Optimalisering av nettsider (SEO)

Optimalisering av nettsider (SEO) for å gjøre dem lekre for søkemotorene er et langt lerret å bleke. I alle år har forståsegpåere kommet med råd om hvordan man skal utforme nettsider for at søkemotorene skal vise akkurat din nettside når en person søker på nett.

Introduksjon til SEO

Tematikken har til og med sitt eget navn og egen forkortelse: SEO, eller Search Engine Optimisation.

Den som havner på førstesiden hos søkemotorene, de øverste ti treffene, og i særdeleshet på topp eller blant de øverste fem, har skutt gullfuglen. De færreste nettbrukere blar videre til side to eller tre.

Dermed blir det en form for kannibalisme blant forfattere og utviklere av nettsider, og den enes død er den andres brød. Kun én av mange millioner nettsider vil havne øverst blant søkeresultatene. Alle som publiserer noe ønsker at leserne skal gå til nettopp deres side og oppdage det gode innhold de har lagt så mye arbeid ned i, eller det gode produkt de har å selge.

Men stopp en halv. Det er da ikke søkemotorene som skal tilfredsstilles, det er leserne! Jo, men når den store brorparten av treff kommer via søkemotorene, da blir det viktig å legge forholdene til rette for at nettopp din (eller min) side kommer godt ut av det. Så les videre, enten du driver din egen side, eller er en vanlig leser og nysgjerrig på hva som foregår bak kulissene. Eller algoritmene om du vil.

De første søkemotorene

På 1990-tallet var de første nettleserne, slik som Yahoo, AltaVista og Netscape, regulære kataloger med moderert innhold. Førstesidene inneholdt emneknagger og resultatene var det mennesker bak søkemotoren som hadde funnet fram til og valgte å vise fram.

Google revolusjonerte denne bransjen. Gjennom bot-er eller automatiserte indekserings-crawlere, skannet de gjennom all verdens nettsider i lynets fart og med hyppige mellomrom. Resultatene presenterte de i form av lister og korte tekstutdrag som ga søkeren anledning til selv å velge den siden de ønsket å gå videre til.

Googles konkurrenter falt enten av lasset og pakket sammen hele geskjeften, eller de la seg på samme strategi. For publisistene ble det om å gjøre å gjøre seg lekker for søkemotorene.

Starten på SEO

Den grunnleggende ideen for Google var å vise søkeren de treffene som var nærmest opp til søkeordene eller intensjonen bak søket. Med årene la de inn funksjonalitet hvor treffene var tilpasset Googles kunnskap om søkeren, basert på søkerens tidligere adferd og interesser. Hypotesen var at et godt treff var en nettside som mange andre besøkte, som hadde et godt innhold og som hadde en viss autoritet på webben. Det siste ble gjerne målt gjennom antallet lenker fra andre sider. Kvaliteten på nettsiden som lenket til deg, var også av betydning.

Dermed begynte jakten på å utnytte Google sine algoritmer. Disse igjen ble på begynnelsen av 2000-tallet mer og mer skjult slik at ingen skulle misbruke dem. Vi så nemlig på den tiden helt elendige nettsider som ikke besto av annet enn en mengde potensielle søkeord, men med bortimot null innhold. De hadde derimot en mengde annonser, og det var den egentlige hensikten bak nettsiden: Annonseinntekter. Google responderte med å straffe slike sider.

Dette var kattens lek med musen, eller den evige runddansen etter å skape og tilby gode nettsider. Det siste tiåret har Google vært åpnere med å tilby gode råd og veiledninger til hvordan nettsider skulle eller burde utformes. Det vokste dessuten fram en hel næring av rådgivere som kunne tjene gode penger på bedrifter som ønsket å utvikle akkurat sin nettside, og fremme sine produkter.

Det som henger igjen som det aller viktigste er at «content is king». Den som er ærlig, leverer godt innhold og er en seriøs aktør på sitt område over tid, ja han får gode skussmål hos Google. Det vil vi, for i vår tid står Google bak ca. 80 % av alle søk på nett.

Det gode innhold

Sandalsand mener selvsagt at egne nettsider tilbyr nettopp dette, et godt innhold. Begge nettsider, Global og Norge, retter seg inn mot lesere som vil lære om et reisemål og få inspirasjon til opplevelser på reisemålet.

Med årlige treff i størrelsesorden 150-170.000 er det også tydelig at leserne vet å sette pris på innholdet. Det er viktig å gi alle en god leseropplevelse. Men så er det jo det at leseropplevelsen egentlig består av flere komponenter.

En leser vil ikke bare lese en informativ artikkel fra en byvandring i Arendal. Han vil også at den skal være passe lettlest, med gode overskrifter som gir oversikt og flyt i framstillingen. Artikkelen skal være krydret med kart og bilder, og den skal ikke ta for lang tid å laste. Dessuten vil kanskje leseren ønske at Sandalsand er en trygg nettside som ikke sprer virus.

Sikkerhet

Internett er et skummelt sted, og mange lar seg lure av kriminelle og usikre nettsider. Det gjelder selvsagt spesielt innen netthandel, men det gjelder i grunnen alle. Google var tidlig ute på 2010-tallet med en advarsel om at nettsider som ikke kunne tilby kryptering mellom nettsiden og brukeren, ville få dårligere score hos dem.

For Sandalsand, som for de aller fleste nettsider, ble det om å gjøre å gå over til en kryptert protokoll. Den kjennetegnes med https i nettadressen, heller enn bare http. Den ekstra s-en står for sikker. Mine nettsider gikk over til https høsten 2018.

Samme året ble min personvernomtale omarbeidet som følge av det europeiske personverndirektivet (GDPR).

Hastigheten på nettsteder

De færreste har tålmodighet til å vente på at en nettside skal laste, for da klikker de seg heller videre til neste treff på søkelisten. Google og andre foretrekker nettsider som er raske. Hastighet måles på forskjellige måter, og målemetodene utvikles over tid.

Hastigheten det tar for lesere, eller potensielle lesere, på å få opp artikler på Sandalsand eller andre nettsider, er det klart største utviklingspotensialet for optimalisering av nettsider (SEO). Slik har det vært nesten alltid. Tid er kanskje ikke penger for alle lesere, men penger betyr ganske mye for eieren av Sandalsand. Derfor blir det en avveining mellom hvor mye en netteier skal betale for en svært rask nettside, og nytten av det. Dessuten har det vist seg å være mye man faktisk kan gjøre uten at det koster skjorta.

Vi skal ta for oss noen hovedgrep for å øke hastigheten.

Serverens betydning for hastighet

Sandalsands start i 2011 var gjennom å publisere innholdet på en fellestjeneste som heter Travellerspoint. To år etter valgte jeg å starte for meg selv, så å si, ved å etablere Sandalsand som eget domene. Jeg inngikk avtale med et webhotell, iPage. Det var en såkalt «shared hosting» tjeneste og er den billigste varianten.

Det betyr at Sandalsand deler serverne til webhotellet med en hel mengde andre nettsider. Ulempen er at serverne har begrenset kapasitet. Dersom pågangen på alle nettsidene overstiger kapasiteten, så strupes hastigheten til alle de som deler på serveren. Selvsagt er det slik at dersom jeg hadde valgt en annen type abonnement, så ville hastigheten gått opp. Men det ville også prisen, og ganske betydelig også. Ettersom Sandalsand ikke har nevneverdig med inntekter, blir det som allerede nevnt en avveining av kost-nytte.

Med årene følte jeg at iPage ga for dårlig respons, og jeg valgte høsten 2021 å skifte til Dreamhost. Begge selskapene har sin base i USA. Jeg betaler omtrent samme pris, får like god service, men fikk klart bedre hastighet.

Distribusjonsnettverk for innholdet

En ytterligere teknisk løsning for optimalisering av nettsider (SEO) som jeg både har vurdert, og delvis testet hos et firma som heter Cloudflare, er såkalt CDN-støtte. Det er en forkortelse for Content Delivery Network. Den går ut på å knytte seg opp til en leverandør som tilbyr servere over hele verden. De som googler noe i India, vil da få opp kopier av mine sider som ligger på en server i India eller annet sted i nærheten, i stedet for å vente på at hovedserveren i USA skal svare. Det kan gi et sekund eller flere i raskere responstid. Originalen vil fremdeles ligge på webhotellet, men innholdet speiles til maskinparker andre steder i verden.

Programvare som påvirker hastighet

En nettside består av en nærmest uendelig mengde HTML-kode. Sandalsand bruker et publiseringssystem (CMS) som heter WordPress. Det gjør også halvparten av verdens nettsider. Brukernes møte med WordPress er kun via et brukergrensesnitt som kalles tema. Det betyr at temaet gir brukeren det visuelle inntrykket og funksjonelle opplevelsen av nettsiden. Altså utseendet på Sandalsand, med bilder og farger, menyer og knapper.

Både WordPress, og det tema jeg benytter meg av, Divi, tar tid å laste. Begge leverandører jobber kontinuerlig med å strømlinjeforme og pakke det inn i stadig raskere deler. Samtidig utvides funksjonaliteten og det kan i seg selv virke i motsatt retning. Som kunde er det lite en publisist kan gjøre med det.

I WordPress-verdenen gir databasen og det valgte tema grunnleggende funksjonalitet. Ytterligere funksjonalitet får man med å installere utvidelser. Noen av disse utvidelsene har også betydning for hastighet.

Sandalsand følger beste praksis for optimalisering av nettsider (SEO), og har installert en utvidelse som heter W3 Total Cache. Denne programutvidelsen lager et mellomlager, et cache, for data på min nettside. Videre komprimerer og minimerer W3TC kodebruken på nettsiden, og den tilbyr også en tjeneste for å krympe fotografier jeg laster opp på Sandalsand. I sum betyr det at når brukerne klikker inn på en nettside, så lastes denne langt raskere. Brukerne laster også ned mindre data, noe som er en fordel for de som er på trege linjer eller har abonnementer hvor datatrafikk koster penger. 

Håndtering av bilder

Spesielt viktig på en reiseside

En nettside som lever av å fortelle om opplevelser i eget eller fremmede land, vil ha en del tekst. Ren tekst er billig å transportere til en som sitter hjemme med sin datamaskin eller på bussen med sin mobiltelefon. Sandalsand har også et brennende ønske om å vise fram opplevelsene fra disse landene i filmer og ikke minst fotografier.

Når det gjelder filmer, har jeg valgt å legge dem på YouTube og la denne tjenesten stå for visningen. Det betyr at den som spiller av en video her på nettsiden, i realiteten spiller den av på YouTube. Det sparer min båndbredde og er best for alle. Med bilder er det noe ganske annet. Her laster jeg opp bilder til Sandalsand sin WordPress database og leverer dem selv derfra i mine artikler. Mange tusener av bilder lastes opp og brukeren inviteres til å bla gjennom dem.

Komprimering av bilder

Et bilde jeg tar med mobiltelefonen eller et skikkelig kamera, vil oftest ta opp minst 4 Mb. Dersom en artikkel krydres med 10 bilder av den størrelsesorden, til sammen over 40 Mb, så vil det spise av mine leseres databruk, og dessuten ta lengre tid å laste. Jeg må altså komprimere bildene.

Uten å forklare dette i detalj i denne artikkelen, skal jeg kort si at jeg lokalt krymper originalbildene fra 4 Mb til ca. 300 Kb, altså over 90 % reduksjon. Først da laster jeg opp jpg-filer til databasen på nett. Som nevnt over tar en av mine utvidelser W3TC, og konverterer i alle fall forsidebildene til et webformat (WebP). Det gjør at reststørrelsen på filen blir halvert. Den vil da typisk kunne leveres til leseren i en størrelse av 150 Kb uten vesentlig kvalitetstap.

Miniatyrer og sakte lasting av bilder

Fotografier ville ha utgjort en svært vesentlig del av «vekten» av mine artikler. De nevnte løsninger reduserer denne vekten betydelig. I tillegg legger jeg ut bildene i miniatyrformat. Disse kan brukerne klikke på for å forstørre, og først da laster de bildenes fulle (komprimerte) vekt. Dessuten lastes bildene på nettsiden med lazyload-funksjonalitet. De lastes ikke inn på siden før leseren faktisk er kommet så langt i teksten.

For å øke leservennligheten er det også en anbefaling å gi bildene meningsfulle navn. Mer om det senere.

Forbedringer i de enkelte innlegg eller sider

Bortsatt fra å legge inn en god arbeidsflyt rundt bildeoptimalisering, så er ovennevnte metoder ikke så veldig arbeidskrevende. De aktiviteter som jeg nå skal ta for meg, behøver heller ikke være arbeidskrevende når man bare gjør det riktig fra starten av.

Mine nettsider er imidlertid over ti år gamle, og med omfattende innhold. Da har jobben med å optimalisere dem blitt svært arbeidskrevende. Det å jobbe inne i de enkelte innlegg, er helt klart det mest krevende for den som driver en nettside. Selv for profesjonelle er det mye å være klar over og jobbe med. En nettside må man være kontinuerlig opptatt av å forbedre.

Heldigvis finnes det hjelpemidler eller verktøy som hjelper oss et stykke på vei, og jeg skal peke på noen.

Verktøy for optimalisering av nettsider (SEO)

Det finnes en del verktøy på nett som kan analysere nettsider. På overordnet nivå benytter Sandalsand Google Search Console og Bing Webmaster Tools. Begge er gratis, gir analyser av hele websider og flagger forskjellige problemer med nettsiden og enkeltartikler. Tidligere har jeg også brukt nettjenester fra Pingdom og GTmetrix. Om man legger inn lenken til en nettside hos dem, kan man etter noen sekunders automatisert analyse få verdifull informasjon om optimalisering av nettsider.

For egen del er det to andre verktøy som gitt både stor nytteeffekt, men også mye merarbeid. Jeg skal derfor gå gjennom dem i noe detalj. Den første heter Lighthouse og den andre er Yoast.

Optimalisering av nettsider (SEO) med bruk av Lighthouse

Hvordan Lighthouse virker

Den som bruker nærmest hvilken som helst nettleser, for eksempel Microsoft Edge eller Google Chrome, vil ha fri tilgang til et utviklerverktøy som heter Lighthouse. Man finner det i nettleserens hamburgermeny (de tre prikkene).

Lighthouse analyserer på få sekunder en bestemt nettside, og gir detaljerte forbedringsmuligheter for optimalisering av nettsider (SEO) på fire områder: Ytelse, tilgjengelighet, beste praksis og SEO.

For hvert analyseområde gjennomgår Lighthouse 10-30 elementer og viser avvik fra det optimale. Det fører for langt å liste alle opp her. Jeg skal bare slå fast at vi får opp detaljerte forbedringsforslag. Tjenesten analyserer for eksempel hvor hurtig en bestemt nettside laster, enten for mobil eller desktop.

Hvert av de fire områdene gir en oppsummert skåre, der 100 poeng er høyest. I tillegg brukes fargekoder (grønn, gul, rød).

Eksempler på forbedringer med bruk av Lighthouse

Her er noen eksempler på forbedringer som Sandalsand har brukt spesielt mye tid på å rette opp i ettertid. De er ikke alle like viktige, men de er gjennomførbare.

Kart: Lighthouse flagger som forbedringsområde at kart (og andre html-kodesnutter) i innleggene bør merkes med tittelen på kartet. Sandalsand har en mengde kart, og i de fleste artikler. Dette har medført at jeg mer eller mindre systematisk har måttet gå gjennom mine artikler og lagt inn en tittel i HTML-koden for kartene.

Nivåer på overskrifter: Jeg var i flere år mest opptatt av utseende. Tidligere lot jeg ofte Overskrift 2 bli fulgt opp av Overskrift 4. Den gang, i det layout jeg da fulgte, så det penest ut. Men Lighthouse, og dermed Google, flagget det som et problem. Jeg har dermed vært nødt, følte jeg, til å gå gjennom mine artikler og endre rekkefølgen. Den skal nå etter hvert bli logisk, og ikke inneholde noen hopp i rekkefølgen.

Optimalisering av nettsider (SEO) med bruk av Yoast

Hva er Yoast?

Verktøy som Lighthouse og Bing Webmaster Tools er begge meget presise i å påpeke konkrete forbedringsmuligheter når man jobber med optimalisering av nettsider (SEO). Mange av dem identifiseres også av en utvidelse til WordPress. Denne utvidelsen heter Yoast og Sandalsand bruker den ikke bare til analyse, men til å foreta konkrete forbedringer i enkeltinnlegg.

Yoast kommer i en gratisversjon og en betalingsversjon, og jeg er tilfreds med den førstnevnte. Utvidelsen analyserer for det første en rekke parametre knyttet til lesbarheten av en tekst. For det andre gjør Yoast en SEO-analyse. For både lesbarhet og SEO får artikkelen en samlet score med fargeangivelse grønn, gul og rød. Vi ønsker helst grønn farge, til nøds gul. Uten å gå i detalj, er det følgende stikkord som Yoast analyserer innen de to områdene.

Yoast sin lesbarhetsanalyse

Det kan være krevende å komme gjennom Yoast sin lesbarhetsanalyse med grønn score. Årsaken er at de nesten forlanger at vi skriver til fjerdeklassinger. Dersom tematikken er av faglig karakter, så vil Yoast protestere. På den annen side virker analysen stimulerende til å skrive kortfattet, presist og skape økt leservennlighet. Her er deres målepunkter for å oppnå grønn score:

• Passiv form (maksimalt 10 % av teksten)
• Påfølgende setninger (ikke start tre påfølgende setninger med samme ord)
• Undertittel-fordeling (ikke mer enn 300 ord før neste overskrift)
• Avsnittslengde (ikke mer enn 150 ord)
• Setningslengde (ikke mer enn 20 ord)
• Bindeord (bruk mer enn 30 % i teksten)

Merk at sluttscoren kan bli grønn selv om enkelte av punktene scorer svakere enn det optimale. Denne artikkelen oppnår grønn score på alle punkter.

Yoast sin SEO-analyse

Dernest har vi altså også en analyse av hvor vennlig siden er for søkemotorene, og indirekte for deg som leser. For de teknisk kyndige blant de som driver med optimalisering av nettsider (SEO), er dette gode holdepunkter. Nøkkelbegrepet til Yoast er «fokusnøkkelfrase». Når folk søker etter det begrepet, i form av et enkelt ord eller i kombinasjon med tre-fire andre, så er det din artikkel som skal rangere høyest.

Vi må angi og gjenta nøkkelfrasen flere steder, og ikke gjenta frasen for ofte. Kulepunktene under viser målepunktene. Denne artikkelen har fokusnøkkelfrasen «optimalisering av nettsider (SEO)» og punktene viser hvordan den er brukt. (Den får grønn score på alle punkter unntatt de to som nevnes.)

• Nøkkelfrase skal eller bør legges inn i
  • tittel (denne artikkelen heter «Optimalisering av nettsider (SEO)»)
  • undertittel (her får artikkelen rødfargen score, fordi den brukes for sjelden)
  • introduksjon (den inngår i ingressen)
  • metabeskrivelse (den inngår i metabeskrivelsen)
  • slug (siste del av URL-en for en side, den man ser i adressefeltet øverst i nettleseren. For denne artikkelen er det «optimalisering-av-nettsider-seo/»)
  • bilder (gul score: artikkelen inneholder bare et bilde og det inneholder ikke alt-attributter med minst halvparten av ordene fra min nøkkelfrase)
• Tidligere brukt nøkkelfrase (den bør helst ikke være brukt for andre artikler for da konkurrerer du med deg selv.)
• Nøkkelfrasetetthet (frasen bør gjengis et visst antall ganger avhengig av lengden på artikkelen)
• Nøkkelfraselengde (4-5 ord)
• Bilder (bruk minst et bilde)
• Interne lenker (et pluss om man har)
• Utgående lenker (et pluss om man lenker til andre nettsider.)
• Lengde på meta-beskrivelse (et sammendrag av artikkelen som vises hos søkemotorene. Lengden bør være mellom 140-160 tegn)
• Tekstlengde (jo lengre, jo bedre egentlig – vel og merke så lenge innholdet er fornuftig)
• SEO-tittel bredde (ikke for lang tittel, for da svikter din optimalisering av nettsider)

Det krevende med anbefalingene fra Yoast

Optimalisering av nettsider, målt gjennom Yoast sine punkter om lesbarhet og SEO, er krevende. Ikke minst når man, som Sandalsand, har 900 artikler på både Norge og Global. Jeg vet også at dersom jeg gjør det, så øker det sannsynligheten for at Google finner min nettside, skjønner hva den handler om, og deretter viser den fram for søkerne, «googlerne».

I neste omgang vil min ryddejobb også få mine lesere interessert i å lese mer, eller komme tilbake en annen gang. Det ønsker jeg jo.

Det er jo greit at den som googler «Steinkirker fra middelalderen» får høy kvalitet på trefflisten sin. Bare sjekk selv. Nettopp denne type kirker har Sandalsand mye om, og ønsker selvsagt at det skal Google og andre søkemotorer vite om og drive interesserte lesere hit.

De kanskje mest arbeidskrevende oppgavene

Alt-tekst på alle bilder: Yoast og Lighthouse anbefaler at alle bilder i artiklene har en alternativ tekst slik at lesere som er svaksynte, får lest opp hva bildet viser. Kravet har medført at jeg har gått gjennom alle illustrasjonsbilder, over 1000 bilder på hver nettside, og gitt dem en alternativ tekst.

Passiv form: Vi skriver gjerne en setning i passiv form, men bør gjøre den aktiv. Det er krevende når kravet for å få grønn farge er færre enn 10% av alle setninger.

Metabeskrivelse: Jeg har tidligere tenkt at ingressen på artiklene kan være det som Google og andre angir som utdrag i sine søkeresultater. Det viser seg at det er behov for å lage en egen metabeskrivelse. Den skal i tillegg inneholde en nøkkelfrase og være av en bestemt lengde.

Metabeskrivelser på kategorier og stikkord: De aller fleste, om ikke alle artikler er kategorisert eller merket med et kommunenavn eller flere. Også disse har fått sine beskrivelser som vil kunne poppe opp på nettsøk. Når man skal beskrive kort og konsist over 200 norske kommuner og 30-ish kategorier, så blir det en jobb.

Nøkkelfrase: Tidligere hadde jeg ingen nøkkelfrase for mine artikler, men nå har jeg satt det som mål for alle mine artikler. Spørsmålet er hva som spesielt kjennetegner en artikkel. Dertil må nøkkelfrasen gjentas i artikkelen, i ingressen, i metabeskrivelsen, men ikke for mange ganger. Dette er detaljert gått gjennom ovenfor.

Bruke flere bindeord: Dette har vist seg svært krevende. Uansett, det handler om optimalisering av nettsider (SEO) for å øke lesbarheten for folk flest. Så det er bare å stå på.

Råd i oppsummering

Sandalsands råd i denne artikkelen om optimalisering av nettsider (SEO) kan oppsummeres i følgende punkter.

1. Sikkerhet: Gå fra http til https
2. Overhold personvernreglene
3. Revurder om webhotellet ditt gir deg kost-nytte for hastighet
4. Vurder å bruke en CDN-tjeneste får å øke hastigheten
5. Bruk en utvidelse, f.eks. W3 Total Cache som cacher og komprimerer kode
6. Komprimer bilder i både import, behandling og visning.
7. Bruk Google Search Console og Bing Webmaster Tools til å sjekke ut helsetilstanden til nettstedet på overordnet nivå.
8. Bruk Lighthouse og Yoast til å analysere og forbedre enkeltartikler med tanke på leservennlighet og optimalisering for søkemotorer.

Tanker til slutt

Jeg har selvsagt syslet litt med disse sakene omkring optimalisering av nettsider (SEO) også før om årene, og har alltid lagt vekt på å skrive ryddige og gode artikler. Alle de tekniske kravene jeg hadde fått presentert hos GTMetrix, Pingdom og Google hadde jeg imidlertid store vansker med å forstå eller gjøre noe med.

Oppgaven så veldig stor ut da jeg høsten 2021 gikk aktivt inn og analyserte mine nettsider med Lightroom og Yoast. Det lyste faresignaler over alt, men samtidig var disse to verktøy meget presise i hva jeg faktisk kunne og burde gjøre.

Med å gjøre litt om gangen, ble resultatet stadig bedre. Jeg kan ikke vite med sikkerhet at det også virker bedre for verken datamaskinene til Google eller mine lesere, men jeg har tror på at det nytter. Og så er det godt å ha gjort denne grunnlagsinvesteringen, og ha latt dette bli en del av arbeidsflyten når nye innlegg legges inn.

Det er lettere å holde riktig kvalitet dersom det gjøres riktig første gangen. Alt annet av det jeg har gjort siden høsten 2021, har vært fordyrende kvalitetskostnader, fordi gamle synder hadde hopet seg opp.

Hva så med denne teksten? Jo, den består Yoast-testene og får grønn score på både lesbarhet og SEO-analysen. Nøkkelfrasen er «optimalisering av nettsider (SEO)».