Sandalsand Global >>
Numedal har innbydende naturopplevelser og et buktende vassdrag å by på. Dalen har også rikelig med kulturminner. Vi skal nemlig til Middelalderdalen.
Numedal i et overblikk
Vi finner mange, lange dalfører på Østlandet, gjennomgående i en nord-sør retning. Numedal er den sørvestligste av disse. Numedalslågen renner gjennom hele dalen og har sitt utspring i små og store bekkefar på Hardangervidda i nord. Numedal slutter i Kongsberg, men Numedalslågen fortsetter sørover gjennom Lågendalen før den flyter ut i havet ved Larvik.
Vi skal nordover, og følger bilveien fra Kongsberg opp gjennom kommunene Flesberg, Rollag, og Nore og Uvdal. Deretter går ferden videre over fjellet til Geilo. Vi er da kommet til Hol kommune i Hallingdal, et dalføre med en annen historie, for ikke å si annen biltur.
Det spesielle med Numedal er at dalen har hele fire av landets 28 stavkirker. Det er et sterkt middelalderpreg også over andre bygninger. Numedal skal faktisk være det dalføret med flest bevarte trebygninger fra tiden før reformasjonen. Noen av dem står fremdeles på gårdene opp etter dalen. Andre er samlet i friluftsmuseer eller bygdetun, og vi skal omtale fem av dem.
Du Numedal, du vene, med fagre fjell og fjord.
Frå Kongsberg ytst i dalen til vidda imot nord.
Eg ingin andre stadir kann liva glad og sæl.
I heile vide verdi, det kjenner eg so vel.Solengje Lògen logne igjennom dalen renn.
Og fossen dyn og dunar utover bygd og grend,
skal fedre-åndi stråle som sol frå høge hall,
og vigsla onn og yrkje i nye Numedal.(Fra Numedalssongen, Tov Flatin)
Opplevelser opp etter Numedal på kartet
Dette er en biltur gjennom alle kommunene på fylkesvei 40. Vi gjør lite ut av de omfattende fjellområdene som tross alt utgjør størsteparten av kommunenes arealer, på hver side av dalen. Selve dalføret er temmelig flatt, og det er ikke før helt i nord at vi får stigninger av et visst omfang. Lågen var i mange år brukt til tømmerfløting, for der var og er skog i mengder. I dag består dalen av rundt 22 prosent produktiv skog. Noe jordbruk finner vi nærmest elva.
Numedalslågen er tidvis så bred at den danner langstrakte innsjøer eller innlandsfjorder. I den sørlige delen finner vi Kravikfjorden og Norefjorden/Frygnefjorden, og helt i nord ligger Pålsbufjorden og Tunhovdfjorden. I nyere tid har demninger og kraftproduksjon økt størrelsen på disse innsjøene. Isbreene dannet U-dalen, elva bidro med utvidelser i de påfølgende tusener av år, mens menneskelige handlinger har satt sitt preg på geografien de siste 150 år.
Her skal du få et kart. Det viser steder som omtales i denne artikkelen, eller som vi bare farer forbi. Google beregner inntegnet kjørerute fra Kongsberg til Geilo til 2,5 timer (165 km). Ettersom det også handler om å utforske attraksjonene, må vi nevne at Sandalsand brukte 4,5 timer.
Kongsberg kommune
Kongsberg ligger øverst i Lågendalen og nederst i Numedal, og er et naturlig regionsenter. E134 passerer gjennom kommunen i retningen øst-vest. Det var funn av sølv i fjellene mot vest som var grunnlaget, tidlig på 1600-tallet. Bergstaden Kongsberg var lenge en av landets mest folkerike, og framstår i dag som særs rik på kulturminner.
Kommunen grenser i nord til Flesberg, i øst mot Øvre Eiker og Holmestrand, i sør mot Skien, Siljan og Larvik, og i vest mot Notodden og Midt-Telemark kommuner.
Vi kan ikke omtale alle attraksjoner i kommunen, men et større antall er tatt med i kartet ovenfor. De som ligger i noenlunde gåavstand i sentrum er de følgende:
Attraksjoner i Kongsberg sentrum
Kongsberg kirke fra 1761 er den største barokk-kirken i Norge og har et enkelt eksteriør, men et svært rikt rokokko-interiør. Sandalsand har bare fått anledning til å nyte bilder av kirkens interiør, for den var stengt under mitt besøk.
Norsk Bergverksmuseum ligger nede ved elva som fosser gjennom byen, og holder til i den gamle smeltehytta til sølvverket. Innenfor dørene er det faktisk flere museer i ett. Her finner vi Sølvverkets Samlinger og utstillingen Norske mineraler og bergverk. Videre finner vi Den Kongelige Mynts Museum, Kongsberg Våpenfabrikks museum og Kongsberg Skimuseum. Du skal få lese mer fra museet i egen artikkel.
LES MER: Museet i Smeltehytta
Lågdalsmuseet er et kulturhistorisk distriktsmuseum for Kongsberg, Sandsvær og Numedal. Museet består av 32 bygninger og vi finner det på andre siden av elva fra Bergverksmuseet. Ettersom Sandalsand var oppsatt på å oppsøke opptil flere tilsvarende friluftsmuseer opp etter Numedal, valgte jeg å droppe dette. Det går imidlertid gjetord om det, og da i positive termer.
Kongsberg sentrum er svært trivelig å vandre rundt i. Området på høyden sør og vest for Numedalslågen, Vestsiden, inneholder fremdeles den regulære rutenettsbyen med tre langgater og sju tverrgater, som kong Christian IV selv skisserte i 1624. I følge Riksantikvarens NB-register fulgte tegningene renessansens byplanmønster med gater som krysser hverandre slik at kvartalene danner kvadrater og rektangler. Kongsberg har også klart å bevare mange av de historiske bygningene.
LES MER: Byvandring i Kongsberg
Flesberg kommune
Flesberg kommune ligger nord for Kongsberg, og grenser ellers til Øvre Eiker, Rollag, Sigdal, Notodden, og Tinn. Som de andre kommunene i Numedalen, består Flesberg av fjell- og heiområdene på hver side av Numedalslågen. Elva kommer inn fra nordvest og bikker rett sør ved kommunens administrasjonssenter på Lampeland. Folketallet er typisk kommunenorsk, ca. 2700 flesberginger. Typisk norsk er også byggeskikken opp etter dalen. Flesberg utgjør nemlig den sørligste delen av «Middelalderdalen» Numedal, og kan skryte av egen stavkirke og flere gamle stabbur og loft, også de fra middelalderen.
Navnet på kommunesenteret Lampeland er selvsagt en kuriositet. Det er en sammentrekning av et gammelt navn som i vår tid har fått en annen betydning. Kommunen har imidlertid ikke gått av veien for å spøke med det, så legg merke til alle de spesielle gatelyktene som er satt opp langs bilveien gjennom sentrum.
Flesberg kommune har i grunnen ikke mange konkrete severdigheter, ut over å være trivelig å kjøre gjennom. I den nordlige delen kan vi oppsøke to, og den første er dagens første av fire stavkirker og et nasjonalt klenodium.
Attraksjoner i Flesberg
Flesberg stavkirke har vært betydelig ombygd flere ganger, men kjernen av den er fra slutten av 1100-tallet. Dessverre ser den ikke slik ut, fra utsiden. Det er den vestre korsarmen som er igjen av den opprinnelige stavkirken. Inn i kirken kom Sandalsand heller ikke, dessverre. Også der er det mye 1700-tall, og svært lite middelalder. Men så skal vi ikke ringeakte tre århundrer med historikk, selv om vi mest besnæres av ni århundrer.
LES MER: Flesberg stavkirke
Dåsettunet, eller Flesberg bygdetun, er en gammel Flesberggård og unik ved at de gamle bygningene (20 av i alt 23) er bevart i sitt opprinnelige miljø. Dåset regnes blant de eldste gårdene i bygda. For å komme dit tar man inn sideveien på motsatt side av Rv 40 fra stavkirken, og følger skiltingen ca. 4,7 km.
Rollag kommune
Neste kommune på denne ferden langs Fv40 nordover i Numedal, er Rollag. I dalen grenser den som vi skjønner til Nore og Uvdal i nord, og Flesberg i sør. Over fjellet mot øst ligger Sigdal og over fylkesgrensen mot vest ligger Tinn. Folk herfra kalles pussig nok for rølling, men det er ikke mange av dem. Vi finner under 1400 røllinger bosatt innenfor kommunens grenser.
En god del bor på de to stedene Rollag og Veggli, men bare sistnevnte har et folketall stort nok til å bli offisielt definert som et tettsted. Veggli er også kommunens administrasjonssenter. Uansett, Rollag har plenty av middelalderbygg, inklusive en stavkirke, og den har en nedlagt jernbanestrekning.
Attraksjoner i Rollag
Vi har nevnt at dette er Middelalderdalen, og her og der finner vi bygninger som ser riktig så gamle ut. Noen av dem ser vi også langs veien. I søndre enden passerer vi Alfstadloftet fra antas å være fra 1193.
Vi krysser deretter lågen på Bjørgesund bru og kjører opp mot Rollag bygdetun. Det er et trivelig sted som samler flere gamle bygninger fra distriktet i et stort, åpent område. Prestegården, like over gjerdet, har flere fredete bygninger. Noen hundre meter bortenfor finner vi den aldeles utsøkte gamle Rollag stavkirke.
LES MER: Rollag bygdetun
Sandalsand har vært begge steder tidligere, på åpne dager. Denne gangen var bygdetunet stengt, men det var selvsagt mulig å vandre mellom bygningene inne på tunet. På stavkirken var jeg heldig og kom innenfor dørene på tampen av en omvisning som en gruppe hadde bestilt. Noen ganger er man heldig.
LES MER: Rollag stavkirke
Vi nevnte kommunesenteret Veggli. Her er to opplevelser som må nevnes. Den som kikker inn bak Veggli vertshus, vil oppdage to togvogner på et jernbanespor. En sove- og en salongvogn vil stå bom fast til evig tid, og de kan leies for både overnatting og bespisning. Ta kontakt med vertshuset.
Det har seg nemlig slik at Numedalsbanen mellom Kongsberg og Rødberg ble åpnet i 1927. Vi har allerede flere steder langs bilveien sett togskinner. Banen er nedlagt, men fra Veggli og nord til Rødberg er det mulig å leie dresin. Den strekningen er på 32 kilometer. Dresinene står oppstilt nord for vertshuset, like ved Veggli stasjon.
LES MER: Spesielle togstrekninger i Norge (med omtale av blant annet Numedalsbanen)
Nore og Uvdal kommune
Nore og Uvdal kommune ligger øverst i Numedal. I tillegg til Rollag i sør, grenser kommunen til Hallingdalskommunene Hol, Ål og Nesbyen, og mot Flå og Sigdal i øst. Utenfor eget fylke grenser kommunen mot Tinn, Vinje og Eidfjord. De sistnevnte naboene indikerer at vi er i en kommune som strekker seg langt inn i Hardangervidda.
Der folk bor, altså i Numedal, ligger kommunesenteret Rødberg som eneste tettsted omtrent midt mellom de to gamle kommunedelene Nore og Uvdal. Befolkningen er på nesten 2500. De kan glede seg over flere middelalderbygg, inklusive to stavkirker, en staselig elv, og store fjellområder. Ellers finner vi synlig spor etter kraftutbygging langs elva, i form av dammer og kraftstasjoner av det estetisk monumentale slaget.
Attraksjoner i Nore og Uvdal, søndre del
Når vi kommer fra sør kjører vi først langs østsiden av det som kalles Kravikfjorden, og som egentlig er en videre del av Numedalslågen. Den er forbundet med Norefjorden og noen kilometer oppover krysser vi innsjøen, eller elva, og kjører inn i Nore.
Her finner vi Nore stavkirke. I likhet med Uvdal stavkirke lenger nord i kommunen har den en bevart midtmastkonstruksjon fra middelalderen. Ulike de fleste andre stavkirkene var Nore opprinnelig en korskirke. Det er den fremdeles. Alderen er selvsagt usikker, men det er vanlig å datere den til slutten av 1100-tallet.
LES MER: Nore stavkirke
Ved nordenden av Norefjorden finner vi Sevletunet. De tar imot overnattingsgjester i svært så historiske omgivelser, det er nesten som et bygdetun. Sevletunet er hedret med Olavsrosa for eksemplarisk kulturminnevern.
Like før vi kommer til det tunet har vi til venstre fått et glimt av kraftstasjonen Nore II. Den er fra 1946 og utnytter fallet på 100 meter fra Rødbergdammen noen kilometer lenger nord. Det er et greit sted å stoppe, for demningene er et markant trekk i landskapet, og det finnes et monument på stedet. Over vannet mot nordøst ser vi Nore I, en kraftstasjon fra 1928 som tilhører et eksklusivt utvalg av vernete kraftstasjoner i landet. Den langstrakte bygningen i nyklassisistisk stil er riktig så monumental av seg.
Nordre del av kommunen
Deretter passerer vi gjennom kommunesenteret Rødberg og herfra fortsetter fylkesvei 40 i retning vest, mot Uvdal. Det er den vi skal følge, men der er som vi skal se, et svært interessant alternativ.
Etter Rødberg, og som en liten avstikker bare 7-8 kilometer fra kommunesenteret kommer vi fram til ferdens fjerde stavkirke. Uvdal stavkirke ligger sjarmerende nok høyt over dalbunnen, og er omkranset av Nore og Uvdal bygdetun. Det sistnevnte består av en rekke bygninger flyttet hit fra distriktet rundt og tatt godt vare på.
LES MER: Nore og Uvdal bygdetun
LES MER: Uvdal stavkirke
Når vi kommer ned til fylkesveien igjen, er Uvdal kirke ikke til å bomme på. Veifarende kan faktisk lett komme til å tro at det er den som er stavkirken. Kirken ser nemlig slik ut. Sannheten er at den er fra 1893. Dragestilen og det tjærebredde panelet gjør at vi lar oss dupere. Flott er den uansett.
Vi noterte innledningsvis at høydeforskjellene i Numedal er små, men etter Uvdal blir det helt annerledes. Veien stiger temmelig høyt, og det gjør at områdene nordover, og inn i Hol kommune, også er blitt svært så populære hytteområder. Skisentre, hyttekolonier og alpinparker er til å ta og føle på hele veien mot kommunegrensen. Før vi har kommet så langt har vi passert Vasstulan 1100, et overnattingssted og hytteområde på så mange meter over havet.
Alternative opplevelser
Når vi er ved Rødberg har vi et par veier som følger Numedalslågen rett nordover. Da kommer vi til Tunhovddammen som på sett og vis sperrer for utløpet av Tunhovdfjorden og enda lengre nord Pålsbufjorden. De to innlandsfjordene er adskilt av Pålsbudammen. Vi snakker altså om kraftutbygging. Opp av Tunhovdfjorden har vi muligheten for å besøke Langedrag naturpark. Parken anbefales på det varmeste, bedømt ut fra et tidligere besøk. Til Tunhovd og Langedrag kommer vi forresten også fra Nesbyen over i Hallingdal.
Til slutt må vi nevne at Nore og Uvdal kommune tar et stort jafs inn i Hardangervidda nasjonalpark mot vest. Dit fører imidlertid ingen bilveier, men heller mange muligheter for fotturer.
Hol kommune
Hol kommune ligger i Hallingdal, men søndre delen omfatter også Dagali som er del av Numedal. Dette er en typisk fjellkommune der 91 % av arealet ligger over 900 moh. Vi skal ikke her omtale alt i kommunen, bare det som følger ferden langs Fv40 opp fra Numedal. Da er det Dagali som gjelder.
Attraksjoner i Hol
Vi har altså på denne bilturen fra sør til nord i Numedal avveket fra hovedlinjen med å følge Numedalslågen. Ved Rødberg renner i retningen nord-sør, men bilveien går øst-vest mot Uvdal for så å krysse fjellet til Dagali. Det er hytteområder langs nær sagt hele bilveien.
Dagali er ikke mye av et sted, men her finner vi Dagali museum. Det er et lite tun like øst for veikrysset, og består av bygninger og gjenstander fra Dagali, Skurdalen, Tunhovd og Uvdal. Det meste er i Numedalstradisjon. Dagali er i et eget dalføre som i øst munner ut i Pålsbufjorden. Mot vest går Sæterdalen innover mot Hardangervidda nasjonalpark. Numedalslågen renner gjennom også dette dalføret, selv om vi knapt regner Dagali som Numedalen.
LES MER: Dagali museum
Dagali ligger i et dalsøkk, og på siste del av denne ferden skal vi over flere høyfjellsområder. I likhet med landskapet sør for Dagali, er høyden over havet omvendt proporsjonalt med høyden på trærne. Trærne minsker altså. Vi skal først over fjellet til en ny dal, Skurdalen. Også det dalføret har store vann og går i retningen øst-vest.
Fylkesvei 40 går derimot mot nord. Når vi så nærmer oss målet for denne dagsturen, Geilo, er det atter hytter og alpinanlegg som tar oppmerksomheten, på høydedraget som kalles Kikut.
Vi skal la andre attraksjoner i Hol kommune ligge til en annen artikkel, men kort nevne at på Geilo finner vi også et bygdetun, Geilojordet. Videre finner vi et overnattingssted som Sandalsand ønsker å inkludere i neste artikkel om særpregete overnattingssteder i Norge. Det heter Dr. Holms hotell.
LES MER: Geilojordet – et bygdetun
Les mer
Av eksterne sider om Numedal skal du få lenker til leksikalske, nemlig Store norske leksikon og Wikipedia. Dessuten, slå opp på nettsiden Middelalderuka.
Vi er ofte veldig opptatt av kulturminner av materiell karakter, slik som stavkirker. Men hva med den immaterielle kulturarven? For Numedal finner vi en nettside som tar for seg Numedalsmål. På den kan vi høre og lese likheter og forskjeller i målførene opp etter dalen.
Her på Sandalsand vil du finne flere artikler fra kommunene Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal og Hol. Vi er i Buskerud fylke.
Dagen etter turen opp Numedal, gikk ferden videre på Rv7 nedover Hallingdal og Sigdal til blant annet Krøderen. Tidligere bilturer om Geilo har tatt oss på Rv7 til Vestlandet på Nasjonal turistveg Hardangervidda. Få inspirasjon til mange andre bilturer landet over.
Når man er på Geilo kan man ta Bergensbanen til Bergen eller Oslo. Er man i Kongsberg er Sørlandsbanen et togalternativ.
Til slutt en annerledes tidsreise
Helt til slutt en reise tilbake i tid, til 1844/1848, på lerretet og ikke i naturen. Den gang var Adolph Tidemand på farten og gjorde sine skisser. Disse kunne han senere konvertere til oljemalerier. Her følger en serie bilder hentet fra Nasjonalmuseet på fri lisens.
