Sandalsand Global >>
Under den noe pretensiøse tittelen cruise til Hylsfjorden skal vi på båttur til de indre strøkene av Boknafjorden i Rogaland.
Hva er dette?
Boknafjorden er den vide fjorden som deler Nord- og Sør-Rogaland. Den ender i landskapet som har gitt navn til hele fylket, Ryfylke. Et av fylkets skyss- og rutebåtselskaper inviterte sommeren 2021 til rundtur og fjordcruise med en av sine skyssbåter. Ut fra vår positive erfaring, er det håp om at de lar prøveprosjektet bli et fast tilbud også kommende somre.
Vi tok del på en av de første avgangene. Det var tydelig at mange lokale innover i fjorden også satte pris på denne muligheten. For det var mye lokaldialekt å høre, og godt voksne personer å se. Vi plukket opp nye på hvert eneste stoppested innover mot snupunktet, Hylen i enden av Hylsfjorden. Om bord fikk vi servert smaksprøver av kortreist mat fra Ryfylke, og bedre mat finnes knapt. Vi fikk oppleve skjønne Ryfylke på sitt beste. Og så er det jo så fint å bli geleidet innover i landskapet av kunnskapsrike guider over fartøyets høyttalere.
Kart over seilasen
Vårt cruise til Hylsfjorden langt inne i Boknafjorden fulgte omtrent den leia som er tegnet inn på kartet under, med avmerking av de kaier vi la til ved. Den som planlegger å gjenta det, bør sjekke ut lenken til operatøren nederst i artikkelen. Seilasen behøver ikke være identisk med vår tur.
Enkelte andre interessante steder som omtales i teksten, er også lagt inn i kartet. Zoom inn og ut i kartet som du ønsker, og klikk på markørene.
Anløpssteder underveis
Her følger en nokså summarisk, nærmest leksikalsk oversikt over våre anløpssteder underveis, på dette cruise til Hylsfjorden. Det var kun på Sand vi la til lenge nok (én time) til at vi fikk fast grunn under føttene.
Judaberg
Avgangen var fra hurtigbåtkaien på Judaberg. Dette er et tettsted på østsiden av Finnøy, en av de største øyene i Boknafjord-bassenget. Tidligere var dette også administrasjonssenter for Finnøy kommune, før kommunen ble del av Stavanger i 2020. Judaberg er sentral i både ferje- og hurtigbåtsambandet i det indre av Boknafjorden. Enda mer sentral er stedet blitt etter at den undersjøiske fastlandsforbindelsen var et faktum i 2008. En tunnel binder Finnøy til naboøyene Talgje og Rennesøy, og videre i andre tunneler til Nord-Jæren.
Den som kommer hit med bil, kan godt ta en runde rundt øya. Da vil man oppleve et tusenårig kulturlandskap, store gartnerier, og en middelalderkirke.
LES MER: Hesby kirke stod på et av middelalderens største gods
Sør-Bokn
Vårt første stoppested var kaien på Sør-Bokn, rett øst for Judaberg. Dette er en av de mindre øyene i fjorden, men likevel stor nok til ha et par gårdsbruk. Øya heter offisielt Bokn, men man legger som regel til «Sør» for å skille den fra øykommunen Bokn nordvest i fjorden.
Byre
Neste stoppested på vårt cruise til Hylsfjorden er Byre. Denne øya ligger nær Sør-Bokn, er noenlunde like stor, men har et par gårdsbruk mer. Det går gjerne i fruktdyrking, men ellers er det fritidssysler som dyrkes mest. Disse øyene er nemlig svært populære blant et av de største folkeslagene i Norge, hyttefolket.
Grønvik
Tredje stoppested i sørøstlig retning fra utgangspunktet i Judaberg heter Grønvik. Det ligger på nordsiden av utløpet av den fjordarmen som heter Årdalsfjorden. Vi er i Hjelmeland kommune. Også dette er et populært hytteområde for folk fra mer tettbygde områder av fylket. Grønvik er på fastlandet, og hit kommer man også med bil via Tau, Årdal og Fister.
Like utenfor Grønvik ligger Helgøy hvor vi kort kjørte innom. Ny bro i 2022 knytter øya til fastlandet. Herfra er det et lengre strekk mot nord, og da er det bare å sette seg godt til rette i den behagelige salongen, eventuelt kjøpe litt snacks eller drikke i den lille kiosken. Vi kjører nordover forbi Fister, kjent for sine jordbær og sin fruktdyrking.
Snart passerer vi også under Randøybrua som knytter denne øya til fastlandet. Da vet vi at like innenfor på fastlandet, ligger det gamle Vigatunet med sin historiske frukthage. Det bør oppsøkes av de som kjører bil i området.
LES MER: Vigatunet i Hjelmeland
Hjelmelandsvågen
Etter Randøy svinger vi inn i Hjelmelandsvågen. I dette tettstedet ligger rådhuset i Hjelmeland kommune, foruten nær sagt alt som finnes av butikker og servicebedrifter i kommunen. I dette tilfellet er det svært lite. Ikke desto mindre er vågen som gammelt strandsted rik på historikk. Den eldste bebyggelsen er og var innerst i vågen, ved utløpet av elva, men sprer seg nå opp etter skråningene og noen hundre meter vestover. Der ligger også ferjekaien som frekventeres av de som skal krysse Jøsenfjorden til Nesvik på nordsiden. Dette er steder på Riksvei 13, hovedåren sør-nord på Vestlandets indre deler. (E39 er den ytre ferdselsåren for veifarende.)
Foldøy
Vi skal nordover til neste stoppested, og siste øy på denne turen, Foldøy.
Underveis ser vi nord mot ferjeleiet i Nesvik. Mot vest ligger Ombo, den største av øyene i Boknafjorden. I likhet med de andre øyene er det nokså skrint med fastboende, men desto flere fritidsboliger selv om også det antallet ikke er særlig stort. Ombo er underlig nok del av Norges fjerde største by, eller landets tredje største byregion. Etter kommuneutvidelsen havnet Ombo i Stavanger, og medvirket til at storbyen på Nord-Jæren plutselig var blitt en øykommune med stor geografisk spredning.
Videre nord passerer vi det gamle, idylliske strandstedet Jelsa. Det bør man oppsøke fra bilveien, for vår båt går ikke innom der.
LES MER:
Også på Foldøy er der bare et par håndfull fastboende, men mange fritidsboliger. Foldøy ligger i Suldal kommune, og det er den kommunen vi skal oppholde oss i resten av vårt cruise til Hylsfjorden.
Hebnes
Foldøy ligger ved innløpet til Sandsfjorden. Like innenfor ligger Hebnes. Kaien ligger landfast til på Ropeidhalvøya, og skal visstnok være det største stedet på halvøya målt i innbyggere. Det ser bare ikke slik ut når man dømmer ut fra de få gårdsbrukene der inne.
På kaien står en bautastein til minne om Torstein av Heimnes. Torstein var merkesmannen til kong Håkon Håkonsson på 1200-tallet, og ble regnet for å være en av landets mektigste menn.
Marvik
Overfarten fra Hjelmelandsvågen til Foldøy gikk over ganske åpne strekk og vi fikk lite nær føling med landskapet. Derimot er seilasen inn Sandsfjorden av en helt annen karakter. Riktignok er de enorme sårene i landskapet der Norsk Stein tar ut stein nord for Jelsa, ikke spesielt flotte å se på (men det er bra de gir penger). Derimot er ferden ellers bare til å nyte.
Vårt neste stoppested er en liten perle. Marvik er en liten grend og strandsted på Ropeidhalvøya. Stedet er knutepunktet på halvøya, med grunnskole, kapell, gjestehavn, hurtigbåtanløp og bibliotek. Marvik har også en strand og et par småbruk.
Like etter passerer vi langt under Sandsfjordbrua, nærmere bestemt 65 meter. Det skal være den høyeste bro over en seilingsled i Norge. Broen fra 2015 er flott å se til. Den gjorde ferjesambandet lenger nord mellom Ropeid og Sand overflødig, og knytter sammen Nord-Rogaland i ett ferjeløst landskap. Det gjør også at man nå kan kjøre rundt hele Boknafjorden med kun én gjenstående ferjekrysning (Hjelmeland-Nesvik). Broen er også en sentral del i det som heter Nasjonal turistveg Ryfylke.
LES MER:
Ropeid
Ropeid var inntil Sandsfjordbrua åpnet et helt sentralt ferjested for trafikken i indre Ryfylke. Sambandet gikk over fjorden til kommunesenteret Sand. Et relativt nybygd ventebygg i stål og glass er omgjort til et prosjekt innenfor Vegvesenets turistvegsatsing. Bygningen med toaletter er flott å se til, og i det siste er det også kommet til kunst utendørs. Her er hvordan det beskrives:
«Madrasslandskapet rommer møbelelementer som krakkar og bord, lykter og lamper. Møblene framstår som kunstige soppar i mindre klynger. Dei er lagde av materiale som er basert på resirkulerte plastbåtar frå Ryfylke. I fylgje arkitekten er prosjektet eit landskapsgrep som visker ut skilet mellom kultur og natur. Det kunstige imiterer naturen og det naturlege imiterer det kunstige.»
Det er bare å oppsøke det selv.
Sand
Sand er senteret i kommunen som kaller seg «eksotisk, aktiv, trygg». Vi er i Suldal, lengst inne i Ryfylke, i kommunen med 8 % av landets vannkraftproduksjon. Sand ligger derimot nede ved fjorden og har i århundrer tjent som kommunikasjonsknutepunkt mellom innlandet og verden utenfor.
Wikipedia skriver at stedet har lange tradisjoner som handelssentrum og knutepunkt i Ryfylke, og har også en lang historie med skipsbygging. Sand er en småby med kafeer og butikker som er konsentrert rundt hovedgaten med det enkle navnet Gata. Ryfylkemuseet ligger på vestsiden av havna, og Sand kirke på høyden bak sentrum er fra 1852.
Vårt cruise gjorde først bare et lite stopp i Sand før det fortsatte inn Hylsfjorden. På returen la båten til kai i Sand en times tid. Det gir mulighet til å vandre litt langs havnepromenaden, og Sandalsand må si at stedet bare blir bedre og bedre med årene. Sand er eneste sted på dette cruiset vi faktisk kommer i land.
LES MER: Bli kjent med Sand i Ryfylke
Hylsfjorden
Ved Sand deler fjordlandskapet seg opp. Mot nord går Saudafjorden inn mot Sauda. Mot øst går Hylsfjorden inn til Hylen. Den smalner innover, og fjellene på begge sider blir brattere og brattere. Lengst ute er det mulig å drive noenlunde aktivt jord- og skogbruk. Det skjer fremdeles, selv om vi også her ser hytter opp etter skråningene. Det er et dramatisk landskap, typisk norsk kan man si.
Vanvik er et bolig- og fritidsboligområde på nordsiden, nær utløpet av Hylsfjorden. Her er en del riktig så trivelig bebyggelse. Stedet hører faktisk til Suldal, for det var praktisk i gamle dager da man brukte sjøveien hyppigere. I vår tid er der veiforbindelse nord til Sauda (18 km) og veldig lang bilvei til kommunesenteret på Sand (75 km). Kommuneendringer skjer ikke hvert århundre, vet vi.
Lingvangsfossen, som båten kjører helt inntil, er en opplevelse. Nå var den selvsagt mye rikere i gamle dager, før den ble regulert, men sånn er det bare.
Oppe på fjellet, høyt over fjorden på sørsiden finner vi en nedlagt gård, Litunet. Vi ser den så vidt det er fra fjorden og kan minnes opplevelsene den gang vi var der oppe og så ned på fjorden.
LES MER: Litunet er Rogalands vakreste gamle gårdstun
Hylen
I riktig gamle dager var strandstedet innerst i Hylsfjorden sentral på en viktig ferdselsvei. Man kunne seile fra Stavanger til Hylen. Deretter var det å ta seg over Hylsskaret og ned på andre siden. Der ligger det langstrakte Suldalsvatnet hvor gods og folk igjen kunne fraktes på kjøl. Lengst inne på Nesflaten gikk ferdselsveiene blant annet nord til Røldal og videre over Haukeli mot øst.
I vår tid finner vi noen verneverdige bygninger innerst i Hylen og riksvei 13 går noen hundre meter lenger oppe. Hylen kraftverk ligger inne i fjellet, en del av den storstilte Ulla-Førre-utbyggingen. Legg merke til det gapende hullet i fjellveggen. Det er en omløpstunnel som kan benyttes ved behov.
Les mer
Dette var slutten av vårt cruise til Hylsfjorden. På returen gjorde vi altså et strandhogg på Sand, men ellers fulgte returen til Judaberg samme rute. Vi var meget fornøyde med turen.
Dersom du ønsker å bli med på et cruise til Hylsfjorden selv, sjekk ut nettsiden til Helgøy skyssbåt. Deres faktiske rute kan selvsagt avvike fra den som er beskrevet i teksten over.
Her på Sandalsand kan du lese mange artikler fra de kommunene vi var gjennom: Stavanger, Hjelmeland og Suldal.
I samme fylke, Rogaland, går det på sommeren et tilsvarende cruise, eller turistopplevelse med båt, inn Lysefjorden til Lysebotn. Et mer sporadisk tilbudet om sommeren er å følge MK Ørsdølen på Ørsdalsvatnet.
Slå dessuten opp flere båtturer på dette nettstedet, og følg ellers lenkene i artikkelteksten.
