Sandalsand Global >>
Det var ikke bare for snart 1000 år siden det skjedde noe på Stiklestad. I vår tid finner vi både et nasjonalt kultursenter, et folkemuseum, en middelaldergård, et utendørs amfi, og hele tre kirker fra ulike trosretninger på stedet. Det gir opplevelser for mange, året rundt.
Forord
Stiklestad er for evig tid knyttet til et militært slag. Det slaget der en omstridt konge av Norge ble drept av sine motstandere. Det slaget der hans død i ettertiden ble brukt til å bringe videre nasjonsbyggingen og kristningen av Norge. Olav var sønn av Harald Grenske, og et høyst tvilsomt tippoldebarn til Harald Hårfagre. Han ble i sin samtid kalt den Digre, og ettertiden bruker både benevnelsene St. Olav og Olav II av Norge.
Olav Haraldssons opptur
Den unge Olav (født ca. 995) kan ha hatt noen rolige barndomsår i Ringerike, men allerede som 12-åring dro han i viking. Strid og vold ble hans levnet, og til slutt hans bane. Som leiesoldat i England og Normandie ervervet han seg solid kunnskap om vold mot jevnbyrdige såvel som massakre i fredelige landsbyer og byer. Fra 1015 av vendte han hjem og ga seg i kast med å underlegge seg Norge. På sett og vis klarte han å skaffe seg en viss kontroll over landsdelene, men da han i et slag kom til å drepe Erling Skjalgsson i Boknafjorden ca. 1028, var det i realiteten over. Han stakk av til slektninger i Novgorod og Kyiv i datidens Gardarike. I dag er disse byene i Russland og Ukraina.
Olavs endelikt
Et par år senere, årstallene er veldig sprikende her, kom han tilbake med en leiehær av krigere fra flere land. På Stiklestad nord i Trøndelag råket han ut for en hær av motstandere i et overlegent antall, den såkalte bondehæren, og ble drept. Ettertiden har omtalt dette som et stort slag, men akkurat det kan ha vært enda en av ettertidens overdrivelser. For overdrivelser ble det, og da særlig knyttet til det som ble helgenlegenden.
Betydningen
Slaget på Stiklestad skal etter tradisjonen ha funnet sted 29. juli 1030. Denne datoen er siden gått inn i historien som en merkedag, Olsokdagen, og er en av Norges offisielle flaggdager.
LES MER: Norges flagg, flaggdager og fridager
Olav II Haraldsson synes å ha fått mest støtte fra Opplandene og tidvis i Trøndelag, en viss kontroll ellers i landet, og enkelte av øyrikene i Vesterled. Han kan ha lagt grunnlaget for en slags statsdannelse med å etablere lendmenn og andre funksjoner landet over. Videre ble det på samme tid, sannsynligvis med Olavs støtte, etablert en landsomfattende kirkeordning uten at den i seg selv medførte så veldig mange kristne sjeler i landet.
Krongodset utviklet seg derimot ganske betydelig i Olavs tid, og han begynte å lage egen mynt. Krigerkongen Olavs viktigste gjerning fant imidlertid sted etter hans død på Stiklestad. Han ble kanonisert av den katolske kirken og ble Norges fremste helgen. Ennå i dag kalles han «Norges evige konge».
Liket fraktet de til Trondheim og la grunnlag for utviklingen av den byen som Norges (religiøse) hovedstad, setet for erkebiskopen i katolsk tid, landets største katedral og desidert viktigste pilegrimsmål. Nidarosdomen forblir landets viktigste og største kirke.
LES MER: Nidarosdomen
Stiklestad Nasjonale Kultursenter
Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS ble opprettet ved stortingsvedtak i 1995 med hovedformål å formidle politiske, kulturelle og åndelige dimensjoner ved Olavsarven. Selskapet driver med helårlig middelalderformidling, Spelet om Heilag Olav, utstillinger, skoletjeneste og kulturhusvirksomhet. Dessuten inngår et folkemuseumsområde med 30 antikvariske bygninger i kultursenterets virksomhet.
Senterbygningen rommer blant annet hotell med konferanse- og møteromsfasiliteter, restaurant, museumsbutikk og utstillingsarealer. Severdighetene på Stiklestad finner vi alle bare steinkast fra senterbygningen.
Kirkene på Stiklestad
På Stiklestad er det oppført hele tre kirkebygninger, en for statskirken, en for den katolske kirke og en for den russisk-ortodokse trosretningen. Statskirkens bygning ble oppført på slutten av 1100-tallet som en katolsk kirke, og den står der altså fremdeles og lokker oss både inn og rundt.
LES MER: Stiklestad kirke står der St. Olav falt
På haugen like ovenfor steinkirken finner vi et lite kapell tilhørende den russisk-ortodokse kirken i Norge ved Hellige Anna og Hellige Olga menigheter. Kapellet er opprinnelig et stabbur fra 1750-tallet og fikk et lite altertilbygg ved ombyggingen til ortodokst kapell, samt en løkkuppel på toppen. Det ble offisielt innviet i 2014. Den ortodokse kirke aksepterer St. Olav som en viktig helgen, en aksept som har holdt seg selv etter splittelsen fra den katolske kirke få tiår etter Olavs død. Som nevnt oppholdt Olav seg i Russland i en presset situasjon, og han etterlot seg dessuten sin sønn i landet. Sønnen vendte senere tilbake til Norge og ble konge – Magnus den gode.
På en haug mellom senteret og spelamfiet ligger St. Olav katolske kapell. Det ble reist i 1930, til 900-års jubileet for slaget. Det er jo bare naturlig at også den katolske kirke er representert her, all den tid det er snakk om en helgen. Som kjent ble helgendyrkelse forbudt og avskaffet ved Reformasjonen i Danmark-Norge.
Folkemuseet
Museet ligger langs et bekkefar sør for senteret og består av rundt 30 bygninger. De fleste dateres tilbake til 1700-1800-tallet. Selve museet ble opprettet i 1927 og fikk sine første bygninger kort tid etter plassert på en annen tomt i kommunen, nær sentrum. Bygningene ble flyttet opp hit på femtitallet og er gradvis blitt utvidet i antall med årene. Det er bondesamfunnet som vises fram.
Den første store bygningen vi møter er Molåna. Den representerer hovedbygningen på en større gård i disse delene av Trøndelag. Videre finner vi andre stuer tilhørende mindre formuende bønder, husmenn og desslike opp gjennom årene. Dessverre ga ikke mitt besøk særlig anledning til å se inn i, eller vandre rundt blant bygningene. Det gjelder også å komme i den rette årstiden, sommersesongen. Her er likevel noen bilder som gir et visst inntrykk av museumsområdet og bygningene på stedet.
Stiklastadir middelaldergård
Her driver det nasjonale kultursenteret og bygger opp et spennende innhold. Det er middelalderarven utover Olav som skal berettes. Flere hus og konstruksjoner er satt opp, hvorav den mest spennende er langhuset på 78 meter. Den ene enden er en gildehall og den andre har en boligdel. Her har man forsøkt å gjenskape hvordan et langhus kunne se ut, i overgangen mellom vikingtid og middelalder. Mine tanker gikk til opplevelsene fra Lofotr i Lofoten.
LES MER: Lofotr vikingmuseum – dit må vi
Gården søkes utviklet i pakt med ny kunnskap om byggeteknikk og levevis. En meget aktiv del av historieformidlingen ser vi i bakken nedenfor Stiklastadir, der en arena for blant annet bueskyting er satt opp. Mitt besøk var som nevnt ikke et sommerbesøk, og gildehallen fikk vi bare kikke inn i. Derimot fikk vi et flott gjestebud med middelalderhistorikk, skuespill og matretter på gjesteloftet. Dette var veldig bra, og definitivt å anbefale.
Spelamfiet
Der er etter hvert blitt mange historiske spill rundt om i landet, men det på Stiklestad må vel være alles mor. «Spelet om Heilag Olav» er hoveddelen av «Olsokdagene på Stiklestad» og ble først oppført i 1954. Det arrangeres årlig i slutten av juli. Amfiet ligger like ved Folkemuseet og St. Olav katolske kapell, og har en setekapasitet på 5500.
Hele 700 personer involveres i forestillingen, enten det er på scenen, bak scenen, eller i kor og orkester. Stykket er en dramatisering av hva som skjedde på gården Sul i dagene før slaget.
Finn fram (kart)
Fra E6 og Verdal sentrum finner man raskt skiltingen opp til Stiklestad. På området er det greit med parkering, dersom man da ikke kommer under Stiklestadspelet.
Jeg må si at det nasjonale kultursenteret forvalter arven svært godt. Her er det mye å oppleve, gjøre og minnes. Nasjonen Norge ble etter, og mye som følge av, slaget på Stiklestad brakt et langt skritt videre i sin utvikling. Det gjelder vårt monarki, vår stat og som et kristent samfunn. Senteret har gjort mye riktig, og det må bare være å håpe at denne positive utviklingen kan fortsette også framover mot det virkelig store jubileumsåret – 2030.
Les mer
Sjekk ut praktiske opplysninger og enda mye mer på Kultursenterets sider.
På Sandalsand kan du lese om Stiklestad kirke like i nærheten, og om andre folkemuseer rundt om i landet. Finn flere artikler fra Verdal kommune og Trøndelag fylke.
