Ytterst på neset mot Boknafjorden ligger Tungenes fyr. Det har lyst herfra siden 1828, men selve fyret stammer fra 1862. Det gamle familiefyret huset i mange tiår tre familier, før det ble automatisert og avfolket i 1984. I vår tid er det et populært utfartsmål.
Fyrets forhistorie
Fra 1808 opplevde Rogaland et sildeeventyr. I store mengder kom silda inn og skapte en bonanza av dimensjoner langs kysten. Stavanger var en av byene som vokste seg store og rike på sildefisket. Dessverre var januar den beste måneden for fiske, og farvannet utenfor Tungenes var ikke lett å ferdes i. Svabergene ligger som et lavt og bredt belte, og det var ikke bare-bare å skjelne land fra sjø, i sær i en mørk januarmåned. For redere og kjøpmenn i Stavanger var det om å gjøre å få fangsten landet der, og ikke i Tananger eller Skudeneshavn.
Følgelig gikk de i 1828 sammen om å betale en lokal kar på Tungenes, Eivind (Hansson) Tunge, om å sette et talglys i vinduet, slik at fiskerne kunne ha et holdepunkt å rette seg etter i januar og februar. Det fant etter hvert sted en teknologisk utvikling ved at talglyset ble erstattet av en tranlampe og parafin, og sesongen utvidet til mars. Det var altså ikke rare fyret, og til alt overmål mente Stavangerborgerne at kostnaden med lampen var for høy. I 1837/38 var det norske fyrvesenet i ferd med å bli etablert og organisert, og kjøpmennene rettet en søknad til staten om å få oppført et fyr på Tungenes.
De fikk avslag. Avslaget er litt fornøyelig lesning:
… en Indvilgelse paa det ansøkte vilde faat enhver By at melde sig med lignende Andragelser.
Årene gikk, men etter hvert som det ble etablert flere fyr langs kysten av Rogaland (og ellers i landet), kom turen omsider til Tungenes. Vi skriver da 1860. To år senere stod det et nytt fyr klart til å lyse opp Tungeneset, men uten tårn.
Utviklingen fra 1862
Det var ikke få «fiskefyr» som så dagens lys på 1800-tallet. Flere ble omgjort til kystfyr eller ledfyr av mindre kapasitet. Fyret på Tungenes gikk også gjennom en utvikling. Et tårn ble ført opp i 1898 (12 meter) og en større lykt med fargesektorer ble satt inn.
Lyshøyden over høyvann var 17,5 meter og lysvidden var på 13,8 nautiske mil. I starten lyste fyret ti måneder av året, men det ble omgjort til helårsfyr fra 1907. I 1931 fikk fyret strømtilførsel fra lokalnettet og linsen ble oppgradert til 4. ordens. Et tåkesignal (nautofon) ble satt opp i 1933 med strøm fra et lite maskinhus rett på nordsiden av tårnet, og en ny bolig på østsiden kom til i 1937.
Den siste utbygging fant sted i 1959 med ferdigstillelse av en betjentbolig lengst mot øst. Siste fyrmester slukket lampen i 1984 og flyttet fra fyret. Det var blitt erstattet av en automatisert lykt på et skjær bare hundre meter fra land.
En kikk inn i fyrmesterboligen og tårnet
Inn hit kommer man ikke uten omviser. Ta kontakt med betjeningen i kafeen så får du en meget god guiding. Boligen og tårnet er fra 1862. Innredningen er tilbakeført til 1930-tallet. (Selv om det virker nyere og guiden sa vitterlig 1940-tallet.) Vi kommer først inn i kjøkkenet. Like innenfor ligger foreldresoverommet. Rett fram finner vi to stuer, hvorav den innerste fungerte som bestestue og stod som regel lukket. Guiden kan fortelle at det var satt opp en madrass mot døren for å holde kulden unna hovedstuen.
En trapp opp kommer vi først til en avsats og deretter, rett fram, inn på barneværelset. I en krok står der et vaskevannsfat. På den tiden som denne museumsbygningen er tilbakeført til, var der to senger. Som nå. Den ene tilhørte to gutter, mens jenta sov i senga ved siden av.
I rommet ved siden av finner vi kontoret til fyrmester og betjenter. Her satt det alltid en mann på vakt, døgnet rundt. Vi finner et skrivebord i hjørnet, en telefon på veggen, en divan langs veggen og et bord midt på gulvet. I hjørnet står en vedovn. En protokoll for oppføring av værobservasjoner ligger oppslått på bordet.
Inne i hjørnet fører en bratt trapp opp i selve tårnet. Her er det selvsagt god utsikt.
Selve fyrlykten tar opp mesteparten av plassen på gulvet i tårnet. Den virker ennå, og det gjør også den ene av de to klippapparatene (type sjalusi som åpnes og lukkes på signal). Tåkeluren på utsiden virker også, men brukes sjelden da den skremmer vettet av besøkende. Lykten lyste med rødt signal i fem sekunder, deretter ett sekunds pause. Den harer satt opp med to lyspærer. Dersom den ene gikk, ble den automatisk byttet med den andre.
Livet på fyret
Livet på kystfyrene i Norge kunne være ganske så stridt. Mange av dem lå på øyer eller holmer, og de kunne være vanskelig tilgjengelige i sær i den værharde årstiden. Tungenes ligger imidlertid landfast til, barna kunne gå på skole et par kilometer sør ved Sandebukta, og fruene kunne ta del i foreningslivet ellers i bygda. Dette gjorde at Tungenes, og andre landfaste fyr, var populære tjenestesteder i Fyrvesenet. På Tungenes kunne de til og med kjøre bil helt fram, og der står et garasjebygg med tre plasser inne på eiendommen.
Etaten hadde et eget ansiennitetssystem der ansatte som hadde vært stasjonert på «dårlige» fyr kunne søke seg over på landfaste. Det var helst mot slutten av karrieren.
Tungenes fyr vokste altså med årene, og fra 1930-tallet bodde det faktisk tre familier her ute. I 1984 var det slutt, og den enkle, automatiserte fyrlykta ute på skjæret Bragen tok over.
Tungenes fyr i dag
Tungenes fyr ble fredet i 1998 med bygninger, adkomstvei og steingjerder rundt om i nabolaget. Formålet med fredningen av Tungenes fyrstasjon er å bevare et kulturhistorisk og arkitektonisk verdifullt bygningsanlegg tilknyttet sjøfart, fyrvesen og kystkultur med fyrvokterbolig med fyrlykt, øvrige bygninger på fyrstasjonen og området rundt fyrstasjonen.
Randaberg kommune eier anlegget. Det drives som en museumsavdeling i Jærmuseet og inngår også i Kystverkets etatsmuseum – Kystverkmusea. Det er mulig å komme inn det gamle tårnet på guidet omvisning, og der er et uthus som inneholder utstillinger om aktiviteten i gamle dager. Flere store informasjonsplakater er oppslått på veggene rundt hagen. Fyrvokterboligen (1937) er til bruk som atelier og kontor, mens fyrbetjentboligen (1959) brukes til kafé og utleielokale. Her arrangeres det også ulike kulturelle tilstelninger.
Sandalsand har tidligere beskrevet serveringen som Jærens beste hjemmebakst. Det siste året (2020-21) synes det å ha blitt så som så.
Ellers er jo Tungenes utgangspunktet for flere kjekke vandreturer både på vestsiden og østsiden av neset.
Det ligger et kystkultursenter inne i Tungevågen, der vi parkerer. Det inneholder en mengde båter og motorer. De gangene Sandalsand har besøkt Tungenes de siste tiårene, har det alltid vært stengt.
Eit kulturelt fyrtårn med eit mangfaldig aktivitetstilbod (Jærmuseet)
Krigsminner
Tyskerne besatte fyret allerede 9. april 1940. Det var marinen som først ankom med personell for å overvåke skipstrafikken inn og ut av Stavanger. Innen en måned var det satt opp en signalstasjon, Marinesignalstelle Tungenes, og alle passerende skip måtte identifisere seg med et kodenavn. Senere kom også det tyske flyvåpenet med en mindre styrke for å observere eventuelle fiendtlige flybevegelser.
Marinen hadde en fast besetning på 8 mann. De bemannet en norskbygd 75 mm kanon som skulle brukes mot sjømål. Stillingen finner vi like på nordsiden av det inngjerdede fyrområdet. Ellers ble det satt opp tre maskingeværstillinger.
Luftwaffe sitt personell talte 6 mann. De holdt til i bunkersene øst for fyrbygningene. En aluminiumskuppel med vinduer skjermet observatørene for vær og vind.
Finn fram
Kartet viser hvor vi er i verden, kort sagt på nordspissen av Jæren og Stavangerhalvøya. Parkering, og enkelte bussruter, er i Tungevågen (Tungevika, Tungebukta) noen få hundre meter mot øst. Der ligger også kystkulturmuseet. Gjør dette til en liten rundtur med å passere senteret og følg turveien langs svabergene ut til fyret. Følg deretter den smale bilveien tilbake til parkeringen.
Les mer
Jærmuseet har driftsansvar for Tungenes fyr. Deres oversikt med åpningstider og arrangementer synes oppdatert. Fyrets side på Facebook holdes også vedlike. Dersom du ønsker å leie fyrets kafé til ulike arrangementer, kan du ta kontakt med Randaberg kommune.
Bli litt mer kjent med Tungenes fyr på sidene til Norsk fyrhistorisk forening, grunnboka Norges fyr, og krigshistorikk på KAK. Øvrige kilder for denne artikkelen har vært informasjonstavler og guiding på stedet.
Sandalsand har flere artikler fra:
- Randaberg kommune og Rogaland fylke
- Andre fyr i Rogaland: Eigerøy, Kvassheim, Obrestad, Kvitsøy, Fjøløy og fyrene sør på Karmøy
- Tungenes er endepunktet for turer langs Jærkysten. Gå sørover første etappe til Sandestranda. Dersom du går andre veien (på østsiden av neset) kan du gå til Mekjarvik. Eller du kan ta disse to turene som en rundtur.