Sápmi

Sápmi er den samiske betegnelsen på samers historiske bosetningsområde. På norsk betyr det Sameland. Området omfatter de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland, samt Kolahalvøya i Russland. Sápmi er et kulturelt og historisk område og følger ikke moderne statsgrenser.

Samene regnes som et urfolk i Nord-Europa, med dokumentert tilstedeværelse i regionen gjennom flere tusen år. Innenfor Sápmi har det utviklet seg ulike samiske samfunn med egne språk, tradisjoner og næringsveier. Samiske språk tilhører den finsk-ugriske språkfamilien og finnes i flere varianter, hvorav noen er truet.

Tradisjonelle næringer i Sápmi har blant annet vært reindrift, fiske, jakt, fangst og småskala jordbruk, tilpasset lokale naturforhold i innlands-, fjell- og kystområder. I dag er samisk samfunnsliv også preget av moderne yrker og bosetting i byer, parallelt med videreføring av tradisjonelle leveveier.

Fra 1800-tallet og inn i det 20. århundre førte statlig assimileringspolitikk i flere land til tap av egne språk og kulturell marginalisering. I senere tiår har samene fått økt rettslig anerkjennelse, blant annet gjennom sameting og internasjonale urfolkskonvensjoner. Sápmi representerer i dag både historisk kontinuitet og et levende, samtidsorientert urfolkssamfunn.

Les gjerne mer om Sápmi på Store norske leksikon.

I denne landsdelen har vi også en annen minoritet, kvenene. Les om dem i artikkelen 16. mars er kvenene sin dag. (Vottene i illustrasjonsbildet øverst inneholder både kvenske og samiske farger og symboler.)

Her følger artikler på Sandalsand som i sterkest grad berører samisk liv og levnet. Mange av dem har bakgrunn i museumsbesøk, men de utdyper tematikken til mer enn til å beskrive selve museumsopplevelsen. Sandalsands artikler er i overveiende grad fra de samiske kjerneområder i Finnmark og Troms.

Nå finnes det som kjent temmelig mange samer også i Sør-Norge. De lar seg ikke spore her på nettsiden ennå. Det handler generelt om alle de personer som identifiserer seg med sin samiske ætt. Stadig flere velger å gjøre nettopp det, viser Sametingets valgmanntall. I 1989 var det ca. 5 500 i manntallet, i 2025 over 25 500.