Immateriell kulturarv, hva er det?

Immateriell kulturarv er svaret på et gåtefullt spørsmål. Hvilken del av vår kulturarv karakteriseres ved de framstillinger, det uttrykk, den kunnskap og de ferdigheter som samfunnet har utviklet gjennom generasjoner?

Internasjonalt nivå

Internasjonalt har vi flere konvensjoner og programmer som regulerer menneskehetens universelle arv. Bygninger og kulturhistoriske strukturer, så vel som konkrete elementer i naturen, er regulert av Verdensarvkonvensjonen. Dokumenter vidt definert (papir, filmer, fotografier osv.), er regulert av et program som kalles «Memory of the World«. Nasjonalt har vi et lovverk og offentlige institusjoner som beskytter både det ene og andre håndfaste bevis på vår historie, kort sagt våre konkrete kulturminner, de vi kan ta på og se.

Derimot kan vi ikke regulere den frie tanke, vi kan ikke vedta å bevare lokale skikker og språk og forvente at bevaring da vil skje. Vi kan ikke vedta at kunnskapen om å bygge klinkbygde farkoster skal overleve de neste to generasjoner. Vi må derimot pleie denne kunnskapen, stimulere til dens overlevelse og engasjere samfunnet til å bry seg. Det er hva ivaretakelsen av den immaterielle kulturarven står overfor – en nesten umulig oppgave. Nesten.

UNESCO sier det slik at for mange folkegrupper er den immaterielle arven en kilde til identitet med forankring i historien. Filosofi, verdier og tenkemåter overføres gjennom muntlige tradisjoner, gjennom språk og andre former for ikke-materiell kommunikasjon, og utgjør samfunnslivets fundament. Denne FN-organisasjonen utarbeidet og fikk vedtatt en konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven i 2003.

Definisjonen og listen

Les mer om temaet på UNESCOs side. Her er konvensjonens definisjon av immateriell kulturarv:

[…] praksis, framstillinger, uttrykk, kunnskap, ferdigheter – samt tilhørende instrumenter, gjenstander, kulturgjenstander og kulturelle rom  – som samfunn, grupper, og i noen tilfeller, enkeltpersoner anerkjenner som en del av sin kulturarv. Denne immaterielle kulturarven, som er overført fra generasjon til generasjon, blir stadig gjenskapt av samfunn og grupper i forhold til deres miljø, i samspill med naturen og med historien og gir dem en følelse av identitet og kontinuitet, noe som fremmer respekt for kulturelt mangfold og menneskelig kreativitet. I forbindelse med denne konvensjonen tas kun i betraktning immateriell kulturarv som er forenlig med de eksisterende internasjonale menneskerettighetsinstrumentene og med kravene om gjensidig respekt mellom samfunn, grupper og enkeltpersoner samt en bærekraftig utvikling.

Som for de øvrige verdensarver, finnes det her en offisiell internasjonal liste. Ved utløpet av 2020 inneholdt den 589 oppføringer, og et år senere var antallet kommet opp i 629. I 2024 er antallet økt til 730. Av kulturelementene som er innskrevet, kan nevnes produksjon av kubjeller i Portugal, opptrening av kameler i Mongolia, foruten mannlig duettsang i Makedonia.

Den immaterielle verdensarvens tre registre

I grunnen består denne listen av tre registre. 

1. List of the Intangible Cultural Heritage in Need of Urgent Safeguarding
2. Representative List of the Intangible Cultural Heritage of Humanity
3. Register of Good Safeguarding Practices

Det første registeret (1), listen over immateriell kulturarv med presserende behov for beskyttelse, har elementer av levende arv hvis levedyktighet er truet. Listen skal mobilisere til internasjonalt samarbeid og bistand for å styrke overføringen av disse kulturelle praksisene, i samarbeid med de berørte samfunnene. Listen bestod i 2024 av 82 elementer.

Det andre registeret (2), den representative listen over menneskehetens immaterielle kulturarv, søker å øke synligheten av lokale tradisjonelle praksiser og kunnskap. Registeret teller 611 elementer.

Det tredje registeret (3), god bevaringspraksis, muliggjør deling av vellykkede beskyttelseserfaringer. Det viser eksempler på effektiv overføring av levende kulturell praksis og kunnskap til fremtidige generasjoner. I 2024 talte registeret 37 elementer.

Norges oppføringer

Norge har fire oppføringer på listen over verdens immaterielle kulturarv. Lenken til venstre går til UNESCO, mens de under går til Sandalsands artikler. 

• Oselveren er Norges nasjonalbåt og verdensarvlistet (2016)
• Folkemusikk og -dans fra Setesdal er del av verdensarven (2019)
• Bygghytter som immateriell kulturarv (2020)
• Klinkbåttradisjoner i Norden – en verdensarv (2021)

Det første og tredje elementet er inkludert i registeret over god bevaringspraksis (3), mens bidraget fra Setesdal og klinkbåtene inngår i det andre registeret (2).

Aktører og utredninger i Norge

I Norge har Kulturrdirektoratet fått ansvaret for å implementere UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. De skal sette i verk tiltak og drive utviklingsarbeid. Prioritet skal gis til urfolks og minoriteters immaterielle kulturarv. Videre har det vært høyt på agendaen å få etablert en database. I 2017 lanserte Kulturrådet en egen nettside om temaet, den heter kort og godt Immateriell kulturarv.

Av grunnleggende utredninger i Norge i tilknytning til UNESCO-konvensjonen, finner vi en fra ABM Utvikling på oppdrag fra Kulturdepartementet (2010) og en utredning fra Odd Are Berkaak på oppdrag fra UNESCO-kommisjonen i Norge, også 2010.

UNESCO legger stor vekt på hva NGO-er gjør, og stimulerer til bruk av deres kompetanse i dette arbeidet. Det er etablert en akkrediteringsordning hvor noen organisasjoner pekes ut særskilt. I Norge er fem organisasjoner akkreditert:

• Norsk senter for folkemusikk og folkedans
• Norsk håndverksinstitutt
• Norges Husflidslag
• Forbundet Kysten
• Norsk Etnologisk gransking ved Norsk Folkemuseum

Det har ikke manglet på forslag til tema som skal kunne sendes videre til UNESCO, men tydeligvis uten den nødvendige kvaliteten. Kulturrådet har igangsatt kursing i hvordan man skal skrive søknader. Det er nok på sin plass.

Koblingen mellom materielle og immaterielle kulturminner

De materielle kulturminnene kan ikke alltid skilles fra de immaterielle. De sistnevnte vil kunne legge til viktige elementer i vår forståelse av de materielle. Eksempelvis er Bryggen i Bergen et materielt kulturminne på verdensarvlisten. Kunnskapen om hvordan de drev fiskemottak og handel, er derimot noe annet – men ikke desto mindre viktige elementer i å forstå betydningen av bygningsmassen på Bryggen. Det samme kan man si om forholdet mellom et nedgravd vikingskip (materielt) og hvorfor de gravla døde mennesker sammen med dyr om bord (immaterielt).

Et annet eksempel er hentet fra Lokalhistoriwiki:

«Røldalskrusifikset er et materielt kulturminne, som vi kan definere som et 85 cm langt krusifiks utskåret i tre på 1200-tallet. Til dette er det knytta et immaterielt kulturminne: En historie om hvordan krusifikset ble funnet gjennom et under, og hvordan det ble gjenstand for valfart gjennom lang tid. Alle tradisjoner som er overlevert, og som til dels fortsatt er levende tradisjoner, gjør at krusifikset går fra å være et sjeldent kulturminne til å bli noe som er nær unikt i norsk sammenheng. Lignende forhold mellom det materielle og det immaterielle kan vi se på mange andre felter – det fysiske instrumentet og musikken som er skrevet for det, en gammel bygning og historien om de som har levd der og så videre.»

LES MER: Røldal stavkirke har tatt imot pilegrimer i 800 år

Vern av immaterielle kulturminner

På Landa i Ryfylke ble det for 3000 år siden ført opp et langhus. På 1990-tallet rekonstruerte man huset slik man mente det måtte ha stått. Man rekonstruerte også redskaper og byggemåten. På det viset forsøkte man å vekke til live en kunnskap som for lengst var utdødd. Den ble ervervet på nytt og den ble dokumentert. Tilsvarende skjer over det ganske land i regi av museer, lag, organisasjoner og enkeltpersoner.

Som følge av landets tilslutning til UNESCO-konvensjonen er dette også begynt å bli satt i system, og immateriell kulturarv er løftet opp på samme nivå som den materielle. Tematikken er begynt å komme inn i planer også på regionalt nivå, eksemplifisert ved omtalen i Rogaland fylkeskommune sin Regionalplan for museum 2011–2014.

For å gjenta, les nå Sandalsands artikler om Norges bidrag til UNESCOs verdensarvliste over immateriell kulturarv:

• LES MER:
  • Oselveren er Norges nasjonalbåt og verdensarvlistet (2016)
  • Folkemusikk og -dans fra Setesdal er blitt del av verdensarven (2019)
  • Bygghytter som immateriell kulturarv (2020)
  • Klinkbåttradisjoner i Norden – en verdensarv (2021)

Les også om databasen over gamle norske sagn. 

(Bildet som illustrerer denne artikkelen viser eksempler på Hardangersøm. Materielt ja, men hvordan gjøre det?)