Sandalsand Global >>
Her er beretningen om en biltur rundt i den nordre delen av Østerdalene. Kommunene Folldal, Alvdal, Tynset, Rendalen og Stor-Elvdal oppsøkes i den rekkefølgen. Her er det mye skog, men heldigvis ikke bare det.
Introduksjon til regionen
Østerdalen er i følge Wikipedia et av de store dalførene på Østlandet, mellom Gudbrandsdalen i vest og riksgrensen mot Sverige i øst. Hele dalføret ligger i Innlandet fylke, og følger Glåma fra Røros til Elverum. Elvenavnet Glåma er likestilt med Glomma, men brukes normalt bare om og i den nordligste delen av denne landets lengste elv. Det betyr i realiteten de delene som omfattes av denne artikkelen.
De største sidedalene er Rendalen, Folldal og Atndalen. Til distriktet Østerdalen, som av og til omtales i flertall Østerdalene, ligger også sidedalene og Kvikne, Engerdal og Trysil. De siste tre har ikke avløp til Glåma. Østerdalen har preg av runde landskapsformer og fjell. Furuskog er et fremherskende trekk ved vegetasjonen, mens skogbunnen dekkes av reinlav, særlig arten kvitkrull.
Store norske leksikon skriver at preget av fjellbygd blir sterkere etter som man går nordover, og store deler av de nordligste kommunene er rene fjellbygder uten skog av betydning. I nord finner vi relativt mer husdyrbruk med produksjon av gress.
Kart over en biltur i Østerdalene
Sandalsands biltur i Østerdalene startet i nordvest, i Folldal. Det dalføret danner en overgang mot Dovre og Gudbrandsdalen i vest. Uansett, dette var en del av en lengre bilferie som inkluderte de nordre deler av fylkene Vestland og Innlandet.
LES MER: Bilferie fra fjord over fjell til de lange daler
Den artikkelen du nå leser, utdyper den summariske beskrivelsen der. Samtidig vil du få lenker til flere artikler som utdyper særskilte severdigheter langs ferden. De er markert på kartet under. Kartet viser med gul strek den rundturen Sandalsand tok. Den startet i Folldal og gikk øst til Alvdal, nord til Tynset, og sørover mot Koppang før det barket nordover tilbake til utgangspunktet.
Folldal til Alvdal
Dersom du klikket deg inn på lenken over, fant du at Sandalsand hadde innkvartert seg på et henrivende gammelt gårdsbruk i Folldal, nærmere bestemt nær Grimsbu. Stedet heter Kvebergsøya Gård og anbefales på det varmeste. Barskogen er ikke den tetteste her, men reinlavet i skogbunnen er påtakelig og lyser opp vegetasjonen ganske betraktelig.
Det er greit å følge fylkesvei 29 østover mot Alvdal, men det er en severdighet jeg bare må omtale. Det er BP-stasjonen på Grimsbu. Den er henrivende i sitt gammeldagse uttrykk, og er et kulturminne de vet å ta vare på i Folldal. Stasjonen er fra 1955 og er blitt svært lite forandret siden den gang. Den bitte lille stasjonsbygningen frontes av et langt tak som henger over de gamle pumpene ut mot veien. Det er kult å se til, for slike stasjoner bygges ikke lengre.
LES MER: 10 klassiske steder å overnatte (med omtale av Kvebergsøya Gård)
Vi tar med noen bilder fra Folldal.
Det var fire opplevelser i Alvdal som Sandalsand fant var av interesse å oppsøke på denne biltur i Østerdalene. For det første har vi museet som tar for seg bygdas store sønn, Kjell Aukrust, sitt liv og levnet. Det er vel ham de fleste vil forbinde med kommunen, og senteret ligger rett ved riksveien, litt nord for sentrum. De andre tre severdighetene er det gamle Husantunet, kommunesenteret og naturfenomenet Jutulhogget. Mer om dem siden.
Du skal først få lese en nærmere omtale av museet i en egen artikkel. Den starter slik: Huset Aukrust er museet som sammenfatter Kjell Aukrust sitt liv og virke. Det ligger i hjembygda Alvdal og er et henrivende sted å besøke for generasjoner på generasjoner.
LES MER: Huset Aukrust i Alvdal
Tynset til Rendalen
I starten av denne biltur i Østerdalene dro vi fra Folldal og fulgte løpet til elva Folla til den møter Glåma nær Alvdal sentrum. Langs Glåma går både Rørosbanen og riksvei 3 i sør-nord-retning. Og det er mot nord vi skal, nemlig så langt som til Tynset. Dit kan vi også følge østsiden av elva, på fylkesvei 2222, men jeg valgte riksveien.
Der er i grunnen ikke så mye å berette om bilturen de drøye 20 kilometerne det er nord til Tynset, fra Alvdal. Det måtte være at det er mulig å svinge av vestover mot Savalen, før Tynset. Dette er et større rekreasjonsområde ved innsjøen Savalen. Her lå det en gang en berømt skøytebane, der det både ble satt verdens- og norgesrekorder. Før det bodde forfatteren Arne Garborg her inne, i østerdalsstua Kolbotn. Hans Kolbotnbrev ble til her, og ikke ved det mer berømte stedet i Nordre Follo kommune.
Det står en spark i Tynset sentrum. Den er ikke helt verdens største, men er ment å sette Tynset på kartet. Dertil er den desidert mest fotografert i fjellbyen. I følgende artikkel ser vi også på hva annet Tynset kan by på. Stikkord er kunstverk og bygdetun.
LES MER: En spark og andre opplevelser på Tynset
Den som vil sørover fra Tynset til Koppang, mitt sydligste mål for dagen, kan velge flere veier. Den østligste går nordøst til Tolga og så sørover på Fv26 omtrent til Femunden. Dernest har vi Fv2218 gjennom Brydal og ned til Elvål i Rendalen kommune. Tredje alternativ, og det jeg fulgte, var å ta sørover på Fv30.
Rendalen
Uansett, før eller senere kommer vi til Rendalen. Det bor svært få mennesker (ca. 1 700) her i en Sør-Norges mest arealrike kommuner. Skog- og jordbruk har vært de tradisjonelle næringene, men nå er de sysselsatte blant folk flest langt på vei ansatt i kommunen.
Veien fra Tynset følger Tylldalen sørover, og elva i det dalføret kalles ganske enkelt Tysla. I nord aner vi konturene av det mektige Tronfjellet. Opp dit kommer vi med bil på en av landets høyeste bilveier, men kun opp fra Alvdal på andre siden av fjellet.
Det var i Tylldalen jeg gikk glipp av Tylldal bygdetun. Hit er det flyttet flere bygninger fra rundt om i distriktet, og det er mulig å vandre mellom dem året rundt. Inn kommer man ikke uten avtale.
Fra samme dalføre er det mulig å kjøre over fjellet til Alvdal, forbi Jutulhogget. Dette siste stedet er særs spennende, og jeg oppsøkte det senere på dagen, fra den bedre tilrettelagte Alvdalsiden.
Smått om senn kommer vi fram til Øvre Rendalen, et slags bygdesentrum, med kirke og rådhus. Her var det litt småtrivelig, men veldig smått og ikke noe som byr andre enn fastboende til å gjøre et stopp ut over et par minutter. Slik er det bare.
Neste merkested sørover på fylkesvei 30 er Otnes og Lomnessjøen. Her gjorde jeg et fotostopp, men ingen nettsider beretter om hva tilreisende kan oppsøke her. Otnes er for øvrig eneste tettsted i Rendalen kommune, men det er bare så vidt de får betegnelsen tettsted. Her er det nemlig bare registrert 263 mennesker hos SSB.
Det er bare å fortsette vår biltur i Østerdalene sørover til Åkrestrømmen på nordsiden av den svært lange og smale Storsjøen.
Rendalen til Stor-Elvdal
Vi fortsetter på vår biltur i Østerdalene på fylkesvei 30 sørover langs Storsjøen et godt stykke. Der svinger fylkesveien av vestover, gjennom skog og over høydedrag. Vi kommer fram til Koppang, kommunesenteret i Stor-Elvdal. Nesten halvparten av kommunens innbyggere har valgt å bosette seg i dette tettstedet, ca. 1 100 av 2 300.
Av det følger at Koppang har offentlig og privat tjenesteyting, og privat varehandel. Hva så med opplevelser for turister? Vel, det var ikke lett å finne. Et kunstverk i et veikryss var alt Sandalsand kom over. Internettsøk fra skrivebordet hjemme ga samme resultat.
Dermed ble det å fortsette videre over Glåma, for ferden var nå kommet tilbake til selveste Østerdalen. Riksvei 3 løper her også, men egentlig var det en omvei jeg hadde tenkt å følge. På østsiden av dalen går det nemlig en gammel ferdsels- og setervei i nordlig retning, over høy- og snaufjellet.
Du kan lese om den turen i en spesialartikkel. Den starter slik: Bli med fra Koppang til Atna på omveiene Vinjevegen og Friisvegen. Vi skal følge kjente diktere opp mellom hyttefelt i skogen til snaufjellet og en praktfull utsikt i alle retninger.
LES MER: Vinjevegen og Friisvegen opp av Østerdalen
Tilbake i Østerdalen
Når vi så kommer ned til Østerdalen igjen, er det ved Atna. Vi er da i Stor-Elvdal fremdeles. Her renner elva Atna ut i Glomma. Atna-elva har sitt utspring i Rondane mot nordvest. Vi finner en stasjon på Rørosbanen også her, og vi finner tradisjonsrike gårdstun og en spesiell retro-kafé inne i det lille tettstedet.
Wikipedia beskriver Glopheim kafé slik: «Begge delene av huset er oppført i funksjonalistisk stil. I år 2000 ble kaféen lagt ned etter førti års drift, men fikk nye eiere som restaurerte det opprinnelige interiøret og gjenskapte 50-tallsstilen med jukeboks, respatex og negerdame på disken. Kaféen har ikke biljardbord, men serverer det lokale Atna-ølet. Bygget er nå fredet av Riksantikvaren. Glopheim kafé er tildelt Olavsrosa.»
Dessverre for Sandalsand var den stengt da jeg kom dit.
Det som ikke var stengt, var den store attraksjonen i Stor-Elvdal. Den går under navnet Stor-Elgen og ligger ca. 10 km sør for Atna. Stor-Elgen er en over 10 meter høy, skinnende stålkonstruksjon langs Riksvei 3 i Østerdalen. Det er umulig å overse den, og det er da også meningen.
LES MER: Stor-Elgen i Stor-Elvdal
Elgen var en samarbeidsprosjekt med utgangspunkt i en satsing hos Vegvesenet for å skape variasjon under ensformige bilturer. Lengre nordover på Rv3 finner vi flere kunst-elger langs veien, i form av plaststøpte gevirer festet til trær og veiskråninger.
Her følger først noen bilder, og deretter et dikt av en kar som var kjent for å skrive mye om skogen.
Mine vidløftige drømmer,
så flyktige og skjøre, utsatte
som doggtung kingelvev
spent ut over ei glenne i skogen
der elgen ofte kommer lufsende
i smådilt over måsan
med horngreipa høgt løftet.(«Drømmene» av Hans Børli)
Alvdal nok en gang
Vi kommer så tilbake til Alvdal kommune, denne gangen sørfra på svært god vei. Vårt første stopp er og bør være Jutulhogget. Det er en av landets mest særpregete naturfenomener. Jutulhogget er en canyon, eller juv, med loddrette fjellvegger på 100-240 meter. Den er 2,5 km lang og er et fredet naturreservat.
På et annet plan er Jutulhogget resultatet av en kamp mellom forhistoriske vesener. Den var den kampen som i følge sagnet skapte juvet. Hvordan kan det ha seg? Du finner svaret i denne artikkelen.
LES MER: Jutulhogget og slåsskampen mellom kjempene
Når vi kommer videre nord, bør de som ikke har vært her før, ta en liten sving oppom Alvdal sentrum. Der finner vi stasjonsbygningen for Rørosbanen, kirken og Aukrustmonumentet i bronse. Sistnevnte er forfatterens byste på sokkel, ledsaget av Solan Gundersen og Ludvig – to av hans mest folkekjære og kjente figurer.
Det fjerde og siste stedet du må oppsøke i Alvdal (etter Aukrusthuset, Jutulhogget og sentrum), er Husantunet. Det er et av landets eldste og mest autentiske gårdstun. 15 av de 17 bygningene er fredet. Gårdstunet ligger fint til på en avsats over Glomma med det mektige Tronfjellet i ryggen. Kikk inn i denne artikkelen for nærmere beskrivelse og stedsangivelse. Det ligger sentralt til, men langs en lokalvei på andre siden av riksveien.
LES MER: Husantunet i Alvdal
Her følger bilder fra omtalte steder i Alvdal.
Les mer
Rundturen ble så avsluttet i Folldal, hvor den startet. Kartet innledningsvis viser ruten på 316 km. Den tok 8 timer, altså en nokså lang dag. Men spennende nok til å anbefale den til andre.
Du har i teksten fått lenker til flere artikler på Sandalsand. De utdyper framstillingen av denne biltur i Østerdalene. I dem finner du også lenker til eksterne sider med ytterligere informasjon. I tillegg kun du klikke deg videre til Sandalsands artikler fra:
Du spør kanskje nå hvordan folk ser ut i disse kommunene, for det mangler jo bilder av mennesker. Sant nok. Men her er kunstnernes inntrykk av dem, og hvordan de var kledd. Vi snakker da årene 1812-1815. Bildene er fra Nasjonalmuseet med fri lisens. De ble trykket i et hefte som het Norske Nationale Klædedragter. Kunstnerne het Johannes Senn og Johan Friedrich Leonard Dreier.
