Nasjonal turistveg Senja

Nasjonal turistveg Senja går over 133 km mellom Botnhamn og Gryllefjord på Fv862 under den ene spektakulære fjelltoppen etter den andre.

Orientering og kart over turistvegen

Kartet under viser hele strekningen og har avmerket steder å oppsøke underveis, enten som del av turistvegsatsingen til Vegvesenet, eller av andre årsaker. Denne artikkelen gir et overblikk. Turistvegmyndighetene nevner og har tilrettelagt følgende stopp: Mefjordvær, Ersfjordstranda, Tungeneset, og Bergsbotn. De tre første er med offentlige toaletter.

Du finner dem på kartet, og flere til. Klikk på markeringene for å få opp informasjon om hver av dem, noen med lenker til videre lesning. Den videre beskrivelse av Nasjonal turistveg Senja følger en kjøretur fra nordøst til sørvest. Kjøreturen kan man gjøre på et par timer. Sandalsand anbefaler å bruke litt tid underveis, og benytt gjerne anledningen til å se deg rundt ellers på Senja også. Vi er på Norges nest største øy, om vi ser bort fra Svalbard.

Turistvegen følger altså Fv862, men faktisk mangedobles opplevelsesverdien om man legger inn avstikkere på blindveiene. Den første går til Husøy, og er faktisk også tegnet inn på turistvegkartet. Den andre blindveien går til Fjordgård, den tredje til Mefjordvær (også inntegnet fra Vegvesenets side og i kartet under), den fjerde til Bøvær og den femte til Torsken. Vi skal ta dem for oss etter tur.

Botnhamn og ferjeforbindelsen

Sandalsand kom til Botnhamn på Senja med turistferja fra Brensholmen på Kvaløya i nord, altså i Tromsø kommune. Den har 5-7 daglige avganger og er blitt omgjort til helårsferje.

Ettersom vi var på bilferie forlot vi Senja fra Gryllefjord i andre enden av Nasjonal turistveg Senja, med ferje sør til Andøya. Den går bare om sommeren, men bringer oss til gjengjeld direkte over på Nasjonal turistveg Andøya.

LES MER:

• Sommarøy og veien dit
• Nasjonal turistveg Andøya

Selve stedet Botnhamn er det ikke så mye å si om, og vi valgte å kjøre direkte videre sørover på Fv862, langs fjordarmen Stønnesbotnen. Denne gamle hovedveien på Senja går på innsiden av øya og ender til slutt opp i kommunesenteret Finnsnes og fastlandet. Dette er en del av Senja som mest preges av en rolig landskapstype, med gårdsbruk og småskog, små og enda mindre bosetninger, og der de store fjelltoppene bare er å skue i syningom. Vi skal svinge over i neste fjordarm, og da bærer det av på Fv7886.

Pittoreske Husøy

Veien mot Husøy går først slakt oppover og innover en flott u-formet dal, gjennom et par tunneler og kommer ut øverst i Husadalen med flere korketrekkere ned mot Øyfjorden. Nede i en sving bare må vi gjøre et stopp. Fotostoppen resulterte blant annet i det bildet som smykker denne artikkelen. Vi ser utover fjorden mot svært høye fjell på alle sider, unntatt munningen hvor storhavet brer seg ut i uendeligheten.

Husøy er en liten øy som ble bebygget og fremdeles drives som et fiskevær. De rike fiskeforekomstene vest av Senja har i århundrer holdt liv i det lille samfunnet som først for noen tiår siden fikk veiforbindelse til resten av verden. Øya ligger forbundet med fastlandet med hjelp av en kjørbar molo. Oppå moloen er det en høy betongvegg, eiendommelig nok blåmalt på innsiden. De høye fjellene på landsiden gjør det lett å forstå at det er tryggest å bygge der ute på Husøy, uten fare for stein- og snøras.

På landsiden finner vi likevel båthavn og vi finner en parkeringsplass for gjestende bobiler og andre. Det finnes knapt parkering på selve Husøya for andre enn lokalbefolkningen. Vi hadde leid oss en AirBnB-leilighet her for tre netter, og kunne heldigvis kjøre gjennom. Ikke for det, øya er ikke spesielt stor, og innbyr til små kveldsturer for eksempel til fyrlykta ytterst ute på en godt tilrettelagt gangvei. Med havet rett utenfor, er det kanskje ikke til å undres over at i gamle dager bardunerte de fast husene for å stå mot vinterstormene.

Fjellene, de høye og mektige som har gjort Senja så berømt, ser vi over fjorden og inn mot fjordbunnen. På andre siden av fjorden, og litt lengre inne, ligger det lille stedet Fjordgård. Den er riktig så betagende, utsikten her fra Husøy.

Fjordgård og fjellturene

Vi fristes til å dra til Fjordgård, men da må vi kjøre tilbake til hovedveien og enda litt til på en sidevei fra Nasjonal turistveg Senja. Inn mot Fjordgård bærer det gjennom ytterligere tre tunneler. Det er fra Fjordgård, eller langs veien dit, at mange velger å ta sine toppturer. Første mulighet er Keipen (938 moh.) som troner innerst i Øyfjorden, dernest har vi Barden (659 moh.), og fra Fjordgård går det stier opp mot Segla (640 moh.) og Hesten (558 moh.). Disse toppene er nesten like mange høydemetre å klatre som de har høyde over havet.

Selve sentrum av Fjordgård er et trivelig sted med aldrende bebyggelse, og dessverre med en relativt sterk fraflytting de siste årene. Folketallet er nå under 200. Det er å håpe at toppturisme og turistveg kan bidra til å stagge den negative utviklingen. Betjeningen i butikken var i alle fall veldig positiv til det, og gledet seg over den nyetablerte Montessori-skolen i bygda.

Senjahopen og Mefjordvær

Sandalsand hadde valgt overnatting på Husøy sommeren 2022 uvitende om at fylkeskommunen kom til å stenge turistvegen ut året for å drive tunnelsikring. Vi måtte derfor kjøre en omvei på et par timer hver vei, for å få med oss resten av Nasjonal turistveg Senja. En ergrelse selvsagt, men det ga samtidig mulighet til å se flere steder på Senja. Beretningen her vil imidlertid først ta utgangspunkt i hva som normalt kommer etter Husøy og Fjordgård.

Vi gjør da et byks fram til Senjahopen. Her er det et tettsted med noe sånt som 250 innbyggere og en aktiv fiskerinæring. Imidlertid fant vi ikke grunner til å stoppe her, så vi fortsette på vår tredje blindvei. Mefjordvær ligger for enden av bilveien, og har noe mindre aktivitet innenfor fiskeriene. Også her er det fjelltopper bak oss, men det er toppene over fjorden som gjør at vi må trekke pusten dypt. De er mektige. Det vi ser er baksiden av de fjellene som man går opp til fra Fjordgård, og som vi så fra Husøy.

I Mefjordvær finner vi også det første av de anleggene som Nasjonale turistveger har anlagt på Senja. Ved moloen finner vi et toalettbygg med busskur og bekvemmeligheter for bobilister. Ellers er dette lille fiskeværet riktig så trivelig, og jammen fikk vi ikke også oppleve finværet.

Herfra er det å kjøre tilbake til Senjahopen og fortsette turistvegen i sørvestlig retning. Vi skal til et sted som har oppnådd berømmelse av en helt spesiell årsak.

Ersfjordstranda med Gulldassen

Yttersiden av Senja er preget av en forreven kyststripe, med mange fjorder som skjærer inn i øya, og med høye fjell imellom. Bilveien går dels over og dels gjennom fjellene, så også her. På andre siden kommer vi fra til en nydelig sandstrand. På Ersfjordstranda kan vi campe, vi kan stille opp personbilen eller bobilen på den store parkeringsplassen, vi kan raste, og vi kan oppsøke Turistvegenes offentlige toalettbygning.

Den siste er berømt. Som så mange av Vegvesenets toaletter på de nasjonale turistvegene, er også dette kunstferdig utformet, i tillegg til å fylle sitt formål. Dels prislappen, men kanskje særlig fargen har gitt toalettet et folkelig navn, Gulldassen. Bildet under taler for seg.

Tungeneset og et Senja-ikon

Bare et par minutters kjøring, eller sykling om man er på sykkeltur, utover langs fjorden kommer vi til et nes. På Tungeneset har Turistvegene anlagt en rasteplass, og en lang gangbro i sibirsk lerk. Den munner ut nede på noen enorme svaberg som lokker oss lengre utover i strandkanten. Rett fram ser vi da de taggete Okshornan på andre siden av Ersfjorden. For mange er nok denne utsikten selve ikonet på Nasjonal turistveg Senja.

Skaland og sandstranda i Bøvær

Fv862 fører oss fra Tungeneset videre inn Steinfjorden og en tunnel gjennom et nytt fjellparti. Vi kommer ut ved Bergsfjorden og med muligheten til å kjøre nok en blindvei. Den muligheten griper vi. Det første stedet vi kommer til er Skaland. I det tidligere kommunehuset finner vi et lite museum som i bilder og gjenstander viser minner fra den gang man av og på drev bergverk her. Det var grafitt man utvant, og i dag med ny aktivitet.

Ellers har vi i Skaland en butikk, et spisested (anbefales) og camping med romutleie. Herfra er også mange som legger i vei (til fots) opp på Husfjellet (632 moh.). Bilveien videre blir stadig smalere, men endelig kommer vi fram til Bøvær. Hadde det ikke vært for temperaturen i sjøen ville det fristet på denne fine sommerdagen å vasse ut fra den vakre sandstranda – men vi lot være. Bøvær er et trivelig lite sted, og bobilistene hadde funnet seg godt til rette også her. Utsikten mot de mange øyene i Bergsfjorden er flott.

Bergsbotn

Fra Bøvær kjører vi samme vei tilbake gjennom Ersfjord og fortsetter på turistvegen innover Bergsfjorden forbi Bergsbotn. Vi skal nå oppover bakkene og gjennom en ny tunnel, men før vi kjører inn i mørket kommer vi fram til det fjerde og siste stedet som turistvegsatsingen har gjort noe ekstra med.

Bergsbotn utsiktsplass ligger langt oppe i fjellsiden og er en underlig 44 meter lang, bølgeformet utsiktsplattform som formelig henger ut fra fjellsiden. Vi setter virkelig pris på disse tiltakene til glede for oss veifarende. Det er bare å nyte utsikten ut fjorden.

Videre til Hamn og så Torsken

Fra utsiktsplattformen er det en liten transportetappe videre mot neste stopp, Hamn. Tidligere ville mange ha stoppet også ved Senjatrollet. Det var landets største trollfigur, 18 meter høyt. Dessverre tok treskulpturen fyr og brant opp i 2019. Nå passerer vi en parkeringsplass med et minitroll ved inngangen.

Vi kommer fram til Hamn. Det er et talende navn, men det er også utviklet til et aldri så lite resort med en mengde moderne rorbuer og hotellrom til leie. For en veifarende er det ikke noe å stoppe for, så vi dro videre. Det vi imidlertid ikke la merke til, var at Hamn faktisk var stedet i verden som fikk et vannkraftverk som produserte strøm – sies det. Grunnen var at stedet for et par titalls år på slutten av 1800-tallet hadde Klondyke-tilstander med utvinning av nikkel. Noe spor av den virksomheten skal der fremdeles være.

Vi skulle nå en ferje, den fra Gryllefjord til Andes og dro videre. Vårt neste stoppested ble også av det kortere slaget. Til Gryllefjord fører veien oss tvers gjennom fjellet, men til Torsken måtte vi over fjellet til neste fjor.

Torsken er ikke utrivelig for en turist, snarere tvert om. Et skilt ønsker veifarende velkommen, en gammel kirke fra 1784 med et enda eldre interiør er der også. Det synes å stå til liv blant de under 200 fastboende, og det var tydelig ut fra aktiviteten at det landes fisk også her. Likevel, et mer bortgjemt sted i utkant-Norge skal man lete en stund etter.

Gryllefjord, mer enn en ferjekai

Gryllefjord er med sine 352 innbyggere hakket større enn stedet Torsken, og var tidligere kommunesenteret i Torsken kommune. De fire kommunene på Senja slo seg for øvrig fra 2020 sammen i Senja kommune. I Torsken kommune berørte det under 1000 sjeler. Gryllefjord virker samtidig litt større, for tettstedet fortsetter og fortsetter ut over fjorden.

I alle fall virker det slik når vi stiller oss i ferjekø langt bak, og spaserer framover for å finne ut hvor køen starter. Selv om det er langt å gå, fortsetter bebyggelsen enda lengre. Uansett, vi hadde en time til rådighet før ferja skulle gå, og håpet på det beste. Neste og siste ferje for dagen skulle ikke gå før fire timer etter det igjen. For sambandet Gryllefjord-Andenes er bare et sommertilbud med tre avganger hver vei i døgnet. Selvsagt er det altfor lite, og det viste seg at vi fikk et uplanlagt opphold på fem timer på dette lille stedet.

Gikk det?

Javisst, Gryllefjord viste seg å være et artig sted. Så vi utforsket gatekunsten, humoren, signaturen til Kong Harald på en gråstein, vi spiste is og litt til, og tok det med ro. Derfor ble det så mange bilder som du ser under – og i realiteten enda flere.

Utenfor turistvegen

Etter Gryllefjord la vi Nasjonal turistveg Senja bak oss den kvelden, krysset fjorden på en altfor liten ferje, og så fram til nok en turistveg, den på Andøya.

Som nevnt kan besøkende til Senja godt legge igjen mer tid, og gjerne flere overnattinger. Vi hadde tre, og syntes det passet greit. Mange vil selvsagt ha glede av en eller flere toppturer. Vi hadde andre planer, og ble samtidig satt ut av den stengning som Vegvesenet hadde lagt inn midtveis på turistvegen. Det ga oss samtidig mulighet for å se andre deler av Senja, steder vi kanskje ellers ikke ville ha kommet til.

Her følger noen få stikkord, og dernest noen bilder fra vår omvei.

Gibostad

Gibostad ligger langs Gisundet og er et gammelt handelssted med flere vernete bygninger i strandkanten. Her ser det ut til at kulturminnevernet sakte arbeider med å løfte stedet fram igjen, og det gleder vi oss over. Like ved finner vi en av landets flotteste musikkpaviljonger i parken. Vi kan dessuten lese at en eller annen gang ble det diskutert hvor sentrum i Nord-Norge skulle ligge, Gibostad eller Tromsø. Det må være en stund siden.

Svandalen og andre naturområder

Svandalen eller Svanelvdalen kjørte vi gjennom da vi måtte ta omveien rundt øya for å oppsøke turistvegen. Her finner vi et naturreservat og aldeles strålende innlandsnatur, rett ved Fv86. Tidligere tror jeg turistvegen la inn en liten avstikker opp i denne dalen, slik som for de andre blindveiene Sandalsand har omtalt, men den er tatt bort nå.

Et annet naturområde er selvsagt den berømte Ånderdalen nasjonalpark, i sørøstre del av Senja. Helt i sørøst finner vi også kulturminner i form av museer og militære festningsanlegg.

Kommunesenteret Finnsnes

Finnsnes er kommunesenteret som sprer seg på begge sider av brua over Gisundet, altså mellom Senja-øya og fastlandet. Finnsnes fikk bystatus i 2000, etter et vedtak i kommunestyret. Vi kom dit senere på ferien, fra Troms-siden. To opplevelser er verdt å trekke fram. Den ene er en spasertur i parken, med en liten dam, et lekeareal for ungene, og et artig fuglehus ute i dammen. Den andre er Barnemuseet, et uvanlig spennende og vellaget museum, full av saker og ting å ta på, se på, leke med og lære av. Det skal du få lese om i en egen artikkel.

LES MER:

• Barnemuseet på Finnsnes
• Les omtale av andre attraksjoner på Finnsnes her: Biltur fra Sortland til Finnsnes

Les mer

Du har i denne artikkelen fått et overblikk og et kart. Noen av kartmarkørene gir lenker dersom du klikker på dem. Les hvordan Vegvesenet omtaler Nasjonal turistveg Senja og de totalt 18 nasjonale turistveger som de opparbeider og vedlikeholder.

Besøket til Senja var andre ledd i en omfattende bilferie i Sør-Troms og nordlige Nordland sommeren 2022. Utgangs- og returpunktet var Tromsø. Du kan lese oversiktsartiklene i denne kronologiske rekkefølgen.

• Sommarøy og veien dit
• Nasjonal turistveg Senja
• Nasjonal turistveg Andøya
• Bilturer i Vesterålen
• Biltur fra Sortland til Finnsnes
• Biltur i Sør-Troms blant kystkommunene
• Biltur fra Finnsnes til Tromsø

Som vanlig på Sandalsand publiseres det også enkeltartikler fra spesielle severdigheter langs veien. Sandalsand kan videre tilby følgende inspirasjoner ut over de som er nevnt i artikkelen:

• Introduksjonsartikkelen Nasjonale turistveger – hva og hvor?
• Alle artikler fra Senja kommune
• Bli kjent med Troms fylke
• Søk opp enda flere Bilturer