Oselveren er Norges nasjonalbåt og verdensarvlistet

Oselveren er betegnelsen på en klinkbygd båttype med røtter tilbake til før vikingetiden. I 2016 ble kunnskapen om å bygge og bruke den innskrevet på UNESCOs liste over verdens immaterielle kulturarv, som første norske bidrag.

Bakgrunnen

Jørgen og Lars Tøsdal het to båtbyggere som midt på 1700-tallet hadde et båtbyggerverksted ved utløpet av Oselva, altså Osøyro i dagens Vestland fylke. De laget en båt som med årene fikk navnet etter opphavsstedet, slik det var ganske vanlig før. Opprinnelig var den en bruksbåt til frakt og til fiske, den lå fint på sjøen, og den var rask. Oselveren, eller i lokal språkdrakt Oselvaren, fikk i sine første hundre år en moderat utbredelse.

Blant kystfiskerne i Hordaland ble dens hurtighet satt pris på. De kunne fylle fisken i kister eller stamper, dra dem etter båten inn til kai i Bergen, og selge ferskfisken sin der. Med en kjapp båt kunne mange også ro hjem igjen samme dag. Det var først da Bergenserne oppdaget båtens gode fartsegenskaper at det ble stor oppmerksomhet om den. Fra 1847 ble den tatt i bruk til organisert kapproing, fra 1871 også kappseiling. De tradisjonene er det blitt holdt liv i opp til vår tid, selv om det også ligger en god del eldre oselvere rundt om på museer og i privat eie som robåter.

Byggemåten

Det er furu (det meste) og eik som brukes. Noe avhengig av størrelsen, for den kan variere fra 4,5 til 10 meter (8-18 båtalner), bygges den med tre bordganger og tre bånd med beter over de to fremste. Formen til halsen blir vridd omtrent som et plogskjær. Bordgangene legges dels over hverandre og klinkes. For å kalles en oselver kreves det at båten må være bygd etter det gamle norske alenmålet (båtalner, 21 norske tommer), og etter lokal tradisjon fra omlandet rundt Bjørnefjorden og Lysefjorden. For øvrig vil formen kunne variere noe avhengig av bruksmåten: Roing eller seiling.

De følgende bildene viser et par bilder fra Osøyro og flere Oselvarbåter utstilt på Hordamuseet i Fana, herunder en bygget for kappseilas og en med seil.

Berømmelsen

En «uoffisiell» avstemning i regi av Redningsselskapet kåret i 2009 oselveren til Norges nasjonalbåt. Det var imidlertid ikke gitt at denne skulle oppnå en slik heder, for som så mange andre håndverkertradisjoner kreves det at kunnskapen blir holdt i hevd, og overføres til nye generasjoner av båtbyggere. Det kan man for så vidt si er blitt gjort til gagns i dette tilfellet, for det sies at oselveren er den norske båttypen som likner mest på småbåtene i Gokstadskipet fra omkring 900.

Betydningen av Oselvarverkstaden

Det fortelles at det tar mellom 500-600 arbeidstimer å lage en oselver, eller tre-fire måneder. Den som ønsker å kjøpe en ny båt må regne med å betale fra 130.000 kroner og oppover. For seilbåter kommer en rigg til opp mot 50.000 i tillegg. Ventetiden er drøye ett år. Det er hos Oselvarverkstaden man skal kjøpe sin nybygde båt. De har bygget rundt 85 båter og reparert 40 andre. Det er nemlig ikke båten i seg selv som UNESCO har lagt inn i sin prestisjefulle liste, det er kunnskapen om «beste vernepraksis» slik den forvaltes av Oselvarverkstaden. 

Verkstedet er en stiftelse som Os kommune, Hordaland fylkeskommune og Os båtbyggjarlag står bak. De kom i drift 1997 med formål å ta vare på håndverkskunnskapen i alt fra byggemateriale, byggemåte til verktøy. Kunnskapen var på begynnelsen av 1980-tallet i ferd med å dø ut og det ble allerede den gang tatt initiativ til kursing av nye generasjoner av båtbyggere. Dette jobbet man lokalt med i de påfølgende årene, og flere krefter kom støttende til. Dagens aktivitet gir rom for en håndfull personer, både utdannede og lærlinger, slik at det ser ut til at driften kan opprettholdes på et tilfredsstillende nivå også i framtiden. Honnøren fra UNESCO gjør at noe annet vil være utenkelig, for vi ønsker i framtiden å ikke bare se eldre oselvere på museum. 

Hvilken verdensarvliste?

UNESCO sin liste over verdens immaterielle kulturarv skiller seg fra den mest kjente verdensarvlisten, den som inkluderer naturen (f.eks. de norske fjordene) og bygningsmiljøer (f.eks. Bryggen i Bergen). 

Oselvarverkstaden er altså ikke del av den mest berømte verdensarvlisten, uten at det skal frata denne verkstedet og kunnskapen som den forvalter, den honnør de fortjener.

LES MER: Immateriell kulturarv

Finn fram (kart)

Kartet viser hvor Oselvarverkstaden ligger ved elveutløpet i Os sentrum. Verkstedet er åpent for publikum mandag til fredag mellom 13-15.

Lær mer om Oselveren

• Søknadsdokumenter og UNESCO sitt oppslag 
• Kulturdirektoratet sitt oppslag om utnevnelsen
• Oselvarverkstaden ligger som vist på kartet. Verkstedet har både en nettside og er på Facebook. Instagramkonto har de også, som vist over.
• Oselvarlaget ble stiftet i 1990 og holder til i et nyere naust like ved verkstedet. Laget tilbyr blant annet utlån av båtene om sommeren. 
• Oselvarklubben er for de som bruker båten til regattaseiling. Klubben ble stiftet i 1974, men har egentlig mye lengre aner.
• Store norske leksikon og Wikipedia gir korte leksikalske opplysninger
• NRK TV har flere oppslag, slik som i Sommeråpent 2015 og Norge Rundt 2008 (flere mellominnslag i samme sending)
• Oselveren, bruksbåt i særklasse, av Øystein Frøiland et al (1979) er et lite hefte gratis tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
• Oselvar – den levande båten, av Kjell Magnus Økland (2016) er et grundig bokverk, og del av et større prosjekt viet oselveren, byggingen, bruksmåter og hele kulturen rundt den. Boken er til salgs.
• Vestlandsbåtar: frå oselvar til sunnmørsåttring av Øystein Færøyvik (1987) gir et historisk tilbakeblikk fra Lista i sør til Møre i nord.

Den følgende video ble levert med søknaden til UNESCO. Tale er på engelsk. Se flere videoer hos Oselvarverkstaden.

Videre lesing på Sandalsand

Det er flott at Os har fått bygget opp en lite senter for å ivareta vår kystkultur, og ikke minst båtbyggertradisjonene. De er ikke alene om det heldigvis. Her på Sandalsand kan du lese om flere kystkultursentre, og to institusjoner med nasjonalt ansvar.

• Lista Kystkultursenter (med blant annet Listerbåten)
• Nesvåg er en kystidyll med eget Sjø- og motormuseum
• Nordnorsk Fartøyvernsenter
• Hardanger Fartøyvernsenter
• Verdens immaterielle kulturarv
• Klinkbåttradisjoner i Norgen – en verdensarv. Denne siste viser at det er ikke bare den klinkbygde oselvaren som er blitt verdensarv, men tradisjonen med klinkbygde båter langs hele kysten i Norden.

Merk at kommunen har en stilisert oselver i sitt kommunevåpen: Bjørnafjorden kommune.

Videre kan du slå opp alle artikler som Sandalsand har kategorisert som Kystkultur.