Sandalsand Global >>
Fra 800 år siden valfartet godtfolk til Fana kirke for å bli leget av det hellige og undergjørende sølvkrusifikset. Deretter kastet de sine krykker på Krykkjehaugen like ved. Krykkene ble brent etter reformasjonen, men kirken står der ennå, om enn ikke helt slik den ble oppført rundt 1150.
Bakgrunn
Sagnet om det legende krusifiks knytter hen til historien om to brødre, en av dem blind, som fisket opp et sølvkors av sjøen utenfor Fana. Den blinde rørte ved korset, og fikk synet tilbake. Selvsagt brakte de korset til kirken og snart begynte ryktene å spre seg. I 1220-årene ble det opprettet et hospital ved siden av kirken. Faktisk fortelles det at prest Peder Simenssen i 1546 brant seks hestelass med krykker og staver innsamlet på Krykkjehaugen. Dette var like etter reformasjonen og den slags pilegrimsvandringer var nå ikke lenger lovlige.
Det er kanskje ikke underlig at da paven velsignet kirken, omtalte han den som Det hellige kors’ kirke. Vi kan kanskje legge til at denne aktivitet også var kjent flere andre steder i landet. I Røldal hadde man en lignende legende funngjenstand å berette om, og der fortsatte de forbudte helgenvandringene til like inn på 1800-tallet. I Fana ble korset fjernet omkring 1620 av lensherren på Bergenhus, men skipet som førte korset bort sank. Sies det.
Opplevelser
Fana kirke er en stor kirke, i langplan, og rommer i dag 450 sitteplasser. Koret er noe smalere enn skipet. Første omtale i skriftlige kilder er fra 1228, men de nedre murdelene og rundbueportalen mot sør vitner om en tidligere oppføring, og derfor har fagfolk landet på det runde år 1150. Den har ikke alltid sett ut som i dag. Likevel, den har beholdt sitt romanske utseende. Kong Håkon V gjorde i 1303 kirken om til et av landets 14 kongelige kapeller. (To andre kirker står igjen av disse kapellene, nemlig Sørbø og Avaldsnes.) Kongen ga trolig koret to store gotiske vinduer i grindverk.
I middelalderen var der også et tårn mot vest, men etter en brann i 1644 fikk kirken en tårnrytter av tre over vestgavlen. I 1870 bygget de kirken om, slik man gjorde med en mengde kirker landet over på den tiden. Skipet ble forlenget og det ble satt inn fire store vinduer. Kirken fikk et våpenhus med tretårn over. Også i 1926-27 ble det gjennomført ombyggingsarbeider. Interiøret er fra de siste 150 år.
Kirken med landskapet omkring er Bergen kommunes tusenårssted.
Det er et mektig bygg som reiser seg høyt over hodene på oss når vi parkerer like nedenfor. Natursteinene er til dels grovt hugget og ikke spesielt store. Vi ser at det rundt vinduene og portalene at at de jobbet med siden middelalderen. Jeg kom bare på et kort besøk og fikk vandret litt rundt kirken. Det er interessant at menighetssenteret på andre siden av kirkegården, har lignende naturstein.
Dessverre fikk jeg ikke kommet inn i kirken.
Bildesamling
Her ser du bilder fra Fana kirke.
Praktisk
Vi er i Fana sør for Bergen sentrum. Bilfarende kommer hit på E39 ut av sentrum, videre på Fv580 til Lagunen og deretter Fv546. Kirken er lett synlig når man nærmer seg. Derimot er der ikke tilgjengelig informasjon om når den er åpen. Sjekk menighetens nettside.
For den som vil vite mer om Fana kirke kan jeg nevne mine egne kilder: Kirkesøk, Kunsthistorie, Kulturminnesøk, Wikipedia, og Grind. Standard oversiktskilde for denne type bygninger er Øystein Ekrolls Med kleber og kalk: norsk steinbygging i mellomalderen.
Denne artikkelen er en av mange innen kategorien Religion her på Sandalsand. Du vil finne at flere av artiklene omhandler middelalderkirkene i Norge, både de stavbygde og steinkirkene. Dessuten vil du kunne finne en stor samling artikler fra Bergen. Bare et par-tre kilometer mot nord finner vi Hordamuseet med spennende opplevelser.
