Rødven stavkirke

Rødven stavkirke er ikke som andre stavkirker. Utenpå er det lite som minner om slektskapet, men den sjarmerende kirken ved fjorden har en forlokkende 700-årig historie.

Bygningshistorikken

Rødven er en gård ved fjorden av samme navn, midtveis mellom Molde og Åndalsnes. Her har de hatt kirke minst tilbake til 1100-tallet. Den gang kunne godtfolk ferdes på fjorden og kirken ligger gunstig til. I dag er det et avsides sted som først og fremst trekker til seg de som har interesse av å oppsøke stavkirken på stedet.

Det var sånn omtrent i år 1300 at menigheten, eller storbonden, bygget Rødven stavkirke. Den ble muligens bygget på tuften av en tidligere stavkirke eller stolpekirke fra 1100-tallet, og i alle fall med noe gjenbruk av tømmer fra den tidligere kirken. Den første versjonen av stavkirken er det som i dag er dens rektangulære skip. Rundt år 1600 fikk kirken en utvidelse i lengderetningen i form av et kor, noe smalere i bredden enn skipet. Både kor og skip fikk svalgang rundt seg, men den ble senere revet. En gang på 1700-tallet rev de nemlig også koret og laget et nytt, denne gang laftet, med samme bredde som skipet, og med noe lavere høyde.

Kirken har et bratt saltak belagt med takstein, og en takrytter over koret. Takrytteren med sin spisse tårnhjelm stammer sannsynligvis fra 1712, etter at den gamle takrytteren ble tatt av storm noen år tidligere. Samme år satte de opp et våpenhus. Sakristiet er fra 1651.

Ellers bærer det ytre med sin liggende kledning lite preg av å være en stavkirke. Kirkens to portaler i nord og sør har utskjæringer, men de er i dag innkledd og ute av syne for besøkende. Nordportalen er fra 1100-tallet og sørportalen fra omkring byggeåret 1300.

I 1907 hadde menigheten behov for noe annet, og de bygget Rødven kirke på andre siden av veien med inspirasjon fra dragestil og jugendstil. Den kirken har nå status av kapell. Fortidsminneforeningen fikk overta stavkirken.

Interiøret

Det er 1600- og 1700-tallet som kjennetegner Rødven stavkirke innvendig. Vegger og himling har malt dekor fra 1600-tallet. Prekestol og altertavle er fra 1712 i forenklet barokkstil. Et krusifiks fra siste del av 1200-tallet pryder koråpningen. Mens mange andre norske stavkirker ble «modernisert» på 1800-tallet, har Rødven beholdt sitt interiør nokså uendret. Det er veldig autentisk.

Innvendig kan man også se de tverrgående takbjelkene og at langveggene har mellomstolper. Dette i kombinasjon med de utvendige, avstivende skordene, eller støttebjelkene, er hva som karakteriserer kirker av Møre-typen. Vi ser tilsvarende på Kvernes stavkirke på Averøy. Den tredje stavkirken i fylket, også den av Møre-typen, ligger på Grip. Den mangler skorder.

Noen bilder og tanker til slutt

Bla gjennom disse bildene fra Rødven stavkirke. Kirken var stengt under Sandalsands besøk i 2021, og det innvendige måtte fotograferes gjennom vinduer.

Sandalsand har besøkt og omtalt de aller fleste norske stavkirkene. Vi har 28 av dem, og den fremste, Urnes, er representert på UNESCO sin verdensarvliste. Mange har forseggjorte, utskårne portaler, og tak dekket av tilhuggete spon og prydet med dragehoder. Innvendig har mange av kirkene flotte utskjæringer, noen også med norrøne gudeskikkelser malt øverst på veggene som en slags religiøs helgardering.

Rødven har ingenting av dette.

Den som vil oppleve hva en norsk stavkirke «typisk» er, vil da lett kunne betakke seg å ta denne avstikkeren inn en blindvei. Likevel, Rødven stavkirke har sjarm, og ligger strålende til ved fjorden. Den er ikke minst en av de aller siste stående eksemplarene av en byggeskikk som ga oss minst tusen og kanskje dobbelt så mange stavkirker i middelalderen. Derfor bør alle som har tid, svinge av fra hovedveien og kjøre de 11 minuttene det tar å komme fram til kirken. Det er variasjonen som kjennetegner stavkirkene våre, og det er kanskje det som er mest forlokkende med Rødven.

Finn fram (kart)

Rødven stavkirke ligger i luftlinje omtrent midtveis mellom Molde og Åndalsnes. Hovedveien mellom dem, Rv64, går langs østsiden av Rødvenfjorden. Kirken ligger på vestsiden. For å komme ut til kirken må man innerst i fjorden svinge av på Fv6004 og deretter Fv6006 i nordlig retning.

Det er skiltet fram til kirken. Den ligger like ved det rødmalte Rødven kapell fra 1907. Det går greit å parkere på stedet.

Les mer

Kirken er åpen i skolenes sommerferie, daglig fra 11-15. Sandalsand kom dit for tidlig på dagen til å komme innenfor døren.

Den som vil lese seg mer opp på Rødven stavkirke, bør sjekke disse lenkene: Stave Church, Kirkesøk, Kulturminnesøk, Stavkirke.info, Wikipedia og Kunsthistorie. Les også tilstandsrapporten fra Riksantikvarens stavkirkeprogram.

Sandalsand har flere artikler å by på:

• Hovedoppslaget om Religion har omtaler av de fleste norske stavkirkene og mange steinkirker fra middelalderen
• En introduksjon ligger i artikkelen om Stavkirkene i Norge
• Slå opp alle artikler fra Rauma kommune og Møre og Romsdal fylke