Sandalsand Global >>
Vi skal på byvandring i Kristiansund, byen med fire land og et sund i mellom. Her er det mye å oppleve for den som vil.
Først litt kort om Kristiansund
Kristiansund kommune er hovedstaden på Nordmøre, det nordligste av de tre gamle distriktene i Møre og Romsdal. Antallet innbyggere i kommunen er drøye 24 000. Kommunen og byen er forbundet med resten av Norge gjennom broer og undersjøiske tunneler. Kommunesenteret, altså byen Kristiansund, huser de aller fleste innbyggere og består av et sund mellom flere øyer. Disse kalles «land»: Kirklandet (eller Kirkelandet), Innlandet og Nordlandet, samt Gomalandet som henger sammen med Kirklandet.
Det var rundt dette sundet at ladestedet Lille-Fosen vokste fram på 1600-tallet. Det fikk status som kjøpstad i 1742 og ble omdøpt med datidens kongenavn til Christianssund. Det var på den tid at byen ble stor. Trelasteksport, fiskeri og ikke minst klippfiskproduksjon var de dominerende næringer. Kristiansund var sentrum for klippfiskindustrien i et par århundrer, fram til andre verdenskrig. I vår tid er det olje og gass som holder liv i folk flest, foruten offentlig styre og stell, og ikke minst rollen som handelssentrum på Nordmøre.
Den som oppsøker norske byer på jakt etter gamle bygninger skal lete lenge i Kristiansund. Vi skal vite at i slutten av april 1940 ble Kristiansund utsatt for et firedagers nesten uavbrutt bombardement fra tyske fly, og omtrent hele byen ble ødelagt. Heldigvis gikk bare fem menneskeliv tapt, men om lag 800 hus ble ødelagt i brannene.
Kart over byvandringen
Kartet under viser hvor denne byvandring i Kristiansund går, med tykk rød strek. Den har også med et par steder utenfor vandringsruten, men inkluderer ikke alle severdigheter i kommunen. Da er det særlig fiskeværet Grip som mangler, så sjekk ut alle artikler fra Kristiansund for flere inntrykk.
Den røde streken med vår byvandring er på 3,3 km.
Innlandet og Nordlandet
Sandalsands besøk i juli 2021 var av relativt kort varighet, og tidligere besøk av enda kortere varighet. Derfor er beskrivelsen nokså kortfattet og inntrykkene ikke veldig omfattende. Likevel, vi valgte en varm sommerdag å ta Sundbåten mellom øyene. Det er jo en opplevelse i seg selv, for båten har gått skytteltrafikk mellom landene siden 1876. Vi startet på Piren på Kirklandet, for det var her vi overnattet på det ikke helt patente Scandic Kristiansund.
Første stopp var sør på Innlandet. Dette er det minste av «landene». Øya er forbundet med Kirklandet med bro, men har også et anløpssted for Sundbåten. Akkurat der finner vi også noe av Kristiansunds eldste bebyggelse, den som ikke brant ned i april 1940. Bydelen kalles underlig nok også for Tahiti, og her arrangeres det årlig en musikkfestival. Det ser nokså trivelig ut der på øya, og restauranter å oppsøke, men vi hadde valgt å følge båten med videre til neste stopp.
Neste stopp er også neste øy, Nordlandet. Den øya er den største av landene, men har ikke direkte forbindelse med Innlandet, men heller med resten av Kristiansund. Vi hadde heller ikke her funnet noen sterkt fristende grunner til å hoppe av båten. Derimot er Nordlandet kirke et landemerke som vi ser fra langt av sted, og ellers så det riktig idyllisk ut det vi så fra kaia.
Gomalandet og Vågen
Med det bar det videre med Sundbåten til Gomalandet. Her hoppet vi av før Sundbåten gjorde sin siste etappe tilbake til Piren på Kirklandet. På Gomalandet hadde vi nemlig et ønske om å oppsøke Klippfiskmuseet. Det holder til i et vaskekte fiskemottak og klippfiskanlegg fra gamle dager. Faktisk har Milnbrygga en historie tilbake til 1700-tallet.
LES MER: Klippfiskmuseet i Kristiansund
Det er her vår byvandring i Kristiansund til fots egentlig starter. Etter besøket på museet legger vi nemlig i vei, på bilvei, inn mot den vågen som danner grensen mellom Gomalandet og Kirklandet. Der inne ligger det et kaffebrenneri i handelshuset Patrick Volckmar. De innbyr til byens triveligste kafé innerst i Vågen, og å nyte en rykende fersk kopp av egenprodusert kaffe som er brent på kaffebrenneren fra 1870.
Her finner vi også en skatepark og starten på vandringen ut på Kirklandet. Vi kunne også valgt å spasert et par hundre meter i motsatt retning fra Vågen, for da kommer vi til Atlanterhavsbadet, et svømmeanlegg med flere bassenger.
Kirklandet
Kirklandet eller Kirkelandet er landet (øya) med flere kirker. Nordlandet har også sin, men ikke nok til å få dette navnet. Vi skal ikke oppsøke kirkene, men bare notere oss at dette er sentrum av Kristiansund. Her finner vi rådhus, parker, restauranter, kaier og det meste lokalbefolkning og turister har behov for.
Mellemverftet
Kirklandet er altså forbundet med Gomalandet i Vågen. Når vi vandrer utover langs kaien kommer vi veldig rask fram til Mellemverftet. Det er en utsøkt og ikke minst oppsøkt attraksjon i Kristiansund.
Mellemværftet ble i 2018 fredet av Riksantikvaren for å bevare det som et bygnings-, kultur- og industrihistorisk minne om skipsverft med bolighus på 1800-tallet. Navnet kom av at det lå mellom to andre verft. Det framstår i vår tid som temmelig autentisk slik det ble ført opp i årene 1887-1890. Det er en avdeling av Nordmøre museum og er i aktiv bruk til vedlikehold av seilende fartøy. Verftet har tre slipper som kan ta fartøy opptil 90 fot, og en verkstedbygning med maskinverksted og smie. Det store bolighuset var hjemmet til fire verftseiere og deres familier. Der finner vi også et snekkerverksted og en tømmermannshuk for bøkkeren.
Piren
Vi vandrer langs havna utover og passerer Kulturfabrikken, byens kulturhus med et par scener for ulike typer arrangementer. Lengre ute ligger Hurtigrutekaia, men vi skal til Piren. Her er det vi tar Sundbåten, og her kan vi være med Gripruta på tur til fiskeværet Grip, en strålende destinasjon med egen stavkirke.
LES MER:
På Piren finner vi flere kunstverk: Krigsmonumentet Minebøssa (Nils Fiske, 1962), selveste Klippfiskkjerringa (Tore Bjørn Skjølsvik, 1992) og Sildegutten (Tore Bjørn Skjølsvik, 2010). Det kan virke som det meste skjer og kan skje på Piren, for det er et yrende liv. Like innenfor ligger Rådhusplassen, og så har vi den brede Kaibakken som fører lenger opp i byen. Dit skal vi fortsette på vår byvandring i Kristiansund.
Opp i byen
Foran rådhuset ser vi nok et kunstverk, Flygende måser (Jaime Fernández Pimentel, 1962). Vi kan velge å gå rett fram, for da kommer vi til en todelt park, Nerparken og Øverparken. I den er det flere kunstverk, og parken(e) er et henrivende sted på jord. Vi kan også velge å kikke inn i sidegatene til Kaigata. Det noe eiendommelige gateløpet som skiltes med Gågata er imidlertid bortimot skål-tom, for nesten alle butikkene har avgått med døden. Det er et trist syn.
Da er det triveligere å merke seg de mange fargerike bygningene som byen smykker seg med. Det kan virke som man i gjenreisningen etter krigen ville vektlegge nettopp det, fargerikdom.
Ta også en tur bortom Biblioteket og plassen foran.
Flere opplevelser
Tilreisende med tid og fastboende som selvsagt har det, vil sette pris på å utvide sin byvandring i Kristiansund med naturopplevelsene vest på Kirklandet. Man kan velge å følge Havstien mellom klippene øst på øya. Framkommeligheten skal være litt ulendt, men utsikten god. Litt lengre inne finner vi også gode turmuligheter ved Vanndamman med utsiktspunktet Kringsjå. Området rundt det tidligere drikkevannsbassenget er gjort om til rekreasjonsområde med turveier og parkopplevelser for små og store.
Vi oppsøkte ikke disse, men tok en avstikker opp til utsiktspunktet på Varden. Her stod det fra gammelt av et tretårn som i 1892 ble avløst et murbygd tårn. Dette stod til 1976 før det ble erstattet av en kopi i 1983. Det handler om en gammel vaktplass. Med en høyde på 78 moh. kommer vi godt opp, og når vi i tillegg kan komme opp i tårnet blir 360-graders panoramaet helt enestående.
Les mer
Av eksterne sider skal vi kort bare nevne omtalene av kommunen på SNL og Wikipedia. Dernest har vi mye god turistinformasjon hos Fjord Norway, blant annet forslag til en annen byvandring i Kristiansund. Nordmøre museum har forslag til en vandrerute som de kaller «Byen slik den var«, og en annen som heter «Vågen rundt«. Den siste inngår også i fylkeskommunens Morotur.
Her på Sandalsand vil du klikke videre for flere artikler fra Kristiansund kommune og Møre og Romsdal fylke. Du vil finne en mengde tilsvarende beskrivelser fra vandringer i norske byer og tettsteder under overskriften Urbane fotturer.
