Sandalsand Global >>
Kristi himmelfartsdag er dagen Jesus Kristus viste seg på jorda og for sine nærmeste for siste gang. Denne dagen ble han gjenforent med Gud i himmelen.
Omtalen i Bibelen
Den direkte omtalen av hva som skjedde denne dagen, finner vi i Apostlenes gjerninger, i Lukasevangeliet og i Markusevangeliet. Vi tar inn oversettelsene i sin helhet. Markeringen av dagen tok til på 300-tallet, og da sammen med en oppfordring til faste som ikke slo an.
Apostlenes gjerninger
I Apostlenes gjerninger, kapittel 1 kan vi lese dette:
«I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til. En gang han spiste sammen med dem, påla han dem dette: «Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Far har lovet, det som dere har hørt av meg. For Johannes døpte med vann, men dere skal om noen få dager bli døpt med Den hellige ånd.»
Mens de var sammen, spurte de ham: «Herre, er tiden nå kommet da du vil gjenreise riket for Israel?» Han svarte: «Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt. Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.»
Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort foran øynene deres. Som de nå stirret mot himmelen mens han dro bort, sto med ett to menn i hvite klær foran dem og sa: «Galileere, hvorfor står dere og ser mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt bort fra dere opp til himmelen, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.»
Lukasevangeliet
I Lukasevangeliet, kapittel 24 står dette:
Så sa han til dem: «Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.»
Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene, og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem. Dere er vitner om dette. Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.»
Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet hendene og velsignet dem. Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen. De falt på kne og tilba ham. Så vendte de tilbake til Jerusalem i stor glede. Siden var de stadig i tempelet og lovpriste Gud.
Markusevangeliet
Markus er mer omtrentlig i sin tidsangivelse, men les her hva som står i kapittel 16:
Etter at Jesus var stått opp igjen, tidlig den første dagen i uken, viste han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drevet sju onde ånder ut av. Hun gikk av sted og fortalte det til dem som hadde vært med ham, og som nå sørget og gråt. Men da de fikk høre at han levde, og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke.
Senere viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de gikk på veien og skulle ut på landet. Også disse kom og fortalte det til de andre, men de trodde ikke dem heller.
Til sist viste han seg også for de elleve mens de var samlet til måltid. Han bebreidet dem for deres vantro og harde hjerter, for de hadde ikke trodd dem som hadde sett at han var stått opp.
Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger i hendene. Om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem, og når de legger hendene på syke, skal de bli friske.»
Etter at Herren Jesus hadde talt med dem, ble han tatt opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd. Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte.
En fridag, men ikke flaggdag
I Norge er Kristi himmelfartsdag en kristen helligdag, og en fridag. Dagen er likevel ikke en av våre offisielle flaggdager, i motsetning til flere andre kristne høytidsdager, nemlig første juledag, første påskedag, første pinsedag og olsokdagen.
Når på året faller så Kristi himmelfartsdag? Nøkkelordet er omtalen av «førti dager» i Apostlenes gjerninger. Vi teller da 40 dager fra og med første påskedag, eller 39 dager om man vil, etter første påskedag. Pinse faller som kjent 10 dager etter det igjen, på den femtiende dagen. Og når er så første påskedag? Jo, se det er et vanskelig spørsmål å gi et konkret svar på. Årsaken er månens gang over himmelen og en bestemt formel for beregning av påsken. Svaret er at påske, himmelfartsdag og pinse varierer fra år til annet.
Man kan være rimelig trygg på at Kristi himmelfartsdag faller en gang i mai, nærmere bestemt en gang i perioden 30. april til 3. juni. Neste gang dagen kommer i juni, er i 2038, mens neste gang den kommer i april, ikke er før i 2285. Det som er helt sikkert, er at denne dagen alltid faller på en torsdag. Det betyr at dagen etter er en potensiell, inneklemt fridag. Hvert år.
Litt folkelig tro til slutt
Så er det jo selvsagt klart at den religiøse overtroen knyttet til denne dagen, ledsages av folkelig overtro.
I Vest-Agder heiter det at på den fiskeplassen ein fiskar helgetorsdag og får fisk, om det så er berre ein einaste, vil ein alltid få fisk om sommaren. Dei seier også at helgetorsdag vil ein få mykje meir fisk enn nokon dag elles i året. «Som veret er helgetorsdag kjem det til å verta i sju (tre) veker,» heiter det i Gauldal. I Eidfjord heldt dei føre at som veret var då skulle sommarveret verta, medan dei i Mandal meinte at det galdt berre for fjerdedelen av som-maren. Den retninga det bles frå den dagen, kan ein venta vinden frå året til ende, heiter det frå Gudbrandsdal, Romerike, Buskerud og Vest-Agder.
Brynjulf Alver: Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon
Les mer
Les mer om Kristi himmelfartsdag, folkelig kalt himmelspretten eller helgetorsdag, på leksikalske kilder som Wikipedia og Store norske leksikon. Den norske kirke har også et oppslag.
Sandalsand har omtaler fra en rekke religiøse og sekulære markeringer gjennom året, i dagens multikulturelle Norge. Religion er et hovedtema på denne nettsiden.
Her er artikler fra kristne høytider:
- Advent, adventssanger og adventsvers
- Norske juletradisjoner
- Tekster til julesangene – de kjente og kjære
- Juleevangeliet
- Påsken i Norge
- Kristi Himmelfartsdag, hva er det? (DENNE)
- Hva er det med pinse?
- Hvorfor og hvordan feirer vi St. Hans?
- Olsokdagen
Artikler om andre religioner:
- Den jødiske høytiden Hanukka (og andre jødiske høytider)
- Fastemåneden ramadan
- Noaiden og hans tromme (om blant annet samenes verdensbilde)
Mange av disse er også omtalt i oversiktsartikkelen:
