Biltur på Strilelandet, mot øst og sør

Sist endret 30.04.2024 | Publisert 15.05.2018Bilturer, Vestland | , , , , ,

Anslått lesetid:

Strilelandet mot øst og sør for Bergen dekker søndre deler av Bergen, Os, Stord, Tysnes, Fusa og Samnanger. Bli med på biltur. Om det ikke er en klassiker, så har runden nok kvaliteter til å bli det.

I artikkelen følger et kart med tre bilturer på Strilelandet rundt Bergen, en som går mot sør og øst (denne artikkelen), en annen som går til Sotra og Øygarden i vest, og en tredje på øyene i Austevoll i sørvest. Den rundturen i sør og øst som du nå skal få lese om, er på 228 km slik Google beregner den. To ferjeoverganger får du med på kjøpet.

Strilelandet?

Vi oppsøker i alle disse artiklene et landskap som man historisk sett kaller Strilelandet – Bergen bys omegn, forsyner av byens mat og mottaker av kjøpmennenes varer. Det var skille på by og land i gamle dager, og det å være stril framstod som noe negativt i byfolks øyne, og ble endog brukt som et skjellsord. Det var forbundet med høytid å dra til byen fra omegnen, og inn kom man nesten utelukkende med båt. Hordalands mengder av øyer, fjell og fjorder gjorde at samferdsel langs vei var en nesten uoverkommelig oppgave. Det var båtferdsel og fjordene som betydde noe.

Ingen gard eller husmannsplass i Hordaland har i historisk tid lege fjernare frå næraste fjord enn ein dags ferd til fots eller til hest. (…) Jamvel Bergen, ein av dei største byane i Skandinavia gjennom mange hundreår, hadde så seint som i 1930 ikkje meir enn tre mil samanhangande køyreveg ut av byen i nokon retning. (Kilde: Grind)

Sendrektig utvikling av bilveier og broer

Faktisk var den siterte tre-mils distansen identisk med tilstanden i 1780. Vi snakker altså om en periode på 150 år. På den annen side åpnet Bergensbanen trafikk på jernbane mellom Bergen og Voss i 1873, og en bane mellom Nesttun og Os ble innviet i 1894. Særlig Bergensbanen utløste mye veibygging i form av tilførselsveier, tildels også sidespor. Noen av dem møter vi på under denne runden. 

Den ferjefrie samferdsel på bilvei har tatt sin tid rundt Bergen. Sotrabroen åpnet i 1971, Askøybroen i 1992, Nordhordlandsbroen i 1994, og så Osterøybroen i 1997. Hele 1900-tallet gikk altså med før man fikk omlandet knyttet sammen med byen, ferjefritt. I 2018 bygger man fremdeles på E39 sørover fra Bergen til Osøyro, og veien over Fana er ikke spesielt imponerende. I 2018 kåret NRK dessuten E16 mellom Bergen og Voss til landets verste veistrekning. Til gjengjeld er de sju fjell innad i Bergen kommune blitt svært så gjennomhullet i løpet av de siste tiårene. 

Oversikt over denne bilturen (kart)

Kartet under kan du jobbe i, dvs. zoome inn og ut, klikke på markørene og utvide i egen fane ved å klikke på firkanten i øvre, høyre hjørne. Den omtalte bilturen er merket med rød linje.

I kartet har jeg tegnet inn en rute som strekker seg utenfor Strilelandet. Ruten går nemlig sør fra Bergen sentrum, inn i Fana og videre til Osøyro. Noen kilometer lengre sør tar vi ferje fra Halhjem til Sandvikvåg på øya Stord, i Fitjar kommune. Vi fortsetter nedover inn i Stord kommune og tar ferje østover til Tysnesøy og fortsetter nordover gjennom Fusa og Samnanger tilbake til Bergen. Både Stord, Tysnes og Fusa regner man oftest å ligge utenfor Strilelandet, som noe løselig er definert som en dagsreise til Bergen med seil- eller robåt. Det spiller ingen rolle i denne sammenheng, for det er en utmerket rundtur i midtre delene av Hordaland. Den framtidige utbyggingen av en ferjefri E39 synes for øvrig å legge traseen nettopp over Tysnes.

Jeg har lagt inn runden om Stord og Tysnesøy. Det er godt mulig å kutte inn på denne mest omfattende rundturen, for fra Os er der to andre samband mot øst. Halhjem-Våge gjør at man likevel får mye med seg, mens Venjaneset-Hattvik gir en litt for kort runde. (For den som er lite lokalkjent med disse stedsnavn, vil jeg anbefale allerede nå å gjøre seg kjent med kartet.) 

Det er selvsagt mulig å lage flere avstikkere underveis, men i det følgende kommer mitt forslag.

Del 1: Ut av Bergen

Kunstnerhjemmene

Første del av denne turen bringer oss til Fana, Bergens søndre bydel. Vi følger E39 et stykke før vi bryter av på Fv580 og deretter Fv546 ved Lagunen kjøpesenter. Vi skal nemlig oppsøke et lite knippe severdigheter som ligger her vest for E39. 

KODE Kunstmuseer og komponisthjem er museumsorganisasjonen som foruten kunstmuseer i Bergen sentrum, forvalter komponisthjemmene til Edvard Grieg, Harald Sæverud og Ole Bull. De ligger som perler på en snor i vår retning. Ole Bull sitt Lysøen er noe mindre tilgjengelig på en øy, men de to andre ligger greit til rette for besøk med bil. Jeg har tidligere oppsøkt Troldhaugen og skrev dette:

LES MER: Det er lett å bli inspirert på Edvard Griegs Troldhaugen: Det er vel riktig å si at vi snakker om landets fremste klassiske komponist. Derfor er det viktig at vi kan bli kjent med de omgivelsene som inspirerte ham. Bli med på en hjemme-hos reportasje.

Dersom komponisthjemmene ikke frister helt, vil jeg anbefale å kjøre like fram til Hordamuseet som både har utendørs museum a la folkemuseum, og omfattende innendørs arealer. 

Stoppene i Fana

LES MER: Hordamuseet i Fana: Det var ikke bare det strålende været, eller museets flotte beliggenhet i skråningen opp av fjorden, som gjorde at dette ble en veldig god opplevelse. Museets samlinger og hvordan det presenterer dem var helt klart det viktigste. Likevel, vær og beliggenhet hjelper jo litt på når noen av samlingene er i friluft.

Ikke langt fra Hordamuseet ligger en av landets gjenværende middelalderkirker, og også her kan man godt ta en pause. 

LES MER: Fana kirke – steinbygd i middelalderen: Fra 800 år siden valfartet godtfolk til Fana for å bli leget av det hellige og undergjørende sølvkrusifikset. Deretter kastet de sine krykker på Krykkjehaugen like ved. Krykkene ble brent etter reformasjonen, men kirken står der ennå, om enn ikke helt slik den ble oppført rundt 1150.

Del 2: Bjørnafjorden

Litt om Bjørnafjorden kommune

Etter Fana kjører vi ut av Bergen kommune og kommer inn i det som inntil 2020 var Os kommune. Os og Fusa ble til Bjørnafjorden kommune i 2020. Med sine drøye 25.000 innbyggere er dette en vekstkommune, og kommer nok til fortsatt å være det i årene framover. For den veifarende blir det radigere å kjøre gjennom kommunen de neste årene, men fortvil ikke, der er nok av grunner til å stoppe opp. 

Ruten vår

Vår parallellrute til E39 fører oss forbi ruinene av et middelalderkloster og de høyst levende restene av den gamle storgården som etter reformasjonen ble overtatt av danskekongen. 

LES MER: Lyse kloster: Gjennom 390 år ga steinveggene på Lyse kloster gjenklang av munkenes sang og bønner. Kvitebrødrene var aktive og involverte seg i både nyetableringer av klostre andre steder i landet, og å underlegge seg store landeiendommer på Vestlandet. 

Vi kommer fram til Osøyri eller Osøyro, kommunesenteret. Kanskje er ikke sentrum i seg selv så veldig attraktivt, men det kan godt høve å stikke bortom selve elveutløpet og båtbyggerverkstedet som faktisk har fått en verdensarvlisting:

LES MER: Oselveren er Norges nasjonalbåt og verdensarvlistet: Oselveren er betegnelsen på en klinkbygd båttype med røtter tilbake til før vikingetiden. I 2016 ble kunnskapen om å bygge og bruke den innskrevet på UNESCOs liste over verdens immaterielle kulturarv, som første norske bidrag.

Vi finner mange spennende overnattingssteder rundt om i landet. Noen har en atmosfære med historisk særpreg og stor grad av gjestfrihet og imøtekommenhet. Nær Osøyri finner vi Solstrand Hotel & Bad med en praktfull utsikt ut fjorden. Hotellet som ble bygget i 1896 i sveitserstil er fremdeles i bruk til sitt opprinnelige formål. Utvidelsene tar godt vare på det opprinnelige og tilfører samtidig noe nytt. 

En siste attraksjon jeg vil trekke fram fra Os er Oseana, kommunens kunst- og kultursenter lokalisert i et spennende bygg. Det har jeg til gode å oppsøke selv. 

Les mer

Flere av de artiklene som er nevnt over, er også inkludert i beretningen fra en biltur fra Sognefjorden til Stavanger. 

LES MER: Opplevelser langs E39 fra Sognefjorden til Bergen og Stavanger: Bli med til Vestlandet og hovedveien mellom nord og sør. Her er det broer, tunneler og fortsatt svingete veier – og en lang rekke grunner til å gjøre stopp underveis. Mange av dem er presentert her.

Del 3: Stord

Så kommer ferjesambandet Halhjem-Sandvikvåg. Bilferjen tar sin tid og det blir god tid til å innta en lunsj om bord, om man da ikke heller har fristet lykken i Osøyri. Så kan man gjerne tenke over at en ferjereise er mer enn en saktegående transportetappe. Akkurat dette sambandet gir god anledning til å studere landskapet på øyene etter hvert som vi stevner sørover. Kanskje kan det høve å få seg en lunsj om bord også? Med 40 minutter tilgjengelig er der tid nok til det. Framme på Stord er der egentlig bare en opplevelse man bør få med seg.

LES MER: Det gamle handels- og gjestgiverstedet Færøysund: Det er lett å stemme i med «Dar kjem dampen, gamle dampen» om de gamle anløpsstedene langs kysten. Vi skal til et sted som startet opp over 200 år før de første dampskipsanløp.

Herfra fortsetter vi sørover på god vei til Jektevik der vi stiller oss i kø for dagens andre ferje. På ti minutter tar den oss over til Hodnanes, helt sør på Tysnesøy.

Del 4: Tysnes

Litt om Tysnes kommune

Tysnes kommune med sine 2800 innbyggere har valgt å bestå som egen kommune etter 2020. Foruten selve Tysnesøy består kommunen blant annet av øyene Reksteren mot nordvest og Huglo mot sør. Kommunesenteret ligger i Uggdal, men dessuten er Våge et kommunikasjons- og befolkningssentrum. Her er det et ferjesamband over Bjørnafjorden til Halhjem i Os. 

Ruten vår over Tysnesøy

Hovedveien som vi velger er Fv49 på vestsiden av Tysnesøy, men det går også an å kjøre på østsiden. Veien slynger seg mellom småbruk og rundt skogkledde åser, tidvis med utsikt mot vest. Jeg finner ingen spesiell severdigheter å stoppe ved før vi svinger ned mot ferjekaien i Våge. Her er det småbåthavn, boligbebyggelse og altså forbindelse med Os. 

Noen kilometer etter Våge, fremdeles på Fv49 kan vi velge å svinge av på Fv80 og følge den ut til Godøysund. Som Færøysund var dette et gjestgiversted allerede på 1600-tallet, og med en særlig oppblomstring av aktiviteten ut over på 1800-tallet. Ved århundreskiftet ble stedet et turiststed for både engelskmenn og bergensere, og det ble bygget hotell. Etter 1960-tallet er det meste nedlagt. Området er nok mest besøkt av fritidsbåtfolket.

Hovedveien bringer oss snart fram til Lukksundet bro (1986). Den knytter Tysnesøy til fastlandet og vi kommer inn i en ny kommune, Fusa. Det vil si, etter 2020 er Fusa del av Bjørnafjorden kommune som spenner begge deler av fjorden av samme navn.

Del 5: Fusa

Litt om tidligere Fusa kommune

Fusa slo seg i 2020 sammen med Os til Bjørnafjorden kommune. Da bodde det om lag 3900 her og der, i første rekke langs Bjørnafjorden mot vest. I øst grenser Fusa over høye fjell til kommunene Kvinnherad og Kvam som ligger til Hardangerfjorden. Kommunikasjonene på fjordene har som kjent definert både prestegjeld og kommunegrenser på Vestlandet. Fusas kommunesenter var Eikelandsosen. 

Ruten vår: Lukksundet til Engevik

Ikke lenge etter Lukksundet kjører vi inn i en tunnel, og straks etter kommer vi til et veiskille. Hovedveien, Fv49 fortsetter øst til Gjermundshamn, som har bilvei inn Hardangerfjorden og ferjeforbindelser over fjorden. Vi skal imidlertid svinge av på Fv121 i nordlig retning. 

Veien nordover har en rekke sjarmerende utsiktspunkter, men det er ikke alltid det harmonerer med steder å stoppe ved den smale veien som slynger seg langs fjorden. Jeg så mitt snitt til å parkere i veiskulderen da nottørken på Skåraholmen dukket opp. Den er verdt å få med seg. Like etter passerer vi Baldersheim før vi runder Mjånes og svinger svakt østover mot Sævareid. Underveis passerer vi bebyggelse, naust og sjøhus i Engevik havn (Engjavik), og her kan man også ta en fotostopp. Her vokste det fra 1820 omtrent fram et handelssted med basis i et rikt sildefiske i fjorden utenfor. I en periode på hundre år sydet det av aktivitet i strandkanten her, og fremdeles finner vi rester av gamle bygg – men også mer oppdaterte versjoner. 

Ruten vår: Sævareid til Eikelandsosen

Sævareid er neste lille bygdesamfunn vi kommer til. Her har det vært industriell aktivitet (kartong- og papir) knyttet til kraftverket som hentet energi fra fallet ned fra Henangervatnet. I dag er det oppdrett som bedrives. Stopp gjerne opp noen minutter ved enden av vatnet, for omgivelsene gir et tiltalende inntrykk. Vår ferd fortsetter imidlertid langs vatnet og i andre enden møter vi Fv48 som kommer opp fra Mundheim ved Hardangerfjorden. Vi skal følge den fylkesveien videre. 

Snart krysser vi den 200 meter lange Drageidkanalen (1887) som forbinder Henangervatnet med Skogseidvatnet. Kanalen gjorde ferdselen langs disse vannene betydelig enklere, og dermed adkomsten til sjø nede ved Sævareid. Skogseidvatnet har ry på seg å være et av Hordalands beste fiskevann. 

Veien fører oss imidlertid videre nordover i Fusa. Det neste stoppestedet ble jeg dessverre ikke klar over før jeg kom hjem, nemlig Holdhus gamle kyrkje. Det er en vakker gammel kirke som Fortidsminneforeningen nå eier. Den minner om stavkirkene våre, og var opprinnelig også bygget slik. På 1600- og 1700-tallet ble den imidlertid bygget om og mistet sin opprinnelige konstruksjon. Mye av materialene er likevel de gamle, og århundrers historie står igjen i både interiør og eksteriør. 

Eikelandsosen

Eikelandsosen var som nevnt kommunesenteret i Fusa. Bebyggelsen sprer seg fint og slakt opp fra fjorden, og nede er det bygget opp et moderne kjøpesenter og kommunale funksjoner. Særlig sjarmerende er det likevel ikke her, så for min del ble det med en kort visitt. Kanskje skulle jeg blitt igjen for å lete opp alle de jettegrytene som finnes i området. Fra Eikelandsosen kan man svinge ut Fv552 til Venjaneset ferjekai for en overfart til Hatvik i Os. 

Del 6: Samnanger til Bergen

Litt om Samnanger kommune

Vår ferd bringer oss videre på Fv49 i nordlig retning og langs Samnangerfjorden. Vi kommer inn i Samnanger kommune, en sparsomt befolket kommune (ca. 2500) som omgir indre del av fjorden med samme navn og har en rekke nabokommuner. Kommunen har valgt å gå alene inn i framtiden etter den siste runden med kommunesammenslåinger. 

Ruten vår gjennom Samnanger

Det første stedet vi kommer til, fører veien oss utenom. Denne litt kryptiske formulering viser bare at ny vei og tunnel går utenom det gamle sentrum. Det er Tysse vi passerer, et sted som på 1800-tallet bygget opp en viss industriell aktivitet, handel og i våre dager mest kommunale tjenester. Snart møter vi på Fv7 som kommer opp fra Norheimsund ved Hardangerfjorden. Der går for øvrig Nasjonal turistveg Hardanger, en annen utmerket biltur. Fossen Bratte, er en flott foss med et eiendommelig navn, men den ligger et lite stykke unna den ruten jeg har tegnet inn på kartet og selv fulgte på denne ferden. 

Vi ankommer så innerste delen av Samnangerfjorden. Her ligger Ådland, kirkested og skysstasjon i århundrer. Kirken fra 1851 ligger her fremdeles og det gjør for så vidt også bygda, men veien fører oss likevel fort videre. Nevnes skal dog Notaholmen, en annen holme på denne ferden med gammel nottørke på. Den fikk jeg dessverre ikke øye på under min ferd gjennom Samnanger. Kanskje skyldtes det været, for det var en grå dag som det ofte er her omkring. Samnanger er nemlig en av Hordalands fuktigste kommuner, og det sier ikke lite. Om vinteren er det helt greit, og det gjør at kommunen har snørike områder som tiltrekker bergensere og andre skiinteresserte. 

Returen til Bergen

Allerede før vi langs Fv7 møter E16 ved Trengereid, er vi kommet inn i Bergen kommune. Herfra går det radig utover Sørfjorden. Vi passerer snart Osterøybroen, et mektig skue som da den åpnet i 1997 var landets tredje lengste hengebro. Like etter bærer det gjennom tunnel til Arna. Her er det et knutepunkt med kirke, togstasjon, busstasjon og handelssentrum. Når vi er kommet så langt på ferden har i hvert fall ikke jeg oppdaget noen spesielle grunner til å stoppe, så vi følger bare E16 videre utover Arnavågen og deretter over til Åsane. Derfra er det strake veien sør til Bryggen, eller hvor man enn vil at ferden skal slutte. 

Praktisk

Distanse og tid

Jeg nevnte innledningsvis at Google beregner denne rundturen til 228 km. Det store spørsmålet er imidlertid hvor lang tid runden tar. Det vil selvsagt variere med hvor mye man bruker på museumsbesøk sørover fra Bergen til Os, overfarten til Stord og opphold der. Fra ferjekaien i Jektevik til jeg passerte Osterøybroen i Bergen kommune brukte jeg rundt tre timer. Ferden gjennom Tysnes, Fusa og Samnanger bød ikke på stopp som inviterte til lange opphold. Man bør beregne en full dag på hele turen, og kanskje vel så det. Derfor kan man vurdere overnattinger underveis, eller stykke runden opp i mindre porsjoner. Du skal likevel ha fått noen tips i denne artikkelen. 

Det er i teksten lagt inn lenker til spesialartikler på Sandalsand der hvor det har vært aktuelt. For Bergen anbefaler jeg at du ser spesielt godt etter, for omfanget er stort. Som nevnt i innledningen kan du lese om flere bilturer rundt Bergen: Biltur og flere spesialartikler fra Austevoll, og biltur vest for Bergen, til Sotra og Øygarden.

Turistinformasjon

Det er ikke lett å komme over turistinformasjon fra distriktet sør og øst for Bergen, men her er lenker til hva de selv oppgir (liste laget i 2018, og oppdatert i 2020):

  • Bjørnafjorden må vi lete litt etter turistinformasjon fra. Noe ligger hos kommunen, men de mest tiltalende og informative sidene fremdeles ligger på VisitOs. VisitFusa synes å være kjemisk fritt for oppdatering. 
  • Tysnes omtales av VisitSunnhordland. Rent fysisk holder et turistkontor til på en flytebrygge i Våge om sommeren, mens det resten av året frister tilværelsen på rådhuset i Uggdal.
  • Samnanger har et tynt oppslag på kommunens nettside, mens VisitSamnanger er ganske så bra. 

Man kan jo undre seg over hvorfor det skal være så vanskelig å samarbeide om en informativ nettside på tvers av kommunegrenser. Hver for seg blir det for puslete og sårbart. Den nasjonale portalen VisitNorway er som vanlig både lite informativ og lite troverdig ettersom den baserer seg på sponsede lenker fra reiselivsaktører, men prøv gjerne et søk.

Foruten lenker til Sandalsands egne artikler, er det i teksten lagt inn mange lenker til artikler på Grind, Universitetet i Bergen sin portal for formidling av kunnskap om landskap og livsmiljø. 

Les mer

Nysgjerrig på andre artikler fra denne delen av landet? Slå opp alle artikler fra de kommunene som er nevnt i artikkelen: , , , , , . Finn andre artikler fra Vestland fylke.