Norges flagg, flaggdager og fridager

I 2021 fylte det norske flagget 200 år. Det hadde en noe trang fødsel. Samme år var det 16 offisielle flaggdager, men hvilke flaggdager har vi og hvilke regler har vi for bruken av flagget? Vi spør også hvilke fridager vi har krav på i løpet av året.

Historien bak Norges flagg

Våren 1814 fikk Norge sin grunnlov, og den ble godkjent med mindre endringer av kong Karl Johan på høsten samme år. Vi hadde imidlertid ikke noe eget flagg, og det ble snart påtrengende å skaffe seg et. Det var særlig norske handelsmenn som presset på for å få et norsk handelsflagg på de skip som gikk i utenriksfart.

Det ble til at man gjennomførte en aldri så liten konkurranse. 18 forslag kom inn, og de ble grundig drøftet og behandlet i Stortinget i løpet av mai 1821. Forslaget til bergenseren Fredrik Meltzer, en av Eidsvollsmennene, stakk av med seieren med 40 av 59 stemmer. Du ser originalforslaget øverst i artikkelen.

Flagget er ikke ulikt det danske, noe mange fremtredende menn i Norge den gang hadde et nært forhold til. Blåfargen kunne samtidig knytte an til Sverige, men det var Stortinget lite opptatt av. Argumentasjonen gikk vel så mye på at Storbritannia og USA hadde flagg med fargene rødt, hvitt og blått. Det ble også vist til Nederland og Frankrike. Uansett er korset noe som den gang og senere har kjennetegnet alle de nordiske flaggene.

Det var formelt et handelsflagg Stortinget vedtok, et flagg som også kunne brukes privat. I offisielle sammenhenger hadde vi en variant. Det er flagget med den såkalte «sildesalaten» i øvre, venstre hjørne. Den bestod av et slags miniflagg, et unionsmerke, med de norske og svenske fargene sammenvevd med hverandre.

Les mer om flaggets historie på Stortinget.

Hvorfor og når flagger vi i løpet av året?

Her skal du få en oversikt over de 16 offisielle flaggdagene gjennom året, i Norge.

Monarkiet: Noen av flaggdagene er knyttet til feiring av kongefamiliens fødselsdager, for tiden er det fem i tallet. Det gjelder konge (21.2), dronning (4.7), kronprins (20.7), kronprinsesse (19.8) og arveprinsesse (21.1).

Kristendommen: Fire flaggdager har sitt opphav i kristne helligdager: Første påskedag, første pinsedag, olsokdagen (29.7) og første juledag (25.12). De to første er bevegelige datoer.

Andre dager: De resterende sju er av nasjonal betydning av andre årsaker. Første nyttårsdag (1.1), Samefolkets dag (8.2), Den internasjonale arbeiderdagen (1.5), Frigjøringsdagen 1945 (8.5), Grunnlovsdagen (17.5), Unionsoppløsningen 1905 (7.6), og den dagen vi går til valg på nytt Storting i september.

Lenkene over er til artikler på Sandalsand.

Stortingsvalget er en bevegelig dag, og kommer bare hvert fjerde år. De andre bevegelige flaggdagene kommer hvert år. I 2021 hadde vi Stortingsvalg 13. september, og da ble det 16 offisielle flaggdager mot normalt 15. Merk at kommune- og fylkestingsvalget ikke er offisiell flaggdag.

Tidligere har vi hatt flere og andre flaggdager. Det har sammenheng med rulleringer i kongefamilien. Kongene Haakon og Olav med hustruer blir det ikke lengre flagget for, ei heller kong Haralds to søstre og ene datter.

Ikke alle flaggdagene er fridager. Les mer om fridager lengre ned i artikkelen.

Regler for bruk av flagget

Med det å ha en offisiell flaggdag, følger visse regler. Noen hovedregler oppsummeres i følgende punkter, iht. nettsiden Flaggregler.

• Man skal behandle et flagg med respekt
• Et flagg skal aldri berøre bakken
• Privatpersoner skal flagge med handelsflagget, mens staten skal flagge med statsflagget som har splitt og tunge
• Flaggets lengde skal være 1/3 av lengden av flaggstangen når flaggstang står på bakke
• Flagg som står vannrett, eller fra bygning skal være 1/2 av lengden av stangens lengde
• Ved flaggheising skal man ikke heise to flagg på samme flaggstang
• Dersom et flagg brukes til dekorasjon, skal det henge fritt, og ikke spikres eller kunne tråkkes på
• Et ødelagt eller slitt flagg skal enten brennes eller sprettes opp slik at fargene skilles fra hverandre
• Flaggets proporsjoner: Lengde: 6-1-2-1-12 med henholdsvis rød, hvit, blå, hvit og rød farge. Høyde: 6-1-2-1-6 med henholdsvis rød, hvit, blå, hvit og rød farge
• Flaggets farger skal være norsk rød (pantone 200) og norsk blå (pantone 281).

Les også hva Regjeringen skriver om det.

Regler for privat flagging

Når det er sagt, så er det fritt fram å heise flagget på egen stang, når man ønsker, så lenge man overholder klokkeslettene på døgnet. Balkongflagg har ingen ting med reglene å gjøre, ei heller vimpler i flaggstengene.

I motsetning til hva mange tror, så er ikke privatpersoner pålagt å flagge på offentlige flaggdager. Det gjelder selv om man har flaggstang i hagen.

Rent privat vil mange velge å henge ut balkongflagget eller heise det store flagget i flaggstangen på merkedager i familiene, slik som ved dåp, konfirmasjon, bryllup og bursdager. Flagging på halv stang ved begravelser er vi også vant med, og ritualet med å heise det til topps når begravelsen har funnet sted.

Uoffisielle flaggdager

Merk at kvenenes dag, 16. mars, ikke er en offisiell norsk flaggdag. Det er heller ikke den internasjonale Kvinnedagen, 8. mars. Noen av de kristne helligdagene som også er fridager, er heller ikke flaggdager. Det handler om «andredagene»: Andre påskedag, andre pinsedag og andre juledag, men også Kristi himmelfartsdag. De som vil, kan selvsagt flagge.

Hvilke fridager har vi i løpet av et år?

Ikke alle flaggdager er fridager, eller omvendt. Vi skal ha en opptelling av fridager i løpet av året. De kommer i tillegg til ordinære helger, altså lørdager og søndager.

Vi har fem faste fridager i året. Det betyr at de er offentlige fridager hvert år. De faste fridagene er:

• Skjærtorsdag
• Langfredag
• Andre påskedag (alltid på en mandag)
• Kristi himmelfartsdag (alltid på en torsdag)
• Andre pinsedag (alltid på en mandag)

Selv om disse har faste ukedager, varierer datoen fra år til år.

Vi har også fem bevegelige fridager. Disse kan havne på en lørdag eller søndag som vi likevel har fri på. Da går vi glipp av denne dagen, selv om den fremdeles kan være en festdag om vi så vil. Derimot får vi ikke kompensert for bortfallet av fridagen. Disse dagene er

• 1. januar
• 1. mai
• 17. mai
• 25. og 26. desember.

Selv om disse har faste datoer, varierer ukedagen fra år til år. Den observante leser vil ellers ha merket seg at nesten alle offisielle og uoffisielle flaggdager, og fridagene, er i første halvår.

De fleste vil også bare ha halv arbeidsdag på julaften og nyttårsaften.

Om vi ser bort fra dette siste, kan vi maksimalt ha rett på 10 arbeidsfrie dager utenom ferien, hvert år, og minimum fem. Våre ordinære fem ferieuker utgjør 25 arbeidsfrie dager. Samlet antall lønnete og arbeidsfrie dager for norske arbeidstakere er da maksimalt 35 dager, minimum 30 i løpet av året.

Sandalsands internasjonale utgave laget en gang en oversikt som sammenlignet flere land.