Preikestolen er kort og godt en av hovedattraksjonene i Norge. Noen vil si mer: Lonely Planet har publisert «1000 Ultimate Sights». Preikestolen er på toppen av deres liste over «mest storslåtte utsiktspunkter».
Lysefjorden i sørvest-Norge er det perfekte eksempel på en norsk fjord: Stupbratte fjellsider, vilt landskap, spektakulær utsikt, og mye vær. Fjorden utgjør et utmerket område for talløse fotturer. Dette er en.
Denne artikkelen ble først publisert på Sandalsand Global på engelsk i 2012, og ble senere gitt en norsk oversettelse. I årene etter er den blitt betydelig omarbeidet og utvidet, mye som følge av de endringene som er kommet i både besøkstall og framkommelighet til denne attraksjonen. Jeg tar sikte på å holde den noenlunde oppdatert. Denne siste endringen er fra våren 2023.
Turistattraksjonen
Her er et utdrag fra Lonely Planets beskrivelse (min oversettelse):
«Noen ganger er det best å overlate det til naturen. Mens glassgulv og skyskrapere kan være imponerende nok, så er det i Norge en mektig steinklump som tilbyr den beste utsikten. Preikestolen tårner 604 m over Lysefjorden, en av de utallige snittene langs Norges vestkyst. Der er nok av fjell på disse kanter, men akkurat denne toppen synes å være bygget for formålet: Dens nesten helt flate tupp henger ut over sjøen (ingen sikkerhetsbarrierer her), og gir et bestemt og uhindret, om enn svimlende, utsiktspunkt. Enda mer skremmende er det å kikke ned i sprekkene på Preikestolens overflate. De er dannet gjennom 10.000 års breaktivitet, og vi håper ingen nye sprekker danner seg akkurat nå.»
Sterk vekst i antall besøkende og tidvis trengsel på stien
En turistnettside informerte på et tidspunkt om dette:
«Preikestolen er blant dei mest kjende turistmåla i landet. Opp mot 150 000 turistar tar turen til Preikestolen kvart år. Ingen andre stader i landet går så mange så langt for å få oppleva ekte, storslått fjord- og fjellnatur.»
Da jeg første gang i 2012 skrev om turen inn, brukte jeg besøkstallet 120.000. Året etter var det anslått at 200.000 besøkte Preikestolen. I 2017 var besøkstallet i ferd med å bikke 300.000, men veksten kan være i ferd med å flate ut. Uansett: Det har vært en eventyrlig vekst, og representerer også et svært stort antall mennesker hver dag, når man tar hensyn til at turistmålet er mest egnet å besøke i den lyse årstid. Noen velger også å legge turen inn på vinteren, noe som kan være en risikofylt ekspedisjon. Følgelig har turistforeningen begynt med guidete turer inn og utleie av brodder mm.
Den som skal besøke Preikestolen i sommersesongen må belage seg på å gå i kø, og stedvis også stå i kø. Det bør ikke hindre besøkende fra å komme hit. Slik jeg ser det, er Preikestolen et «must see» på et Norgesbesøk. (Jeg må innrømme at Kjerag er enda mer spektakulær, og jeg har gode minner fra turen over Besseggen. Trolltunga har jeg til gode å besøke.)
Tilrettelegging
Den voldsomme veksten i antall tilreisende har delvis resultert i utbygging av bedre fasiliteter. Parkeringsplassen nede ved Preikestolhytta blir stadig utvidet, transporttilbudet med buss likeså. Innleide sherpaer fra Nepal har i flere sesonger hatt sommerjobb med å anlegge trapper og utbedre stien. Stigningene er der fortsatt, men de har gjort og gjør en fantastisk jobb med å tilrettelegge turen innover for stadig flere. Derimot mangler det i 2018 fremdeles toalett på veien inn, og det begynner å bli plagsomt. I 2017 ble det imidlertid ført opp en nødhytte, og det er planlagt en til. Disse skal være et sted å ta seg inn dersom været skulle slå seg virkelig vrangt, særlig utenfor hovedsesongen.
Opplevelsen er stor uansett
Det henger naturligvis ikke på greip at landets fremste turistattraksjon skal være så lite tilgjengelig som den var i «gamle dager». Uansett: Dette er fremdeles en fjelltur, og trappene er laget av stein. Utsikten fra «stolen» er stadig like imponerende.
Noen har en tendens til å lene seg over stupet og se ned, andre tør ikke gå ut på den store klippen i det hele tatt. Den første gangen jeg var på Preikestolen, i 1976, var det en gruppe som klynget seg sammen på ett av hjørnene for et gruppebilde. De støttet seg til hverandre og klumpet seg stadig tettere på oppfordring fra en fotograf som var ivrig med å få riktig vinkel og fokus. Slik fortsatte det til noen av dem sto helt ytterst på stupet. Heldigvis bestemte fotografen seg for at han hadde fått rett fokus og tok bildet uten at alvorlige ting skjedde.
Visste du at Preikestolen opprinnelig ble kalt «Hyvlatånnå»? Navnet kommer av utseendet. Den kan minne om toppen på de jernnaglene som står i en høvelbenk.
Selve turen
Klippekanten er 3,8 km og rundt to timers gange fra Preikestolhytta, selv om jeg tok turen inn på 45 minutter på et av mine besøk. Høydeforskjellen er på 330 meter. I høysesongen har det vært rapportert om lange køer opp visse deler av turen, så du bør ta hensyn til dette. Det er også rapporter om at besøkende (hovedsakelig utlendinger ukjente med norske fjellturer) har lagt innover iført bysko (høye hæler og så videre). Glem det. Du trenger gode fjellsko på beina, regntøy og varmt tøy i sekken. Niste og drikke må selvsagt også med.
Den første stigningen er ganske bratt, men tilbyr en flott utsikt over Preikestolhytta og til og med så langt som til Stavanger. En god sti, godt merket, fører deg til en bratt stigning opp ei steinur. Dette er hvor mange (utlendinger) har stått overfor tøffe utfordringer, men hvor det nå er lagt til rette med høye trappetrinn.
Fra toppen av steinura er det en forholdsvis lett tur mot stupet over Lysefjorden. Det er fantastisk utsikt over fjellene rundt deg. Plutselig er du der. Preikestolen er foran deg, 604 meter over fjorden.
Det er og blir en fantastisk utsikt fra Preikestolen, i finvær vel og merke. Jeg snakket nylig med et spansk ektepar som hadde tatt turen inn i tett tåke – fullstendig uten utsikt. Turen kan for mange være strabasiøs, men belønningen er stor for den som kan selvpines et par timer. Vær oppmerksom på vær- og føreforhold. De senere år har vi sett flere redningsaksjoner, stien er blitt omgjort til bekkefar og en del besøkende ble innstendig oppfordret om å ikke gå inn akkurat denne dagen.
Praktisk
De aller fleste kommer inn hit til Lysefjorden med bil, eller med buss. Den som kommer fra Stavanger vil ha tatt den nye Ryfylketunnelen til Solbakk, eventuelt ferje fra Lauvvik til Oanes om den går. Deretter kjører alle til den store parkeringsplassen ved Stavanger Turistforening sin hytte ved Refsvatnet. Det er svært godt skiltet underveis. Parkeringen koster ca. 250 kroner.
Mitt råd er å ta buss fra Stavanger til parkeringsplassen ved Preikestolen. Det er både billigere og mer miljøvennlig. Fra Preikestolhytta følger man skiltet og merket løype opp etter fjellsiden.
Jeg har lagt ut to videoer fra turen inn. Den første var fra et besøk i 2003, med noen enda eldre bilder innlagt. Den kan du se her. Jeg var her sist på en vakker oktoberdag i 2013 og gjorde følgende video og tok de bildene du ser i artikkelen.
Les mer
Les en omfattende introduksjon til turen på Stavanger Aftenblad og mye informasjon på siden som heter Preikestolen.
Kikk gjennom denne listen med artikler i Lysefjord-serien
(0) Introduksjon
(1) Lysefjorden med båt
(2) Ulvaskog
(3) Preikestolen
(4) Songedalen
(5) Kjerag
(6) Vinddalen
Finn flere artikler fra Strand kommune og Rogaland. Les introduksjonen til de norske fjell og fjorder.