Kistefos-museet er et museum som kombinerer et stykke norsk industrihistorie, samtidskunst og en omfattende skulpturpark. Det er historisk sus over det gamle fabrikkanlegget ved Kistefossen. Vi kan i dag vandre gjennom hallene, og nyte samtidskunst i en kunsthall, et kunstmuseum og ute i en vakkert utformet skulpturpark.
Bakgrunnen
Det var i 1889 at industrigründer og konsul Anders Sveaas etablerte A/S Kistefos Træsliberi. Han hadde kjøpt eiendommer til en fabrikk og fallrettighetene til Kistefossen i Randselva, den som få kilometer lenger oppe renner ut av Randsfjorden.
Allerede året etter startet produksjon av tremasse. Fossekraften ga strøm både til fabrikken og boliger rundt, men det var et sinnrikt system som ledet vannet inn i og gjennom fabrikken, som først drev maskineriet.
Tømmeret som ble slipt og gjort om til tremasse til bruk i papirproduksjon, var i stor grad fra egne skoger i Land. Det ble trukket over Randsfjorden og fløtet ned Randselva til Kistefoss. Der ble den ferdigproduserte massen ballet og fraktet med taubane til Sandsmoen ved Randsfjordbanen. Det meste gikk til eksport.
Da Træsliberiet startet sin produksjon i 1890 var det femti andre tresliperier i landet. Kistefos oppnådde raskt en sterk lønnsomhet og benyttet inntjeningen til både å utvide fabrikken og til store skogoppkjøp. Mellomkrigårene fra 1921 og fram til produksjonstoppen ble nådd i 1939, var slitsomme. Sviktende markeder og sterke arbeidskonflikter gjorde at bedriften etter hvert måtte legge inn årene.
Omdanningen av anlegget
Driften holdt det gående fram til 1955. Anlegget ble solgt, tremasseproduksjonen først, deretter kraftproduksjonen. I 1993 kjøpte Christen Sveeas tilbake fabrikkanlegget og eiendommene etter sin farfar. I dag eier han det sammen med et trettitalls andre aksjonærer. Med statlige bidrag foresto eierselskapet fram til 2010 en vidtgående istandsetting av anlegget. Siden 1999 har det vært leid ut til stiftelsen Kistefos-museet for en symbolsk sum på langsiktig kontrakt. Det er også Sveeas sine skulpturer vi finner utstilt i parken rundt anlegget, så vel som inne i selve fabrikkbygningen.
Kistefos Træsliberi får og har fått støtte over statsbudsjettet til vedlikehold og istandsetting. Her er hva Riksantikvaren skriver om grunnen til det: Formålet med Kistefos Træsliberi i bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner er å sikre en representant for den mekaniske treforedlingsindustrien fra siste del av 1800-tallet og utover på 1900-tallet.
Opplevelsene i skulpturparken
Det er skulpturparken vi først støter på når vi har spasert de hundre meterne ned bakken fra parkeringsplassen. Det var én skulptur som sto igjen fra gamle dager, Ståle Kyllingstads skråstilte peltonhjul fra 1948. Ellers syntes det ved vårt besøk sommeren 2015 å være 25 skulpturer på plass, alle utplassert etter 1999.
De første årene var det norsk samtidsskulpturkunst som var prioritert, men etter hvert er det kommet til rett mange internasjonale størrelser. Variasjonen er til å ta og føle på, og bidrar sterkt til å gjøre vandringen i parken under de høye, skyggefulle trærne til en svært spennende opplevelse.
Det er liten grunn til å trekke fram enkeltskulpturer, selv om noen er mer symbolske enn andre, og noen også rett morsomme. Unntaket må gjøre for det som sikkert kan karakteriseres som prikken over i-en i skulptursamlingen – eller kanskje vi skal si rundingen over å-en. Jeg tenker da på Marc Quinn sin All of Nature Flows Through Us. Et gigantisk bronseøye er plassert ute i elven nedenfor fossen, med vannet rennende gjennom øyet. (Klikk på bildet så ser du en kort videosekvens.)
Industrimuseet
Industrimuseet er en historisk samling bygninger, maskiner, industrielt inventar og gjenstander som til sammen utgjør det eneste intakte i sitt slag i Skandinavia. Årsaken er at det meste stod igjen da driften ble avviklet i 1955.
Når vi trår inn i de gamle fabrikklokalene er de fylt med lyden av den virksomhet som en gang var der. En del bevegelige deler finner vi også, og noen av dem er omgjort til kunstverk som på en måte tar oss med på en ferd fra tidligere tiders industriproduksjon til den samling av moderne skulpturkunst vi finner utendørs. Informative plakater forteller oss dessuten både om produksjonsprosessen, historikken og de sosiale sidene ved å ha tresliperiet som arbeidsplass.
Kunsthallen har gjennom årene siden starten i 1999 hatt et svært rikt innhold. Den holder til i Nybruket, en bygning som ble innviet i 1896 som et ekstra tresliperi. De to etasjene er ryddet for fabrikkutstyr og har separate og skiftende utstillinger hvert år.
I tillegg til fabrikkbygningen finner et fyrhus, vognskjul, snekkerverksted, brannhus og formannsbolig på området. En museumsbutikk og kafé finner vi også.
Konklusjonen
Sandalsand har trålet sentrumsgatene i norske storbyer de siste par årene på jakt etter skulpturer: Oslo, Stavanger, Sandnes, Haugesund og for så vidt også Trondheim og Bergen. Utbudet av moderne skulpturkunst er skuffende lavt. Derfor var det en fornøyelse å komme hit til Kistefos og finne så mye på ett brett, av så høy kvalitet. At det i tillegg ligger på et så utsøkt område, med et så godt bevart industrianlegg er bare helt herlig. Rett skal være rett: Det finnes skulpturparker andre steder, for eksempel det praktfulle Vigelandsanlegget og nyeste tilskudd i Oslo – Ekebergparken.
Kistefos-museet lar oss dele denne filmen de har laget:
Kistefos-museet, Velkomstfilm from wemake on Vimeo.
Finn fram til Kistefos-museet
Kistefos-museet finner vi noen kilometer sør for tettstedet Jevnaker, og noen flere kilometer nord for Hønefoss langs E16. Det er kort kjøring opp til Hadeland Glassverk for de som ønsker å kombinere det, ingen dårlig idé. Med tanke på alle dem vi møtte på Glassverket, var det bemerkelsesverdig få på Kistefos. Flere bør legge veien om sistnevnte.
I forbindelse med det nye kunstmuseet i nedre del av parkområdet, er det laget en stor parkeringsplass der. Den gamle parkeringsplassen ligger fremdeles ovenfor skulpturparken og tresliperiet.
Les mer
Merk at hele anlegget holder vinterstengt. Det er åpent fra slutten av mai til begynnelsen av oktober. Les mer på nettsiden til Kistefos-museet – en side som for øvrig holder samme høye kvalitet som det fysiske anlegget.
Sandalsand har artikler fra en lang rekke museer, herunder flere tekniske og industrielle kulturminner. Se oppslaget om Museer. Les dessuten introduksjonsartiklene om industrimuseer og kunstmuseer. Du vil også finne artikler om skulpturkunst på oppslaget om Kultur og i serien om urbane fotturer. Finn dessuten flere artikler fra Jevnaker kommune og Akershus fylke.
Bilder og artikkeltekst er fra Sandalsands besøk sommeren 2015, del av en biltur på Hadeland. Les om et nytt besøk til Kistefos-museet på høstparten i 2019, i en annen artikkel.
Disse bilder fra 2015: