Biltur til Vøringsfossen og Hardanger

En nasjon har sine symboler som tar sikte på å definere nasjonen som sådan. Denne artikkelen handler om to definerende symboler for Norge som nasjonalstat, en vill og rasende, og den andre myk og romantisk. Vi skal på biltur til Vøringsfossen og Hardanger.

Dette er femte og siste artikkel i fra en bilferie i det indre av Vestlandet. 

Nasjonale symboler

Et slikt symbol er den en gang så skremmende veien som slynger seg gjennom ville Måbødalen stadig høyere opp helt til den når fjellplatået ved navn Hardangervidda. Akkurat her, helt i utkanten av Fjord-Norge og før de enorme fjellområdene i Midt-Norge finner vi den rasende fossen Vøringsfossen.

I midten av det 19. århundre var det en nasjonalromantisk bevegelse i Norge. Hardangerfjorden ble ofte sett på som et av de viktigste områdene i så måte, og maleriet Brudeferd i Hardanger av Tidemand og Gude ble oppfattet som å ta tak i selve essensen av det tradisjonelle, ekte Norge. Hardingfeler har åtte eller ni strenger og var, og fortsatt er, brukt til å framføre tradisjonell musikk. Dette instrumentet er også sentral i nevnte maleri.

Hardanger er også om frukt. Våren, med blomstrende trær, hvite snødekte fjell og den blå fjorden er noe av det mest pittoreske du noensinne vil møte, hvor som helst. Hva som kanskje er like pittoresk, men ganske anstrengende for mange besøkende, er de smale veiene. Selv i dag, i det kanskje mest velstående land i verden, holder ikke veiene særlig høy standard. Veiene langs de norske fjordene har alltid vært spennende, men også irriterende å kjøre.

Langt inne i Hardangerfjorden, i nordlig retning ligger Ulvik. Her levde en av landets fremste lyrikere omtrent hele sitt liv. La oss sitere et av hans meste kjente dikt.

Dei store stormane
har du attum deg.
Då spurde du ikkje
kvi du var til,
kvar du kom i frå eller kvar du gjekk,
du berre var i stormen,
var i elden.
Men det gjeng an å leva
i kvardagen òg,
den grå stille dagen,
setja potetor, raka lauv
og bera ris,
det er so mangt å tenkja på her i verdi,
eit manneliv strekk ikkje til.
Etter strævet kan du steikja flesk
og lesa kinesiske vers.
Gamle Laertes skar klunger
og grov um fiketrei,
og let heltane slåst ved Troja.

«Kvardag» av Olav H. Hauge

En kort historie om Norge i det 19. århundre

Som jeg beskriver i min artikkel om stavkirkene i Norge ble landet hardt rammet av svartedauden fra 1349 og de neste par årene. Pesten forårsaket en stor nedgang i befolkningen, men bidro også til å legge landet inn under et utenlandsk styre. I de neste 400 «mørke» år var Norge forent med Danmark.

LES MER: Stavkirkene i Norge

Den unionen var ikke på like vilkår. Adelen ble fjernet og kongen var rask til å bli med Luthers reformasjon og konfiskerte land og andre materielle verdier fra den katolske kirke. De nye protestantiske prestene var danske eller i det minste utdannet i København, loven var dansk og det samme var lovens håndhevere (politi og dommere) og militære offiserer. Skriftspråket var herskernes, og det samme var det offisielle språket.

I Napoleonskrigene gikk den danske kongen i allianse med den tapende part og Norge ble gitt som et krigsbytte til Sverige i 1815. Den nye unionen varte fram til 1905 da Norge endelig fikk sin uavhengighet.

Konsekvensen av det danske nederlaget under Napoleonskrigene ble forutsett av en gruppe nasjonale entusiaster. De samlet seg vinteren og våren 1814 for å skrive en grunnlov basert på prinsippene fra de franske og amerikanske revolusjonene noen år tidligere. Grunnloven ble undertegnet av de deltakende representanter i 17. mai 1814. (Denne datoen feires som nasjonaldagen i Norge.) Eidsvollsmennene inviterte til og med en dansk prins til å bli den utvalgte konge i et fritt Norge.

De mislyktes i denne blandingen av statskupp og væpnet revolusjon, men grunnloven overlevde og gjennom resten av 1800-tallet gjennomlevde landet en sterk og vital oppbygging av nasjonalistiske følelser, gjenspeilt i institusjoner og kultur.

Vårt besøk til Vøringsfossen

Vi var på en fire dagers bilferie i Fjord-Norge, og skal nå berette om dagens etappe, en biltur til Vøringsfossen og Hardanger. Vi ankom Vøringsfossen i går etter å ha tatt ferjen på Nærøyfjorden. (Lenken går til forrige artikkel i serien). Det var nok en vakker dag, og vi følte oss veldig tilfredse med å komme hit til Fossli hotell. Dette er hva jeg skrev på Tripadvisor:

«Reis tilbake i tid. Dette hotellet er en tidskapsel:

Fossli hotell har en perfekt beliggenhet like ved Norges mest kjente foss, Vøringsfossen. Du kan ikke unngå å høre den, og du kan ikke slutte å nyte den flotte utsikten. Hotellet ligger på kanten av det store høyfjellsplatået Hardangervidda, en nasjonalpark, og er nær en av de lengste fjordene, Hardangerfjorden.

Selve hotellet ble bygget på slutten av 1800-tallet og må ha utviklet seg gradvis fram til slutten av 1960-tallet eller kanskje så langt som tidlig 1970-tall. Siden da har tiden stått stille og ingen nye impulser er kommet inn. Jeg så nesten for meg et svart-hvitt TV-apparat på rommet, men der var ingen TV i det hele tatt. Det er helt utrolig. Et minne som vil holde i mange år. Vi elsket det. Maten var god og sunn, ikke veldig bra eller spennende på noen måte.»

Vi må legge til at det går en nasjonal turistveg opp Måbødalen og videre østover Hardangervidda. Den kan du lese om her.

LES MER: Nasjonal turistveg Hardangervidda

Ferden videre i Hardanger, på nordsiden av fjorden

På denne biltur til Vøringsfossen og Hardanger var vi nå klar for siste etappe, Hardanger. Vi dro ut tidlig neste morgen for en lang kjøretur vestover, ut Hardangerfjorden og deretter sørover til Stavanger. Jeg vil bare komme med noen få kommentarer.

• Riksvei 7/Fylkesvei 7 er en av de viktigste øst-vest forbindelsene i landet. Når du kjører langs fjorden vil du ikke forstå hvorfor. Det er smalt og vi havnet til og med bak et sirkus på farten. De store kjøretøyene var nesten umulige å passere.
• Vi dro langs nordsiden av den brede Hardangerfjorden. Utsikten mot sør er fantastisk vakker, og vi kunne faktisk se Norges tredje største isbre på den andre siden. På vår side var bygdene langs fjorden svært pittoreske.
• I Norheimsund gjorde vi et stopp på et svært interessant senter for bevaring av gamle skip og maritim teknologi.

LES MER: Hardanger Fartøyvernsenter.

LES MER: Nasjonal turistveg Hardanger

Denne videoen oppsummerer mye av denne dagen:

Finn fram (kart)

Kartet under viser omtrentlig kjørerute på denne bilferien. Du kan/bør zoome ut og inn. Merk at ferjeturen inn Nærøyfjorden ikke lot seg tegne inn. Den omtalte biltur til Vøringsfossen og Hardanger er markert med oransje linje.

Les mer

Du har nettopp lest siste kapittel fra denne bilferien. Turen er beskrevet i en serie artikler:

(1) – Stavanger til Lærdal

(2) – Lærdalsøyri

(3) – Solvorn

(4) – Nærøyfjorden

(5) – Vøringsfossen og Hardanger (DENNE artikkel)

Les også om en annen biltur til Hardangers sørlige del.