Gamle steinbroer i Rogaland (4) Jæren

I denne artikkelen om steinbroer på Jæren starter vi midt i og drar litt inn i landet. De åtte broene vi oppsøker ligger i kommunene Time, Sandnes og Gjesdal.

Bli kjent med broene

Dette er historien om broer som ble bygget som del av det offentlige veinettet fra om lag begynnelsen av 1800-tallet og avsluttet som nybygg drøye hundre år etter. Broene er av ulike slag, men felles for dem alle er at de er flotte representanter for datidens ingeniørkunst, så vel som å være minner om den perioden da veibyggingen i Rogaland og resten av landet virkelig skjøt fart.

Slik denne forfatteren ser det er steinbroene en altfor oversett severdighet, og det finnes svært lite informasjon om dem på internett. Mine egne kilder er lagt inn nederst i artikkelen. Det er heller ikke til å stikke under en stol at en biltur fra bro til bro er en strålende mulighet til å bli kjent med Rogaland langs bilveien, og oppsøke andre severdigheter samtidig. Artiklene har derfor lenker til andre oppslag her på Sandalsand.

Les introduksjonsartikkelen før du går videre.

Steinbroer i Sandnes kommune (del 1)

Skjæveland bro

På grensen mellom Klepp og Sandnes krysser Skjævelandsbroen selveste Figgjoelva, og er et strålende eksemplar av brobyggingskunsten på 1800-tallet. Den kombinerer hvelv og hellere, og består av fire hovedspenn og seks huldiker (åpninger). Byggeåret var 1853, og byggmester var Gabriel Høyland, en autodidakt på området.

Veifarende på Riksvei 44 et par hundre meter mot øst vil helt sikkert ha sett Skjævelandsbroen mange ganger tidligere. Neste gang bør du svinge av og ta deg en nærmere titt du også.

Sandnes har flere steinbroer, men vi utsetter de siste tre til senere på dagen. Vi skal nå finne flere steinbroer på Jæren, og først sørover til to broer i Time kommune. Vi kjører litt videre på Rv44 og svinger så inn på Fv253 (Øksnevadvegen) før vi møter Rv505 ved Kverneland. Den skal vi følge sørover til de neste broene. (Ta gjerne en skogstur og spis på Njågarden etterpå.)

Steinbroer i Time kommune

Fosse bro

Dette er en bro som krysser Håelva i ett langt spenn. Broen har en lengde på 19 meter og en bredde på 4 meter. Den er ikke lenger i bruk, og du ser den ikke umiddelbart fra Rv505 om du ikke er særdeles godt kjent og har godt sidesyn. Følg derfor kartet nedenfor.

Du kan kjøre av veien like sør for dagens bro og spasere de hundre meterne på gammel vei inn mot gamlebroen. Byggeåret var 1898 og den ser like flott ut på nært hold som på avstand.

Undheim bro

Vi fortsetter nå på Rv505 helt inn i Undheim sentrum.

Hvelvbroen fra 1901 krysser Undheimselva og er fremdeles i aktiv bruk, riktignok med asfalt og nytt rekkverk. Du må derfor komme deg rundt på siden så godt det lar seg gjøre, for å få øye på det ene spennet. Broen ble oppført med en lengde på 13,5 meter og er 9 meter bred.

Dersom du fortsetter i bilen over broen og holder til høyre, vil veien føre deg noen hundre meter oppover i bakkene. Her ligger Knudaheio, Arne Garborgs dikterstue. Gjør gjerne det, men kom så tilbake til Undheim, for vi skal nå mot Ålgård.

Til Ålgård kommer vi først på Fv205 og deretter hovedveien Rv506. På sett og vis er ikke Ålgård del av Jæren, men vi velger å inkludere dem blant våre steinbroer på Jæren.

Steinbroer i Gjesdal kommune

Ålgård bro

Vi er nå i sentrum av Ålgård, nærmere bestemt i Rettedalen et par hundre meter nedenfor utløpet av Figgjoelva fra Edlandsvatnet. Foran hos har vi Veveriet, nå kulturhus og tidligere DFU-spinneri. Til høyre har vi den store hvite trebygningen som kalles Storahuset, selveste rådhuset i Gjesdal.

Broen ble bygget i ett spenn i 1857 med en lengde på 12  meter og bredde på bare 3,3. Den er nå bygget inn i den broen som veien går over, men vi kan fremdeles se hvelvingen.

Rage bro

Bilturen vår bringer oss nå på ut på et langt sidesprang. Vi skal nemlig opp Rv45 fra Ålgård i retning Sirdal. Vi har passert Oltedal og kommet fram til Ragsvatnet der stigningen starter fram mot åskammen før Dirdal.

Her finner vi også en en-hvelvet steinbro. Den ble bygget i året 1900 og er 26 meter lang, 2,5 meter brei.

Mens du først er på disse kanter, kan du jo titte bortom det gamle kraftverket i Oltedal og ta en aldri så liten skogstur til Uburhedlaren. Om du har sett nok broer på en stund kan du også kjøre videre mot Gilja, Frafjord og klatre opp til Månafossen. Selv tok jeg den avstikkeren jeg alltid har tenkt på, men aldri gjort: Jeg tok ned til Oltesvik. Veien dit er litt skral og gammel, men starter nettopp her ved Rage bro. Nede ved Ålgård finner vi også Limagarden, også vel verdt et besøk.

Her er noen bilder fra nevnte steder:

Steinbroer i Sandnes kommune, del 2

Bilturen mellom gamle steinbroer på Jæren fortsetter med en liten serie i Sandnes kommune. Vi kjører tilbake til Ålgård og inn på E39 i nordlig retning. Etter få minutter tar vi avkjørselen til Figgjo og følger elva et stykke. Dette er belønningen:

Figgjo bro

Vi var nylig på fottur nedover Figgjoelva da vi kom over denne vakre steinbroen. Det ser ut som en hellerbro med fem lysåpninger. De overliggende hellerne har store dimensjoner, og er som vi ser blitt påført et toppdekke slik at broen også kan tåle dagens trafikk.

Broen er ikke nevnt i den «offisielle» fortegnelsen som Vegvesenet står bak, men fortjener en plass her i denne artikkelserien uansett. Vi skal nå videre til en annen bro som heller ikke er omtalt i mine kilder. I virkeligheten er det to broer som side ved side krysser Figgjoelva.

Bråstein bro

Fra Figgjo kjører vi inn på E39 igjen nordover, men skal ikke langt. Før vi kommer til Bråsteinsvatnet går det en liten stikkvei inn til venstre merket «1 Skytebane». Kjør nedover den veien noen hundre meter i retning Figgjoelva.

Synet som møter oss er henrivende. Her ligger den gamle hellerbroen ved siden av den vi kommer kjørende over. Den har vært ganske lang i sin tid, for elva er bred på dette stedet. De fleste hellerne er falt ned, eller tatt bort, og bare noen få står igjen. Likeledes ser vi bare rester av fundamentene. (Det er usikkerhet knyttet til om denne bro var del av det offentlige veinettet, og navnet.)

Den andre steinbroa er nok av betydelig nyere dato, men fortjener å inkluderes her.

Dessverre har jeg ikke kunnskap om alder for disse broene, ei heller lengde og bredde. Merk at det er vanskelig å komme til for å ta gode bilder.

Vi legger nå i vei nordover på E39 igjen, men svinger av ved avkjørselen til Bogafjell/Håbafjell for å ta nord i retning Høyland kirke.

Høyland bro (Tronsholen)

Like nord for Høyland kirke finner vi denne broen over Høylandsåna. Den ble bygget i 1882 og måler 10,3 meter i lengde og 5 meter i bredden. Det ene spennet i denne hvelvbroen er dessverre bare synlig fra østsiden, for dagens bilvei går over og en sykkelsti ved siden av skjuler enda mer. Veldig synd.

Det er også her overgrodd langs elvebredden og vanskelig å komme til.

Vi ser forresten at det er tegl som er brukt i hvelvet. Tilsvarende finner vi i Rogaland kun på Karmøy, men det er en annen historie i denne serien om steinbroer i Rogaland.

Når du først er her ved Høylandsåna, kan du kjøre ned til Tronsholen og parkere. Derfra er det en fin tur rundt Stokkalandsvatnet.

Finn fram (kart)

Broene på denne ruten blant gamle steinbroer på Jæren er inntegnet på kartet med blå strek, og egner seg veldig godt til. De andre steinbroene i Rogaland er også tegnet inn. Broene ligger alle like ved hovedveiene og har dermed en universell tilgjengelighet. Den omtalte turen er på 80 km, omtrent halvannen time i ren kjøretid. Når vi legger inn kjøretid til startsted og hjemover igjen, samt stopp underveis, snakker vi fort om en hel søndagstur.

Du kan åpne kartet i eget vindu/fane og skrive det ut separat. Eller du kan zoome deg inn og ut her og nå.

Les mer

Hovedkilden til denne artikkelen om steinbroer på Jæren er Svein Magne Olsen sin bok Bruer og brubygging i Rogaland (1988) og hans katalog over verneverdige broer rundt om i Rogaland. Jeg tar ikke med alle broene omtalt i boken, men begrenser meg til steinbroene. I tillegg har jeg omtalt enkelte andre som ikke er nevnt i boken.

Les gjerne også «Å kryssa ei å» av Hans Torgny Indrebø, tilgjengelig som pdf hos Jærmuseet.

Artiklene i denne serien:

(1) Introduksjon

(2) Dalane: 8 broer i Lund, Sokndal og Eigersund

(3) Hå og Eigersund: 9 broer

(4) Jæren:  9 broer i Time, Sandnes og Gjesdal (DENNE artikkelen)

(5) Ryfylke: 5 broer i Forsand, Strand og Hjelmeland

(6) Haugalandet og indre Ryfylke: 11 broer Sauda, Suldal, Vindafjord, Haugesund og Karmøy

Flere bilder av omtalte steinbroer