Jektefartsmuseet i Bodø

Jektefartsmuseet gjør det til en glede å gå på museum. De har lykkes i å ta vare på et sjeldent fysisk kulturminne, sette det inn i en immateriell ramme, og formidle det på en forbilledlig måte.

Jekter og jektefart

En jekt er en gammel oppfinnelse. Det er opphavelig et seilskip med klinking som metode for å sette bordene sammen og et råseil til å fange vinden. Det er den typisk nordiske båtbyggertradisjonen som også er en verdensarv vi finner igjen. Sammenlignet med andre skip, slik som de tidligere vikingskipene, er hekken er derimot stutt. Den er på en måte kuttet tvert av for å optimalisere lastekapasiteten. Jekten antas å stamme tilbake til 1500-tallet.

Den var fra de årene helt sentral i knytte landet sammen med transport av alskens varer langs kysten. Fra nord ble det fraktet tørrfisk, tran og andre varer, mens det mot nord kom alskens andre varer. Foruten varene gikk det kulturelle impulser begge veier, gjennom århundrer.

Museet skriver at det må ha vært bygget over 3000 jekter i Norge gjennom århundrene, og at det kunne være 200 jekter i året som trafikkerte kysten. Fra Bodø og Lofoten, og til Bergen kunne det være 100 mil å seile – en seilas som kunne være svært strabasiøs og variere i tid fra noen dager til flere uker.

Av alle disse jektene er det tre som i dag er bevart; Anna Karoline på Jektefartsmuseet, Holvikejekta i Sandane, og Pauline på Inderøy. Sistnevnte er den eneste som seiler fremdeles.

En jekt og et hjem

Kjernen i Jektefartsmuseet er framvisningen av den siste bevarte Nordlandsjekten, «Anna Karoline». Den ble bygget i 1874 i det nordlige Trøndelag og inngikk i tørrfiskhandelen i flere tiår. Selvsagt ble denne type farkoster utdatert med tiden, selv om akkurat denne gikk gjennom flere utbedringer gjennom årene, både i skrog, innredning og ved motorisering. Ikke desto mindre var det en milepæl at Nordlandsmuseet i 1954 kunne kjøpe jekta fra familien Angell i Hopen i Lofoten.

Det skulle imidlertid ta svært mange år før det var mulig å gi båten et skikkelig hjem. Den vansmektet gjennom mange år både med og uten tak over hodet. Jektefartsmuseet åpnet offisielt i juni 2019.

Anna Karoline er 60 fot lang og 21 fot bred. Lastevekt er 90 tonn dw. Storseilet var 14,5 meter bredt og 10,5 meter høyt, eller 23 duker bred. Toppseilet var 5×5 meter.

Livet til sjøs

Helt grunnleggende er jektefartsmuseet et utstillingsareal for nettopp Anne Karoline. Men det er den måten museet gjør det på, som bør tiltrekke seg besøkende. Inntrykkene er at det er et stort skip. Vi får muligheten til å vandre rundt det i to etasjer, og på vandringen får vi både gjenstander å beskue, vi får informative plakater med forklarende tekst, og sitater fra den gang da. Om bord kommer vi likevel ikke.

Bilder og beretninger forteller oss at man ikke hadde en rolig ferd langs kysten om bord på jektene, verken som sjømann eller passasjer.

Sandalsand har vært på en del museer i Norge og verden over, og synes det er forbilledlig hvordan de har klart å gjengi jektefarten i de to etasjene vi har til rådighet. Vi har nemlig mulighet til å vandre langs en gangvei ned til bunnen av skipets skrog, og til å beskue dekket fra oven. Langs hele gangveien får vi informative tablåer av gjenstander og tekster som forklarer ulike sider ved jektefarten.

Livet på land

Jektefartsmuseet i Bodøsjøen ved Bodø i Nordland fylke, er ikke ferdig med det. Vi ble overrasket over at vi faktisk vandret inn i Bergen i neste utstillingslokale. For det er nemlig slik at neste utstillingshall er viet noe helt annet.

Det kunne nesten ha vært et Bryggen-museum i Bergen, får vi får gjennom innredning med blant annet hengende billedtepper et inntrykk av hvordan verdensarvstedet på Vestlandet tok i mot jektene fra nord. Båter henger fra taket og om ikke antallet museumsobjekter er stort, så får vi likevel et samlet inntrykk som beriker beretningene i den første utstillingshallen.

Dessuten er denne delen av museet temmelig interaktiv av seg, for vi kan løfte på varene og på en måte tre inn i handelsaktiviteten på Bergen havn.

Formidlingsglede

Det er noe med moderne museer, slik som Jektefartsmuseet. De byr oss inn i en museal verden, og gjør det med fortellerglede. For her får vi på ulike vis innblikk i den verden museet er utformet for å gi en forståelse av. I dette museet er det selvsagt gjenstander, både de helt store (jekten) og de små. Vi får opplevelser gjennom nær sagt alle sanser.

Her er informative plakater som gir oss en forståelse, og vi får lyder som setter oss tilbake i tid. Vi ser skjermer med bilder, og skjermene er av ulike slag. Slik som Bergensrommet med teppene som henger fra taket. Ikke minst er det å ta og føle på gjenstander spennende, slik som muligheten til å løfte en sekk ved hjelp av tau og talje.

Museet tilbyr også omvisninger, men det benyttet ikke vi oss av.

Bonusen, en kiosk og en kafé

Det første vi møter når vi entrer Jektefartsmuseet er museumskiosken er kafeen like innenfor. Her kan man godt tilbringe litt tid. Kafeen har store vinduer ut mot sjøkanten og det er på gode dager mulig å ta med seg kaffekoppen eller annet til bordene utendørs. Lokalene er innbydende og åpne. Det gjør at vi føler oss velkomne.

Finn fram (kart)

Jektefartsmuseet ligger sammen med Bodøsjøen friluftsmuseum litt sør for Bodø sentrum. De som kommer med bil, vil finne en romslig parkeringsplass før de går inn på museumsområdet.

Les mer

Det greieste er å gå rett til nettsiden til Jektefartsmuseet. Den er oversiktlig, innbydende og informativ.

Til slutt skal vi vise til andre artikler på Sandalsand. Som nevnt omkranses Jektefartsmuseet av Bodøsjøen friluftsmuseum og de er begge del av Nordlandsmuseet. En kyststi gir mulighet til å vandre litt langs Bodøsjøen, en del av Saltfjorden. Videre er vi ikke langt unna middelalderkirken Bodin og flere kulturinstitusjoner. Se også andre artikler fra Bodø kommune og Nordland fylke.

Denne nettsiden har flere hundre artikler fra andre museer over hele Norge. Finn dem på hovedoppslaget om Museer. Der vil du finne flere artikler fra Bergen med relasjon til jektefarten. Les om verdensarvstedet Bryggen, om Bryggens museum, og om det Hanseatiske museum. Er du interessert i kystkultur? Finn flere lenker i oppslaget fra Engøyholmen kystkultursenter i Stavanger.