Sandalsand Global >>
Grensebefestninger er begrepet vi bruker om de festningsverk som ble anlagt på begge sider av Glomma i tiåret før uavhengigheten i 1905. Her får du vite hvor de konkret ligger, du får omtaler av alle og bilder fra noen.
Den politiske bakgrunnen
Mot slutten av 1800-tallet ble forholdet mellom Norge og Sverige meget anstrengt. Vi hadde siden 1814 vært i personalunion med Sverige, i den forstand at den svenske konge også var konge av Norge. Vi hadde fått beholde grunnloven av 1814, og vi hadde vårt Storting. Imidlertid spisset samarbeidsforholdene seg stadig mer til i løpet av de siste par tiårene av det århundret. Først fikk vi fra 1884 tvunget gjennom parlamentarisme, altså at det var fra Stortinget som regjeringen skulle utgå, ikke (bare) være utnevnt av kongen i Stockholm.
Den såkalte Konsulatsaken på 1890-tallet bidro ytterligere til å øke spenningen. Den gikk i korte trekk ut på at Norge ønsket å utnevne sine egne konsuler i utlandet. Det var denne saken som utløste uavhengighetsvedtaket i Stortinget 7. juni 1905. Før det, i 1896, valgte Stortinget å sette igang med en vesentlig styrking av landets forsvarsmakt, både på land og til sjøs.
Militær opprustning
Det var på slutten av 1890-tallet ikke utenkelig, for å si det mildt, at i en situasjon med militær konflikt ville svenske tropper forsøke å innta landets hovedstad. Følgelig ble det anlagt en lang rekke fort og skanser i grensetraktene mellom Kongsvinger og Svinesund. Eksisterende og historiske festninger i Kongsvinger og Halden ble også rustet opp og modernisert.
Det skal ikke et veldig trent øye til å skjønne at de store vannveiene i det sørøstlige Norge, og da kanskje særlig Haldenvassdraget og Glomma, utgjorde naturlige hindre for framflytting av store mengder tropper. Følgelig ble det særlig viktig å befeste stillinger som kunne kontrollere eksisterende veier og ferdselsårer. Et system med sperrefort og batterier langs selve grensen ble bygget. Disse skulle hindre eller i det minste forsinke framrykningen, mens hovedforsvaret ble satt inn ved en lang rekke artilleribatterier ved Glomma for om mulig å stoppe hele invasjonen. Tre anlegg stod klare i 1899, mens resten ble bygget ut i årene fra 1901 til 1903.
Batteristillingene var nokså enkle, men hadde opparbeidede standplasser og kjørevei fram. Et brystningsvern ble satt opp, eller hogget ut i berget der hvor naturgitte forhold tillot det. Høyden varierte fra 70-90 cm til opp mot et par meter. Noen kanonstillinger var anlagt slik at der var tverrvoller mellom stillingene. Ammunisjonsrom ble sprengt ut i berget og noen steder også dekningsrom. Et siktebord ble lagt høyt i terrenget, oftest av stein.
Nå kom det ikke til noen trefninger i 1905, og gjennom Karlstadforliket samme høst kom Sverige og Norge til enighet om at unionen var oppløst. En del av avtalen gikk ut på å nedlegge de nylig oppbygde batteristillingene. Mange av dem ble også ødelagt og en nøytral sone ble etablert på begge sider av grensen.
Opplevelser
Men det var altså grensebefestningene i sørøst denne artikkelen skulle introdusere. Vi starter ved Kongsvinger og følger grensen ned til Halden. Deretter jobber oss oppover Oslofjorden, før vi svinger inn i landet og følger Glomma oppover til Lillestrøm. Det ligger et kart nederst i artikkelen, med klikkbare lenker.
Kongsvinger festning og fortene
Det gamle Vinger har en tusenårig tradisjon som knutepunkt for handel og ferdsel på Glomma, og innover mot Sverige. Her gjør Glomma en krapp sving mot vest i sitt sydlige løp, og særlig på nordsiden reiser det seg flere høyder med strålende utsikt. På en av dem ligger selveste Festningen. Det var danskekongen Christian V som godkjente den store utbyggingen av Kongsvinger festning i 1681, og dermed skiftet også stedet Vinger navn til Kongsvinger. Festningsanlegget følger, med tilpasninger til terrenget, det stjerneprinsipp som var så vanlig for europeiske befestninger gjennom flere hundre år. Høye murer sikksakker seg i terrenget, og gir gode muligheter for beskytning uansett fra hvilken retning angriperne kommer.
Gjennom århundrer har den teknologiske utviklingen innenfor artilleri vært førende for hvor og hvordan man bygger ut befestninger. Forut for 1905 var det klart at det var behov for å bygge kanonstillinger og støttebefestninger nær hovedfestningen. Det ble således bygget to fort på Vardåsen, i tillegg til utbedringer på Kongsvinger festning.
LES MER: Kongsvinger og festningen.
De to fortene ved Ørje
Ørje ligger mellom to lange innsjøer, Rødnessjøen i nord og Øymarksjøen i sør. Her var det den gang, som nå, en viktig ferdselsåre mellom Norge og Sverige. Avstanden til grensen er i luftlinje bare en halv mil. Ved Ørje ble det satt opp to fort, Ørjekollen i nord og nærmest tettstedet med bro og sluser, og Lihammeren noen hundre meter lengre sør.
Begge fort ble ført opp i 1902. De var begge delvis nedsprengt i fjellet, og var utstyrt med fire kanoner og mitraljøser. Piggtråd gjerdet inn området. Ørjekollen hadde en bemanningsstyrke på 1000 mann forlagt i et dekningsrom skutt inn i fjellet.
Bildene under er fra Ørjekollen. Vi ser blant annet den gjenmurte inngangen til dekningsrommet, og utsikten (med nye trær som hindrer siktlinjen) over bebyggelsen i Ørje. Begge fort ble demolert i 1905 ved at tunneler ble gjenmurt, og anleggene for øvrig fylt med løsmasse. I det siste årene er området ved Ørjekollen blitt ryddet slik at vi får et inntrykk av hvordan det så ut i 1905.
Den strategiske betydningen av Ørje understrekes ved at dette var det eneste befestningspunkt som ble anlagt forut for 1905 på hele grensestrekningen mellom Kongsvinger og Halden. Vi hopper derfor til Fredriksten.
Fredriksten i Halden
Fredriksten var den største og viktigste grensefestningen i Norge, i århundrer. Den ble bygget til vern mot angripende svensker og slo tilbake tre ganger. I 1718 ble svenskekongen drept, i 1814 nektet den svenskene å overta landet, og i 1905 stod den igjen klar for å forsvare unionsoppløsningen. I dag er festningen i Halden både fredet og et fredelig sted på jord.
Opp mot unionsoppløsningen ble Fredriksten både modernisert og opprustet. Etter 1905 ble festningen nedlagt som operativ festning.
LES MER: Fredriksten festning i Halden.
Hjelmkollen ved Svinesund
Ved Svinesund sør for Halden ble det i 1902-1903 bygget opp et fort med to kanoner, skyttergravsstillinger, lave forsvarsverk, to bunkeranlegg og flere bygninger. Anlegget heter Hjelmkollen fort og ligger like øst for den gamle Svinesundsbroen.
Når vi så runder grenseområdet helt i sør, svinger vi nordover og kommer framover mot Glomma. Det var altså dette vassdraget som skulle fungere som hovedforsvarlinje mot de eventuelt framrykkende svenske troppene. Vi drar først til Fredrikstad.
Festninger og fort ved Fredrikstad
Vi har noen riktig så sjarmerende gamlebyer i Norge, men knapt noen slår Gamlebyen i Fredrikstad. Nord-Europas best bevarte festningsby huset fra starten av både militæret og en sivilbefolkning, en kombinasjon som har holdt seg helt opp til vår tid. Det gir en helt unik opplevelse når man vandrer langs de rette gatene i kvadraturen, og undrer hva som dukker opp rundt neste hushjørne. Forsvarsanleggene bestod for øvrig også av befestninger flere andre steder i området, slik som Isegran og Cicignon på andre siden av Glomma, og det som senere ble hetende Kongsten fort øst for Gamlebyen.
Vi merker oss at Fredrikstad festning ikke tok del i opprustningen fram mot 1905. Festningen ble nedlagt som sådan i 1903, selv om det var militær aktivitet her helt fram til 2002.
Fredrikstad festning lå relativt greit til med Glomma rett mot vest. Mot øst var derimot festningen utsatt, og på en høyde anla man i årene 1682-1685 et framskutt fort, Kongsten. Svenskene var fienden, og de kom jo som kjent fra øst. Fortet var i militær bruk fram til 1872, og var således ikke operativ i 1905. I dag er Kongsten et friområde og et fredelig reisemål for enhver besøkende til Fredrikstad.
LES MER: Gamle Fredrikstad – en gang en festning
LES MER: Kongsten fort i Fredrikstad
Befestninger i Sarpsborg
Om ikke Fredrikstad fikk noen nevneverdig del av opprustningen før 1905, ble det tre steder nær Sarpsborg bygget opp befestninger. Et av dem var Isesjøbatteriet i øst (et lite anlegg), et annet var Greåker fort der hvor Glomma møter utløpet fra Visterflo, i seg selv et sideløp til Glomma.
Vi skal til Sarpsborg vestre batteri. Det ble bygget i 1899 for å verne overgangen ved Sarpsbrua. Her ble det lagt seks standplasser for posisjons- og feltkanoner. Stillingene framstår som solide i sitt murverk. Bak det oppmurte brystvernet er der en åpen batteriplass med forbindelse til alle kanonstillingene. Mellom dem var det deknings- og ammunisjonsnisjer.
Kanonene var stilt inn mot vei- og jernbanebroene over Glomma ved Sarpsfossen, og mot ferjeleiet ved Sannesund. Avstanden til begge mål var 3,3-3,5 kilometer.
Batteriene i Råde
Lengre nord, og da følger vi faktisk noenlunde dagens E6, finner vi tre fort. Det er først Gylleråsbatteriet og like øst for dette Høyåsbatteriet. Litt lengre nord finner vi Vetaåsenbatteriet, nær Vansjøområdet. Disse tre batterier var en del av det tilbaketrukne forsvarsverket mellom Råde og Moss. Vi har altså kommet vest for Glomma.
Batteriene ved Moss
Like øst for Moss sentrum, og med strålende utsikt også i dag, finner vi Bjørnåsbatteriet (Torbjørnrød skanse) fra 1902. Oppgaven var å dekke området mellom Dillingveien sør for byen og Vansjø. Slik sett skulle det stagge eventuell fiendtlig framrykning på vei eller jernbane mellom Vansjø og Mossesundet. Der var for øvrig også batterier på Orkerød på Jeløya og Verksåsen like nord for Moss sentrum med samme formål.
Bjørnåsbatteriet ligger i to plan med samlet lengde på ca 50 meter. Der var fire standplasser beskyttet av et 70 cm høyt brystvern.
Fortene i Skiptvet og Indre Østfold
Som nevnt var det Glommalinjen som var hovedgrepet i de norske forsvarsplanene. Når vi beveger oss nordover fra Sarpsborg, vil vi finne flere befestninger. Vi skal ta dem for oss i rekke fra sør til nord.
Kjellåsbatteriet og Staåsbatteriet i Skiptvet er de to sørligste. Disse to skulle i samarbeid blant annet hindre en fiendtlig overgang ved Grønsund.
Vi hopper nå til det som i dag er Indre Østfold kommune, nord for Skiptvet. Like vest for Askim krysser E18 Glomma på Smaalenenes Bru og vi har tunnelen på østsiden som heter Askimporten. På Glommas vestside mot nord ligger vi et høydedrag. Der ligger restene av Gråkollbatteriet.
Litt lengre opp i vassdraget, der hvor Fv128 krysser elva i ny bro, ligger Fossum brogalleri ved den gamle broen. Dette var en skytestilling med omfattende ganger inne i fjellet. Brogalleriet kom til før andre verdenskrig og var i kamp i april 1940.
Ved Langenes enda lengre mot nord, ligger to anlegg. Langenes batteri var et av de første som ble bygget under perioden med opprustning. Langenes brogalleri ble derimot bygget etter uavhengigheten. Begge vokter jernbanebroen over Glomma. Vi er nå like øst for Spydeberg.
Litt lengre nord finner vi et tvillingbatteri ved Skorås. Søndre og nordre Skorås batteri hadde til oppgave å hindre en fiendtlig kryssing av Glomma mellom Langnes jernbanebro og Solli.
Østenfor denne rekken av forsvarsanlegg ved selve Glomma ligger Høytorp fort. Det er et stort anlegg, bygget først etter unionsoppløsningen. I dag er det et rent museumsanlegg.
Fortet ved Øyeren
Det nordligste av stillingene som ble bygget før 1905 var Høgås batteri. Det ligger på nordøstre side av Øyeren og skulle kontrollere framrykking mot Fetsund. Vi er i det som nå er Lillestrøm kommune. Høgås er fra 1902 og hadde hele 12 kanoner på tre plan. I 1905 var 1 450 mann forlagt her.
Her kan jeg komme med et lite hjertesukk. På min biltur mellom noen av befestningene var dette et av anleggene jeg hadde valgt ut. Dessverre viste det seg ikke mulig å finne adkomsten, tross en antatt god beskrivelse hos Forsvarsbygg. Vel, jeg fikk da med meg denne fine utsikten mot vest og over Øyeren.
Oscarsborg i Oslofjorden, og batterier på landsidene
Oscarsborg festning utenfor Drøbak, på det smaleste stedet i Oslofjorden, tjente et annet formål enn forsvarsanleggene nevnt ovenfor. Festningen skulle tjene til å hindre sjøveis angrep mot hovedstaden. Festningen har en lang historie, og var også klar til strid i 1905. Imidlertid var det ikke før morgentimene 9. april 1940 at festningen og batteriene på landsidene skulle komme i kamp. Da var det tyskernes okkupasjonsstyrker som møtte de mektige kanonene i skarp strid. For angriperne gikk det riktig ille.
LES MER: Oscarsborg festning
Til slutt
Festningsanleggene som vi bygget ut før frigjøringen fra Sverige, representerer de mest håndfaste gjenværende minner om en tid der Norges skjebne som fri og uavhengig nasjonalstat lå i støpeskjeen. Vi var ikke rike, men Stortinget valgte å prioritere oppbyggingen av en helt nødvendig infrastruktur for å være i posisjon til å forsvare vår uavhengighet med militære midler, i den grad det skulle bli nødvendig.
Likeledes ble det mobilisert og trent store troppestyrker med samme formål. Aldri hadde hæren vært sterkere enn de 18 000 som stod klare til kamp på Østlandet i 1905. Marinen gikk heller ikke upåaktet hen. Den ble for det meste rustet opp med havgående fartøyer, inklusive fire panserskip, ti torpedobåter av første klasse og tolv av andre klasse. Panserskipene alene kostet 20 % av statsbudsjettet ved århundreskiftet.
Vi vant fram.
Les mer og finn fram
Kartet under viser plasseringen av festninger, fort og grensebefestninger i artikkelen. Det er lagt inn forslag til tre bilturer. De samsvarer i store trekk med Sandalsands egne bevegelser. Oppfordringen er altså å fylle opp bilen med store og små, og ta deg en søndagstur.
Grønn rute går fra Kongsvinger til Halden, langs Haldenvassdraget. Rød rute er den lille Oldtidsruta helt i sør. Klikk på linjene i kartet for å få lenker til artikler om dem. Blå rute binder sammen anleggene, men det er lagt inn noen flere attraksjoner og steder i tillegg. Klikk på markørene og få opp mer informasjon og eventuelt lenker til andre artikler på Sandalsand.
- LES MER: Haldenvassdraget fra nord til sør
- LES MER: Oldtidsruta i sørlige Østfold
Det er Forsvarsbygg som forvalter den store mengden med gamle festninger og fort. De er informative nettsider hvor man også vil finne detaljerte verneplaner for anleggene. Der finner man også ut hvordan man skal finne fram til de enkelte befestninger, selv om ikke alle er like tilgjengelige.
Selv skulle jeg ønske at vegetasjonen rundt disse kulturminnene var holdt mer i sjakk. Vi går litt glipp av siktlinjene når det gror opp nye trær som ikke skjøttes godt nok.
LES MER: Sandalsands hovedartikkel om Festninger og fort landet rundt.
