Sandalsand Global >>
Du kan løpe eller gå fort på turveien rundt Mosvatnet. Den er på bare 3070 meter. Noen ganger bør du bruke tid på natur- og kulturopplevelsene underveis. Her følger noen ideer til inspirasjon.
Opplevelser
Vannet er ikke veldig stort, det tredje største i Stavanger etter Hålandsvatnet og Stokkavatnet. Det er likevel stort nok til å romme en hel del opplevelser. Det er vakkert å gå her, og variasjonen er stor. Mosvatnet er en perle i Stavanger og er byens mest benyttede naturområde.
Dessuten er det stort nok til å kunne gi en real skøyte- eller skiopplevelse de vintrene gradestokken kryper ned under null mer enn et par uker. Da går hele byen over styr, og sportsbutikkene går tomme for skøyter i løpet av et par dager.
Når man ser ut på vannet, er det rart å tenke på at det kun er 3,5 meter på sitt dypeste, ikke all verdens dybde akkurat. Høyden over havet er 37 meter, flatemålet er på 497 dekar og turveien på knappe 3 km er nesten flat som en pannekake – så vet vi det.
Kart
Kartet under kan du utvide til full skjerm i ny arkfane, eller du kan zoome inn og ut og klikke på markørene for å få litt informasjon.
Røde markører er skulpturer eller annen kunstnerisk utsmykning av nonfigurativ art. Markører med Gul sol indikerer nips, eller figurative skulpturer. Blå stjerner er andre opplevelser eller spesielle severdigheter. Alle er nærmere forklart i teksten utover i denne artikkelen. Merk at Broken Column statuer (jernmennene, de rustne) er utelatt fra kartet, men de tre som ligger ved eller i nærheten av Mosvatnet er omtalt og inngår i runden. Se egen artikkel med kart over jernmennene. Se også artikkelen om skulpturvandring i Stavanger sentrum og den om skulpturer i bydelene.
Fra Mosvangen til Kunstmuseet
Vi starter denne vandringen på parkeringsplassen mellom Mosvangen og Tjensvoll gravlund. Campingplassen og det som er verdt å se der, kommer vi tilbake til mot slutten av rundturen. Vi går først inn i skogen i en vakker vinterstemning.
Det er høye, ranke trær som tårner over oss der turveien slynger seg sakte nordover dette strekket, fram mot Stavanger Kunstmuseum. Bildet over er tatt etter et nylig snøfall ved juletider. Ikke bare henger snøen fremdeles på trærne, men bakken er hvit og det er den veldig sjelden.
Vinterstid kan det være ekstremt skittent på denne delen av turveien, av fugleskitt. Noen kan til og med føle ubehag ved å gå her vinterstid når fugleskitten ikke kan trekke ned i jorda eller skylles bort av regnet. Årsaken til det er at denne delen av Mosvatnet er overnattingssted for opptil 12.500 kråker og 5.000 kaier, ja kanskje så mange som 30.000 av disse fjærkledde. De flokker innover hit i det det mørkner i desember, januar og februar, og slår seg til i trekronene under øredøvende skriking. Faktisk kommer kråkene fra omtrent hele Jæren, øyene i Boknafjorden og fra Strandalandet.
Et lite fristende drikkekar
På sett og vis får vi kveldstid en aldri så liten Hitchcock-stemning her i skogen.
Underveis passerer vi et drikkekar for tørste hester. Det ble hogget pent til i 1872 og sto nede i sentrum fram til Krigen. Jeg vet ikke om jeg ville latt mine hester drukket av akkurat dette vannet.
Vi kommer ut i åpningen på andre siden og kan se oss tilbake, sommerstid slik:
Stavanger kunstmuseum
Vi kommer nå fram til en serie med kulturelle opplevelser. De har alle sammenheng med den aktiviteten som skjer innenfor og utenfor denne kuppelformete glassfasaden.
Like innenfor kuppelen finner vi en populær liten kafe, samt salg av kunstbøker og kreativ pynt og husgeråd. Stavanger kunstmuseum er del av paraplyorganisasjonen MUST og har både faste og skiftende utstillinger innenfor kuppelinngangen.
Kunstmuseets faste samling består av 2500 objekter, hvorav de to meste kjente delene nok er maleriene til Lars Hertervig og Hafstensamlingen med åtte norske mellomkrigsmalere. Det er alltid interessant å avlegge de skiftende utstillingene et besøk, så ta deg god tid når du er her.
Les spesialartikkelen på Sandalsand om Stavanger kunstmuseum. Her og nå skal vi med et unntak holde oss utendørs.
Skulpturen «Broken Column», inne i Kunstmuseet
Dette er nummer 1 i serien av 23 helt like statuer utstilt på forskjellige steder i Stavanger sentrum. Dette er den statuen som står høyest i terrenget og lengst mot vest, men vi skal passere to til på denne vandringen rundt vannet. Alle 23 var ferdig utplasserte i 2003 og kunstneren heter Antony Gormley. Les om jernmennene i denne artikkelen.
Kunstmuseets skulpturpark
Jernmannen er del av Kunstmuseets skulpturpark som består av fire andre verk, alle plassert utendørs og like i nærheten av museumsbygget.
Skulpturen «Møbius»
Rett utenfor døren til museet finner vi dette 8-tallet eller vridde bronseformen. Den ble avduket i 1995. Museet forklarer den selv slik: «Et møbiusbånd er en gjenstand der en kan gå kontinuerlig fra den ene siden til den andre uten å gå over noen kant. Møbiusbåndet viser også at en remse papir kan ha både en side og en kant. Møbiusbåndet ble oppdaget av den tyske matematikeren og astronomen A.G. Møbius på midten av 1800 tallet.» Dermed er vi litt klokere. Kunstner er Aase Texmon Rygh.
Skulpturen «Skara Brae»
Dette kunstverket står også like nedenfor museumsinngangen. Museet forklarer skulpturen slik. «Skara Brae refererer til et kjent arkeologisk funnsted på Orknøyene, på vestsiden av Mainland. Ved å knytte skulpturen til et samfunn som eksisterte for 3000 år siden, inviterer kunstneren til dannelsen av mystiske assosiasjoner. Med sin plassering i Stavanger og en tittel knyttet til Orknøyene, markerer skulpturen også en kulturell forbindelse over Nordsjøbassenget.» Den kunsteren heter Bård Breivik og avdukingsåret var 1998.
Skulpturen «Barbarkvinnen»
Magnus Vigrestad utformet originalen til denne statuen tilbake i 1914. I dag finner vi den i Kristiansand. Derimot fikk Stavanger Faste Galleri en gipsmodell i 1965 og den ble grunnlaget for bronseavstøpningen som nå står utstilt i Mostunhagen. Magnus Vigrestad står bak flere andre statuer i Stavanger, les artikkelen om vandringene blant dem. Akkurat denne statuen har stått her siden 2004. Hva navnet kommer av, tier historien om. Det er bare å legge til at kvinnen ser alt annet enn barbarisk ut.
Skulpturen «Stele for Stavanger»
Vi er kommet til året 2009 og et kunstverk kommunen bestilte av kunstneren selv, Jan Groth, i forbindelse med hans 70-årsdag. Den 9 meter høye, 900 kg tunge, rette søylen ble bygget for å stå nettopp her. Fascinerende. Museet har forøvrig flere andre verk av Groth, innendørs og i magasin.
Opplevelser ved Tjensvollkrysset – Mostun
Det er altså Kunstmuseet som er ansvarlige for de kulturelle innslagene i denne delen av parken. Variasjonen er flott, men det må også knyttes noen ord til andre opplevelser vi møter her på denne delen av ferden rundt Mosvatnet.
Mostun
Navnet har faktisk ingenting med Mosvatnet å gjøre, til tross for at sykehjemmet heter Mosheim og campingplassen heter Mosvangen. Mostun er oppkalt etter den første eieren. Boktrykker Arnt Moe hadde dette som sitt landsted fra 1867. Kommunen kjøpte bygningene på eiendommen og 15,5 dekar rundt i 1915. Etter den tid har det fungert som kafé, klubblokale for idrettslag, og er nå utleid som utstillings- og aktivitetsenter for Naturvernforbundet, Norsk ornitologisk forening og Norsk botanisk forening. Les mer. Ved siden er et nyoppført hus, Inge Steenslands hus, som også inngår i det som nå benevnes Mostun natursenter.
Denne delen av nåværende Stavanger lå langt ute på landet. Stavanger fikk opparbeidet Mosvatnet som sin drikkevannskilde på slutten av 1800-tallet, men det skulle drøye enda noen år før byen fikk utvidet sine grenser til å omfatte deler av Storhaug, Våland og altså Mosvatnet. Det skjedde i 1905.
Denne grensebauta nummer 30 finner vi ved kunstmuseet. Det er flere andre tilsvarende langs vestre og sørlige delen av Mosvatnet og viser hvor langt byen strakk seg i 1905. Les om, og se alle grensesteinene i Stavanger.
Renseparken og Tjensvollkrysset
Vi er nå kommet til en kommunal park-teknisk stolthet, nemlig Renseparken. Mosvatnet renner ut i Breiavatnet, men det vises ikke andre steder enn i Kannikbekken nede ved Teateret. Tilsiget til Mosvatnet er i hovedsak Madlabekken som også løper i rør. Her i det nordvestre hjørnet har man anlagt et renseanlegg som bruker naturmetoder i form av dammer for å rense tilsiget av næringsstoffer til Mosvatnet. Da man bygget det nye Tjensvollkrysset for få år siden fikk man også stoppet tilsiget fra den gamle fyllplassen på Lassa.
Dette gjør at det grunne Mosvatnet forblir et levende sted for fisk og fugler. Ikke desto mindre får vi langs deler av vannet inntrykk av å stå i en mangrovesump. Store deler av Mosvatnet er utilgjengelig å komme ned til, og bading er selvsagt sterkt å fraråde. Det gjør at vannet opprettholder et aktivt fugleliv året rundt.
For at menneskene også skal ha et utbytte av det, har kommunen i nyere tid lagt vekt på det man kaller siktlinjer, det å rydde vegetasjonen fra turveien helt ned til vannet, og holde den nede. Siktlinjene har vært særlig viktige å få etablert i retning av det røde silhuset i nordøst, og skulpturen Bølge i sørøst (se lenger nede på denne siden.)
Tjensvollkrysset
Den som vil, kan nå gå opp i Tjensvollkrysset (med sin elegante rundkjøring) og skue vestover. Her lå en gang et lite tjern. En tegnelærer ved Kongsgård, Bernhard Hanson, kjøpte i 1860 opp 30 dekar her og lot bygge det våningshuset i mur vi i dag kjenner som Hansons Minde. Gå gjerne over veien for å ta en kikk på det. Kommunen kjøpte også denne eiendommen i 1915. Idag holder Idrettsrådet til her, men lokalene leies også ut til arrangementer. Les mer.
Ønsker du en omvei før du leser videre, eller noe å lese etterpå? Da skal du vite at foran inngangen til Hansons Minde, er det nedfelt en snublestein. Hva det er, kan du lese om i denne artikkelen.
Langs Madlaveien
Denne delen av turen fortsetter imidlertid med en rekke kulturelle perler i form av skulpturer og bautaer på begge sider av Madlaveien.
Treningsapparater
Noe lenger borte er der også en, ved første blikk, forunderlig installasjon. Det er ikke et kunstverk, men det kan kanskje sies å være det også. Det handler om treningsapparater under paraplyer. Her kan alle komme for en gratis strekk, bøy og løft.
På dette tidspunkt i vår vandring svinger vi brått ned mot vannet, ut på den lille gresskledde odden som ligger her. Nesten helt nede i vannkanten finner vi en gruppe steiner, og…
Skulpturen Årvåken
Dette er en ung jente, som sitter med rak rygg på toppen av stor stein. Hun har en fugl på hodet og skuer utover vannet. Statuen ble satt opp i 1981. Kunstneren heter Hilde Mæhlum.
Vi beveger oss så tilbake til turveien, og passerer en grillhytte på veien. Her kan den som vil komme med piknikutstyret sitt og stelle seg selv.
Vi fortsetter vår vandring et stykke på hovedturveien litt lenger bortover. Mens vi har vannet på høyre hånd, har vi på venstre side et helt åpent stykke land kun dekket av gress. Det er ganske tett med trær ut mot Madlaveien her, men vi tar peiling på en bestemt liten klynge på andre siden av gresset.
Texaslunden
Det er et litt pussig navn på dette stedet. Ganske tett inntil Madlaveien og tilbaketrukket fra den store gressflaten i nordre enden av Mosvatnet finner vi to trær som til sammen skal danne en liten lund. Navnet har den fått fordi trærne ble donert av Stavangers søsterby Houston/Galveston i Texas. De stammer fra Moody Gardens i Galveston, ifølge tavlen som er festet til en stein. Årstallet er 1990.
Skulpturen «Skulptur i betong»
Kloss inntil Texaslunden finner vi dette kunstverket fra 2000. Kunstneren er Kjell Åsnes. Det kan se ut som et brettspill, eller krukker på et kors.
Når vi er kommet så langt på turen, er vi nødt til å krysse den sterkt trafikkerte og vide Madlaveien for å se neste gruppe av severdigheter.
Avstikker over til Mosvannsparken
Heldigvis er det en gangbro bare drøye hundre meter videre fra Texaslunden, og vi kommer nå over til Mosvannsparken. Dette er et liten skog klemt mellom Eiganesveien og Madlaveien. Her skal vi se på tre monumenter, og det gir oss anledning til å vandre et godt stykke bortover på de turveiene du ser avbildet under.
Den første skulpturen vi kommer til får blomster og kransenedleggelse hver 17. mai. Ellers er det pent opparbeidet også ellers i året.
Skulpturen «Frihetsmonumentet»
Dette er et minnesmerke over de 196 fra Stavanger som falt under den 2. verdenskrig. Inngravert i granittsokkelen står det «De satte livet inn 1940 – 1945 for frihet og fred.» Skulpturen ble satt opp i 1952 og viser en mann og en kvinne. Hun holder et lite barn i sine armer. Kunstner: Ottar Espeland
Skulpturen «Cornelius Middelthon»
Middelthon var konsul og sentral person i Stavangers utvikling fra slutten av 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet. Statsråd, stortingsrepresentant, forretningsmann og svært engasjert i kulturelle organisasjoner – noe som ga ham St. Olavsordenen. Les artikkelen om ham.
Portrettet og minnetavlen er festet til en bautastein av granitt. Det hele ble finansiert og satt opp av Rogaland skoglag i 1937, et lag Middelthon var en av grunnleggerne av, og mangeårig formann i. Kunstneren er ukjent og bautaen står litt anonymt inne i skogen, dog ganske nær veien.
Skulpturen Broken Column, Mosvannsparken
Lenger borte i skogen møter vi en ny jernmann. Han står nær Eiganesveien og kikker i samme himmelretning som alle de 22 andre skulpturene i serien gjør. Kunstverkene ble ferdig utplassert i 2003 og er utformet av Anthony Gormley.
Fra Madlaveien til Bokkaskogen
Vi krysser nå tilbake over Madlaveien på samme gangbro som sist og fortsetter langs turveien. I denne enden av vannet er det vi kommer tettest på dette nesten ikoniske bygget i Stavanger, det røde silhuset noen meter fra land.
Denne pumpestasjonen, eller silhuset, har vi hatt stående i Mosvatnet siden 1868. Den store bybrannen på Holmen i 1860 hadde vist at byens vannforsyning var for svak, og man satte igang med å utvikle Mosvatnet som vannkilde. Vannet begynte å renne nedover fra 1866 av. Den funksjonen hadde Mosvatnet helt fram til 1931 da Stokkavatnet tok hele byrden.
Lekeplass
For dem som har barn, eller selv vil føle barnet i seg, er det her i nordøstre enden av vannet satt opp noen lekeapparater. Prøv balanseevnen her før du fortsetter.
Vi har nå to valgmuligheter. Ruten tar deg med inn gjennom det trivelige boligområdet ved det som kalles Bokkaskogen, den enden av Eiganes som ligger «nedenfor» Madlaveien. På andre siden av boligområdet, helt inntil enden av Motorveien finner vi Kiellandsmyrå og den tredje og siste jernmannen på denne vandringen. Der ligger en idrettsplass her, men var opprinnelig som navnet tilsier, ei myr. I likhet med flere andre slike områder i Stavanger, var den tidligere også i bruk som kommunal fyllplass. Et annet eksempel er Lassa.
Skulpturen «Broken Column», Kiellandsmyrå
Også denne jernmannen er del av kunstprosjektet fra 2003, hvor den britiske kunstneren Anthony Gormley stod modell for sine egne figurer. Akkurat som ham er de 195 cm høye. Les mer om kunstprosjektet her.
Det er vakkert å gå i Bokkaskogen under de store bøketrærne, mange av dem med inskripsjoner av godt gammelt merke. Når vi kommer lengre bortover vil det være flere stiskiller. Hovedveien fører oss imidlertid tettest mulig langs vannet til vi kommer ut av skogen og over i et åpnere landskap. Her møter vi på det neste kunstverket på denne vandringen.
Langs vannet til Mosvangen camping
Skulpturen «Bølge I»
Like ved den passasjen som skiller Mosvatnet fra et tilsynelatende lite tjern innenfor, opp mot Motorveien, finner vi to store steiner formet som en T. Steinsorten er larvikitt, og kunstverket har stått her siden 1981. Dersom du leter etter en bølge, slik navnet antyder, kan du kikke mellom steinene. Kunstneren er Marit Lyckander.
Vi går videre oppover den eneste lille stigningen på denne turen, overgangen til Vålandskogen og videre opp til Vålandstårnet. Dit skal ikke vi, men vi kikker ut mot den lille fugleholmen i Mosvatnet. Man kan jo undre seg over hvordan det er der ute, innimellom det yrende fuglelivet som utspiller seg særlig i hekkesesongen. Jeg har da vært der, men det var på en vinterlig skøytetur.
Veiutbyggingen i området har medført at overgangen til Vålandskogen er blitt bred og innbydende. Motorveien er lagt i en kulvert med et grøntområde på toppen.
Vi er straks ved slutten av denne turen rundt Mosvatnet. For å gjøre det hele mer vinterlig igjen, kan vi legge inn et flott bilde fra en nydelig vinterdag. Også det er tatt ved denne søndre delen av Mosvatnet.
Mosvangen camping
Vi kommer så fram til Stavangers eneste campingplass, Mosvangen. Her er det både telt og bobiler å finne på sommerstid, de gamle særpregete hyttene står for fall, og der er et vandrerhjem like oppi bakken som har åpne dører.
I 2017 åpnet byens nye utendørs offentlige bad her. «Gamlingen» lå tidligere nærmere byen og på andre siden av motorveien. Nå ligger det her og er blitt veldig flott. Foran bassengene står skulpturen Bubblor av Annika Oskarsson.
Like innenfor bryggen nede ved vannet finner vi en stor stein. Med nesten uleselig skrift står det her å lese «Arbeidsfylkingen 1934». Den er satt opp til minne om dette:
Strekningen langs Mosvatnet fra campingplassen til Kunstmuseet ble kalt «Selvhjelpsveien» da den ble opparbeidet i årene 1925-1934 av nødsarbeidere. Det var dårlige tider i landet som kjent, men lønna på 90 øre dagen var nok likevel bedre enn ingenting for de arbeidsledige ungdommene som var målgruppe for tiltaket.
Tidligere gikk vi opp Mosheim sykehjem og gledet oss over en mor-barn-skulptur av Irma Bruun Hodne. Sykehjemmet er imidlertid nedlagt og skulpturen fjernet. Jeg vet ikke om den er satt opp annet sted.
Praktisk
Dersom du kommer med bil, er det parkeringsplasser over veien fra Kunstmuseet eller ved Gravlunden ved Mosvangen. Ellers ligger Mosvatnet praktisk talt midt i byen, og godt tilgjengelig både med kollektivtrafikk, på sykkel eller til fots.
Naturvernforbundet har skrevet en kort artikkel om Mosvatnets historie. Erling Jensen har også det. Aftenbladet har samlet mye informasjon om Mosvatnet og har også laget en film på ni minutter som viser sykling rundt vannet gjennom et helt år.
Jeg har forresten brukt navnet Mosvatnet, men mange foretrekker Mosvannet. Smak og behag.
Les om andre urbane fotturer på Sandalsand, og framfor alt den omfattende artikkelen om «Vandringer blant nips og annen kunst i Stavanger«. Den omhandler skulpturer og slikt i Stavanger sentrum. Jernmennene er vist fram i egen artikkel, og det samme er hva vi finner i bydelene.
Finn også andre fotturer på Sandalsand, og let deg fram blant alle artiklene fra Stavanger. La meg særlig trekke fram turene rundt alle byens vann, eller innsjøer: Store Stokkavatn, Hålandsvatnet, Mosvatnet, Lille Stokkavatn, Vannassen, og Breiavatnet. I tillegg har vi lille Hindalsdammen på Hinna og Bergåstjern ikke langt fra Vannassen, men de teller liksom ikke.
Bildesamling
Helt til slutt noen flere naturbilder.
