Sandalsand Global >>
Vi har åtte verdensarvsteder i Norge. Denne artikkelen introduserer alle. Selvsagt er de norske fjordene på UNESCO sin verdensarvliste, men hvilke andre?
Hva er en verdensarv?
UNESCO sin verdensarvliste inkluderer over tusen steder av enestående universell verdi. De er alle del av menneskehetens kulturelle arv og naturarv. Som sådan utgjør de også utsøkte reisemål i hele Norge.
LES MER: Sandalsands hovedoppslag om verdensarven (på engelsk).
FN-organisasjonen UNESCO og den konvensjonen som også Norge har undertegnet, sier det slik:
Enestående universelle verdier er kultur og/eller naturverdier som er av en slik betydning at de går ut over nasjonale grenser, og er en felles arv for menneskeheten; både for nålevende og fremtidige generasjoner. Derfor er varig vern av denne arven viktig for det internasjonale samfunnet.
Norske steder på verdensarvlisten
Her er de norske verdensarvstedene, i den rekkefølge de står innskrevet på listen:
- Urnes stavkirke
- Bryggen i Bergen
- Bergstaden Røros
- Bergkunsten i Alta
- Vegaøyan
- Struves meridianbue
- Vestnorsk fjordlandskap
- Rjukan-Notodden industriarv
Der er nå åtte steder («properties») i Norge innskrevet på verdensarvlisten. Her følger en veldig kort oppsummering av hvilke det gjelder. Årstallet viser til når stedet ble skrevet inn av UNESCO, og er lenket til UNESCO sitt eget oppslag. Dessuten finner du lenker til Sandalsands artikler fra besøkte steder.
Verdens kulturarv i Norge
UNESCO skiller altså mellom kulturarv og naturarv. De sju første i listen over er del av verdens kulturarv. Her er de.
Urnes stavkirke
(1979) Selv om bygningsteknikken ikke var unik for Norge, er det nesten bare i Norge vi finner restene av den. Videre er det bare 28 kirker igjen av de mer enn 1000 som ble bygget i løpet av de siste årene av vikingtiden. Mange av de gjenværende har liten likhet med originalene, og det finnes også forskjellige typer av stavkirker. Urnes er en av de eldste, fineste og sjeldneste av sitt slag.
LES MER: Urnes stavkirke – en norsk verdensarv
Bryggen i Bergen
(1979) Det gamle kaiområdet er en påminnelse om byens betydning som en del av Hansaforbundets handelsimperium fra det 14. til midten av det 16. århundre. Mange branner har ødelagt området gang på gang, men hovedstrukturen er bevart, og det er også omtrent 62 bygninger. De tyske hanseatene som gradvis fra slutten av 1200-tallet tok over kontrollen av den lukrative fiskeeksporten var som en stat i staten, med et indre rettsvesen og med Kontoret som navet i virksomheten.
LES MER: Bryggen i Bergen
Bergstaden Røros
(1980) Røros er et særegent gruvemiljø med trearkitektur, langt inne i landet og langt til fjells. Mye av det opprinnelige preget er bevart, med gatemønster anlagt på 1600-tallet og trehusbebyggelse fra 1700- og 1800-tallet.
LES MER: Bergstaden Røros
Bergkunsten i Alta
(1985) Alta har Nord-Europas største samling av helleristninger laget av jeger-fangstfolk. Den omfatter ca. 6000 helleristninger og 50 hellemalerier fordelt på fem områder i bunnen av Altafjorden.
LES MER: Bergkunsten i Alta, en verdensarv
Vegaøyan
(2004) Her kan vi oppleve hvordan generasjoner av fiskerbønder gjennom de siste 1500 år har opprettholdt en bærekraftig levemåte i et ugjestmildt øyrike nær Polarsirkelen. Den nå unike ærfugldriften har vært en sentral næringsvei drevet av kvinner. Derfor er innskrivningen også å regne som en hyllest til deres innsats. Vega ligger ut i havet litt nordøst for Brønnøysund på Helgelandskysten.
LES MER: Vegaøyan er en verdensarv
Struves meridianbue
(2005) Hvor stor er jorden og hvilken form har den? Dette var spørsmålene den russiske astronomen Friedrich Georg Wilhelm Struve stilte i første halvdel av 1800-tallet. Han gjennomførte den første nøyaktige måling av planeten vår. Vi kan nå minnes denne bragden ved å besøke utvalgte og gjenstående steder i ti land.
LES MER: Struves meridianbue – Det litt ukjente verdensarvstedet
Rjukan–Notodden industriarv
(2015) Komiteen uttrykker det slik at her manifesteres en enestående kombinasjon av industrielle tema og verdier knyttet til et landskap. Det framviser en viktig utveksling i teknologisk utvikling tidlig i det 20. hundreåret. Industribyene Rjukan og Notodden var med på å utvikle Norge som industrinasjon. Dette er den sist innskrevne på listen over verdensarvsteder i Norge.
LES MER: Bedriftsbyene Rjukan og Notodden er en verdensarv
Verdens naturarv i Norge
I Norge som ellers i verden, er det nokså få utvalgte naturarvsteder, sammenlignet med de kulturelle. Her følger vårt eneste bidrag til dette eksklusive selskapet.
Vestnorsk fjordlandskap
(2005) Hele Vestlandet fra Stavanger til Åndalsnes er omtalt av UNESCO i sin utpeking av dette naturhistoriske (og egentlig også kulturhistoriske) landskapet. To fjorder er særskilt trukket fram og vernet. Det er Geirangerfjorden og Nærøyfjorden. De to fjordene, blant verdens lengste og dypeste, er arketypiske fjordlandskap og blant de mest enestående naturfenomener hvor som helst i verden.
LES MER: De norske fjordene
Norske steder på den tentative listen
Så, det var listen med verdensarvsteder i Norge. UNESCO opererer også med en annen liste, benevnt Den tentative listen. Den består av steder innstilt av et medlemsland til UNESCO-kommisjonen for vurdering. Vurderingsprosessen kan ta år å gjennomføre, og/eller det tar lang tid å raffinere innholdet godt nok til at kommisjonen vil sanksjonere den. Det ser vi indikert ved årstallet for de norske nominasjonene.
Steder foreslått på Den tentative listen (5)
- Det lulesamiske området i Tysfjord, Hellemobotn og Rago (2002)
- Øyene i Lofoten (2002) Les Sandalsands artikler fra Røst og fra biltur i Lofoten.
- Svalbard (2007) Les Sandalsands artikkel.
- Øyene Jan Mayen og Bouvet som del av en flernasjonal nominasjon av Atlanterhavsryggen (2007)
- Vikingmonumenter og steder i fem land / Skipsgravene i Vestfold og kvernsteinsbruddet i Hyllestad (2011) Les Sandalsands artikkel fra Vikingskipsmuseet på Bygdøy, som imidlertid ikke er inntatt i søknaden. Les også om Borre.
Kanskje kan vi legge til at UNESCO faktisk har en tredje liste som de vedlikeholder, nemlig over verdensarvsteder i fare. Der finner vi ingen norske, heldigvis.
Les mer
Du vil på Sandalsand (på engelsk) finne en bred dekning av temaet i tillegg til omtaler av nærmere to hundre besøkte steder verden over.
Tenk over at denne listen med verdensarvsteder i Norge fra UNESCO representerer høyst materielle forhold. Det finnes også en internasjonal konvensjon knyttet til vår immaterielle kulturarv. Videre finnes det internasjonale og nasjonale programmer for å sikre vår dokumentarv.
- LES MER:
Av eksterne lenker vil jeg trekke fram hovedsiden til UNESCO sitt verdensarvsenter og oversiktssiden Norges Verdensarv.