlaget for byens ve og vel fra slutten av 1800-tallet til etter 2. verdenskrig. 1955. Kunstner: Ottar Espeland

Tre forteljingar om Arne Rettedal (Kat 3)

Er viet en person som neppe var mindre viktig i sin tid. Monumentet er ikke like overtydelig i sitt formspråk som den foregående fem meter nedi bakken. De tre delene symboliserer jord, bygg, og kraft, og spiller på gårdbrukeren, entreprenøren og politikeren Arne Rettedal. Oljeboring og fossefall er andre stikkord. Også dette kunstverket ligger i Kleivå, parken bort til Rådhuset. 2006. Kunstner: Gunnar Torvund

Vi fortsetter rett fram mellom statuene med rådhuset i ryggen, og svinger opp bakken til høyre.

Kvinnene ved vannposten (Olavsbrønnen) (Kat 1)

Henter sitt vann fra der det i middelalderen lå en vannpost og senere en mer opparbeidet brønn. En vakker statue og erke-Stavangerske omgivelser. 1959. Kunstner: Erik Haugland

Bevingede ord, Jenz Zetlitz (Kat 3)

Presten, poeten og levemannen Jens Zetlitz levde en omskiftelig og aktivt liv i blant annet Stavanger, Jelsa og Kviteseid på slutten av 1700-tallet og et par tiår inn på 1800-tallet. Hans posisjon i Det Stavangerske Klubselskap gjør at søylen til hans minne står plassert like utenfor Klubbens lokaler. Enkelte sitater fra hans skrivekunst er inngravert. 1999. Kunstner: Hugo Frank Wathne.

Ved Rådhuset

Et trinn til (Kat 3)

Fortsett rett fram Olav Kyrresgate til to kunstverk ved Rådhuset. Det ene står som en dobbelportal, sprinkelverk eller stankelbein over trappa til høyre for hovedinngangen: Et trinn til (Kat 3), er navnet. Den ble satt opp i 1995 og er laget av Paul Brand.

Børge Olsen-Hagen (Kat 2)

Det andre står litt til venstre og er en byste av Ap-politikeren som aktiv i mellomkrigsårene.

Om du vil, kan du nå gå ned ved Svømmehallen til Lendeparken for en avrunding allerede nå. Kikk i så fall på bysten av:

Johannes Johnsen (Kat 2)

Denne bysten står litt nede i trappa ved Svømmehallen. Johnsen var politiker før krigen og finansrådmann etter krigen. 1976. Kunstner: Ottar Espeland

Lengre opp på Vestre Platå

Johan Gjøstein (Kat 2)

Vår hovedløype blant nipsen fortsetter opp på Vestre Platå, og vi kan om ønskelig legge turen innom Solvang for å se en rusten mann, og en byste av Johan Gjøstein (Kat 2). Sistnevnte var på begynnelsen av 1900-tallet sentral Ap-politiker i Stavanger og nasjonalt, skolemann og ivrig forkjemper for enhetsskolen.

Vi jakter imidlertid nips og finner raskt fram til et tospann foran en av byens flotteste byggfasader, men som er akk så nedslitt.

Barcelonafiskerne (Lat 1)

Den eneste koblingen til den spanske byen er at gipsmodellene til figurene ble brukt under en utstilling der. De to fiskerne ble så støpt i bronse og plassert foran inngangen til Hermetikklaboratoriet i 1931. Kunstner: Erik Haugland

Kampen skole og Misjonshøgskolen

Maren (Kat 1)

Er ei ung, leende skolejente i skolegården på Kampen. 1997. Kunstner: Gøril Førsund

Bestemor og barn (Kat 1)

Er nettopp det, en litt trist bestemor forresten. Hun står også på Kampen skole, på andre siden av hovedbygget. 1994. Kunstner: Gøril Førsund

Selv om denne turen er i ferd med å bli litt vel lang, kan vi gjøre en sving innom to skulpturer på Misjonshøgskolens vakre parkområde.

John Haugvaldstad (Kat 1)

Haugvaldstad var haugianer, lekpredikant og medstifter av Det norske misjonsselskap i 1842. Hans byste står på en sokkel med utskjæringer. 1959. Kunstner: Ståle Kyllingstad

Lars Nilsen Dahle (Kat 1)

Dahle hadde sitt virke i annen halvdel av 1800-tallet som misjonær på Madagaskar og generalsekretær i misjonsselskapet. Det er en statue i full størrelse vi møter her. 1967. Kunstner: Ståle Kyllingstad

Ut til Bjergsted

Lars Hertervig (Kat 2)

Maleren står her med sin palett på sokkel som en frakkemann på en liten plass oppkalt etter ham selv, noen hundre meter fra sitt gamle hus. Han ser ut som en svær sjøulk, og rimer i utseende overhodet ikke med den Hertervig jeg har i mitt hode. Her er det nok mer mellomkrigstidens sovjetidealer som har fått gjennomslag. 1948. Kunstner: Stinius Fredriksen

Ukjent tittel, år og kunstner (Kat 3)

Ved forretningsbyggene i Løkkeveien ned mot Bjergsted får vi øye på dette kunstverket. Det er elegant, men de faktiske opplysninger mangler dessverre.

Pike med sjal (Kat 1)

Bringer oss tilbake til det gjenkjennelige. Riktignok en ukjent kvinne i avslappet positur, men like fullt. Hun ligger henslengt i Bjergstedparken, like ved inngangen til Musikkonservatoriet. 1981. Kunstner: Stinius Fredriksen

Bertram C. Middelthon (Kat 2)

Er en byste som står ved inngangen til samme park. Han var borgermester for Høyre en kort periode på 1930-tallet og helt sikkert en viktig mann i sin tid. Blant annet initierte han stiftelsen av Stavanger Bridgeklubb. 1995. Kunstner: Erik Haugland

Kilden (Kat 3)

Er en søyle som står i trafikkmaskinen i Bjergsted, ved SR-Bank sitt administrasjonsbygg. Elegant, med vann som renner nedover til en nær sagt boblende gryte underst. 1991. Kunstner: Hugo Frank Wathne

Konserthuset

Ekko (Kat 3)

Bak Konserthuset finner vi Stavanger kulturskole og Stavanger katedralskoles avdeling i Bjergsted. Her finner vi oransje striper i gate og opp etter veggene. Lyskunst som ser pent ut i både dagslys og kveldslys. 2012. Kunstnere: Susanne Christensen og Kenneth Varpe

Express mosaikkinstallasjon (Kat 3)

Vi er i trappene foran Konserthuset i Bjergsted. Kunstneren har i utsmykningen av fem innganger til parkeringshuset kombinert ulik fargebruk med mosaikkmønstre hentet fra ulike deler av kloden. 2012. Kunstner: Åsa Maria Bengtsson

Lysinstallasjonen inne i Konserthuset er i det offentlige rom, men innendørs og utenfor denne oversiktens ramme. Vi fortsetter i stedet nedover til Strandkaien.

Strandkaien

Thore Horve (Kat 2)

Denne statuen bringer oss tilbake til de store menn. Horve er en av to admiraler på sokkel i Stavanger (Cruys er den andre) og står trygt plassert mellom to enda eldre kanoner mellom Gamle Stavanger og Nedre Strandgate. Horve var en mann med resolutt handlingskraft i aprildagene 1940 og ble senere admiral og sjef for Sjøforsvaret. 1990. Kunstner: Per Ung

Sigval Bergesen d.y (Kat 2)

Den store reder og mektige mann i byens sosiale og økonomiske liv etter krigen, er bortvist til skyggen av Havnevesenets kontorbygg på Strandkaien. En formildende omstendighet er at plasseringen sikrer ham utsyn over mot hans gamle skipsverft, Rosenberg. 1982. Kunstner: Ottar Espeland

I aviså sto det at det va Sigval Bergesen d.y. som bygda bådane. Men va det ikkje han far og de?

(Utdrag fra diktet «Han far og de», av Gunnar Roalkvam)

En annen strand (Kat 3)

Plassert på Strandkaien som en liggende tallerken hvor man kan, antar jeg, speile seg bort til en annen strand. Kunstverket gir i hvert fall mulighet til refleksjon. Tips: Tenk Amerika-utvandring. 2008. Kunstner: Tordis Hoem

Lendeparken

Lars H. Lende (Kat 2)

Mannen med ponnien og kjerren finner vi sammen med de to neste utsmykningene og mer til i Lendeparken, i byenden av Gamle Stavanger. En byoriginal med rykte på seg for å være veldig barnekjær. I våre dager hadde han neppe fått like stor aksept for det. Statuen er så nær nips det går an å komme, men altså kategori 2 i denne oversikten. 1980. Kunstner: Hugo Frank Wathne.

Symbolsk lekeskulptur (Kat 1)

En samling av klovneutstyr i form av flosshatt, ambolt, fløyte, papegøye og apekatt. Flott nips, i Lendeparken. 1991. Kunstner: Hugo Frank Wathne

Lendegutten med Fagamatøren (Kat 1)

Denne siste figurative framstilling i denne vandringen på kryss og tvers i Stavanger viser en avisgutt, også han utplassert i Lendeparken. 1993. Kunstner: Gøril Førsund

Andre kilder til kunnskap

Eksterne kilder

Den som vil skjønne mer om skulpturene, hvem som har oppført dem, og historien til de framstilte kjente og ukjente personene, får lese seg opp andre steder. Jeg har latt meg inspirere og lære av andre:

• En bok Stavanger kommune fikk utgitt i 1986. Det ble senere ajourført i 1999 og heter «Skulptur i Stavanger».
• Dreyer bok kom i 2013 med «Statuer i Stavanger», skrevet av Solveig Fløgstad. Den er temmelig lik kommunens bøker, men er noe oppdatert og har fargebilder.

De to ovennevnte tar mål av seg å være uttømmende, men er det ikke. Dessverre er oversiktene heller ikke tilgjengelige på internett. De to neste er heller ikke uttømmende, men de er derimot digitalt tilgjengelige.

• Erling Jensen har laget en framifrå nettside med beskrivelser av mange (ikke alle) Skulpturer og statuer i Stavanger. Han har skrevet mye annet om Stavanger også.
• Kjell Einan er en hobbyfotograf som tar meget gode bilder. På hans fotoside finner vi blant annet Skulpturer i Stavanger, med en videre inndeling i bydeler.

Sandalsands skulpturartikler fra Stavanger

Denne artikkelen inngår i en serie om urbane fotturer, særlig i Stavanger. En annen artikkel, om «Det populære Mosvatnet i Stavanger» har også presentasjon av et stort antall skulpturer, av alle kategorier. Se videre artikkelen om «Rustne menn i Stavanger«. En annen artikkel omhandler skulpturer i bydelene. Om du ikke enda er lei, kan du kikke innom artikkelen om den Blå Promenade og ikke minst lese deg opp på Street Art. Du vil også finne artikler om skulpturvandringer i andre norske byer.

Tabell med Stavangers skulpturer og andre kunstverk

I tabellen under finner du over 200 kunstverk utplassert i det offentlige rom i Stavanger, omtalt i en av artiklene om sentrum, bydelene, jernmennene eller Mosvatnet.

Du kan velge å utvide tabellen med flere rader, du kan sortere som du ønsker, og du kan søke etter bestemte ord. Dessuten ligger det inne lenker som åpner seg i en ny fane. Klikk på artikkel og få opp artikkelen verket er omtalt i. Velg navnet på verket og få opp et bilde av det. Klikk på «Kart» og få fram plasseringen i et Googlekart.