Store Stokkavatn i Stavanger

Turveien rundt Stavangers største innsjø er 8,2 km (2 timer). Store Stokkavatn er en populær rundtur enten man går, løper eller sykler. Dessuten byr den på flere opplevelser enn de fleste kanskje tenker på.

Litt om vannet

Stokkavatnet (Stokkavannet) ligger mellom to av de andre innsjøene i byen. Lille Stokkavatn («Litla») ligger mot øst og herfra renner Møllebekken ned til «Stora». I vest ligger Hålandsvatnet på grensen til Randaberg. En mindre bekk renner ned fra Tasta, Tastabekken eller populært kalt Mississippibekken. Det eneste utløpet finner vi i sørvest. Der renner en annen Møllebekk, eller Madlaforen, ut. Den ender i Møllebukta i Hafrsfjord. Den skogbevokste Storeholmen ligger omtrent midt i, synlig fra stort sett hele turveien. Vannet ligger 11 moh. og er 42 meter på det dypeste.

Store Stokkavatn overtok i 1931 rollen som byens drikkevannskilde, etter Mosvatnet, en posisjon det hadde fram til 1959. Da ble det degradert til reserve fram til 2009. I mange år var dette årsak til at vannet hadde badeforbud, til stor ergrelse for oss som vokste opp i området. Mange mente det var en vits at noen få badende barn og voksne kunne forurense mer enn tilsiget fra dyrehold og jordbruk rundt store deler av vannet. 

Det hender det skjer, men det er jammen ikke ofte. At man kan spenne skiene eller skøytene, og legge ut på Stokkavatnet.

Oversiktskart

Vi skal ta for oss runden i en serie hensiktsmessige etapper. Hver er gitt en introduserende tekst, samt en rekke bilder. Kartet nedenfor viser hvor stedene som teksten omtaler faktisk ligger.

Jobb med kartet som du vil. Du vil se at parkeringsplassene er tydelig avmerket.

Jeg kan legge til at der er oppsatt en del rastebord rundt vannet, men ikke spesielt mange. For de som ønsker seg en rast vil der være flere andre steder å sette seg ned, for bare å nyte naturen. Grusveien går rundt hele vannet, med belysning på kveldene. Turen er universelt tilgjengelig, så lenge man evner å gå åtte kilometer. 

Prologen: Trafoen til Fuglebroen

Vi starter i søndre enden. Her er vi tett på den største parkeringsplassen med meget gode bussforbindelser. Det er bare et par minutter å gå før vi kommer inn til vannet. Fra dette stedet går det gamle, store våtmarksområdet kalt Madlaforen sørover i retning Møllebukta i Hafrsfjord. Drenering av Foren og opparbeidelse av et regulert bekkefar har gitt muligheter for alternativ utnyttelse til boligformål og selvsagt KNM Harald Haarfagre (Madlaleiren). Langs Møllebekken, av noen få kalt Madlaåna og de fleste Madlaforen, løper det også en tursti. 

Inne ved Stokkavatnet kommer vi fram til et informasjonsskilt som beretter om både Stora og Litla. Like til høyre ligger det jeg kaller Fuglebroen, en skattet gangbro som egner seg aldeles utmerket til å mate endene. Rettere sagt er der bråkende måker også, og dem liker vi ikke. For det er jo endene vi vil mate. En og annen svane er det gjerne også her. Her møtes menneskegenerasjonene, og her har hele byens befolkning vært innom en eller annen gang i sin oppvekst.

På begge sider av broen ligger det høye siv, et yndet hekkeområde for fuglene om våren.

Fuglebroen til Golfbanen

Vi starter denne runden ved å holde til venstre i stiskillet mot nord-nordvest. Turveien er bred og god, og snart kommer vi til en aldri så liten sandstrand. Perfekt for bading om sommeren, for småbarna. Lengre framme passerer vi dyrket mark, et naust tilhørende en naturbarnehage, og en flyttblokk i vannkanten. Snart kommer vi til Golfbanen. 

Stavanger Golfklubb driver Norges nest eldste 18-hullsbane og åpnet i 1963. Klubben oppgir at banen, par 71 og i underkant av 6000 meter, er kompakt og gir utfordringer og spilleglede både for nybegynner, den mer etablerte og profesjonelle golfspilleren. Det gir seg selv at sesongen er temmelig lang i denne delen av landet. For de av oss som ikke spiller golf, danner banen en vakker ramme om turveien rundt vannet. Min oppvekst i området, og senere egen bosetting, har primært medført besøk vinterstid. For når snøen faller og blir liggende mer enn de sedvanlige to timene, så har det gjennom alle år vært en strålende opplevelse å gå på ski over plenene, og ake ned skråningene. 

Ved vannet ligger Vaskehusodden. Et stort informasjonsskilt forkynner at bøndene i området brukte odden til klesvask. Store kjeler ble fraktet ned og klærne ble kokt. Berget ble brukt til å tørke klærne på. Stokkavatnet ble også brukt til å skjære is av, dersom det frøs. Isblokkene ble lagt i isolerte ishus som vi finner flere av rundt vannet. Isen ble solgt til forskjellig industrivirksomhet i Stavanger.

Golfbanen til Speidermarka

Vi skal følge golfbanens plener og utslagssteder et lite stykke. Deretter kommer vi inn i bondelandet igjen. Her går sauene tett inntil og vi er i åpent lende noen minutter. Så kommer vi inn i en liten bukt og straks et nytt informasjonsskilt. Vi er ved Krossbergbekken rensepark. 

En rensepark er en form for kunstig anlagt naturlig rensemetode, der tilsiget til Stokkavatnet (i dette tilfellet) løper gjennom flere etapper med ett bestemt formål. Det er å hindre at alt for mange næringsstoffer fra omgivelsene renner ut i vannet og skader den naturlige balansen. Denne renseparken er en av flere rundt Stokkavatnet og ble anlagt allerede i 1993/94. 

Vi er nå inne i et område med høyreiste bartrær, riktig så staselige noen av dem. Andre er på halv-åtte, blåst overende i en eller annen høststorm. Snart kommer vi fram til sivilisert område igjen. Stavanger Roklub, stiftet 1894, er Stavangers nest eldste idrettslag og en av de eldste roklubbene i Norge. De beretter at klubben har lang tradisjon for sportslig suksess, både nasjonalt og internasjonalt. Her holder de til, i et klubbhus som har vaffelservering på søndager, og ellers en lang brygge utenfor. 

Like bortenfor finner vi Speidermarka. Det er Madlaspeiderne som har gitt navn til det åpne området med gressplen og flytebrygge utenfor. Ved enden av marka finner vi et uværsskur med sittebenker. Ved turveien har kommunen slått opp en informasjonstavle om naturmangfold. For øvrig brukes marka som teltplass for skoleavslutninger med mer. 

Når vi er kommet så langt på denne turen kan det høve å legge til at fra Speidermarka kan man spasere enkelt fra Stokkavatnet over til Hålandsvatnet. Begge disse to vann, samt Mosvatnet, inngår ellers i Tresjøersløpet første lørdag i november hvert år. 

Speidermarka til Mississippibekken

Vi skal videre, og da først inn i det strekket av turveien jeg selv setter mest pris på. Turveien går nemlig her inn i en fase med tidvis mer kupert terreng, og gir dessuten en skogsopplevelse. Sant å si er ikke trebeltet veldig bredt, sett i fugleperspektiv, men turveien følger ikke fuglenes perspektiv. Følgelig har vi et langt strekk framover som er riktig så herlig. 

Vi ankommer en ny rensepark som er verdt å bli orientert om, på et informasjonsskilt. Leikvoll kalles denne. Etter en kort vandring videre mellom trær, kommer vi fram til åpent lende. Vi er ved Tasta og her ligger jordene tett inntil turveien. Turveien stifter igjen nært bekjentskap med vannet, og vi passerer et naust med rastebord foran. 

Vi fortsetter rundt denne nordre enden av Stokkavatnet og kommer fram til neste landemerke. Vi skal til Amerika for å finne navnet. 

Mississippi. Floden i de Forente stater er faktisk gjenfunnet her i form av en veldig liten bekk. Vi går over bekken på en bro på et eller to sekunder. Bekken kommer fra Tasta og kaltes derav først Tastabekken, senere Eskelandsbekken. Uansett. Her var det spennende å leke i gamle dager, ikke minst i skogen bortenfor. Også den har fått navn etter de spennende nybygger- og utforskerhistoriene til Mark Twain og James F. Cooper.

I vår tid er det her anlagt et fint område ved vannet og utløpet av bekken, med rastebord og det hele. Skogholtet bortenfor ble plantet i 1905, er småkupert, og vi gleder oss over det.  

Mississippibekken til Dyrsnes

Det er faktisk litt småtrolsk for småtroll å vandre her, enten man har dem med, eller evner å fornemme dem i omgivelsene. 

Snart kommer vi imidlertid fram mot det som kommunen på et informasjonsskilt titulerer med kulturlandskap. Området rundt Stokkavatnet er et naturlandskap, men også kulturlandskap. Her ved Lierdal finner vi et bynært gårdsbruk hvor tradisjonelt fortsatt lever. Vi finner i følge skiltet både slåtteeng og beitemark. Ved selvsyn har jeg opplevd beitende dyr, til dels året rundt. 

Her ved informasjonsskiltet kan vi også skjære over i en annen turvei, nemlig en som fører oss opp på Byhaugen eller bort til Lille Stokkavatn. Vi fortsetter imidlertid rett fram og kommer snart inn i Møllebukta. Den bukta med samme navn som ligger i Hafrsfjord er adskillig mer kjent, men begge kommer jo av mølledrift før i tiden. Møllebekken strirenner ned fra Lille Stokkavatn og over den satte Stokka kultur- og historielag i 2011 opp en liten mølle til minne om de møllene som gårdsbrukene hadde oppetter bekken. En riktig stor mølle stod tidligere helt nede ved vannet.

Dyrsnes 

På andre siden av bukta ligger Dyrsnes. Turveien vår går ikke dit, men jeg skal knytte to kommentarer til akkurat Dyrsnes.

For det første ligger det kommunale Dyrsnes natursenter her. Her er lokaler til leie, der er en låve med høy å hoppe i, griller kan lånes, kano kan leies. Stedet benyttes mye av skoler og barnehager. For det andre kan man velge å ta omveien rundt Dyrsnes og så komme inn på hovedløypa igjen lengre framme. Dersom du gjør det vil du forlate grusveien og bevege deg framover på sti, mellom krokete trær, tett buskas og få opplevelsen av å være helt alene. Anbefales. 

Vi nærmer oss en full runde rundt vannet nå. Først skal vi fra innerst i Møllebukta gå oppover bakken et stykke, på asfalt. Her ligger det et attraktivt villaområde på innsiden. Vi forlater raskt det og går ned mot vannet igjen. Der møter vi stien som går rundt Dyrsnes (umerket) og vi fortsetter fram mot Litlaholmen. 

Dyrsnes til Sandal

Her finner vi enda en av de interessant informasjonstavlene. Denne omhandler fisk. Vi noterer oss at det er fritt fram med stangfiske i Store Stokkavatn. Merk at holmen ikke er en holme, men en landtunge som stikker ut i vannet. Legg også merke til gangbroen turveien her går over. Den spenner over en lav tunnel som tillater sauene å gå til og fra beitene. 

Det er satt opp en rekke informasjonstavler rundt vannet. Stopp opp og les dem, for de inneholder mye interessant informasjon. Det beriker turopplevelsen. Denne står ved Litlaholmen og omhandler fiske i Store Stokkavatn. (Klikk for å forstørre bildet)

For øvrig merker vi oss nå at selv om turveien går kloss i vannkanten, så er den tettbygde villa- og rekkehusbebyggelse ikke langt unna. Mens det har vært smått med boliger hittil på ferden, så er det mye mer fra Dyrsnes og sørover. Heldigvis er det grønne beltet raust.

Vi går gjennom et lite skogholt og opp bakken på andre siden. På vei ned igjen kommer det opp et nytt informasjonsskilt med overskriften Tresamling. Som man ser rundt seg er det et lite arboret, eller tresamling, som er plantet her. Et ganske rikholdig utvalg også. 

Pumpehuset

Nederst i bakken og til høyre ligger først en trafo og deretter Pumpehuset. Dette er det eneste landemerke vi finner rundt Store Stokkavatn. Det fungerte som vannpumpe den gang Stavanger kommune brukte Stokkavatnet som drikkevannskilde, det var i beredskap og delvis i bruk i senere år, men jeg er usikker på om maskineriet på innsiden fungerer lenger. Uansett. Pumpehuset har på en måte alltid vært der, som et hvitmalt signalbygg. Eller fullt av tagging og graffiti. 

I nyere tid er det og trafoen borte ved turveien omkapslet av en form for gitter som gjør at spraymaling ikke fester seg, og som i seg selv skaper en stilig effekt. Her på Stokkavatnets mest populære badested, er det også anlagt trapper å sitte på og hoppe fra. Veldig bra. 

Vår tur fortsetter nå bortover mot Sandal.

Sandal til Fuglebroen

Vi finner enkelte båter, noen svaberg, et gammelt ishus og en fotballbane innerst i svingen mot Sandal. Her går det et bredt grøntbelte oppover, krysser Madlaveien og fortsetter helt opp til toppen av Tjensvoll. Den nysgjerrige kan godt ta seg en tur over marka til den første stigningen. Der løper det en gammel steinsatt geil på tvers. Den forbinder Sandal med Stokkavatnet. Trærne ved sidene omdanner geilen til en pittoresk og spennende tunnel.

Vår rute fortsetter imidlertid inn på siste etappe. Gjennom et lite skogholt nedenfor studentboligene i Sandal Vest og så ut på andre siden. Her har kommunen satt opp en treningspark, det vil si diverse apparater for den som ønsker å trene kroppen. En stor informasjonstavle beretter hvordan. 

Like bak er sauer satt ut for å skape liv foran boligfeltet, og holde naturens vekster i sjakk. Lengre framme kommer vi så til Fuglebroen, eller hva den nå heter. Her er en informasjonstavle om fugler satt opp. 

Storeholmen

Holmen ute i vannet er ikke en del av rundturen, og lar seg ikke normalt besøke uten båt. Derimot hender det at Stavangers største innsjø fryser til så pass mye at ferdsel tillates. Da blir det folksomt på Stokkavatnet. Slik som i februar 2021. 

Storeholmen er et naturlig mål på ferden over isen, enten man skøyter, går på ski eller bare til fots. Noen ferdes også ut på isen på sykkel, men det kommer an på underlaget. Holmen er bevokst med en blanding av granskog og lauvskog. Det har gjennom årene vært så mange her ute at det er skapt et tråkk eller sti rundt inne på holmen.

På sørsiden er det spor etter speidere med antydning til gapahuk og steinsatt bålrunding med en grillrist som ligger ved siden av. Mot nord er det litt brattere kanter og et lite berg danner en antydning til høydedrag. Ellers er ikke Storeholmen så veldig stor at det gjør noe. Her er noen bildeinntrykk. 

Les mer

Dermed er denne turen over. Takk for følget.

Faktaomtalene i teksten er delvis hentet fra kommunens oppslagstavler rundt vannet, gjengitt med bilder i teksten. I ingressen heter det at turen rundt Store Stokkavatn er på 8,2 km. Andre mener den er på 8,0 km. Noen tar til orde for at den kan være på litt under 8 km dersom man holder seg til kanten av grusveien og hele tiden følger korteste rute.

Finn flere fotturer på Sandalsand, og let deg fram blant alle artiklene fra Stavanger. La meg særlig trekke fram turene rundt alle byens vann, eller innsjøer: Store Stokkavatn, Hålandsvatnet, Mosvatnet, Lille Stokkavatn, Vannassen, og Breiavatnet. I tillegg har vi lille Hindalsdammen på Hinna, men den teller liksom ikke.