Klostre i middelalderens Norge

De bygget over 30 klostre i Norge i løpet av middelalderen. Vi skal se på klostervesenets utbredelse fra kristendommens første spede år og fram til reformasjonen. Da ble klostervesenet forbudt, avviklet, og eiendommene konfiskert av Kongen i København.

Introduksjon og kart

Sandalsand har en rekke artikler fra enkeltklostre i Norge. De finner du listet opp nederst. Nå skal vi gå bakenfor omtalen av enkeltklostre, og så på hvordan klostervesenet utviklet seg, hvilke ordener som kom hit fra Europa, og hvor de etablerte seg.

Av de over 30 klostre de bygget i middelalderens Norge, finner vi mindre enn halvparten igjen i dag. Mange av klostrene ble strippet for stein til lite eller intet stod igjen. De ble i praksis brukt som steinbrudd. Andre ble brukt som fundament for senere tiders bygninger, på stedet. Eksempelvis viser nyere undersøkelser av det tidligere Nidarholm kloster på Munkholmen utenfor Trondheim, spor av et gulv med steinheller som man antar tilhørte kapittelsalen. Videre fant man også en rest av kirkens kor mot øst. Begge deler ligger under dagens bakkenivå. Følgelig er ikke dette klosteret med i kartet under.

Følgende kart viser de 14 klostre som det ennå finnes i det minste en ruin eller tuft igjen av. Hensikten er rett og slett å lede leserne til steder som er verdt å oppsøke, for så å finne. Markørene ser litt forskjellige ut, og skiller ut klostre Sandalsand har besøkt og omtalt med egne artikler og egne bilder (13 av 14). Se lenger nede på siden for lenker.

Klikk på markørene i kartet for kort informasjon om klosteret – zoom inn for lettere å finne klostrene, og utvid gjerne kartet i egen fane/vindu for å jobbe mer i det. Posisjonen er så presis som mulig. Merk at kartet definerer Norge innenfor dagens grenser. I middelalderen omfattet Norge også Båhuslen i dagens Sverige, men klostre der er ikke inkludert i kartet. Derimot omtales de kort i teksten.

Utbyggingen av kirken i historisk tid

Kirkevesenets utbygging i Norge sammenfalt sterkt med etableringen av en ny, norsk statsmakt. Kampen mot gamle, hedenske skikker gikk hånd i hånd med kampen for å stagge lokale høvdingers og småkongers makt. Kirke og konge skulle sammen bygge og holde på makten på tvers av landsdeler – både langs kysten og i innlandet. De hadde felles interesser i det. Ikke desto mindre, de kunne også stå mot hverandre i maktkamper. Hvem skulle være fremst? Kirken rapporterte til Roma, kongen til seg selv. Klostrene kom litt i mellom i maktkampen mellom erkebiskop i Nidaros, biskoper rundt om i landet – og kongene.

Klostrene fikk opparbeidet seg store landeiendommer gjennom middelalderen. Noe ble kjøpt, noe ble forært av konger som var opptatt av å sikre seg kirkens støtte, og noe ble donert av troende gjennom testamenter. Følgelig kunne mange av eiendommene se ut som et lappeteppe, med noe gods her og noe annetsteds. Eierskapet kunne heller være ideelt, som andeler av et distrikt eller gårdsbruk.

Mange klostre ble etter reformasjonen, da Kongen ved et pennestrøk overtok eierskapet, organisert som len og tildelt verdslige lensherrer. Fremdeles finner vi rester av de gamle godsene eller storgårdene, eksempelvis ved Lyse kloster.

Munkevesenet

Det sies at av Norges befolkning på 400 000 omkring år 1300, noen år før svartedauden tok livet av opp mot to tredjedeler av befolkningen, var det hele 2000 geistlige – en for hver 200 innbygger. Det må selvsagt ha satt sitt preg på hverdagslivet i landet. Mange av de geistlige tilhørte munkeordenene.

Munkeordenene var alle del av en felles-europeisk tradisjon innen kristendommen, og hadde utviklet seg helt fra starten av. Selve ideen med munkeliv og klostre kjenner vi fra andre religioner selv i dag, og da særlig innen buddhismen. Den religion buddhismen er avledet av, hinduismen, er også en religion av eremitter og asketer – idealer vi kjenner igjen fra munkevesenet i middelalderens Europa. De ordener som utviklet seg etter Romerrikets fall, stod noen ganger under beskyttelse av paven i Roma og noen ganger i konflikt. Det kunne også være rivninger internt i munkeordenene, rivninger som noen ganger medførte utskillelse og nydannelse.

Til Norge kom det flere ordener

Kildene opererer med en viss usikkerhet, men vi skal her omtale kort de ordener som etablerte seg i Norge etter kristningen.

Augustinerkorherrene

Augustinerkorherrene var i Norge rimelig dominerende i det de drev Olavsklosteret i Stavanger, Utstein på Rennesøy, Halsnøy i Kvinnherad, Jonsklosteret i Bergen, og Elgeseter i Trondheim. Rein kloster i Rissa kan ha vært et nonnekloster i samme orden. Vi finner kun rester av Rein, Halsnøy og Utstein i dag.

Benediktinerne

Benediktinerne drev Selje kloster, som var et viktig kloster fra ca. 1100, og enda viktigere pilegrimsmål. Videre var det Benediktinerne som etablerte Nidarholm på Munkholmen utenfor Trondheim. Nonner i samme orden grunnla Munkeliv i Bergen, Nonneseter i Oslo, Gimsøy i Skien, og Bakke i Trondheim. Kun på Selje finner vi synlige spor i dag.

Birgittinerne

Birgittinerne var en nonneorden. De overtok Munkeliv i Bergen i 1426, og skal også fått ansvar for inntektene til Nonneseter i Bergen, grunnet sistnevntes dårlige økonomiforvaltning.

Cistercienserne

Cistercienserne var en orden som virkelig satte sine spor i middelalderens Norge. Lyse og Hovedøya ble begge etablert før 1150 og ble rike på landeiendommer i hver sine landsdeler. Fremdeles finner vi ruiner etter dem. Lenger nord fikk vi i Levanger Munkeby kloster, og Tautra kloster i Frosta, begge med ruiner etter seg. Dertil etablerte Cistercienserne et nonnekloster i Bergen, kalt Nonneseter, som det også finnes rester av. Det siste kan ha vært Benediktinerkloster, men ble uansett overtatt av Antonitterne i 1507 og drevet til oppløsning få år før Reformasjonen.

Dominikanerne

Dominikanerne sitt kloster finner vi noen påviste murrester av i Trondheim sentrum, men bare under bakken. Derimot kan vi i vår tid oppleve rester av det tidligere Olavklosteret i Oslo. Ordenens kloster på Holmen i Bergen og en mulig plassering ved Domkirkeodden i Hamar er derimot helt forsvunnet.

Fransiskanerne

Fransiskanerne sitt kloster i Tønsberg kan det være funnet rester etter under bakken, men det er usikkert. Deres klosterkirke i Bergen er utviklet videre til dagens domkirke. I Oslo er plasseringen markert i bakken (men ikke med originale rester) i Gamlebyen. Derimot finner vi synlige ruinrester inne i Trondheim Folkebibliotek.

Johanitterne

Johanitterne var en orden uten stor utbredelse i Norge. Det er kun bevart minner om Varna kloster ved Moss, men de er til gjengjeld med synlige rester.

Premonstratenserne

Premonstratenserne etablerte seg i Tønsberg og der finner vi i dag synlige ruiner ved og i biblioteket.

Kort om klostre og ordener i Båhuslen

Båhuslen er et område langs kysten av vest-Sverige, som var underlagt den norske, og senere dansk-norske kongen fra 1050 til 1658. Bohuslän som det heter på svensk, ble da overført til Sverige og har siden vært det. Kirkelig stod området under Oslo bispedømme.

Dragsmark (Marieskog): Opprettet av premonstratenserne før 1260, og nedlagt eventuelt sekularisert, på begynnelsen av 1500-tallet. Brukt som steinbrudd på 1600-tallet. Ruinrester i dag. Kartlenke.

Marstrand: Fransiskanerne hadde et kloster i Marstrand som de bygget ut i 1280-årene. Det ble rasert i 1532. Her finner vi få rester. Kartlenke.

Kastelle: Dette var et augustinerkloster fra før 1181, sekularisert i 1529 og senere revet. En ruin er synlig den dag i dag. Klosteret lå i det området som kaltes Konghelle, nå Kungahälle eller Kungelv. Kartlenke.

Kungahälle: Også her var det fransiskanerne som bygget kloster, og i likhet med Kastelle lå det i Konghelle, men i østre kant. Dette var et konvent som ble opprettet før 1272 og oppløst i 1532, altså før reformasjonen. Restene av klosteret ligger skjult i bakken. 

Avviklingen av klostervesenet

«To indre og vekk me’n» er et begrep fra skøytesporten som også kan anvendes her.

Christian III hadde i sin tid opplevd Kalmarunionens oppløsning ved at Sverige trakk seg ut. På et møte i det danske riksrådet i 1536 erklærte han med støtte fra adelen rundt seg at «Norge skulle være å bli under Danmarks trone, likesom et av de andre land, Jylland, Fyn, Sjælland eller Skåne, og heretter ikke være eller hete et kongerike for seg, men et ledemot under Danmarks rike … til evig tid». Omgjøring av Norge fra å ha unionsstatus til å bli lydrike var den første indrerunden.

Neste indre runde kom året etter. Kong Christian hadde kunngjort sin religiøse omvendelse og erklærte at Danmark-Norge skulle bekjenne seg til den lutherske troslære. Våren 1537 understøttet han det med en militærkampanje i Norge for å velte den eneste i landet som hadde makt til å stå ham i mot, erkebiskop Olav Engelbrektsson i Nidaros. Erkebiskopen måtte flykte landet.

Dermed var det gjort: Norge ble lydig underlagt Danmark, alt katolsk gods og gull tilfalt kongen i København. Han økte sitt jordegods fra 1/6 av alt landareal i Danmark og Norge til halvparten. Klostervesenet ble oppløst og forbudt. Det kom også forbud mot pilegrimsvandringer, helgendyrkelse og så videre. Det tok likevel mange år før katolisismen døde hen i befolkningen, kulturelle endringer tar jo alltid mye lenger tid enn organisatoriske. Eksempelvis fortsatte helgenseremonier å finne sted i Røldal stavkirke hvert år til langt inn på 1800-tallet.

Les mer

Finn fram i eksterne kilder

For den som selv vil kikke inn i tematikken, vil jeg først henvise til artikkelserien om klostervesenets historie hos den Katolske kirken i Norge. Samme nettsted presenterer også enkeltklostrene fra middelalderen. Den er skrevet av Øivind Lunde og ble opprinnelig publisert i Fortidsminneforeningens årbok 1987.

Les også på samme nettsted artiklene om kvinnens stilling i klostervesenet (Anna Elisa Tryti) og Trondheims lagnad de første hundre år etter reformasjonen (Olav Müller).

Kirkehistorie, Wikipedia og Lokalhistoriewiki konsentrerer seg alle om å listeføre gamle og nye klostre, og har til dels lenker til undersider om enkeltklostrene. En annen innfallsport til klosterliv er denne: Planteliv.

Relevante artikler på Sandalsand

Her på Sandalsand vil du kunne lese følgende artikler med relevans for temaet:

• Middelalderkirker og -klostre i Oslo
• Cistercienserklosteret på Hovedøya
• Middelalderkirker og -klostre i Bergen
• Lyse kloster
• Halsnøy kloster har en praktfull beliggenhet
• Varna kloster (Værne)
• Olavsklosteret i Tønsberg
• Middelalderkirker og -klostre i Trondheim
• Middelalderkirker og -klostre i Rogaland
• Utstein kloster – Norges eneste bevarte middelalderkloster
• Steinkirker fra middelalderen

Det er mange bilder fra norske klostre på Sandalsand. Bilder av klostre i andre land finner du også på Sandalsands engelskspråklige sider (stikkord «Monastery»), og omfatter da både buddhistiske og kristne.