Sandalsand Global >>
I middelalderens Europa var det praksis for å organisere bygging av katedralene i såkalte bygghytter. De var lokalisert nær stedet, og samlet flere håndverksfag. Nå er bygghyttetradisjonen blitt en del av verdens kulturarv, og bygghytta i Nidaros er inkludert.
Hvilken arv og hva er vernet?
UNESCO har en underorganisasjon for ivaretakelse av immateriell kulturarv. I 2020 skrev de inn det tredje norske bidraget på listen over denne form for verdensarv. Nærmere bestemt kom bygghyttene inn i underregisteret «Register of Good Safeguarding Practices», eller registeret over gode vernepraksiser på norsk. Det består nå av 25 «god-praksis»-eksempler på effektiv overføring av levende kulturell praksis og kunnskap til fremtidige generasjoner.
Tittelen lyder på engelsk som følger. «Craft techniques and customary practices of cathedral workshops, or Bauhütten, in Europe, know-how, transmission, development of knowledge and innovation.» På norsk blir det omtrent som dette. «Håndverksteknikker og tilpasset praksis for katedralverksteder, eller Bauhütten, i Europa, fagkunnskap, overføring, utvikling av kunnskap og innovasjon.»
Rundt om i Europa er tradisjonen fra middelalderen blitt holdt i hevd helt siden den gang. Noen steder er den blitt gjenopptatt i moderne tid. Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) er den eldste bygghytta i Norden. Den ble opprettet i 1869. Organisasjonens formål var å gjenoppbygge Nidarosdomen, som delvis lå i ruiner etter gjentatte branner i og etter middelalderen. I dag har NDR 68 ansatte. De har også ansvar for Erkebispegården i Trondheim og bistår andre rundt om i landet med kunnskap om middelalderens steinbygg.
Så må vi selvsagt ta med at Norge er en liten del av denne tradisjonen. For akkurat denne innskrivingen på verdensarvlisten, deler vi æren med Tyskland, Frankrike, Sveits og Østerrike. Det er bygghyttene i 18 byer i disse fem landene som har forent sine krefter. (Aachen, Bamberg, Basel, Dresden, Freiburg im Breisgau, Köln, Linz, Lübeck, Mainz, Passau, Regensburg, Schwäbisch-Gmünd, Soest, Strasbourg, Trondheim, Ulm, Wien og Xanten.)
Nærmere om bygghyttene og UNESCO sin forståelse av dem
Verkstedorganiseringen, eller bygghyttevesenet (etter det tyske navnet Bauhüttenwesen), dukket opp i middelalderen på byggeplassene til europeiske katedraler. Nå som da er disse verkstedene møtestedet for forskjellige bransjer som arbeider tett sammen. Selve begrepet refererer til både verkstedet og samarbeidsmetoden. Siden slutten av middelalderen har bygghyttene dannet et nettverk som strekker seg utover landegrensene.
Tidligere tiders tekniske ferdigheter kan lett forsvinne når nye byggeteknikker utvikles. Samtidig er vår tid kjennetegnet av økende mekanisering og kostnadsoptimalisering. Det gjør at bygghyttene som ble opprettet eller reetablert i det nittende og tjuende århundre, er blitt institusjoner som bevarer, overfører og utvikler tradisjonelle teknikker og kunnskap.
Bygghyttene forplikter seg til å ivareta og fremme levende arv, gjennom målrettet bevisstgjøring, informasjon og kommunikasjonstiltak og tett samarbeid med samarbeidspartnere innen politikk, kirke, bygningsvern, næringsliv og forskning. UNESCO mener at bygghyttenes organisasjon og opplæringssystem for praksis på stedet, kan betraktes som en modell for alle typer bygninger som må bygges og vedlikeholdes, over hele verden.
Begrunnelsen for å inkludere bygghytta i Nidaros
I søknaden for å inkludere NDR i den flernasjonale søknaden, har flere norske faginstanser og samarbeidspartnere signert på omtrent likelydende støttebrev på engelsk eller norsk. De ønsker altså at kunnskapen hos NDR skal kunne innskrives på UNESCOs liste over «god bevaringspraksis» for ivaretakelse av immateriell kulturarv. Tilsvarende er gjort i de andre landene. Dette er et krav fra UNESCO.
Teksten i støttebrevet inntas her i sin helhet:
Støttebrevet
Verkstedene og det Nasjonale kompetansesenteret for bevaring av verneverdige bygninger i sten (Bygghytta) opprettholder og utvikler kunnskapen om katedralbygging og annen historisk murbygging i sten og tegl. Ved å organisere arbeidet slik man tradisjonelt gjorde ved katedralene og de store byggverkenes bygghytter i Europa i middelalderen, har Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) restaurert og vedlikeholdt Nidaros domkirke og Erkebispegården i 150 år.
Som det eneste stedet i Norge har bygghytta en samlet fagkompetanse innen stenhugging, muring, gipsmaking, blyglass og glassmaling, tømmer og snekring, arkeologi, historie, arkiv, arkitektur og planlegging, konservering og restaurering. Alle fag er spesialisert mot middelalder, tradisjonell muring og kirkebygg med Nidaros domkirke og Erkebispegården som utgangspunkt for utøvelse, utredning, forskning og utvikling.
.
Bygghytta med sin organisering av mangeslungen og uvanlig fagkunnskap i Norge, har opprettholdt og videreutviklet kunnskap om håndverksfag som er sjeldne, og som har vært i ferd med å forsvinne. I dag har NDR et systematisk opptak av lærlinger i små og verneverdige fag innen bygningsbransjen for å sikre at kunnskapen kan overføres fra generasjon til generasjon. Dette er til det beste for bevaringen av de fremste og sjeldne historiske steinbyggverkene i Norge.
Gjennom studier av håndverksteknikker og metoder søker man en grundigere forståelse for teknikkenes og metodenes fordeler og ulemper i det Trønderske klimaet (Nordisk kystklima). I tillegg arbeides det, i hht. internasjonale retningslinjer, med en systematisk dokumentasjon av utførelse og ferdig resultat. Slik skal framtidige generasjoner kunne dra nytte av den kunnskapen som er tilegnet og stille sine kritiske spørsmål om valg av teknikk og metode.
NDRs bygghytte bistår med sin fagkunnskap i restaurering og rådgivning for andre eiere og forvaltere av verneverdige bygninger i Norge og har de siste årene vært aktiv i rådgivning ved etableringen av en bygghytte ved restaureringen av Stavanger domkirke.
NDR samarbeider med universiteter og høyskoler for å sikre god utdanning, forskning og utvikling innen aktuelle problemstillinger i restaureringen av Nidaros domkirke.
Noen tanker og bilder
Godt gammeldags gruppearbeid på arbeidsplassen tenker vi i dag. Eller teamwork om man vil. Det er i grunnen fascinerende at samme tanke grep om seg da man skulle gjennomføre datidens kompliserte og komplekse prosjekter. Man samlet aktuelle fagfolk fysisk nær hverandre, og på eller nær selve byggeplassen.
Arkitektene, ingeniørene og håndverkerne skulle virkelig kunne ta og føle på det de var i ferd med å skape. Teamene var multidisiplinære, altså med flere profesjoner, og de holdt sammen inntil prosjektet var sluttført. Altså katedralen bygget.
Bildene nedenfor er fra Nidarosdomen, Erkebispegården og museet. Sandalsands internasjonale nettside har bilder fra katedraler i andre land.
Les mer
Hovedoppslaget er verdensarvlistens engelske nettsider. Dernest bør du lese det de norske sidene om immateriell kulturarv skriver om bygghytta ved Nidarosdomen. Samme kilde har også annen informasjon om denne formen for kulturarv.
Videre er nettsiden til Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) en kilde til mye god kunnskap.
Sandalsand kan tilby blant annet tilby en oversiktsartikkel og spesialartikler fra de andre norske oppføringene på den internasjonale listen:
