Gamle steinbroer i Rogaland (6) Haugalandet og indre Ryfylke

Vi skal i denne artikkelen oppsøke 11 gamle steinbroer på Haugalandet og indre Ryfylke  fra 1800- og tidlig 1900-tall.

Bli kjent med broene

Her i denne artikkelen om gamle steinbroer på Haugalandet og indre Ryfylke avsluttes historien om de gamle steinbroene i Rogaland. Vi har tatt for oss en passe dose broer i hver artikkel, og lagt til rette for at broene i hver artikkel kan besøkes som en dagstur med bil. Bakgrunnen er at steinbroene er altfor oversette severdigheter, og det finnes svært lite informasjon om dem på internett. Dessuten er bilturen fra bro til bro en strålende mulighet til å bli kjent med Rogaland langs bilveien, og oppsøke andre severdigheter samtidig. Artiklene har derfor lenker til andre oppslag her på Sandalsand.

Les introduksjonsartikkelen før du går videre.

Nederst på den siden du nå leser, finner du et detaljert kart og en rekke bilder av de omtalte broene.

Steinbroer i indre Ryfylke (Sauda og Suldal)

Den gamle industribyen Sauda er verdt et besøk i seg selv, og vi starter vår broferd et lite stykke oppover i dalen. Få en oversikt over alle artikler fra Sauda.

Hølland bro, Sauda

Her braker Høllandsfossen nedover Nordelva og her hvelver Hølland bro seg i et spenn på 10 meter. Bredden på broen er 2,5 meter og byggeåret var 1860.

Vi følger elva oppover fra Sauda sentrum og kan ikke unngå å legge merke til buen som kommer fram oppe i bakkene, på høyre hånd. Parker i veiskulderen, for dette er ikke en bro du kan kjøre over. Jeg har ikke vært her ofte nok til å konkludere om det alltid renner like friskt her under, men det kan nesten virke slik sommerstid. Enten du står oppe på veien, går over broen og kikker ned i slukten under, eller går trappene helt ned på høyre elvebredd, vil du finne en praktfull utsikt.

Slik sett gir fossefallet at forsterket inntrykk av broen, men den framstår høy og elegant i sin egen rett. Et fortryllende eksemplar av arten.

Nes bro, Sauda

Vi kjører Fv520 utover Saudafjorden og passerer om ikke lenge Saudasjøen. Like før vi kjører inn i tettstedet kommer denne gamle hvelvbroen opp på venstre hånd. Den ble bygget så langt tilbake som i 1873 i to spenn. Lengden var 16 meter og bredden 3,9 meter over Neselva.

Broen gir et tiltalende inntrykk der den nå ligger som del av det offentlige gang- og sykkelveinettet. Derimot sitter buldringen fra Hølland fremdeles i ørene, og dermed fortapes inntrykket noe.

Vi skal videre sørover. Det er flott å kjøre høyt og fritt videre over Saudafjorden, på Dollarveien. Et par høydepunkter fortjener omtale:

For det første har Vegvesenet gjort Svandalsfossen om til et attråverdig stoppested utover. Broen er ny, men hele anlegget rundt er stilig bygget opp og veldig bra tilrettelagt for å kunne nyte et av Rogalands flotteste fossefall. (Hvis du klikker på bildet her vil du se at gamlebroen ser mistenkelig ut som en gammel steinbro, men ikke nok til å komme inn på Vegvesenets «offisielle» liste over gamle steinbroer.)

For det andre har vi Jonegarden på Hustveit, et gammelt gårdstun som nå er overtatt av Ryfylkemuseet. Noen få kilometer etterpå kommer vi til Suldal kommune og neste steinbro. 

Vi fortsetter jakten på gamle steinbroer på Haugalandet og indre Ryfylke. Nå er vi altså kommet inn i Suldal kommune, og den delen som dekker motsatt side av Saudafjorden fra der kommunen ellers er lokalisert. Slik var det med tidligere tiders kommunikasjonsmønstre, de dannet grunnlaget for trekke opp administrative grenser. Det var altså lettere å ro over fjorden til Sand enn å dra innover fjorden til Sauda.

Ås bro, Suldal

I alle tilfeller spenner det seg her en gammel bro innenfor den nye. Det er Åselva som krysses, en ikke altfor vilter elv som tømmer seg i Saudafjorden. Broen er bygget i ett spenn på 15 meter og med en bredde på 5,2m. Det skjedde så seint som i 1925.

Det går ganske greit å kjøre til sides for hovedveien og parkere. Derimot er det ikke lett å komme til for en god kameravinkel. Til det er det altfor overgrodd rundt om.

Tysseland bro, Suldal

Vi er enda ikke kommet ut Saudafjorden, men nærmer oss Ropeid der vi fremdeles kan ta ferje over til Sand, eller følge Rv46 innover Haugalandet. Det er sistnevnte vi skal ta. Her finner vi aller først over Tysselandselva en enhvelvet bro fra 1931, den yngste av de over førti som omtales i denne artikkelserien.

Lengden er på hele 25 meter og bredden på 4,9. Merk at i motsetning til Ås steinbro, går hovedveien fremdeles over Tysseland. Det er kanskje ikke rart, for den ser aldeles ikke ut som andre gamle steinbroer på Haugalandet og indre Ryfylke. Vi er nok over i en annen tid, en moderne tid, der hvelvingsteknikken for så vidt ble anvendt, men der resultatet framkom gjennom armert betong. Broen tas med i listen her pga. at Vegvesenet trekker den fram i sin presentasjon.

Når det er sagt, kan vi like godt ta med en bro langs Saudafjorden som ikke framkommer i mitt kildemateriale. Det gjelder broen over Sagbekken. Vi ser at forstøtningen på sidene er av pent lødd stein, men dekket er betong. 

Steinbroer i Vindafjord

Dette er en biltur til gamle steinbroer på Haugalandet og indre Ryfylke. Vi er ferdige med Saudafjorden og denne delen av Suldal kommune. Vi skal nå få oppleve tre broer i Vindafjord kommune, innerst på Haugalandet. De ligger nesten som perler på en snor langs Rv46.

Skjølja bro, Vindafjord

Skjøljavatnet er et idyllisk vann under høye fjell. I sør løper den ut i Skjøljabekken som går nokså slakt ned mot fjorden. Her farer bilistene forbi i høy fart på en ny fylling og ny bro. Den observante vil mot sør kunne se gamlebroen.

Den er likevel ikke så veldig gammel, kun fra 1921. Med en hvelving i ett spenn har broen en lengde og bredde på hhv. 15m og 7m. Dersom vi bare sjalter ut sanseinntrykkene fra bilveien der oppe, vil vi få et godt inntrykk av Skjølja bro. Takk til veimyndighetene for at de tar vare på disse klenodiene for oss.

Imsland bro, Vindafjord

Vi kommer nå til denne artikkelens vanskeligst tilgjengelige bro. Ja, faktisk den som er minst tilgjengelig av samtlige broer i artikkelserien. Dersom du zoomer inn på kartet nederst på siden, vil du se en liten avkjørsel fra hovedveien litt sørøst for broen. Den er skiltet med blindvei, men var det ikke. Vi kjørte inn og havnet på en meget gammel vei, sikkert den opprinnelige, og fulgte den forsiktig framover. Her går det ikke an å kjøre fort, og i realiteten er det en turvei.

Det er ingen forbudsskilt satt opp, men min anbefaling er likevel kjøre fram fra motsatt ende og parkere i bondegården like overfor (vest for) broen. Spaser rundt svingen og ned.

Hvelvingen i ett spenn over Imslandselva ble bygget i 1916 i en lengde på 16 meter og bredde på 2,5. Broen går ganske høyt over elva under, og det er svært vanskelig å komme til for å ta bilder – særlig sommerstid. Adkomsten og synet av broen gir imidlertid et særdeles positivt totalinntrykk.

Gjerde bro, Vindafjord

Det er ikke lange veien videre innover Rv46 før vi passerer Gjerde bro. Den ligger som vi ser på kartet, kloss i hovedveien. Sving inn på parkeringsplass like før broen. Også Gjerde bro er fra 1900-tallet, nærmere bestemt fra 1901. Den ble bygget over Sagbekken i ett spenn, med en lengde på 10 meter og bredde på 3,7.

Med sine stabbesteiner ser den riktig så stilig ut, og den er lett å komme til.

Steinbroer ytterst på Haugalandet

Vi skal nå gjøre et langt hopp videre på ferden langs gamle steinbroer på Haugalandet og indre Ryfylke. Ryfylke og indre Haugalandet er tilbakelagt og vi har igjen fire broer i Haugesund og på Karmøy. Kommer du fra Vindafjord som beskrevet over, må du nå ta peiling på E134 gjennom Haugesund og nordover på Rv47 mot Sveio og Vestland fylke.

Søravåge bro, Haugesund

Vi skal til fylkesgrensen mellom Vestland og Rogaland, hvor de respektive kommunene heter Sveio og Haugesund. Her parkerer vi litt sør for broen, oppe i bakken, og går ned til Søravågelva. Elven renner mellom Kallandsvatnet og Viksefjorden.

Der må vi klatre litt ned i skråningen på vestsiden av broen før vi svakt skimter den hvelvete steinbroen dypt der inne. Den ble bygget i 1896 i en lengde av 15 meter og bredde på 2,6. Det er det ikke lett å se i dag, for nyere utbygging av bilvei, og gang- og sykkelvei ved siden av, har skamfert gamlebroen.

Veldig synd. Ingen ting vises på andre siden av veien forresten. Dette er det eneste vi får med oss av Haugesund i denne omgang, bortsett fra kjøreturen gjennom byen og over broen til Karmøy. Få en oversikt over alle artikler fra Haugesund.

Bø tunnelbro, Karmøy

Nå skal vi oppleve noe som både er helt unikt, og som nesten er unikt. Vi har nemlig tatt Rv47 sørover fra Sveio, gjennom Haugesund og over Karmsundbroen på E134. Her kjører vi sørover et stykke til Bø. Sving av til høyre ved Bø ungdomsskole og parker på industrianlegget nedenfor. Her må du klatre for å komme ned i skråningen og oppnå den utsikten som framgår av bildet over.

Bø tunnelbro er en tunnel. Det unike er at den ble bygget i 1871 for å gå tørrskodd gjennom, ikke for å føre vann som de andre gamle steinbroene i fylket. Den ble dessuten bygget med tegl i hvelvingen på 20 meters lengde og 5 meters bredde. Det er det bare Høyland bro i Sandnes som ellers har.

Årsaken til alt dette er at tunnelen ble brukt til å frakte leire på en trallebane vest for riksveien, ned til teglverket ved Karmsundet.

Øvre Brekke bro, Karmøy

Vi får med oss to lekkerbiskener helt til slutt. De løper begge over Brekkeelva, men ble bygget til ulike tider i betjeningen av hovedveien mellom Kopervik og Åkrehamn. Dagens hovedvei kalles Rv47 og går mellom de to gamle broene.

Navngivingen er litt pussig, for elva løper nedover fra Nedre til Øvre Brekke bro. Nok om det. Vi starter like godt inn i boligfeltet ned fra Rv47 og kjører så langt vi har mulighet til. Herfra er det sykkelvei eller kun adkomst til eiendommene. Uansett får vi øye på et nydelig eksemplar av 1800-talls steinbro.

Øvre Brekke bro ble bygget i 1871 av Ole Rasmus Snekkerlien fra Dovre som ledd i omleggingen av hovedveien mellom Kopervik og Åkrehamn. Lengden er på 8 meter og bredden på hele 5,3.

Nedre Brekke bro, Karmøy

Etter å ha kjørt tilbake gjennom boligfeltet og opp på Rv47 igjen, kommer vi til første avkjørsel mot venstre. Litt lenger framme ligger et ekte klenodium blant Rogalands gamle steinbroer, kanskje den mest billedskjønne av dem alle.

Den svakt gotiske hvelvingen i ett spenn går over Brekkeelva i en lenge på 14 meter og bredde på 3,7. Den er ikke engang asfaltert eller med betongdekke på toppen. Her går du på gress og lyng helt i ett med terrenget rundt.

Broen ble bygget så tidlig som i 1845 av Helge Mosen Dagsland fra Bokn, som et ledd i den eldste kjente kjøreveien fra Kopervik til Åkrehamn. Les flere artikler fra Karmøy.

Det var det, vi er ferdige med alle broene i Rogaland.

Disse bildene kan klikkes på og forstørres:

Finn fram (kart)

Broene på denne ruten mellom gamle steinbroer på Haugalandet og indre Ryfylke inngår i kartet under, sammen med de andre broene. Kartet egner seg veldig godt til en eller flere bilturer. De ligger alle like ved hovedveiene og har dermed en universell tilgjengelighet.

Inntegnet kjørerute er på 137 km, anslått til 2,5 timer. Du vil finne mer å se her omkring. La meg derfor henlede oppmerksomheten på miniserien om en biltur rundt Boknafjorden på to dager. Les artikkel 1 fra Skudeneshavn til Sauda, og les artikkel 2 fra Sauda til Stavanger. Den gang var forfatterens oppmerksomhet omkring steinbruer sørgelig lite bevisst.

Du kan åpne kartet i eget vindu/fane og skrive det ut separat. Eller du kan zoome deg inn og ut her og nå.

Les mer

Hovedkilden til denne artikkelen er Svein Magne Olsen sin bok Bruer og brubygging i Rogaland (1988) og hans katalog over verneverdige broer rundt om i Rogaland. Jeg tar ikke med alle broene omtalt i boken, men begrenser meg til steinbroene. I tillegg har jeg omtalt enkelte andre som ikke er nevnt i boken. Det er få som har vært opptatt av de gamle steinbroene i Rogaland, i det minste slik at det etterlater skriftlige spor. Håpet er at denne artikkelserien kan bidra til at det snur.

Artiklene i denne serien om gamle steinbroer i Rogaland:

(1) Introduksjon

(2) Dalane: 8 broer i Lund, Sokndal og Eigersund

(3) Hå og Eigersund: 9 broer

(4) Jæren:  9 broer i Time, Sandnes og Gjesdal

(5) Ryfylke: 5 broer i Forsand, Strand og Hjelmeland

(6) Haugalandet og indre Ryfylke: 11 broer Sauda, Suldal, Vindafjord, Haugesund og Karmøy (DENNE artikkelen)