Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA)

Riksantikvaren i godt samarbeid med lokale myndigheter, drev noen år med utviklingen av et nytt nasjonalt register med Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse, forkortet KULA.

Bakgrunnen for KULA

Innledningsvis skal vi ta for oss bakgrunnen, hvilke mål registeret skulle støtte opp om, og hvordan det ble forvaltet. Deretter skal vi se hvor i landet vi finner denne type kulturhistoriske landskap.

Hva var hensikten?

Riksantikvaren skriver at landskapet alltid har vært i endring, men endringene skjer nå med tiltakende hurtighet, og dermed med fare for at viktige landskapsverdier går tapt. Samfunnet har derfor behov for kunnskap om landskap, hvilke verdier de inneholder og hva som skal til for å ta vare på dem og utvikle dem videre. Når nye hovedveier skal bygges, vindmøller reises eller kraftlinjer føres fram, er det viktig at man har kartlagt nasjonalt viktige landskap slik at disse ikke ødelegges av slike store utbygginger.

Målet med prosjektet Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) var å samle denne kunnskapen i et register, KULA-registeret. Landskapene som ble valgt ut skulle sammen vise mangfoldet i historien vår – hvordan mennesker har levd i og brukt landskapet, hva som har skjedd der og hvilke spor fra tidligere tider som finnes der.

Samfunnsutviklingen skal ikke stanses

Ingen av de landskapene som ble valgt ut til KULA fikk av den grunn noe vern. Likevel, mange av landskapene inngikk helt eller delvis i allerede gjeldende verneområder. Det kan være etter en eller flere av bestemmelsene i naturmangfoldloven, kulturminneloven eller annet lovverk. Dessuten ønsket Riksantikvaren at kommunene innarbeidet KULA-områdene i kommuneplaner og andre planer, ved å gi dem hensynssone med retningslinjer og knytte generelle bestemmelser til dem.

Landskap gir mange muligheter for opplevelser. Ofte er det de menneskeskapte sporene som gjør landskapet ekstra spennende. De bidrar til lokalt særpreg og gir grunnlag for verdiskaping og utvikling. Landskap kan være grunnlag for økonomisk virksomhet for eksempel gjennom turisme og landbruksnæring. Videre het det i retningslinjene for KULA at et landskap med store verdier også kan bidra til at et område blir mer attraktivt som bosted og besøksmål.

KULA er historie

Denne artikkelen ble først utarbeidet i 2022, mens KULA fremdeles var et prosjekt. Fra 2023 ble KULA imidlertid slått sammen med NB!-registeret til en ny samlet oversikt over kultur­miljø og land­skap av nasjonal interesse. Nederst på denne siden får du en samlet oversikt over initiativene og prosjektene. Se likevel også Riksantikvarens samleside for dette initiativet.

Teksten i denne artikkelen er noe omskrevet i 2024 for å rime med at KULA nå er fortid. Likeledes er artikkelen utvidet med henvisninger til rapporter for nye fylker som kom til i 2023 og 2024. Kort sagt: Myndighetene har beholdt alle områdene i KULA, med samme faglige innhold, men valgt å samle dem i et nytt register.

Hvor finner vi områdene?

KULA var et prosjekt i utvikling, og målet var å dekke hele landet og alle fylker. Foreløpig finnes det 175 utvalgte KULA-landskaper i følgende fylker (lenkene går til rapportene, mens antallet områder står i parentes): Troms (15), Nordland (16), Møre og Romsdal (12), Sogn og Fjordane (21), Hordaland (9), Rogaland (19), Agder (8), Buskerud (16), Akershus (16), Oppland (18), Hedmark (16) og Østfold (9). De siste skulle bli de første, for første rapport kom i 2015 og omfattet Østfold.

Arbeidet til Riksantikvaren startet før sammenslåingen av noen av disse fylkene fra 2020, og oppløsningen av noen av dem etter 2024. Som man ser, er de gamle fylkesnavnene beholdt. Vi merker oss imidlertid at Finnmark, Telemark, Trøndelag og Vestfold mangler. Videre er innholdet for Agder noe stutt, ettersom det ikke inneholder noen steder i tidligere Aust-Agder fylke. Sandalsand er kjent med at det foreligger prosesser for å inkludere landskapsområder i de resterende fylkene, men ikke hvor langt de er kommet i prosessen.

Sandalsand har viet Rogaland en utdypende artikkel.

LES MER: KULA-landskapene i Rogaland

Leserne kan slå opp i Riksantikvarens interaktive kart for en nærmere undersøkelse av områdene. Det har vært slik at områdene ble identifisert og utviklet i nært samarbeid med fylkeskommunene, men kommunene ble også trukket inn i arbeidet.

KULA-landskaper i Troms

 

I Troms ble det i 2018 utpekt 13 kulturhistoriske landskaper som har nasjonal interesse. Kartet viser hvor vi finner dem. Bruk Riksantikvarens interaktive kart til å gå inn i detaljene. Asterisk (*) angir Sandalsands besøk.

1. Nordre Arnøya
2. Spildra, Skorpa og Nøklan
3. Skibotn *
4. Storfjord *
5. Tromsdalstind – Tromsdalen – Breivikeidet *
6. Målselvdalen
7. Leinavann
8. Yttersida av Senja *
9. Gratangen *
10. Markebygdene i Skånland
11. Bjarkøya
12. Dale, Alvestad, Grøtavær og Skarstein
13. Kveøya og Borkenes–Vik *

KULA-landskaper i Nordland

I Nordland er det i 2024 trukket fram 16 kulturhistoriske landskaper som har nasjonal interesse. Kartet viser hvor de ligger i fylket. Bruk Riksantikvarens interaktive kart til å gå inn i detaljene.

1. Bleik *
2. Nyksund, Skipssanden, Stø og Langenes *
3. Øksfjorden *
4. Yttersida av Vestvågøy *
5. Tysfjord
6. Vegglandet
7. Engeløya *
8. Røstøyan *
9. Sulitjelma *
10. Saltfjellet – Bjøllåvassdalen *
11. Sanna
12. Illgruben
13. Vega *
14. Tjøttabassenget *
15. Torghatten *
16. Åbjøra – Åbygda – Vassås

KULA-landskaper i Møre og Romsdal

I Møre og Romsdal ble det i 2024 valgt ut 12 kulturhistoriske landskaper som har nasjonal interesse. Kartet viser hvor de ligger i fylket. Om du ønsker, kan du klikke deg inn på Riksantikvarens interaktive kart for å gå inn i detaljene.

1. Edøyfjorden og Sør-Smøla *
2. Hustadvika *
3. Romsdalsfjordbassenget
4. Litldalen
5. Øvre Sunndal
6. Romsdalen *
7. Eikesdalen
8. Gravdalen
9. Alnes på Godøya *
10. Flåværleia
11. Hjørundfjorden *
12. Geirangerfjordområdet *

KULA-landskaper i Sogn og Fjordane

I Sogn og Fjordane ble det i 2024 valgt ut så mange som 21 kulturhistoriske landskaper av nasjonal interesse. Kartet viser hvor de ligger i det tidligere fylket, nå del av Vestland fylke. Om du ønsker, kan du klikke deg inn på Riksantikvarens interaktive kart for å gå inn i detaljene.

1. Stadlandet
2. Selja
3. Nordfjord
4. Strynefjellet vest *
5. Midtre Bremanger
6. Den ytre skipsleia med fjelløyene
7. Jølstravatnet *
8. Tysselandet og Leitet
9. Lustrafjorden *
10. Hyllestad
11. Høyanger *
12. Balestrand og Vangsnes *
13. Grinde – Engjasete
14. Strendene i Vik
15. Hove og Hopperstad *
16. Gulatinget
17. Nærøyfjorden *
18. Filefjell vest *
19. Lærdal *
20. Aurlandsdalen frå Østerbø til Vassbygdi
21. Bergensbanen og Flåmsbana *

KULA-landskaper i Hordaland

 

I Hordaland ble det i 2016 utpekt 9 kulturhistoriske landskaper som har nasjonal interesse. Kartet viser hvor vi finner dem, men det er bare på overordnet nivå. Dersom du vil, kan du bruke Riksantikvarens interaktive kart til å gå inn i detaljene.

1. Den Indre Farleia
2. Byfjellene *
3. Fitjarøyane
4. Søre Bømlo – Hespriholmen
5. Etne *
6. Rosendal *
7. Indre Sørfjorden *
8. Ytre Sørfjorden *
9. Eidfjord *

KULA-landskaper i Rogaland

 

I Rogaland ble det i 2021 utpekt 19 kulturhistoriske landskaper som har nasjonal interesse. Kartet viser hvor vi finner dem. Bruk Riksantikvarens interaktive kart til å gå inn i detaljene.

1. Hylsfjorden og Suldalsvatnet *
2. Suldalsføret *
3. Ulladalen
4. Avaldsnes *
5. Utsira
6. Sjernarøyene
7. Hognalandsbassenget
8. Viglesdalen
9. Rennesøy og Mastrafjorden *
10. Lysefjorden *
11. Vestlig del av Kvitsøy *
12. Randabergkysten *
13. Hafrsfjord *
14. Jærkysten *
15. Ørsdalen – Kvitlen *
16. Hadland – Sæland – Undheim *
17. Storrsheia *
18. Høg-Jæren *
19. Blåfjell – Sandbekk – Jøssingfjord *

KULA-landskaper i Agder

 

I Agder ble det i 2021 utpekt 8 kulturhistoriske landskaper som har nasjonal interesse. Kartet viser hvor vi finner dem. De ligger alle i det som tidligere var Vest-Agder. Dersom du ønsker detaljer, så finner du dem i Riksantikvarens interaktive kart.

1. Njardarheim i Setesdal Vesthei *
2. Rygnestad og Flateland *
3. Valle i Setesdal *
4. Åraksbø
5. Knaben og Knabeheia
6. Kjellnes og Hågåsen
7. Vest-Lista *
8. Innseilingen til Kristiansand *

KULA-landskaper i Buskerud

 

I Buskerud ble det i 2020 utpekt 16 kulturhistoriske landskaper som har nasjonal interesse. Kartet viser hvor vi finner dem, men slå gjerne opp i Riksantikvarens interaktive kart for å bli kjent med detaljene.

1. Joleim – Grøte
2. Stølar i Ål
3. Leveld
4. Vassfaret
5. Bergensbanen og Rallarvegen *
6. Dagali-Seterdalen
7. Dyregravshalle
8. Smådøldalen
9. Uvdal kirkebygd og omegn *
10. Eggedal kirkebygd
11. Nedre del av Krøderen *
12. Steinssletta – Norderhov *
13. Rollag kirkebygd *
14. Blaafarveværket *
15. Aker – Smørgrav – Berg
16. Løkkelandskapet i Kongsberg

KULA-landskaper i Akershus

 

I Akershus ble det i 2021 utpekt 16 kulturhistoriske landskaper som har nasjonal interesse. Kartet viser hvor vi finner dem. Bruk Riksantikvarens interaktive kart til å gå inn i detaljene.

1. Skrukkelia
2. Fra Tingvoll til Eidsvoll Verk langs Andelva *
3. Kringler – Hovin
4. Vormadalen
5. Nestangen *
6. Frogner kirkested
7. Sørumsletta
8. Bingsfoss i Glomma – Nordre Øyeren *
9. Skulerud og Skulerudsjøen
10. Tanumplatået og Hornimarka *
11. Semsvannet
12. Gamle Mossevei langs Gjersjøen
13. Spro – Svestad
14. Kirkebygda
15. Heer – Froen – Nordby
16. Kråkstad kirkested

KULA-landskaper i Oppland

Det var i 2023 at Riksantikvaren avsluttet arbeidet med utvelgelse av kulturhistoriske landskaper i tidligere Oppland fylke, nå Innlandet. 18 områder ble valgt ut. Kartet viser hvor vi finner dem, men bruk gjerne Riksantikvarens interaktive kart til å gå inn i detaljene.

1. Dovrefjell
2. Grimsdalen
3. Dalbotnen i Lesja *
4. Strynefjellet aust *
5. Nordherad
6. Bøverdalen *
7. Tesse og Smådalen
8. Heidal *
9. Gjende og Sjodalen
10. Dokkfløy, Espedalen og Murudalen
11. Frya – Harpefoss *
12. Vinstre *
13. Filefjell aust *
14. Stølsvidda *
15. Vassfaret
16. Randsfjorden
17. Balke – Lillo og Kapp
18. Granavollen, Tingelstadhøgda og Røykenvik *

KULA-landskaper i Hedmark

For Hedmark sin del, valgte Riksantikvaren i 2024 ut 16 kulturhistoriske landskaper som har nasjonal interesse. Kartet viser hvor vi finner dem. Bruk Riksantikvarens interaktive kart til å gå inn i detaljene. Dessverre har ikke Sandalsand med et representativt bilde for Hedmark, ettersom jeg ikke har oppsøkt noen av de seksten områdene.

1. Vangrøftdalen og Kjurrudalen
2. Storbekkhaugan
3. Kvikne
4. Vingelen og Tolga
5. Tufsingdalen og Korssjøen
6. Svahken sijte
7. Nordre del av Rendalen Østfjell
8. Sølensjøen og Isteren
9. Unsetgrenda og Unnsetbrenna
10. Storhøa, Snertådalen og Lerådalen
11. Koppangsøyene
12. Ljøravassdraget og Støa kanal
13. Vangsåsen
14. Steinsodden, Mjøskastellet og Ringsaker kirke
15. Tingnes, Helgøya og Stange Vestbygd
16. Grue Finnskog

KULA-landskaper i Østfold

 

I Østfold ble det i 2015 utpekt ni kulturhistoriske landskaper som har nasjonal interesse. Kartet viser hvor vi finner dem. Bruk Riksantikvarens interaktive kart til å gå inn i detaljene.

1. Haldenvassdraget *
2. Glomma gjennom Indre Østfold
3. Søndre Jeløy *
4. Værne kloster-området *
5. Sarpsfossen, Borregaard og Hafslund *
6. Oldtidsveien – Skjebergsletta *
7. Fredrikstad festning, Gamlebyen og Byens marker *
8. Iddefjordsfjella
9. Østre øyer, Hvaler

Oppsummering og et Norgeskart

KULA-områdene skulle altså til sammen vise mangfoldet i kulturhistorien. De skulle vise hvordan bosettinger, næringer og ferdsel har preget landskapet, tidsdybde, viktige faser i historien, viktige hendelser, synlige historiske strukturer og ulike etniske og sosiale gruppers bruk av landskapet. Områdene vinkler seg mest inn mot landskap utenfor byer, tettsteder og industriområder. Jordbrukets kulturlandskap skulle ha stor plass i utvalget, men andre rurale landskap ble også prioritert, het det fra Riksantikvaren.

Kartet under er todelt.

1. De grønne markørene viser navn og kort informasjon om hvert av de 175 utvalgte KULA-områdene. Disse er lagt inn av Sandalsand og samsvarer oppføringene i teksten ovenfor.
2. KULA-områdenes geografiske utstrekning framgår av de skraverte feltene. Zoom inn for å finne dem. Klikker man på et, åpnes et vindu med et nokså omfattende ekstrakt av det som Riksantikvaren har skrevet. Denne delen av kartet er lastet ned fra GeoNorge som et åpent datasett på fri lisens. Det var nødvendig med en omfattende ryddejobb for å få det så lesbart som det er nå.

Datasettet fra GeoNorge mangler data fra Nordland. Årsaken er nok at områdene i Nordland fortsatt (august 2024) er i en prosess for utvelgelse. Sandalsand har basert seg på høringsrapporten.

Beveg deg gjerne i kartet her og nå, eller åpne det i et eget vindu.

KULA og andre registre

Noen av jordbrukets kulturlandskap går også fram av et annet nasjonalt register. Statlige myndigheter har nemlig identifisert «utvalgte kulturlandskap i jordbruket» (UKL) av nasjonal betydning å ta vare på for framtiden. Den listen inneholder 51 kulturlandskap over hele landet (per 2024). Dette er et samarbeid mellom Riksantikvaren og Landbruksdirektoratet, og deres respektive departementer. Der er en del overlapp mellom UKL og KULA.

Ifølge Riksantikvaren har KULA og UKL ulik innretning. UKL oppgis å være en økonomisk tilskuddsordning og et samarbeid mellom landbruks-, natur- og kulturmiljøforvaltningen. Den langsiktige satsingen legger opp til aktiv brukermedvirkning og deltakelse. KULA er på den annen side kulturmiljøforvaltningens kunnskapsgrunnlag med oversikt over nasjonalt viktige landskap og et signal til kommunal planlegging og sektorplanlegging. Følgelig har Riksantikvaren ønsket å ta med noen UKL-områder i «sin» egen liste.

Dessuten hadde vi i flere år NB!-registeret. Det inneholdt en oversikt over kulturmiljøer av nasjonal interesse i byer og tettsteder som det måtte vises særlige hensyn til i forbindelse med vern og utvikling. Dette registeret omfattet kulturmiljøer i 79 byer og tettsteder over hele landet. Også NB!-registeret ble avviklet i 2023, i den forstand at disse områdene ble slått sammen med KULA-landskapene i et helhetlig register.

Som om ikke det var nok har vi også 13 fredete kulturmiljøer, både i og utenfor tettsteder, og vi har for eksempel verdensarvsteder som dekker større landskap. For å øke forvirringen, er deler av landskapsvernområder og andre naturvernområder, samt fredete kulturminner, også inkludert i noen av KULA-landskapene. For disse gjelder egne verneforskrifter og fredningsbestemmelser.

Det framstår som uklart hvor mye overlapp, det er rent geografisk mellom disse forskjellige områdene. Dessverre synes ikke offentlige myndigheter å være preget av samordning og langsiktig planlegging. Vi ser litt for mye av denne virringen.

Les mer

For allmennheten ligger opplysninger om og fra disse registre, og nær sagt alle andre nasjonale kulturminner, i den nasjonale databasen Kulturminnesøk. Databasen har et grensesnitt mot publikum i form av et kart, men framstår som svært dårlig utviklet med begrenset oversikt. Innholdet framstår som et rot av ulike forfatteres presentasjoner av de kulturminnene som ligger der.

Les mer om KULA på Riksantikvarens hovedoppslag. Dette er også del av et internasjonalt initiativ, i det minste i Europa. Derfor kan du godt slå opp og lese om Europarådets landskapskonvensjon.

Norge hadde ikke vært Norge om vi ikke hadde interesseorganisasjoner for dette temaet. Se hva du finner av lesestoff hos Nasjonalt museumsnettverk for kulturlandskap.

Hvis du vil ha flere inntrykk, så kan du her på Sandalsand lese detaljert om KULA-landskapene i Rogaland. Det er forfatterens eget fylke og naturligvis er andelen besøkte landskaper største her. Ikke desto mindre er det med en viss tilfredshet at det er krysset av (med * for besøkt) for hele 84 av 174 landskaper landet over, altså litt under halvparten.