Giske steinkirke

Giske steinkirke stammer fra middelalderen og ble bygget omtrent 1130 som privatkirke for en de mektigste ættene i landet.

Middelalderkirken

I dagens Møre og Romsdal fylke ble det ført opp til sammen 10 steinkirker. På Sunnmøre bygget de kirker av mur fire steder: Åheim, Ulstein, Giske og i Borgundkaupangen. Den i Ulstein forsvant på 1700-tallet.

I middelalderen var Giskeætta stor og mektig. Den var jarlesete i vikingetiden og lendmannssete i middelalderen. Vi kan lese at dette faktisk var den rikeste i landet på 1100- og 1200-tallet, nest etter kongene.

I middelalderen var det rett mange storfolk som lot bygge kirker eller kapeller på sine gods, og da mest for egen bruk. En gang på begynnelsen av 1100-tallet gjorde de det også her. Dette synes å være den vanligste tidfestelsen, men noen velger å datere kirken til siste halvdel av 1100-tallet. Uansett, denne form for privatkirker ble den gang kalt høgendekirker. Her på Giske bygget de et rektangulært skip og et nokså stort men smalere kor, begge i romansk stil. Veggene er med bruk av rektangulære, fint tilhuggede kvaderstein av marmor. De står på en sokkel av det som kalles attisk baseprofil, en profil med røtter tilbake til greske templer.

Skipet hadde opprinnelig ingen inngang til koret, hvilket var uvanlig. I buen over sørportalen hugget de inn et relieff av Guds lam som holder et kors. Det er fremdeles synlig. Kirken fikk også en smal portal mot vest. Ellers er der ingen pent hugde portaler som vi kjenner fra andre kirker på denne tiden. For byggherren kan det være at marmorkvaderen gjorde opp for det. Ved sørveggen av koret finner vi under et beskyttende glasstak et gravminne i marmor med utskjæringer. Det kalles «Skjønn Valborgs grav» og er muligens til minne om byggherren, stormannen på Giske. Det er bare Stødle kirke i Kvinnherad som kan utvise et tilsvarende originalt gravminne.

Kirken på Giske har detaljer som man kjenner fra Bergenskirker, men også fra Borgundgavlen inne i dagens Ålesund. Fagfolk antyder derfor at det var de samme omreisende håndverkere som var engasjert flere steder.

Kirken etter middelalderen

Giske kirke er nevnt første gang skriftlig i 1309. Et bevart pavebrev fra 1345 omtaler kirken som valfartskirke. Vi regner som kjent at middelalderen i Norge varer fram til reformasjonen i 1537. Før den tid hadde makten til Giske-ætta forvitret, og råderetten over kirken på Giske var en periode i hendene på fru Inger til Austrått, sånn rundt 1500. Etter reformasjonen stod kirken til forfall, taket falt sammen og dermed var framtidsutsiktene dårlige.

I 1756 fikk vi den første restaureringen av kirken, i regi av daværende eier Hans Holtermann. Kirken var altså fremdeles i privat eie. Det kom opp et tak, et mindre våpenhus, og et helt nytt interiør. Blant annet fikk kirken noen rike utskjæringer av altertavle, krusifiks og alterring fra hendene av en 22-årig lokal mann. Han ble kjent under navnet Tavle-Jakob og fikk oppdrag i flere kirker i området. Døpefonten er fra 1707.

Den neste restaureringen kom i 1860-årene med større våpenhus, større vinduer, utvidelse av korbuen og innvendig overmaling av tidligere dekor. Noe av det siste ble forsøkt rettet opp i 1930, men vi lar detaljene ligge her. Av middelalderinteriøret er restene forvart på Universitetsmuseet i Bergen, men vi finner en kopi av en korsfestelsesgruppe utskåret i tre i kirken. Originalen ser vi på bildet under.

Opplevelsen av Giske steinkirke i dag

Når vi kommer fram til parkeringsplassen foran kirken, ser vi mot sør og utover sjøen. Giske er ei øy i øyriket utenfor Ålesund, og vi ser byen langt der inne. Mot sørvest ligger Godøya som også er del av Giske kommune, og vi skimter Alnes fyr lengst ute. I strandkanten løper en lang rekke med naust, et trekk vi også kjenner igjen fra fotografier fra slutten av 1800-tallet. I vår tid er der også en småbåthavn bak en molo. Det skal være påvist en stor steinbygning fra 12-1300-tallet der nede, kanskje del av selveste storgården.

Kirken er ganske karakteristisk for de middelalderkirkene i stein vi har i Norge. Det at kirkens steinmateriale er av marmor er ikke lett å få øye på for det urutinerte øye, for bygningen er hvitmalt like fullt, og med rød takstein på toppen.

Rundt kirken er der en nokså beskjeden gravlund fra middelalderen. Den har knapt vært brukt etter andre verdenskrig, slik at begravelser normalt finner sted på den større og nyere gravlunden like bortenfor. Middelalderdelen er omkranset av en tørrmurt steinmur i middels høyde.

Dessverre holder kirken bare åpen et par uker midt på sommeren, og var stengt da vi kom dit. Det er likevel mulig å ta kontakt med menigheten for omvisning også utenom åpningstidene.

Finn fram til kirken

Giske steinkirke tilhører Giske sokn, i Giske kommune på øya Giske. Øya er forbundet med naboøyer med bru og undersjøisk tunnel, og med fastlandet ved Ålesund gjennom nye tunneler. Kirken ligger på sørenden av øya, er enkel å finne og har greit med parkering.

Les mer

Den som vil lese mer om Giske steinkirke bør konsultere Giske fellesråd, Kulturminnesøk, Kirkesøk, og Wikipedia. Robert Kloster har skrevet om «Kirkene i Borgundkaupangen og Giske kapell«. Øystein Ekroll sin bok «Med kleber og kalk» gir en oversikt over norsk steinbygging i middelalderen. Han står også bak flere andre bøker om norske middelalderkirker, så les videre på Nasjonalbiblioteket.

Har du interesse for middelalderens kirkebygg i Norge? Les videre på Sandalsand om både steinkirker, stavkirker og klostre, foruten hovedoppslaget om Religion.

Sandalsand har dessuten andre artikler fra Giske kommune og ikke minst Møre og Romsdal fylke.