Sandalsand Global >>
Mange strever med å huske hva den kristne julen egentlig handler om, og derfor skal du her få juleevangeliet i fulltekst. Dernest følger noen refleksjoner knyttet til teksten.
Lukas kapittel 2
Vers 1-13
Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
Vers 14
«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»
Vers 15-21
Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.
Noen refleksjoner knyttet til denne teksten
I den kristne tradisjon er det påsken som er den viktigste og eldste høytiden. Begrunnelsen er at Jesus da ofret sitt liv for å skape tilgivelse hos Gud for syndene begått av andre mennesker på jord. For sitt offer fikk han gjenoppstå etter døden, og han fikk evig liv. For mange, både kristne og ikke-kristne, oppleves nok likevel julen som et større høydepunkt i året. Julen halter imidlertid aldri så lite, og ikke minst er julefeiringens innhold blitt en gulasj av det meste – litt hedenske skikker, litt kristent her og der, og en god porsjon kommers.
Julen har på mange måter blitt et offer for sin egen suksess. Tradisjoner skapes og utvikles i rykk og napp. Noe låner vi fra andre, andre juletradisjoner finner vi på selv i de enkelte familier. Det blir så mange lag utenpå det julebudskapet du nettopp leste, at det egentlige innhold lett går i glemmeboken. I tillegg er vi blitt betydelig mer verdslig orientert, og endringer i befolkningssammensetningen har gjort at andre religioner uten julefeiring er kommet til. Det er jo etter hvert lenge siden grunnloven fra 1814 forbød religiøs dissentervirksomhet. Likevel er det slik at også andre enn kjernegruppen av kristne ønsker å markere det som amerikanerne kaller «The Holiday Season».
Hva er sant?
Vi vet med rimelig sikkerhet at Jesus ikke ble født natten til første juledag. Vi vet at kristne ledere la tidspunktet for Jesu fødsel i ettertid til tidspunktet for den gamle hedenske festen ved vintersolverv. Da snur solen, året går mot lysere tider, og det er tid for feiring og glede. Hva passet da vel bedre enn å adoptere denne festligheten da kristendommen skulle utbres? Kritikere gjør et nummer ut av dette, men hvilken rolle spiller det egentlig om det var i februar eller desember? Sistnevnte måned passer da langt bedre, så hvorfor ikke?
Vi liker samtidig å tro at Jesus var født under ringe kår i Betlehem. Hans jordiske mor Maria og stefar Josef hadde dratt fra Nasaret til byen der stefarens familie kom fra, Betlehem. I luftlinje er det ikke mer enn om lag 11 mil. I terrenget tar det litt lenger tid, ikke minst med høygravid kone på esel. Dette kan godt være sant, men det har vi bare Lukasevangeliet å lite på – ingen andre kilder omtaler dette. Det handler uansett om å tro.
Hva har vi funnet på?
Dessuten hører det til denne historien noen tillegg om tre vise menn, en lysende stjerne på himmelen, og disse hyrdene på marken som blir vekket av engler. At der var hyrder på markene utenfor Betlehem er det lite tvil om, de finner vi den dag i dag. De andre elementene er selvsagt mer usikre, for å si det forsiktig. I moderne tid har vi til alt overmål innlemmet mye mer. Pyntede nåletrær, fjøsnisser, coca-cola-nisser, rødnesete reinsdyr, mus, julebukker, snublende kelnere og lykken over sprøstekt svor i vår feiring – for ikke å snakke om alle gavene.
De sistnevnte ligger ikke bare under det pyntede treet, de er de siste få årene kommet i mengder gjennom hele julemåneden i form av adventskalendere. Relasjonen til det juleevangelium du leste øverst i denne artikkelen er tynn, og for mange er sammenhengen blitt så tynnslitt at det sliter på troverdigheten både av det ene og det andre.
Norske juletradisjoner
Utviklingen av norske juletradisjoner er et fascinerende tema, men vi skal la videre utbrodering av alle pussighetene hvile i denne artikkelen, for den skulle nemlig handle om selve Juleevangeliet. Og den historien er vakker i seg selv. Den minner kristne om selveste Jesusbarnet, det som en gang var grunnen til deres julefeiring. Den minner alle om hvordan vår historie i skikker, tankesett, og fysiske manifestasjoner har utviklet seg gjennom de tusen år som har gått siden kristendommen ble nasjonalreligion i Norge. Det er da noe å tenke på – og julen kan man glede seg over, enten man tror på juleevangeliet eller ei.
For vi kan alle enes i det som er kjernen i julefeiringen. Småbarna sin rørende glede og uskyld, og ønsket om fredelig sameksistens mellom oss voksne på tvers av folkeslag og landegrenser. Det handler om å ta vare på hverandre og sammen arbeide for fred på jord.
God jul!
Les mer
Sandalsand har omtaler fra en rekke religiøse og sekulære markeringer gjennom året, i dagens multikulturelle Norge. Religion er et hovedtema på denne nettsiden.
Her er artikler fra kristne høytider:
- Advent, adventssanger og adventsvers
- Norske juletradisjoner
- Tekster til julesangene – de kjente og kjære
- Juleevangeliet (DENNE)
- Påsken i Norge
- Kristi Himmelfartsdag, hva er det?
- Hva er det med pinse?
- Hvorfor og hvordan feirer vi St. Hans?
- Olsokdagen
Artikler om andre religioner:
- Den jødiske høytiden Hanukka (og andre jødiske høytider)
- Fastemåneden ramadan
- Noaiden og hans tromme (om blant annet samenes verdensbilde)
Mange av disse er også omtalt i oversiktsartikkelen:
