Sandalsand Global >>
Middelalderkirker har vi fremdeles mange av i Rogaland. Av de 21 steinkirkene som de bygget den gang, har vi ti igjen pluss tre ruiner eller tufter. Seks av kirkene er i bruk, ca. 800 år etter byggingen.
Tabelloversikt
Denne artikkelen introduserer middelalderkirker i Rogaland i mur og stein. Det er kun steinkirkene vi har igjen. Stavkirkene er forsvunnet, men omtales kort til slutt.
Se oversikten over alle landets ca. 200 steinkirker som ennå kan besøkes.
Den følgende tabellen viser de middelalderkirker i Rogaland som fortsatt står eller hvor ruiner lar seg påvise. (Kilden opererer kun med «middelalderen» som byggeår for Hesby, Talgje og Utstein. Tabellen inneholder mer presise årstall hentet fra andre pålitelige kilder.)
| Kirke | Kommune | Byggeår | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Avaldsnes kirke | Karmøy | 1250 (ca.) | Hoveddelen av dagens kirke. Sto lenge som delvis ruin |
| Bispekapellet | Stavanger | 1300 (ca.) | Står fremdeles like ved domkirken |
| Hesby kirke | Finnøy i Stavanger | 1250 (ca.) | I bruk som kirke |
| Ogna kirke | Hå | 1300 (ca.) | Hoveddelen av dagens kirke, gjenreist etter brann i 1991 |
| Orre kirke | Klepp | 1250 (ca.) | Museumskirke, avløst av ny kirke i 1950 |
| Sola ruinkirke | Sola | 1140 (ca.) | Museumskirke, avløst av ny kirke i 1840 |
| Stavanger domkirke | Stavanger | 1135 (ca. ferdig) | I bruk som domkirke, spor etter forløper er påvist |
| Sørbø kirke | Rennesøy i Stavanger | 1140 (ca. ferdig) | I bruk som kirke |
| Talgje kirke | Talgje i Stavanger | 1150 (ca.) | I bruk som kirke |
| Utstein klosterkirke | Klosterøy i Stavanger | 1280 (ca.) | Museumskirke, koret var sognekirke til 1899. |
| Kvitsøy kirke | Kvitsøy | Uvisst | Tuft |
| Viste kirke | Randaberg | 1200-tallet | Tuft |
| Mariakirken | Stavanger | 1280 (ca.) | Tuft |
Kart
Svært mange av landets steinkirker er bygget i kystnære områder med gode økonomiske ressurser – slik som i Rogaland. Det ser vi også av kartet under. Konger, lokale stormenn og kirken selv var byggherrene.
Kartet viser hvor vi finner ti middelalderkirker i Rogaland. I tillegg er avmerket de tre kirkene som fremdeles finnes som tufter, altså Mariakirken, Viste og Kvitsøy. Du kan klikke på markørene for mer informasjon og utvide kartet i full størrelse.
Se oversikten over alle landets ca. 200 steinkirker som ennå kan besøkes. Se dessuten artikkelen om Klostre i middelalderens Norge.
Steinkirkene i Rogaland som fortsatt står
Hver av de ti middelalderkirkene i Rogaland er presentert i egne artikler. Lenker framgår av tabellen over.
Artiklene bygger på egne besøk og bilder, samt en rekke skriftlige kilder tilgjengelig på nett. Kildene er nærmere redegjort for i hver artikkel, men det skal spesielt nevnes her at en publikasjon peker seg ut som særlig betydningsfull. Det gjelder Jan Hendrich Lexow sin artikkel om «Middelalderens steinkirker i Rogaland». Den var først publisert over 45 sider i Stavanger Turistforenings årbok fra 1957. Heldigvis er den tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket.
Tufter eller ruiner etter steinkirker i Rogaland
Vi har også tre tufter eller ruiner etter middelalderkirker i Rogaland, som det fremdeles går an å oppsøke. De finner vi på Randaberg, på Kvitsøy og i Stavanger sentrum. Det omtales bare her, ikke i egne artikler.
Viste kirke (Randaberg)
Viste kirke i Randaberg var oppført på 1200-tallet som langkirke. Den var helt klart blant de minste i fylket. Kirken gikk ut av bruk allerede i senmiddelalderen og er i dag en ruin der omrisset er markert med drøye halvmeterhøye grunnsteiner. Arkeologisk museum pusset opp ruinen i 2015. Man finner den litt til høyre (nord) langs Vistnesveien på vei ut mot Vistnes. Der ligger den fritt og godt til med utsikt i alle retninger, men kan være litt vanskelig å få øye på fra bilveien. Følg derfor kartet nederst på siden.
Under følger tre bilder fra denne ruinen. Klikk for å se dem i større versjon.
Bildene reflekterer at det er gjort en del med denne kirken siden man gjenoppdaget grunnmuren i 1898. Den gang manglet den nord-østlige delen, men bildene fra da og nå viser tydelig hvordan de bygget de tykke murene på datidens steinkirker. Det var ikke kampesteiner som dannet de metertykke murene, det var et skall av halvstor gråstein på inn- og yttersiden med et hulrom i midten. Hulrommet fylte de så med kalkblandet fyllmasse. Dette kalles kistemur. Her på Viste var det brukt ekstra mye skjellsand fra Vistestranda i fyllmassen. Til hjørner brukte man oftest kleberstein, så også her på Viste.
Clemenskirken (Kvitsøy)
Clemenskirken på Kvitsøy var en langkirke i romansk stil, avløst av ny kirke i 1620. I dag står det kun en tuft igjen etter den ute på et jorde på Krossøy, jf. kartet nederst. Tegningen til Lexow viser at kirken hadde en apsis i ene kortenden, dvs. en rundbue. Dette var ikke helt uvanlig på denne tiden, men i Rogaland er det kun på Talgje vi finner tilsvarende. Det står et stort middelaldersk steinkors like bortenfor tuften på Kvitsøy.
Mariakirken (Stavanger)
Kirken er markert med steiner på Domkirkeplassen midt i byen. Egentlig fortjener den ikke en oppføring i denne artikkelen ettersom steinene er satt opp i moderne tid og skal vise omrisset til kirken. Kirken dateres tilbake til slutten av 1200-tallet, etter at byen brant. Biskop Arne igangsatte store byggearbeider. Han utvidet Domkirken vesentlig, Kongsgård tilsvarende, og han lot oppføre Bispekapellet og Mariakirken. Mariakirken sluttet å fungere som kirke på 1500-tallet. Den levde et mangslungent liv med andre formål gjennom de neste århundrene fram til rivning i 1883.
De helt forsvunne middelalderkirkene i Rogaland
I Stavanger førte de opp en rekke steinkirker. Det var jo et rikt område også den gang, med bispesete og med en viss befolkningskonsentrasjon. Verken Hundvåg kirke, St. Olavs klosterkirke (revet 1577), eller Martinskirken finner vi imidlertid i dag spor igjen av. Petrikirken stammer egentlig fra middelalderen, men ble revet i 1815 for å bli erstattet i 1866 av det bygg vi i dag kjenner.
Olavsklosteret i Stavanger er første gang omtalt 1160, og må dermed ha vært oppført før det. Sannsynligvis var det det første klosteret i Rogaland. Flere ordener er antydet å stå bak, men vi vet ikke annet enn at klosteret og kirken var tilordnet Olav den Hellige. Vi vet heller ikke hvor det lå. Uansett fikk det et nokså kort liv, visstnok bare et drøyt hundreår. Det eneste andre klosteret i Rogaland skal ha vært Utstein dersom det da ikke også fantes et Perskloster noe øst for Domkirken.
Haugvaldstad kirke og Bru kirke i Rennesøy kommune gikk begge ut av bruk i senmiddelalderen og har ikke etterlatt seg spor. Det har heller ikke Gard kirke i Haugesund eller Bø kirke på Karmøy.
Generelle trekk ved den tidlige kirkebyggingen
De var ikke like store, steinkirkene den gang. Dels kom det av betydningen kirken hadde, dels av hvilke økonomiske ressurser som var stilt til disposisjon, og sikkert også størrelsen på den kirkelyd kirken skulle betjene. Tegningen er hentet fra Lexow, og kan klikkes på for en utvidet versjon. Den viser fascinerende nok de relative størrelsene på alle middelalderkirker i Rogaland.
Steinkirkene er tatt rimelig godt vare på, men flere av dem fikk et brokete liv etter reformasjonen og ikke minst etter store ombygginger og «utbedringer», først på 1600-tallet og siden på 1800-tallet. Noen er temmelig forandret i utforming og størrelse siden prestene ledet de første messene i middelalderen.
Det bemerkelsesverdige, og litt spissformulert, er at det etter byggingen av Ogna kirke i år 1300 (ca.), skulle gå 300 år før det igjen kom en ny kirke i Rogaland, og ytterligere over 250 år før neste steinkirke. Det første spennet skyldes nok mye konsekvensene av Svartedauden midt på 1300-tallet, samt flere andre liknende epidemier i årene som fulgte.
Dessuten kan det være greit å være klar over at nesten ikke et eneste kunstverk er bevart fra disse tidlige kirker i Rogaland, utenom enkelte døpefonter, altere og arbeidene på selve bygningskroppen, og da i særdeleshet portalene.
Hva så med stavkirkene?
Vi nevnte innledningsvis at også Rogaland hadde sine stavkirker. Det triste er at ingen av dem står igjen, for de siste forsvant midt på 1800-tallet. Det er stor usikkerhet rundt både antall og tidfesting av dem, men et oppslag på Lokalhistoriewiki gir noen antydninger. Der listes opp 16 antatt kjente stavkirker i Rogaland, og det vises til at noen steder er deler av bygningsmaterialet gjenbrukt i nybyggene. Et eksempel på det siste er Årdal gamle kirke fra 1619. Listen med de 16 oppgis å basere seg Lorentz Dietrichsons storverk om Stavkirker i Norge (1892), men han omtaler færre så vidt jeg kan se.
Dersom dateringene oppgitt i nevnte liste er noenlunde korrekte, bygget de kirker i Rogaland også etter Ognakirken rundt år 1300, faktisk også inn på 1400-tallet. Inntil videre velger jeg å betegne den gjenværende steinkirke på Ogna som den siste kirkebyggingen i Rogaland før renessansekirkene på 1600-tallet, i det minste som et fortellergrep. Denne tematikken er ikke blitt utforsket på Sandalsand ettersom ingen av stavkirkestedene kan oppleves i dag. Derimot er det laget en oversiktsartikkel om stavkirker i Norge, og flere spesialartikler fra de gjenværende stavkirkene i andre deler av landet.
Se menyoppslaget om Religion, her på Sandalsand.
