Sandalsand Global >>
Bli med på en liten byvandring i Kongsberg, byen kong Christian IV anla og tegnet. Rike sølvforekomster skulle utvinnes fra bergene i distriktet rundt på begynnelsen av 1600-tallet.
Bakgrunn
Det levde mennesker her også før 1623, men det var da man fant sølv. Kongen i København reagerte prompte og allerede året etter hadde han tegnet rette streker på kartet for å vise hvor byen skulle ligge. For et sentrum for den bergdriften som kom i gang, måtte der være. I tråd med datidens idealer, og slik kong Christian IV tegnet flere andre norske byer (Oslo og Kristiansand) måtte det være kvadrater. Rette vinkler på gatehjørner og like langt mellom kvartalene.
LES MER:
I Kongsberg ble det noen steder til rektangler også, kanskje grunnet topografien. Men like fullt: Det er det samme gatemønster vi finner i dag, på vestsiden av Numedalslågen. I dag er dette gamlebyen i Kongsberg. «Sentrum vestsiden» er hva Riksantikvaren kaller et kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse. Det moderne sentrum finner vi nok helst øst for elva.
Besøket i Kongsberg
Sandalsand bor ikke i området og hadde bare vært gjennom Kongsberg tidligere på mer kursoriske besøk, med tog og bil. Det kunne det ha blitt også denne gangen, men det var samtidig et spesifikt ønske om å oppsøke et helt spesielt kulturminne og byens museum.
I tillegg ønsket jeg å kikke inn i det gamle sentrum, hvilket Kongsberg er kjent for. Følgelig ble det også til en liten byvandring, sågar med noen av byens skulpturer på kjøpet. Det siste har vi stor glede av på byvandringer i Norge.
LES MER:
Besøket var der og da en suksess, men som oftest er når researchen i forkant er middelmådig og en artikkel i etterkant skal skrives, så kommer det for dagen steder som burde vært oppsøkt. Her følger en veileder til deg som følger i Sandalsands fotspor.
Kongsberg Sentrum (Vestsiden)
En orientering
Byen Kongsberg har tre områder som er av nasjonal interesse ut fra dens kultur- og næringshistorie som gruveby. Rollen som regionsentrum med handlesentra lar vi ligge her, uansett. Vi starter i gamlebyen av Kongsberg, den som ligger på høydedraget opp av Numedalslågens vestre bredd. Lågen renner nokså stri gjennom Kongsberg, og med noen hvite stryk i vårløsningen.
Nasjonale myndigheter, representert ved Riksantikvaren, skriver om vestsiden av Lågen at det har kunnskapsverdier som formidler industrihistorien i bygningsmiljøet gjennom blant annet bevart gatestruktur på Vestsiden og bevarte arbeiderboliger. Området har opplevelsesverdier i områdets arkitektur, helhetlige bebyggelsesstruktur og monumentalbygg rundt Kirketorvet med røtter tilbake til etableringen av Kongsberg som gruveby på 1600-tallet.
Her lå sentrum av gruvebyen, med blant annet kirke, kontorbygninger, boliger for bergarbeiderne, også med tilknytning til løkkeområder, og myntverk. Vestsiden er som nevnt anlagt av kong Christian IV i 1624, etter klassisismens idealer. Planen består av et rutenettmønster bestående av 3 langgater og 7 tverrgater. På Vestsiden lå gruveselskapet Kongsberg Sølvverk og underselskapet Den Kongelige Mynt, fra 1686.
Kirketorget
Sandalsand gjorde kort prosess ved innkjøringen til Kongsberg og parkerte resolutt på byens udiskutable sentrum, Kirketorget. Eller Kirketorvet med «v» om man vil.
Det ble anlagt i 1630-årene på det høyeste punktet nordvest i byen. Bebyggelsen kom likevel gradvis. Kirken dominerer torget, slik navnet antyder. Den ble innviet i 1761 og er en av landets største kirker. Den framstår ytterst monumental. Stilen er gjennomgående barokk, men innvendig skal det være rike rokokkoutsmykninger. Dessverre var kirken stengt under dette besøket.
Rundt torget ligger viktige offentlige bygninger. Vis-a-vis kirken ligger Regimentsgården, også kalt Bergseminaret (1786). Seminaret var verdens første høyskole for bergvitenskap da det ble opprettet i 1757. Dagens navn kommer av at Forsvaret holdt til her i mange år. I nordlig ende ligger musikkpaviljongen og Bergskrivergården (også kalt Naufgården med bygningselementer fra 1630-tallet og frem til 1752). Videre finner man Sølvverkets gamle kontorbygg (1816) og gamle Kongsberg rådhus (1864).
Riksantikvaren er opptatt av at sørover fra kirken og «kongens gård», arealet hvor en i dag finner Kongsberg Rådhus, lå bergfunksjonærenes større bygninger, så fulgte berggesellenes små og enklere bygninger. Senere tiders bergarbeiderboliger (17- og 1800-tallet) finnes ennå i på- og ombygget tilstand samme sted. Mesteparten av den karakteristiske trehusbebyggelsen domineres av klassisisme og sveitserstil, dvs. perioden mellom 1780 og 1920. Noen endringer har forekommet gjennom modernisering, spesielt etter storbrannen i 1810.
Murgårdene i Storgata, nord i området, vitner om murtvangen som ble innført i den sentrale delen av byen i 1904. Du ser noe antydning av det i bildene lengre ned på siden.
Forslag til byvandring
Som nevnt parkerte Sandalsand på selveste Kirketorget, før denne byvandring i Kongsberg. Første mål deretter var Smeltehytta, eller Norsk bergverksmuseum som det offisielt heter. Da ble det å vandre ned mot elva forbi Bjørneparken hvor en bjørneskulptur smykker nedre delen. Den fikk jeg ikke øye på, ei heller de to skulpturene nede ved Nybrua (Arne Durban sine kunstverk Skiløperen og Tømmerhuggeren). Derimot ser du i bildesamlingen under en tiur og en bergverksarbeider.
LES MER: Museet i Smeltehytta
Museet er svært spennende og innholdsrikt. Her får vi ikke bare servert historien på et sølvfat, men museet fungerer også som lokalmuseum for Kongsberg – ikke minst distriktets rike idrettshistorie.
Fra Smeltehytta går Hyttegata nedover. Denne er grei å følge, og den ligger innenfor det bevaringsverdige trehusmiljøet i Kongsberg sentrum. Man kan selvsagt følge dette gateløpet videre ned til Gamlebrua og det som i realiteten er den sørlige enden av det verneverdige bygningsmiljøet. Sandalsand valgte imidlertid å svinge av opp Apotekergata (forbi den fredete Apotekergården og en hjorteskulptur av ukjent opprinnelse like før den). Da kommer man fram til Nytorget.
Nytorget er en stor åpen plass, og et ganske trivelig torg. Jeg vandret rundt med mitt store kamera og inn i Extra-butikken ved enden av plassen for å kjøpe litt snacks. Først i ettertid kom jeg til å tenke på at det var her det hadde skjedd en tragisk hendelse for en tid tilbake. Det var kanskje derfor jeg hadde merket meg noen lange, undersøkende blikk fra de lokale på torgbenkene utenfor.
Herfra labbet jeg i realiteten bare tilbake til Kirketorget. Noen lang byvandring ble det ikke, men Kongsberg ga en god opplevelse, og man får et lite innblikk i byens lange historie. Her følger noen bilder fra denne delen av Kongsberg.
Andre bevaringsverdige deler av Kongsberg
Sandalsand vil anbefale andre å vandre litt lengre sør enn Nytorget, for å få med de eldre bolighusene i Gamle Kongsberg. Dessuten, når vi først skal på byvandring i Kongsberg, kan det være greit å vite om de to andre områdene av sentrum som har nasjonal interesse, slik nasjonale vernemyndigheter vurderer det. Det første ligger på andre siden av Numedalslågen, nordøst for det sentrum som vi har oppsøkt ovenfor, og er nokså lite. Det andre ligger langs Spennings gate på vestsiden av hovedbebyggelsen – altså over det lille dalsøkket. Det er ikke langt mellom dem, og velegnet for en mer helhetlig byvandring i Kongsberg.
Skrågata
Riksantikvaren skriver at bebyggelsen langs Skrågata har spor fra tidlig 1600-tall og framover. Gata er en del av en ferdselsåre fra før byens grunnlegging og er blitt liggende som en diagonal gjennom et kvartal etter at Nymoen på 1650-tallet fikk et rute-gatenett tilsvarende det på Vestsida.
Vi kan lese at Skrågata har nasjonal interesse på grunn av sin samferdselshistoriske betydning med tanke på gatas rolle som ferdselsåre allerede før Kongsberg ble grunnlagt. Gaten ble regulert allerede på 1650-tallet etter at Kongsberg by ble utbygget som følge av gruvedriften.
Spennings gate
Riksantikvaren skriver at kulturmiljøet Spennings gate har spor av bebyggelse fra 1600- og opp til 1800-tallet, og ble bygget ut som følge av gruvedriften og befolkningsveksten som fulgte denne. Det ligger en rekke boliger som dokumentasjon på gruvebyens boligbebyggelse innenfor delområdet, med tydelige rester etter store og veldyrkede løkkeområder mot øst, ned mot Hasbergtjerndalen, samt tverrforbindelse mellom byen og gruveåsen.
Det heter seg at løkkene representerer en type jordbrukslandskap knyttet til byer med tidlig industriutvikling. I Kongsberg bidro løkkene til livsgrunnlaget for arbeidere i industrien.
Finn fram (kart)
Mange vil vite at Kongsberg ligger som stasjonsby på Sørlandsbanen og at E134 passerer gjennom byen mellom øst og vest i Norge. Byen er også regionsentrum for Numedal som går nordover fra Kongsberg, og som nevnt passerer Numedalslågen gjennom sentrum på sin ferd mot havet i sør.
Kartet under viser resultatet av et Google Kart-søk på Kirketorget. Zoom ut og inn som du ønsker. Den omtalte byvandring i Kongsberg er ikke inntegnet.
Les mer
Den som ønsker leksikalsk informasjon om Kongsberg, bør slå opp på Store norske leksikon og Wikipedia. Turistinformasjon (også aktuelt for fastboende) finner vi på Kongsberg og Visit Kongsberg.
Sandalsand har flere artikler fra fylket vi er i, Buskerud, og fra Kongsberg kommune. Kongsberg er ikke alene i Norge om å ha en bergverkshistorie. Les om besøk til Folldal gruver og verdensarvstedet Røros, og bli kjent med andre tekniske og industrielle museer og kulturminner. Denne byvandring i Kongsberg kom som ledd i en biltur opp Numedal.
