Norske juletradisjoner

Hvorfor feirer vi jul og har juletradisjoner? Det enkle svaret er fordi vi gleder oss over at Jesusbarnet ble født i Betlehem. Det er også riktig å si at julefeiringen i Norge og verden over handler om mye mer, ikke minst at man har innlemmet en kristen høytid i tidligere tiders skikker, og at nye skikker er kommet til. I moderne tid er det vanskelig å skille mellom kristendom, ikke-kristen arv, og kommers.

Hva er det egentlig vi feirer?

Den julehøytid vi feirer i Norge, og for så vidt verden over, følger egentlig to hovedspor: En verdslig, eller hedensk vil noen si, og en kristelig. Den førstnevnte er eldst og har hatt stor innvirkning på julefeiringen opp gjennom århundrene. De største kristne høytidene i året, påske og pinse, sammenfaller med jødedommen som kristendommen spant ut i fra. Feiringen av fødselsdagen tok man i kirkelig sammenheng først opp på begynnelsen av 300-tallet, omtrent på den tid da kristendommen hadde slått rot i Romerriket. Ettersom evangeliene ikke sier noe om tidspunktet på året, stod man rimelig fritt. Det var neppe tilfeldig at man la fødselsdagen til tiden rundt vintersolverv, en høytid til alle tider, verden over. Dessuten feiret romerne allerede 25. desember, men da til ære for solguden Mithras, som også var kjent fra Hellas og Persia.

Når er julen egentlig?

I Norden og ellers mot nord er forskjellene på årstidene mer påtakelig enn i Middelhavslandene. Mørketiden er sterkere her, og vi hadde i mange år før kristendommen feiret Jól. Kong Håkon «den gode» hadde fått sin oppvekst i England og der blitt påvirket av kristne tradisjoner sørfra. Han påbød allerede på 900-tallet at kristne skulle feire Kristi fødsel 25. desember. Selv om kristningen av landet skulle vise seg å være en langvarig prosess, ble sammensmeltningen av feiringene allerede fra det tidspunkt et faktum. For både biskopen i Roma (paven) og kristen-kongene i Norge var det viktig å få til smidige overganger, eller å assimilere seg med allerede etablerte høytider. I Skandinavia ble til og med begrepet Jól beholdt. Alle andre steder knyttes ordet til fødselen: Kristusmesse på engelsk, fødsel på italiensk, spansk og fransk, og vienatt på tysk.

Sannsynligvis ble ikke Jesus født rundt årets slutt, i hvert fall dersom man skal ta Lukasevangeliets omtale av lam på alvor. Det var og er kaldt rundt Betlehem midtvinters, og sannsynligheten for at lam ble født på denne tid av året, står kanskje ikke helt til troende.

En kirkelig liturgi for julen fikk man ikke før på 800-tallet, men det synes å ha vært lite regelbundne juletradisjoner knyttet til den kristne julefeiringen opp gjennom århundrene. Selv om man således overtok hedenske midtvintersfeiringer, ble ikke alle elementer adoptert av kirkelederne. De romerske orgier ble eksempelvis ikke inkludert. Ellers gled de gamle og nye skikker pent sammen. Av de eldste, nye skikkene som kom til, er nok Frans av Assisi sin julekrybbe fra 1200-tallet den mest kjente.

Hvorfor feirer russerne jul på nyåret?

Hvorfor feirer Øst-Europas kristne – de ortodokse – Kristi fødsel på nyåret? Årsaken er at denne delen av Kirken ikke skiftet kalender da Vest-Europa gjorde det. Der følges den julianske kalender og da blir det jul 6. januar etter vår gregorianske (også universelle) kalender. På et vis er Norden og Tyskland også kristne avvikere, i det minste i vår tid. For vår største dag er blitt 24. desember.

Adventstiden

Hedensk tid og kristen tid

Den hedenske julefeiringen varte fra 13. desember til 13. januar. På denne tiden var mørketiden som verst, og samtidig var mulighetene for å arbeide ute minst. Det kunne være skummelt ute når dødningene som ble kalt oskereia (åsgårdsreia) kom på sine frådende svarte hester og brant brød og malte kors over dørene og på øltønnene i kjelleren. Lussi var en annen mørkemakt.

Med kristendommen begynte man å markere de fire siste ukene før jul. Første søndag i advent har vært kirkeårets begynnelse helt tilbake til 400-tallet. I tilknytning til adventstiden, som jo også markeres i kirkelig sammenheng, så har vi fått flere sekulære skikker. 

Adventslysestake

Den firearmede lysestaken vi i dag kjenner, stammer fra 1800-tallet. Mange setter i vår tid også opp en sjuarmet lysestake i vinduet, med elektriske lys. Den har aner tilbake til symbolet på jødedommen, menoraen med sju lys, fra tempelet i Jerusalem som ble ødelagt etter Jesu’ tid. Jødene har en lignende åttearmet lysestake også. Den symboliserer de åtte dagene under den jødiske midtvintersfeiringen Hanukka.

Adventskalender

På slutten av 1800-tallet begynte de i Tyskland en tradisjon med adventskalender, en for hver dag i desember fram til juledagen. Fram til andre verdenskrig var den mest kjent i Tyskland, men ble deretter utbredt nordover til våre kanter i tiårene etter. I sin enkle variant kan den bestå i en appelsin med 24 nellikspiker i. Senere fikk vi kommersielle kalendere med luker å åpne, eller hjemmelagete små gaver til barna. De siste årene har vi sett utartet gavekalendere med forseggjorte gaver til både voksne og barn. Begrepet adventskalender er forresten det vanligste å bruke, men noen foretrekker julekalender.

Luciatradisjonen og kampen mellom lys og mørke

I Sverige, men også i Norge og Finland, har de en Luciatradisjon. Lucia stammer egentlig fra det sørlige Italia, men er i sitt innhold ganske forvrengt. Hun var en helgen som led martyrdøden 13. desember. I katolske land er de godt forspent med helgenprosesjoner, men den type vesen ble forbudt her nord etter Reformasjonen. Fra 1850-tallet tok svenskene opp tradisjonen med luciabrud og -tog for barna. En slags prinsessekåring blir avholdt, og barna går med lys. Dette er også sterkt sammenfallende med behovet for å lyse opp i mørketiden, og mange foreldre vil opp gjennom årene ha gledet seg over sine små som vandrer gjennom mørklagte barnehageavdelinger i hvite pappaskjorter, lys i hånd og syngende på Luciasangen: Snart senker natten seg … solen har gått sin vei.

Hva er det så med 13. desember som er så spesielt? Denne natten var etter juliansk kalender den lengste i året, og ble markert som starten på den nordiske før-kristne jul. Da var det greit med en sør-italiensk helgen hvis navn betydde Lys. I folketroen ble hun koblet til Lucifer som jo representerte det motsatte. Kombinasjonen ble språklig til mørkemakten Lussi. 13. desember kom hun og straffet de som ikke hadde gjort seg ferdige med juleforberedelsene, og da særlig ølbryggingen. Ennå langt opp til vår tid beholdt man på bygdene en tradisjon med at ungene «gikk lussi». De skulle skremme gårdsfolk og blidgjøres med godsaker. Denne tradisjonen er vel nå stort sett falt bort, men tilsvarende opplegg har vi fått tidligere på høsten med Halloween. Julebukk i romjula kan ligne noe.

Lys i mørket

Den tradisjonelle julefeiringen ble forsøkt lyst opp i årets korteste dager og mørkeste kvelder, både bokstavelig talt med lys i vinduer og med ete- og drikkegilder gjennom hele julehøytiden. Det siste skal vi se på litt lenger nede. Først litt om fargebruk og nåtidens viktigste skikkelse i julen, nissen.

Julens farger

Fiolett er den kristne adventstidens farge og knyttes til førjulstidens forberedelse og faste. Fasten kjenner vi i dag lite igjen av, men kirkefargen har vi i hjemmene tatt i bruk i duker, servietter og stearinlysene i adventsstaken. Ellers i julen er det utstrakt bruk av grønt, antakelig fordi vi ønsker å se fram mot den grønne årstid. Likeledes er rød blitt en julefarge, etter alt å dømme takket være Coca-Cola-nissen. Det er også en juletradisjon.

Kirkens julefarge er hvit, men det er noe som synes lite framtredende i allmennheten. Det nærmeste man kommer hvitfarge hos den jevne nordboer, og ellers i verden, er forestillingene knyttet til sangen «White Christmas» med Bing Crosby. En hvit jul handler om snø, og er uløselig knyttet til nissen, reinsdyrene og Nordpolen. Snø til jul er for de aller fleste kristne en nesten umulig drømmeforestilling.

Julenissen og skikken med å gi gaver

En mann ved navn Niklas, eller Coco-Cola-nissen

De fleste har vel fått med seg at den internasjonalt berømte nissen ble skapt av brusfabrikanten Coca-Cola for under hundre år siden. Hans hvite skjegg, vennlige vesen, korpulente kropp og rødfargede lue og kappe var en reklametegners verk. Denne gjennomkommersielle skikkelsen er likevel ikke uten aner fra gammel tid. Det hadde seg nemlig slik at det i dagens Tyrkia, eller i den delen som grekerne okkuperte på 300-tallet, var en prest. Han ble torturert til døde 6. desember, kanonisert av paven, og ble kjent for ettertiden som St. Niklas (med utallige skrivemåter). Presten skal ha vært kjent for å være vennlig og gavmild, særlig overfor fattige unge jenter.

Brusnissen var noenlunde kjent i engelsktalende land som Santa Claus, og bygget på nederlendernes markering av Santerklaas. Der i landet er 6. desember en stor dag.

Gavetradisjonen skyldes ikke bare Niklas. Under hans levetid hadde romerne allerede lenge brukt å gi gaver til hverandre. Etter bibelhistorien har vi derimot gavene som de tre vise menn ga til den nyfødte – før Jesus og hans foreldre måtte flykte og søke asyl i Egypt. En kanskje viktigere bakgrunn for våre dagers skikk med julegaver, stammer fra 1800-tallet da rikfolk ga arbeidere og tjenestefolk gaver ved nyttår – en slags bonus. Det kunne være penger, bruksgjenstander eller mat. Vinterklær til barna hadde man allerede lenge gitt barna.

Julestrømpen

Hva så med julestrømpen som vi kjenner så godt fra amerikansk og engelsk juletradisjon? Den stammer visstnok også fra St. Niklas. Det sies at han en gang kastet en liten skinnpose med gullpenger inn gjennom et vindu til der ei jente bodde. Posen landet i en av jentas strømper som hang til tørk på peisen. Man kan jo selvsagt undres over hva slags strømper de brukte den gang. Her i Skandinavia begynte vi å henge opp strømper på veggen på julaften, slik at nissen i løpet av natten kunne legge i godteri og slikt som barna kunne kose seg med juledagsmorgenen, som en slags ventegave. Da julefeiringen ble flyttet til julaften, var det om morgenen 24. desember at strømpenes innhold ble avdekket. Strømpen er likevel noe vi mest forbinder med utlandet, og da særlig USA.

Den skandinaviske nissen

Vår skandinaviske nisse er en annen enn den nederlandsk-amerikanske, selv om navnet kom til å bli det samme som denne. Nils, eller Nisse, er nemlig våre språks tilpasning til Niklas (Nikolaus). Vi hadde lenge hatt disse småkarene som bodde på gårdene, og som vi satte en skål med grøt ut til, på låven eller i fjøset. Gårdsnissen, eller Rudkallen, passet på folkene på gården, og da måtte man sørge for å holde ham i godt lynne.

Den kommersielle nissen

Amerikanernes kommers har også gitt oss reinsdyr, ankomst via skorstein, og forestillingen om at nissen bor på Nordpolen. De åtte reinsdyrene som trekker nissens slede, ble omtalt i et dikt i 1823. I 1939 kom det niende trekkdyret, Rudolf med den røde nesen.

Vår tids sterke vektlegging av julegaver er bare løselig koblet til den kristne juletradisjonen. Det kommersielle har antakelig gjort mest for å utvikle denne delen av våre julefeiring, både gjennom den folkelige forestillingen om at gaver er noe nissen gir, men også gjennom handelsnæringens aggressive markedsføring om at jul er synonymt med gaver.

Juletreet og pyntingen av det

Det var på slutten av 1500-tallet at man i Sør-Tyskland og nærliggende protestantiske områder begynte å sage ned grantrær og ta dem inn i hus. Derpå pyntet man dem med papir, epler, kaker og så videre. Til Norge innvandret skikken først til Oslo på 1820-tallet, deretter til velstående borgerlige hjem utover i århundret. Ellers her hjemme var det heller ikke uvanlig også før grantreet å bringe inn grønne kvister for å pynte opp, og kanskje også anvende dem som fruktbarhetssymboler. Et eksempel på det siste er mistelteinen som stammer fra England. Den ble hengt opp i døråpningen og ga en mann lov til å kysse enhver kvinne som fant på å stoppe opp under den.

Juletrepynten varierer jo svært fra familie til familien, både i mengde og sammensetning. Kuler går igjen, etter andre verdenskrig har vi også hatt en tradisjon med norske flagg. Normalt er det også lys som ellers er så vanlig i den mørke årstiden, og selvsagt «høyt i toppen den blanke stjerne». Den er selvsagt til minne om stjernen over Betlehem.

Mat og drikke i julen

Julen er et etegilde og har alltid vært det. Kristendommens fastetid var aldri noen stor suksess, dels i motsetning til tiden før påske. Det var og er god mat og god drikke som skulle til i den mørkeste tiden på året. Vår tids julebord, både med familie, venner og på jobben, faller godt inn i denne tradisjonen. Julegrøten i nordisk tradisjon er nevnt ovenfor i sammenheng med nissene på låven. Risgryn og mandler er symboler på fruktbarhet, og den som fikk mandelen skulle bli den første som ble gift året etter.

Marsipan er derimot kun en norsk tradisjon, og faktisk det første både påske- og juletegn vi merker. Den kommer for salg i dagligvarebutikker før andre julevarer.

Vikingene skulle ha sterkt øl, og Gulatingsloven påbød ølbrygging på gårdene. En annen drikk vi forbinder med jul er gløgg. Den stammer fra Frankrike der man blandet oppvarmet konjakk med smeltet sukker. Konjakken ble erstattet med vin og man fikk etterhvert julegløggen. Gløgg er særlig populært i tysktalende land (glühwein) og Sverige.

Julemiddagen er, sammen med gavene under treet, den kanskje viktigste juletradisjonen vi har. Den varierer jo sterkt fra folkeslag til folkeslag. I Norge er saueribbe (pinnekjøtt) svært utbredt, sammen med svineribbe. Sistnevnte har sin bakgrunn i førkristen tid, der svinet ble ofret til fruktbarhetsguden Frøy. I deler av landet spiser man juletorsk, og noen har i undersøkelser oppgitt at de inntar Grandiosa på julaften.

Sju sorter

Hva så med de sju sortene, eller inn-ut-kakene som noen velger å kalle dem? De sju sortene varierer, men denne sammensetningen går gjerne igjen: sandkaker, pepperkaker, fattigmann, goro, berlinerkranser, krumkaker og serinakaker.

Julebukk

Julebukken har en mangslungen bakgrunn fra førkristen tid i de nord-europeiske land. Det skal ha handlet om en vær eller geitebukk som ble slaktet til jul, men også at noen ikledde seg ulla og tok horna på hodet. Dels var noen ute og delte ut gaver, men i særdeleshet er tradisjonen med julebukk blitt slik at barn kledde seg ut og vandret fra gård til gård, hus til hus. Der sang de sanger og fikk gaver som takk for denne romjulsunderholdningen. Inntrykket er vel at dette er en tradisjon som står i ferd med å dø helt ut. Fortsatt er det julebukker av halm som henger på norske juletrær, og i Sverige er den enorme julebukken i Gävle berømt. Dessverre blir den årvisst satt fyr på av folk som vil ha julemoro på sitt vis.

Andre skikker

Julenek har sitt opphav som fruktbarhetsoffer til Odin. Neket skulle man lage seint på høsten og med beste sort korn. Middelalderens prester var sterkt negative til en slik hedensk tradisjon, men tradisjonen besto om enn med et annet formål – nemlig som mat til småfuglene. Og det er jo en god kristen tradisjon. Katolske prester var lenge negative til juletreet, av samme årsaker.

Praksisen med julekort er langt nyere, heller ikke kirkelig, men et utslag av godhet må man jo si. Det var en engelskmann som i 1843 visstnok sendte det første kortet med bilde av en familie som ved julebordet hevet sine glass og ønsket god jul. Senere dro skikken til tysktalende land rundt 1860 og til Norge ti år etter. I vår tid har nye, digitale sosiale medier overtatt for julekortene.

«Sære» juleskikker i andre land

Jeg kom over en «infografikk» som viser hva som skjer med den som ikke har fått seg nye klær til jul, ut fra sagn fra forskjellige steder i Norge. Dette var helt ukjent for meg. Ta en kikk på artikkelen.

Visste du at på Island har de en skikk på hele 13 smånisser som dukker opp etter at de har kommet ned fra fjellene? Eller at i Ukraina dekorerer de juletreet med spindelvev? Finn flere eksempler i denne eksterne artikkelen.

Sluttord

Fra tid til annen hender det at både antimaterialister og kristenreligiøse prøver å ta julens egentlige innhold tilbake. Men hva er nå det, egentlig? Julen er så mangt, og kristendommens tusenårige forsøk på monopolisering av lysfesten på midtvinteren har omsider sluppet taket. Det er også en kristen høytid, men i et land som vårt, der under halvparten av befolkningen nå tror på Gud, er det ikke til å undres over at sammenblandingen av all mulig symbolikk både inneholder kristne elementer og ikke-kristne. De fleste av oss lever godt med det.

Det er fint med noen ekstra fridager, og at vi lyser opp i høst- og vintermørket på ulike vis. At julen er blitt et produkt og gjennomkommersialisert, er noe som vi må leve med. Så får vi heller kose oss med juletradisjoner slik som konserter i adventstiden og julefilmer gjennom alle juledagene. Til og med hos familiene Griswold og McCallister ble det jul til slutt, og dessuten overlever hovmesteren år ut og år inn. Det er også juletradisjoner å ta vare på.

Les mer

Denne teksten om juletradisjoner er basert på flere kilder, men det er rimelig klart at teoriene er mange og framstillingene spriker en del. Store norske leksikon og Wikipedia har flere leksikalske oppslag om julen og juletradisjoner. Noen skriv til bruk i skolen ligger også tilgjengelig på nett, blant annet fra Skoletorget og Skolepuls. En artikkel fra UiT forteller også en del.

Avisene har opp gjennom årene sett behov for å opplyse sine lesere om juletradisjoner og merkverdigheter. Se oppslag i Aftenposten, Stavanger Aftenblad (og ett til), og i Budstikka. Les også hvordan ikke-kristne humanetikere forholder seg til jul. Her er en tilsvarende artikkel.

Nasjonalbiblioteket har digitalisert flere bøker om juletradisjoner som går langt dypere enn alle ovennevnte. Her er noen:

• Berg, Knut Anders, Liv Berit Tessem og Kjetil Wiedswang (1993): Julen i norsk og utenlandsk tradisjon
• Bø, Olav (1984): Vår norske jul
• Hodne, Ørnulf, (1999): Jul i Norge: gamle og nye tradisjoner

Helt til slutt skal du få noen artikler fra Sandalsand:

• Før jul kommer advent, så les artikkelen om advent og adventssanger.
• Dersom du ønsker å søke tilbake til julens kristne grunnbudskap, les artikkelen om Juleevangeliet.
• Prøv deg på en quiz om julesanger.
• Finn fram Tekster til julesangene – de kjente og kjære
• Artikkelen om Jonsok, St. Hans, Sankthans forklarer hvordan folketro og kristentro har grepet feiringen av sommersolvervet. 
• Påsken i Norge
• Hva er det med pinse?
• Den jødiske høytiden Hanukka sammenfaller noenlunde i tid med vår julefeiring.

Religion er et hovedtema hos Sandalsand.